Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Hvilke? Jeg bruker navnet mitt når jeg snakker om meg selv til hunden, men leter etter en "kose-tittel", som ikke er "mamma", "mor", el.lign. Jeg har en gutt, og er hans mamma. Jeg har aldri født noen hund :D

Jeg tenkte på andre uttrykk som ikke er i forbindelse med hund. F.eks når noen har dødd så sier man gjerne "beklagar sorgen". Det er bedre enn kondolerer.

Men tilbake til hund; lill-matte og lill-husse er også snasne uttrykk om ungene i huset sitt forhold til hunden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Jeg kan si f.eks. "ikke vær så sur mot mamma'n din daaaa"...! Men samboer sier "hvor er Maria" og jeg gjør det samme når jeg ber hundene finne ham.

Men mamma - det er min mor det. Og hun heter liksom mamma, så begge hundene vet at min mor er "Mamma". :) Synes man får gjøre som man vil. Det viktigste er at om man føler for å sette ord på de båndene man føler mellom deg og hunden, og man føler mamma/pappa er riktige måten å gjøre det på, så synes jeg virkelig man skal gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omtaler meg selv aldri som mamma til hunden nei.. Men reagerer ikke når noen andre kaller meg det og har forsåvidt ingenting mot det. Mine foreldre derimot er farmor og farfar (noe som er totalt ulogisk da de skulle vært mormor/morfar om de skulle vært noe), men sånn er det når alle andre barnebarna kaller de det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omtaler mannen min som "pappa" når jeg snakker til hundene om han som person. F.eks. "Nå kommer pappa hjem", og da styrter de elleville og glade til døra. Eller når gubben skal legge seg før meg, og hundene får beskjed om å følge etter han inn og legge seg: jeg peker på soveromsdøra og sier "Gå til pappa.". Da tasser de etter han inn på soverommet og legger seg.

I det store og det hele, når jeg vil de skal gå til han sier jeg "gå til pappa". Det lystrer de. Jeg har aldri øvd det inn på noen måte, det er visst noe de bare har skjønt underveis. De vet jo hvem "pappa" er, og når jeg peker på han og sier ordene "gå" (til) og "pappa", skjønner de tegningen og går bort til han.

Han sier ikke like mye "mamma" om meg da, men jeg tror de er klar over at jeg er "mamma" figuren :-) Men det er vel mest kjent motsatt vei, altså hvem "pappa" er, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P

Jeg går jo ikke rundt å tror jeg er mammaen dems altså, litt realitets begrep har jeg :lol:

Etter å ha vært instruktør på en del valpe- og nybegynnerkurs så kan jeg herved bekrefte at det er de som oppriktig ser på seg selv om mamma/pappa til udyret :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Jeg kan bruke det i litt mer spøkfulle settinger. "Gå å finn pappa" og andre kan si " finne mamma". Jeg kan omtale meg selv som matmor, "ho mor", mutter'n og slikt kanskje, men jeg ser ikke på meg selv som en hardbanka mamma for hundene mine, på lik linje som jeg ville gjort hvis jeg hadde barn. Selv om jeg noen ganger trekke tråder mellom menneskebarn og hundene mine. Men som sagt går jeg ikke inn i mammarollen - det får nok skje den dagen jeg faktisk føder gitt :)

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg oppi ;) Men må innrømme at hvis jeg hører noen snakker overdrevent til hunden sin som om de skulle vært menneskebarn, tenker jeg mitt (og ja, jeg syns det da er merkelig), men jeg gjør ikke noe stort drama ut av det heller liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dyrebutikken før jul; en hel familie var innom for å kjøpe kondomdress (heldress som var sykt trang) til puddelhunden sin og dyret nektet å gå. Far gikk med den i band mens mor prøvde å lokke på den, samtidig som de sa: "gå til mamma" og "hør på pappa". :D Der var bikkja en av barna ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske vi hadde utrykk som svenskenes "husse" og "matte". Matmor/far blir for fremmed, og er ikke helt komfortabel som mamma til hunden, men jeg syns det er veldig koselig når min mor kaller seg mormor og søster for tante. Det viser bare at hunden er en av familien :)

Edit: I en familie ser jeg jo at det fort blir mamma og pappa for hunden, ettersom det er det man kaller hverandre, og i grunnen er det jo bare uskyldig morro. Her i huset kom hunden lenge før barnet, så hun kjenner oss allerede med navn ("hvor er ____"?), men for neste hund blir det kanskje anderledes. Mitt navn lyder uansett ganske nærme mamma så det blir ikke så stor forskjell ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å kalle meg "mamma" til hunden min, men jeg er "matmor", "matte" og "a mor" med jevne mellomrom... Samboern er "n far" eller "husse", men aller mest er vi navnene våre ;) "Mamma" blir liksom for intimt for meg, mens "mor" er mer useriøst... Gir det mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.

Hvordan skulle jeg ordlagt meg om det ikke skulle mistolkes?

Red: endret setningsoppbyggingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...