Ned i vekt..

[Stine]

Jeg ville holdt med på 1500 kalorier ja Kroppen kan venne seg til lavt kaloriinntak, og man kan gå lenge på så høyt underskudd uten å merke noe til det, helt til man går på en real smell. Jeg lå lenge på rundt 1200-1300 og syntes livet var tipp topp, men så plutselig så fikk jeg skikkelig ulvehunger og molspiste godis både Fredag,Lørdag og Søndag (kroppen går jo i sparebluss og vil prøve alt den kan for å gå opp igjen, så da får man crawings på energitette ting) så da gikk jo vinninga opp i spinninga...

Man må skynde seg langsomt for en varig vektnedgang og finne en livsstil man kan leve med resten av livet

[Betty]

Stusset litt på at det var så lavt. Oppdaget faktisk nettopp at lifesum plutselig har endret mitt kalori-inntak - fordi jeg låg på anbefalt 1450 kcal tidligere (altså for 1-2uker siden)... oppdaget nå ista når jeg skrev forrige innlegg at det var gått ned til 1300kcal..

Jeg har endel som skal av, har allerede gått ned 10kg siden november, og har nok godt av å kvitte meg med 10-20 til.

Men hvordan endrer jeg lifesum sin beregning? kanskje 1500 kcal om dagen vil være bedre? Frem til nå har jeg ikke gått mye sulten, har spist normalt egentlig. Har byttet ut brødskiver med knekkebrød, og spiser mindre porsjoner

Det er sikkert fordi du har gått ned endel, og om du fortsatt skal gå ned i samme tempo så mener den du må holde deg på 1300 kalorier. Sjekk hvilke innstillinger du har, og hvor mye du har satt som mål å gå ned pr uke/hvor mange uker du skal bruke på å ned i vekt og juster ned antall uker du vil bruke/antall gram/kilo du vil ned i uka og se hva som kommer opp da.

[Elisabeth00]

Det er ikke annbefalt å ligge så lavt over lengre tid, det kan resulterer i at kroppen går i sparebluss og niholder på det den kan, og når man begynner å spise normalt igjen så går man opp fordi man har skrudd ned forbrenningen. Men er det sånn at det kun er ett par kg som skal av over en kortere periode går det bra

Forbrenningen vil reduseres noe, men det er snakk om minimale forskjeller. Det er sterkt overdrevet dette med at kroppen går i sparebluss og at man vil fyke opp igjen i vekt når man spiser normalt igjen. Man vil ikke fyke opp igjen i vekt med mindre man også spiser alt for mye etter endt diett. Det har som oftest mer å si at dietten i utgangspunktet er for streng, slik at man faktisk ikke klarer å holde seg til den.

Men ellers er jeg helt enig i at det er sunnere å gå ned sakte, fremfor å sulte seg. 1300 er lavt for en som er normalt aktiv.

[Gjest]

Forbrenningen går nok ned under slanking. Siste fra forskningsfronten.

[Elisabeth00]

Forbrenningen går nok ned under slanking. Siste fra forskningsfronten.

Selvsagt, det er også en konsekvens av å miste vekt i utgangspunktet. Overvektige mennesker har høyere hvileforbrenning, rett og slett fordi det er større jobb for kroppen å holde maskineriet i gang. Dette er også en av grunnene til at det ofte er lettest å gå ned i starten av slankeperioden.

Jeg avfeier selvsagt heller ikke kroppens "sparebluss", kun hvor mye effekt det i realiteten har. Det er en klassiker at folk hevder at det er umulig å miste vekt når kroppen går i sparebluss, men slik er det faktisk ikke.

http://fitnessbloggen.no/ekspert-hevder-sparebluss-ikke-eksisterer/

[Symra&Pippin]

Men "minimale forskjeller" er det helt klart ikke snakk om ifølge forskning @Elisabeth000.

[Elisabeth00]

Men "minimale forskjeller" er det helt klart ikke snakk om ifølge forskning @Elisabeth000.

Det jeg prøver å få frem er at sparebluss ikke vil hindre deg i å gå ned i vekt. Sånn fungerer ikke kroppen, dessverre.

