Hva vil du si om denne rasen?

[Mud]

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

[Benedicte]

Labrador: [klipp] Selger seg gjerne for en halv frolic.

Spot on

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Veldig enig med det over Etter å ha jobbet på Førerhundskolen i noen år så har jeg møtt en hel haug med labradorer - og uansett hvor mange "feil" uerfarne fôrvertfamilier gjør så klarer de ikke å ødelegge en labrador De kan få en ulydig labrador - ja - men allikevel stødige som fjell (stort sett).

Hannhundene kan være krevende de første to årene, men de fleste roer seg etter det.

Jeg blir litt varm om hjertet av å snakke om labradorer. Hadde jeg ikke ønsket å satse høyt i lydighet så hadde definitivt neste hund blitt en labrador. De er så superenkle å trene og enkle å motivere, og de er med på ALT du spør de om. Men spesielt den type labrador jeg liker best mangler kanskje den siste hurtigheten som trengs til mitt bruk. Men for en herlig rase (Cita )!

[Lola Pagola]

Dansk svensk gårdshund?

Morsomme og lettlærte hunder, men mye lyd! Kosete. Relativt førerorienterte. Utseendemessig synes jeg de har for små hoder og store kropper, ser ofte feite ut uten å være det. Litt blandingshund-utseende.

Chinese crested?

Mye lyd, nervøsitet, ymse gemytt. Vanskelig å få husreine, hannene er ofte veldig hormonelle. Dårlige tenner. Det er mitt (dårlige) inntrykk av rasen.

Petit brabancon?

Jakthund for folk som jakter. Søte og morsomme, med stor utholdenhet.

*edit: nå tenkte jeg på en annen rase, bra Pringlen skjønte det

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Søte. Hadde ikke mer å komme med der

[Emilie]

Sankt bernhardshund?

[Mud]

Søte. Hadde ikke mer å komme med der

Det er omtrent der jeg er også...

Jeg vurderer vagt å gå for noe som krever mindre som hund nr 2, så Lhasa Apso og RTB er sånn halveis under vurdering.

I know. Belgerdama liksom *rødme*

[Pringlen]

Jakthund for folk som jakter. Søte og morsomme, med stor utholdenhet.

Søte. Hadde ikke mer å komme med der

Ehhhhhh

http://www.skk.se/PageFiles/3410/931-petit-brabancon.jpg?w=460&ch=-1&up=True

Du tenkte kanskje på PBGV ?

[Lola Pagola]

Ehhhhhh

http://www.skk.se/PageFiles/3410/931-petit-brabancon.jpg?w=460&ch=-1&up=True

Du tenkte kanskje på PBGV ?

herregud ja, såklart!

(selv om det der så ut som en skikkelig harbarka jakthund og )

[Symra&Pippin]

Ehhhhhh

http://www.skk.se/PageFiles/3410/931-petit-brabancon.jpg?w=460&ch=-1&up=True

Du tenkte kanskje på PBGV ?

[Mud]

Petit brabancon?

Bestekompisen til Nico er en sånn.

Høyenergiske små hunder ( selv om de ikke klarer å holde tritt med en Puli, but who does ) som er særdeles sosialt anlagt...

[Elisabeth00]

Chinese crested: Verdens morsomste smårase - om de er som de skal. Går godt overens med andre hunder, morsomme å trene, liten radius, flink med familien. Negativt er tannhelsen på de nakne, en del øyelidelser, varierende gemytt (spesielt mot folk), og mange useriøse oppdrettere. Virker som at det er normalen at hannhunder marerer inne.

Det er vel min drømmerase egentlig, og jeg har vært på nippet til å skaffe en flere ganger. Men jeg syns faktisk det foreløpig er litt for usikkert...

DSG: Jeg liker dem. En enklere/mildere versjon av dvergpinscher (selvsagt individuelle variasjoner)

Puli: Nico. Virker kul.. For mye pels, og virker stress i forbindelse med tørking (slurving med tørk = lukt slik jeg har forstått det nå)..

Sankt bernhardshund?

Virker snille, ser for meg at de passer godt inn i en barnefamilie. Rolige, stabilt gemytt.

Men veldig sterk lukt på dem, jeg har selv måttet finne meg ny plass på utstilling, fordi personen ved siden av meg hadde 4-5 slike som rett og slett luktet direkte vondt.

