Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ganske mye, faktisk. Nå er jeg er i den situasjonen at jeg snart er student, ikke har min egen bolig men kanskje må leie en liten, trang hybel i tilegg til å måtte farte mye rundt med kollektiv transport. Det sier seg selv at en liten hund definitivt er mest praktisk, og jeg vurderte ikke engang raser som blir over 50cm høye denne gangen.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Skrevet

Det betyr en del i den forstand at for meg er miniatyrhunder og giganter helt utelukket uansett hvilke egenskaper de måtte ha. Den hendige størrelsen var en av grunnene til at jeg valgte japaner.

Skrevet

For meg betyr det mye. Rart synes kanskje mange, men jeg synes det er viktig.

  1. Praktisk. Lettere å drasse rundt med mindre bur på reiser o.l. Reiser gratis på toget under 40 cm, kan være med inn på fly under 8 kg (ingen av mine lengre dessverre), tar mindre plass hjemme og i bilen.
  2. Komfort. De tar mindre plass i senga og i fanget mitt.
  3. Estetisk. Estetisk liker jeg små hunder, synes de er kule. :wub:
  4. Sikkerhet. Hvis hunden min skader seg på fjellet eller andre steder vil jeg ha mulighet til å kunne bære de i sikkerhet. Opplevde nemlig å passe en hund på 30 kg som fikk klofraksjon og måtte bære den opp en 5 m lang strekkmetalltrapp 2 ganger daglig, 5 dager i uka. Det gikk ikke så veldig bra..
  5. Trygghet. Jeg er ikke så stor selv så vil ikke ha en hund som er sterkere enn meg. Jeg vil vite at den ikke kan dra meg avgårde om den finner det for godt. For eksempel spennende lukter, glattis o.l.
  6. Utgifter. En mindre hund koster mindre i for eksempel kost, medisiner, alle bur/senger/dekken o.l. er billigere.

Sånn kunne jeg fortsatt lenge. FOr meg er det hunder under 45 cm som gjelder. Helt mellom 35 og 40 cm. :drool: Så flaks at jeg har en på 35 cm og ei på 41 cm. :wub:

Skrevet

Den må være praktisk. Altså utgår miniatyrer og giganter. Imellom der har jeg ikke lengre noen klar størelsespreferanse egentlig, så jeg setter egenskaper jeg vil ha foran størrelse :)

Skrevet

Det kommer litt an på egentlig, hvorfor jeg kjøper akkurat den hunden og hva som er planen med den. Helst vil jeg ha hunder som er store nok til at det er gøy å snørekjøre osv, at de har både styrke og fart til å bidra en del med. Samtidig så ønsker jeg ikke at de blir for store og tunge all den tid jeg vil ha en brukshund så da havner jeg på at mellom 20 og 30 kg er fin str. Samtidig så er det flere andre raser jeg liker pga andre ting, så så lenge jeg har en stor en så kunne jeg sikkert ha kjøpt en mindre maskot hund, hvor da str hadde vært mindre viktig så lenge den greier å henge på på tur med sykkel og ski. Og samme oppover i str, skulle jeg hatt hund med annet bruksområde så hadde sikkert str krav/ønske forandret seg også.

Så ja, str er viktig i valg av rase, men hvilken str som passer vil variere ettersom hva jeg skal bruke hunden til. Men det er ikke alltid min preferanse som avgjør, jeg liker helst store hunder typ 40 kg, men siden de ofte ikke egner seg til det jeg vil drive med så må jeg da fire på det kravet og velge en rase som har mer passelig str.

Skrevet

Hunden må være praktisk. Rett og slett. Ekstremiteter utgår.

I tillegg liker jeg små til medium store hunder. Hunder med dvergpreg, korte bein eller dårlig konstruksjon utgår. Det er viktig at hundene mine kan være med på langturer, fjellturer, skogsturer og sykkelturer uten å henge etter. De skal ha en kropp som gjør at fysisk aktivitet kommer fullstendig uten anstrengelser.

Jeg har dvergpinscher og whippet :)

Jeg foretrekker: Høyde fra 26-50 cm, og vekt 4-15 kg.

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Skrevet

Endel.

Jeg vil ha en hund som er enkel å belønne så jeg slipper å bøye meg ned for å belønne den ("gammel", 39år, og gikt i kroppen :P )

Har funnet ut at størrelsene fra 45-63cm passer meg veldig bra.