[Stine]

Det var ikke oppløftende forskning @ Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

[Zitka]

http://www.godt.no/#!/artikkel/23356497/Ukens+matblogg%3A+Sunnere+tacopai+med+kjøttdeig+og+grov%0Abunn&xtor=CS1-2-23356497%5BUkens+matblogg%3A+Sunnere+tacopai+med+kjøttdeig+og+grov%0Abunn%5D

En spennende oppskrift tror kanskje jeg skal prøve denne en dag

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Det var ikke oppløftende forskning @ Men har personer som kun har vært overvektig en liten del av livet sitt lettere for å holde vekten etter slanking enn personer som har vært overvektige store deler av livet?

Jeg har jo vært overvektig kun i 3-4 år (etter røykeslutt, men hadde litt "trivselsvekt" ca 1 år før røykeslutt) så jeg har jo vært normalvektig i over 20 år av livet mitt, har jeg gode odds for å holde normalvekta mi nå?

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

[yurij]

Til syvende og sist tror jeg, at når man har gått ned i vekt, så handler det deretter om nok aktivitet. Og HVA man spiser. Og selvfølgelig mengden av den. men jeg tror det er mulig å være mett og holde seg slank om man er veldig bevisst på hvordan man blir mett. Fysisk aktivitet øker basalmetabolismen/forbrenningen, og det stabiliserer blodsukkeret -hvilket igjen holder sultfølelsen nede.

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

[Gjest]

Og det med sultfølelse handler mye om vane. Hva kroppen er vant til å få. Og dette vil endre seg med vanene naturligvis. Sultfølelsen henger ikke nødvendigvis sammen med behovet for næringsmidler :/ Men,om man er ærlig med seg selv ( "denne teller ikke for ingen ser den" ) Og holder seg til rene naturlige råvarer så er man kommet en lang bit altså.

Du skal ganske langt ned i vekt før det er snakk om spare bluss sånn btw...

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

[yurij]

Sultfølelse handler ikke bare om vane. Det vet man en del om fra forskning. Det handler litt om gener, litt om forhold /biokjemiske, hormonelle pluss noe mer) i tarmen, og kjemi i hjerna. Og sannsynligvis en del andre forhold. Så nei - det er ikke så enkelt som å si at dette dreier seg kun om vaner.

Om spareblusset settes inn idet vekten begynner å gå nedover.

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

[Gjest]

Men om vi snakker generelt/praksis som i gjennomsnittlig så er mye vane.(mye av det du nevner kan vel også endre seg med vaner men det skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere her) Er du vant til å spise mye /ofte (de fleste av oss spiser mye mere enn vi trenger) vil du selvsagt føle sult når du kutter/endrer men det endrer seg. Og ang spareblusset så vil du ikke merke dette i noe særlig grad før du har gått ned veldig mye. Det med sparebluss har blitt en unskyldning for ikke å prøve...

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

[yurij]

Har du prøvd? Om du er vant til å spise to eller tre ganger om dagen,vil ikke da magen klare seg til den nærmer seg foring? Og ang begrepet veldig sulten - som du skriver er genene våre er rustet til å takle liten tilgang på mat så det som holder deg fra "veldig sulten" behøver ikke være bøtter og lass..( Rene naturlige produkter kommer du lagt med uten å telle kalorier . ) Har du aldri hørt unskyldningen om å ikke spise mindre fordi man da senker forbrenningen?

[Tabris]

Den unnskyldningen har ikke jeg hørt fra noen. Hverken fra pasienter eller fra alle de overvektige vi forsker/har forsket på.

Som jeg linket til over, så vet vi per i dag at selv etter et betydelig vekttap over tid, så har man like intens sultfølelse som om man hadde kontinuert den kroppsvekten man hadde for ett eller tre år tilbake. Med mindre man fjerner eller snører inn deler av tarmen eller lager såkallte bypass. Det sier noe om at der er forhold i tarmen som ikke endres med lavere matinntak over tid, og som er med på å styre sultfølelse. I tillegg vet vi at der er sentre i hjernen som styrer metthet og sult (ulike sentre for sulthetsfølelse vers metthetsfølelse), og at disse heller ikke endres ved endrede vaner, mtp mengde mat inntatt.

