Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke? Jeg bruker navnet mitt når jeg snakker om meg selv til hunden, men leter etter en "kose-tittel", som ikke er "mamma", "mor", el.lign. Jeg har en gutt, og er hans mamma. Jeg har aldri født noen hund :D

Jeg tenkte på andre uttrykk som ikke er i forbindelse med hund. F.eks når noen har dødd så sier man gjerne "beklagar sorgen". Det er bedre enn kondolerer.

Men tilbake til hund; lill-matte og lill-husse er også snasne uttrykk om ungene i huset sitt forhold til hunden :)

  • Like 2
  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Innser at typen min kaller seg hunden pappa konsekvent. Og er en veldig avslappa helgepappa...

Foreldrene mine kaller forøvrig hunden sin for ungen, og sier han er broren min... fordi de vet at jeg hater det. Sjarmerende.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan si f.eks. "ikke vær så sur mot mamma'n din daaaa"...! Men samboer sier "hvor er Maria" og jeg gjør det samme når jeg ber hundene finne ham.

Men mamma - det er min mor det. Og hun heter liksom mamma, så begge hundene vet at min mor er "Mamma". :) Synes man får gjøre som man vil. Det viktigste er at om man føler for å sette ord på de båndene man føler mellom deg og hunden, og man føler mamma/pappa er riktige måten å gjøre det på, så synes jeg virkelig man skal gjøre det :)

Skrevet

Jeg omtaler meg selv aldri som mamma til hunden nei.. Men reagerer ikke når noen andre kaller meg det og har forsåvidt ingenting mot det. Mine foreldre derimot er farmor og farfar (noe som er totalt ulogisk da de skulle vært mormor/morfar om de skulle vært noe), men sånn er det når alle andre barnebarna kaller de det :P

Skrevet

Jeg omtaler mannen min som "pappa" når jeg snakker til hundene om han som person. F.eks. "Nå kommer pappa hjem", og da styrter de elleville og glade til døra. Eller når gubben skal legge seg før meg, og hundene får beskjed om å følge etter han inn og legge seg: jeg peker på soveromsdøra og sier "Gå til pappa.". Da tasser de etter han inn på soverommet og legger seg.

I det store og det hele, når jeg vil de skal gå til han sier jeg "gå til pappa". Det lystrer de. Jeg har aldri øvd det inn på noen måte, det er visst noe de bare har skjønt underveis. De vet jo hvem "pappa" er, og når jeg peker på han og sier ordene "gå" (til) og "pappa", skjønner de tegningen og går bort til han.

Han sier ikke like mye "mamma" om meg da, men jeg tror de er klar over at jeg er "mamma" figuren :-) Men det er vel mest kjent motsatt vei, altså hvem "pappa" er, tror jeg.

Skrevet

Nei, jeg kaller meg ikke for mamma til hunden. Syntes egentlig det er litt rart.

Når jeg spør hunden om han vet hvor min mor er så sier jeg "hen er mamman din", men det er bare fordi jeg kaller min mor for mamma så blir mest naturlig på en måte...

Skrevet

Her er vi mamma og pappa til både hunden, katten og rottene, og alle sammen har gaver i form av leker og/eller godis under treet. Syntes det er en koselig og helt uskyldig greie. Skader jo ingen. :)

Skrevet

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P
  • Like 2
Skrevet

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P

Jeg går jo ikke rundt å tror jeg er mammaen dems altså, litt realitets begrep har jeg :lol:

Etter å ha vært instruktør på en del valpe- og nybegynnerkurs så kan jeg herved bekrefte at det er de som oppriktig ser på seg selv om mamma/pappa til udyret :aww::lol:

  • Like 2
Skrevet

Nja. Jeg kan bruke det i litt mer spøkfulle settinger. "Gå å finn pappa" og andre kan si " finne mamma". Jeg kan omtale meg selv som matmor, "ho mor", mutter'n og slikt kanskje, men jeg ser ikke på meg selv som en hardbanka mamma for hundene mine, på lik linje som jeg ville gjort hvis jeg hadde barn. Selv om jeg noen ganger trekke tråder mellom menneskebarn og hundene mine. Men som sagt går jeg ikke inn i mammarollen - det får nok skje den dagen jeg faktisk føder gitt :)

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg oppi ;) Men må innrømme at hvis jeg hører noen snakker overdrevent til hunden sin som om de skulle vært menneskebarn, tenker jeg mitt (og ja, jeg syns det da er merkelig), men jeg gjør ikke noe stort drama ut av det heller liksom.

  • Like 1
Skrevet

På dyrebutikken før jul; en hel familie var innom for å kjøpe kondomdress (heldress som var sykt trang) til puddelhunden sin og dyret nektet å gå. Far gikk med den i band mens mor prøvde å lokke på den, samtidig som de sa: "gå til mamma" og "hør på pappa". :D Der var bikkja en av barna ihvertfall :)

Skrevet

Jeg kunne ønske vi hadde utrykk som svenskenes "husse" og "matte". Matmor/far blir for fremmed, og er ikke helt komfortabel som mamma til hunden, men jeg syns det er veldig koselig når min mor kaller seg mormor og søster for tante. Det viser bare at hunden er en av familien :)

Edit: I en familie ser jeg jo at det fort blir mamma og pappa for hunden, ettersom det er det man kaller hverandre, og i grunnen er det jo bare uskyldig morro. Her i huset kom hunden lenge før barnet, så hun kjenner oss allerede med navn ("hvor er ____"?), men for neste hund blir det kanskje anderledes. Mitt navn lyder uansett ganske nærme mamma så det blir ikke så stor forskjell ;)

Skrevet

Jeg er mamma, samboer er pappa, og resten av familien er mormor, bestefar, tanter og onkler, fettere og kusiner, og alle ser på det som en selvfølgelighet :D høres sikkert klin gærn ut, men det bryr jeg meg fint lite om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kommer aldri til å kalle meg "mamma" til hunden min, men jeg er "matmor", "matte" og "a mor" med jevne mellomrom... Samboern er "n far" eller "husse", men aller mest er vi navnene våre ;) "Mamma" blir liksom for intimt for meg, mens "mor" er mer useriøst... Gir det mening?

Skrevet

Jeg pleier ikke kalle meg selv direkte for mamma , men jeg sier ofte at hundene mine er barna mine :ahappy: For eks. lille babyen miiin, babyene mine, gutten og jenta mi, eller noe i den duren :)

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

  • Like 1
Skrevet

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)
Skrevet

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.
  • Like 2
Skrevet

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.

Hvordan skulle jeg ordlagt meg om det ikke skulle mistolkes?

Red: endret setningsoppbyggingen

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...