Skrevet

Ja jeg tenker på størrelsen. Har alltid likt store hunder best. De er mer i øyenfallende rett og slett. Syns selv hunder under 65 er lite, jeg er vant til 70-80 cm og det blir liksom normalen for meg. Om det er så praktisk er jo en annen sak, men vil man ha så vil man ha :P Skal ikke se bort ifra at det kommer mindre hunder i hus etter hvert, pga de mer praktiske grunnene nevnt her tidligere :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg merker at jeg liker litt mindre hunder om dagen. Belgertispe størrelse er f.eks helt bra, men mindre enn en liten kelpietispe blir for lite for meg. Nå har jeg en høy og en lav, og ja, den store er "mer å ta i, mer å være glad i", men han er til tider litt upraktisk i forhold til størrelsen :P Glad i han for det da :heart:

Skrevet

Nja.

Jeg må ha noe å jobbe med, noe jeg fysisk kan håndtere i alle situasjoner med bare henda som verktøy, en kropp jeg tørr å ta i og som kan gjøre nytte av seg for meg. Stankelbein og langryggede utgår i tillegg. En lett og ledig kropp, uten å bli for tung (typ utstillings lab, molosser osv) eller alt for lett (fleste mynder). Men på den annen side så teller hundens energi veldig, jeg kunne feks aldri tenkt meg en ridgeback, om den eventuelt hadde passet min størrelsereferanse.

AK ligger vell akkurat i lendet for hva som blir for lite for min del, god schäferhann begynner å nærme seg for stort igjen. Blandinga på 12-13kg, 38cm ble for lita, kink i ryggen under trening, vanskelig å komme på hennes 'nivå', for lett å håndtere. 15-25kg og mellom 45-60cm, pluss minus litt her og der, er vell idealen min (proposjonal kropp), men mye avhenger av individet/rasen også.

Jeg kjenner at størrelse er litt sånn hips om haps for min del, på samme tid som den betyr noe. Jeg har jo i det siste sett på raser som jeg regner 'for små' eller 'for store', men likevel kunne tenkt meg :)

Skrevet

Nææ, spiller ikke så mye rolle - bare de er nyttige :) Så da utgår alt digert i framtiden... Og miniatyrer... Rådyrhunder fra 6-9 kg. Og Støvere på opp til 25 kg. Har ikke bruk for noe annet :P

Skrevet

Jeg foretrekker gigantiske hunder, sånn egentlig. Men siden jeg er 153 høy og bare veier 43 kg selv, så har jeg noen begrensninger i forhold til størrelse på hund. Jeg vil nemlig kunne holde igjen hunden og vite at den trenger å gi litt mer innsats enn et lite rykk før jeg går på trynet i asfalten.

Ellers kunne jeg aldri tenkt meg noe mindre enn en DP, og jeg synes egentlig DP er litt for lite. En av de viktige faktorene da jeg kjøpte Milo var at jeg leier leilighet, så jeg ville gjøre det enklest mulig for meg selv med en liten hund, når jeg først skulle gjøre det vanskelig med å ha hund i det hele tatt :)

Skrevet

Hvor mye betyr størrelsen på hunden (som voksen ) for valget deres på hvilken hunderase dere velger?

Mye! Jeg er glad i bikkjer med litt størrelse, og ville ikke hatt noe mindre enn en lapphund. Noen i familien har en finskespets, og den synes jeg er på grensa til å bli miniatyr ;) Sheltien er unntaket som bekrefter regelen for meg, den skulle jeg gjerne hatt hvis det ikke var for mengden lyd. Men de er så utroooolig søte og morsomme, så de er unntaket mitt.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Mer kropp og mer pels = Mer og bedre kos.

Dette.
  • Like 1
Skrevet

Alt mellom 6-25 kg anser jeg som en grei størrelse, og ser ikke for meg at det blir noen hund utenfor det på lang tid.

Skrevet

Jeg merker at jeg fokuserer på egenskaper framfor eksteriør når jeg vurderer andre raser enn shiba. Så sånn sett kan jeg godt ha større hunder, men jeg vil neppe ha noe mindre enn en shiba noengang, det må jo være litt hund å ta i. :)

Skrevet

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Jeg fikk spørsmål om labradoren var moren til kelpien! :P

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?
Skrevet

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?

De trenger høyere doser medisiner, høyere doser sedasjon osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...