Og rent biologisk er dette logisk: den som spiser og beholder vekten - ev den som ikke lett taper vekt i "trange tider" -er den som overlever og som kan reprodusere seg. Problemet i dag er den enkle tilgangen på mengder raffinert mat (som nok ikke stimulerer metthestfølslen heller i samme grad som uraffinert mat), kombinert med liten grad av aktivitet. Noe genene våre ikke er skapt til å takle. De takler bedre marginal tilgang på mat.

Det mange som ikke har vært svært overvektige ikke tenker over, er at ingen kan greie å gå rundt og være konstant veldig sulten over måneder og år. Det går rett og slett ikke. Med mindre man har en spiseforstyrrelse og da er vi inne på psykiatri.

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

[Symra&Pippin]

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Det har jeg også erfart. Spiser man mye over tid blir man mer sulten, og lager man seg for eksempel en regel om at man aldri skal spise mer enn to brødskiver så føles det nok etter en tid. Magen utvider seg av at vi spiser for mye, sier vi. Jeg vet ikke om det er akkurat det som faktisk skjer, men det føles sånn. Og at sukkerbehovet minsker når man spiser mindre sukker har vel de fleste lagt merke til. En uke uten sjokolade etc og søtsuget er nesten borte.

Man kan jo bli litt demotivert av å tenke på at det er så mye som jobber mot oss når vi prøver å holde vekta nede etter slanking, men jeg trøster meg med at jeg går veldig langsomt opp i vekt igjen etter å ha gått ned. De kiloene jeg klarer å kvitte meg med på ett år bruker jeg mange år på å gå opp igjen, altså er jeg rimelig slank det meste av tiden!

Og denne gangen skal jeg selvsagt bli så flink til å spise sunt og trene at jeg ikke går opp igjen i det hele tatt!

[Gjest]

Informativt innlegg! Men jeg trodde magen ville tilpasse seg? Hvis man er vant med å spise to skiver til frokost så blir man mett etter to skiver. Tvinger man i seg tre skiver over tid, så vil man trenge tre skiver for å bli mett. Og går man tilbake til å spise bare to skiver så vil man etter en omstillingsperiode med sult igjen bli mett etter to skiver?

Jeg har merket tilsvarende selv. Hvor mye mat jeg orker å spise, og hvor mye digg jeg orker å spise, kommer veldig an på hva jeg er vant med. Er jeg i en periode hvor jeg spiser altfor mye digg, så er det utrolig hvor tolerant jeg blir og hvor store mengder jeg kan få i meg. Begrenser jeg meg kraftig over tid (snakker bare et par måneder), så blir jeg dårlig om jeg spiser bare halvparten så mye som før.

Magen er mer enn "Bare volum" selv om individer nok kan være ulike i hvor mye endring som tåles før man sitter igjen med konstant følelse av å være sulten.

Litt OT dette.... Tarmen er et komplisert organ som produserer og omsetter mange ulike kjemiske substanser, hormoner, signalmolekyler mm. en del av disse er med på regulering av metthet/sult, uavhengig av volum. Tarmen er også et immunologisk organ. Jeg tror at vi per i dag kun har "skrapet overflaten" av hva tarmen egentlig er og gjør.

Og vekt er komplekst. Selv om enkelte mener det kun dreier seg om "selvkontroll", så vet vi at det er mye mer sammensatt enn det.

Og ganske mange har sykdommer som gjør at de ikke greier å være i fysisk aktivitet, ev kombinert med medisiner som øker apetitt. Noe som ikke er uvanlig bakgrunn for utvikling av fedme.

Stress øker kortisol - en ganske vanlig grunn for ovefvekt/fedme. Søvn har vist seg å spille en viktig faktor for vekt - for mye eller for lite, eller skiftarbeid. Osv. Der er mange faktorer som spiller inn.

Sånn ift vekktap og det å holde kiloene borte over tid, så tror jeg at man kan greie det, om man har forutsetningene for det (helse, både fysisk og psykisk) og greier å programmere hodet sitt ift vaner. Feks gå en tur når man kjenner seg litt sulten (og man vet man har spist nok) istedetfor å hive i seg noe ekstra. Turen - fysisk aktivitet - vil stabilisere blodsukkeret og ta knekken på verste sultfølelsen. (Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg er av den oppfatning at "problemet" ift helseaspektet ved dette ikke primært dreier seg om antall kg, men om HVA man spiser og hvor fysisk aktiv man er. Med andre ord; man kan godt leve sunt og vege noen kg "for mye" uten at de kiloene betyr noe som helst for helsa. Der er selvfølgelig, mtp helse, forskjell på ekstrem fedme og den vekten de fleste overvektige drar på - der det stort sett dreier seg om 5 - 10 kg overvekt.

[Tabris]

(Mange som trener erfarer at man overhodet ikke er sulten de første timene ette en treningsøkt. Og at man da spiser av fornuft - fordi man vet at om man IKKE gjør det blir man plutselig veldig sulten litt senere, og da enten spiser feil eller for mye pga intens sultfølelse).

Jeg har merket tilsvarende. Dvs jeg har merket at når jeg er fysisk aktiv, så minsker mitt behov for, og ønske om, sukker. Husker jeg tidligere sparte opp noe digg som jeg skulle kose meg med etter en lang tur, men da jeg kom hjem fra turen så hadde jeg ikke lyst på det lenger. Jo mer stillesittende jeg er, jo mer øker faktisk sukkerbehovet.

[BareLinn]

Føler kanskje kjører over d som opprinnelig var topic'n nå..

[Rocket]

Et tips i forhold til tomatsuppe, om du klarer det ifht smak/konsistens. Kjøp inn slike *peeled tomatoes* bokser og bland i. Om konsistensen/store biter er et problem, kjør dem i en stavmixer eller noe før du har det i suppen.
Vet mange liker å ha biter av kokt egg i tomatsuppen sin også.
Alternativ til vanlig tomatsuppe: http://www.matprat.no/oppskrifter/rask/meksikansk-pa-to-minutter/

Iforhold til mel så kan du også ta havregryn og kjøre i en mixmaster til det blir helt fint og bruke det som mel. Smaker helt likt som vanlig deig, men er en god del sunnere. (Svigermor som tipsa meg om dette sist vi var der på pizzamiddag, tror det er første gang jeg har tålt pizzadeigen hennes uten å få enorme mengder luft i magen.)

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.
Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

[Guest Snusmumrikk]

Det er selvfølgelig tusen variabler når det kommer til hvor lett folk har for å gå opp i vekt, hva som gir sultfølelse, hvorfor kroppen gjør sånn eller sånn. Men sånn strengt tatt. Er det egentlig viktig (unntatt for de som virkelig er syke da, men det er langt fra flertallet)? Er ikke det viktigste å finne ut hva man gjør med problemet? Det var jo det TS spurte om.

Hva man gjør med det er jo i stor grad likt. Spis sundere, spis mindre og bli mer aktiv. Så er utfordringa og det TS trenger tips til hvordan hun skal få til akkurat det? Hvordan hun skal klare å endre vaner og gjøre det som skal til. At hun klarer å overstyre hjernen som kanskje sier at hun ikke har fått nok mat etter to brødskiver. Hvordan mat hun kan velge for å gå ned i vekt. Hvor mye som er fornuftige porsjoner. Har man alltid spist mer enn kroppen forbrenner (og derfor gått opp i vekt) sier det ikke nødvendigvis seg selv hva som er "normalt" mye for egen kropp. Når kroppen ikke klarer å styre mengde selv, så må man klare å være fornuftig å styre det for kroppen.

Kroppen min vil forøvrig også ha mindre mat når jeg er mye fysisk aktiv. Jo mer aktiv jeg er, jo mindre behov for mat føler jeg at jeg har. Heldigvis er jeg smartere enn kroppen min, så jeg vet den trenger mer mat når den brukes, men det er ganske selvdestruerende fra kroppens side

[Guest Snusmumrikk]

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.

Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

Fullkornsris heter det De har det nok

[Gjest]

EDIT: og en anelse OT, håper det er greit.

Hvor får dere tak i grov ris? (Er det brun ris?) Har ikke funnet på de dagligvarene vi er på oftest. :/

I internasjonale matbutikker. Eventuelt på helsekost eller dagligvarebutikker med veldig godt utvalg à la Meny, men det er mye dyrere.

[Pringlen]

I internasjonale matbutikker. Eventuelt på helsekost eller dagligvarebutikker med veldig godt utvalg à la Meny, men det er mye dyrere.

Coop har økologisk villris