Jeg har aldri kjent noen med rasen, men de jeg har vært i nærheten på utstilling eller hilst på ute har alle hatt sterk lukt. Syns det går igjen på en del av de store hundene av den typen? Berner, nuffe, osv? Pluss varierende mengde sikkel.

[Poter]

Lancashire heeler, da?

[Justisia]

Sankt bernhardshund?

Sikkel, sikkel og enda litt mer sikkel. I tillegg til masse hår. Masse kropp som er vond å bli truffet av når de kommer løpende og skal hilse. Synes dessverre det er for mange med for mye lepper og hengende øyne, men der er noen eksemplarer som er veldig flotte. Lukter en del, men, der merker jeg stor forskjell på de som råforer og de som forer på tørrfor.

Nevnte jeg at de sikler? Og når de rister på hodet risikerer man sikkel sånn ca over alt.

Det ble spurt om Curly Coated Retriever også, de individer jeg har truffet og kjenner, har vært herlige hunder. Glade, greie å jobbe med når man har funnet riktig belønning. Lukter veldig. Men igjen, råforing har gjort susen på et par av dem og. Pleide å passe en eldre frøken over lengre perioder. Hver gang hun kom luktet hun veldig hund, så senga hennes og hun fikk en omgang med såpe og vann. Så var det råforing, og ingen hundelukt lenger, ikke før hun kom igjen neste gang.

Lancashire heeler: Stort sett artige og greie hunder. Lette å jobbe med. Noen er veldig gneldrete. Ingen homogen rase og varierer veldig i utseende, også i størrelse. De har en standard, men denne er åpen for stor tolkning blant dommere. Kanskje dette endres nå som rasen ser ut til å bli FCI-godkjent i løpet av 2015.

Noen linjer har et mindre heldig gemytt. Oppdrettere er ganske delt når det kommer til hva som er viktig å ta hensyn til når man avler, spesielt da innen helse. Men selvsagt også innen det mentale.

[Elisabeth00]

Lancashire heeler, da?

På sonen virker de veldig kule.

Den jeg har trent AG med var derimot aggressiv mot alle andre hunder, nervøs mot folk, ekstremt bjeffete og veldig intens. Jeg håper ikke denne var representativ for rasen.

[TullBull]

Lancashire heeler, da?

Har en i familien og jeg håper absolutt ikke den er representativ for rasen.. Søt og fin, men varsler/vokter mye og har et veldig ressursforsvar. Han har bitt flere ganske kraftig uten forvarsel :/

[Toril]

Sankt bernhardshund?

Stor,vakker,snill .Lite samkjønnsaggresjon...men når det først smeller er det huff... Noen få lukter litt mye hund,kun et par tre av de jeg har kjent .

Undervurderte og alt for lite brukt,de har stort potensiale til å bli bra sporhunder

[charlotte]

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

[Annegru]

Korthår vorstehhund

Fantastiske hunder! Jeg liker best de som er litt større og "firkanta". Faren min hadde ei tispe som var det nydeligste man kan tenke seg. Muskuløs, sterk som et udyr og rask som et lyn. Det er fryktelig synd at jeg aldri kan ha en vorsteh (jeg kan nok ikke gi dem nok fysisk trim, og jeg jakter ikke) Men: Jeg har en lillebror som skal ha hund etterhvert og det står nå mellom setter og vorsteh. Jeg pusher vorsteh alt jeg evner.

Dansk svensk gårdshund?

Jeg er litt inhabil her, men jeg liker dem veldig godt (rart om jeg ikke skulle gjort det når jeg har to stk... ). De kan brukes til mye mer enn man gir dem kred for, mange er ypperlige sporhunder og kan fint også brukes til lydighet. Min ene har en arbeidslyst som er helt fantastisk, og blir jeg god nok kan vi nok nå et stykke i agility.

De kan varsle en del, men det er ikke sånn at det ikke går an å få bort, men det må jobbes litt for det. Det er også noen som er i overkant tjukke, og det er en del som tror de kan få bikkja til å se mer korrekt ut om den er feit. Dette er bare tull, og jeg synes det har blitt litt bedre. Det er fler og fler som skjønner at for å få hunden til å se "bondig" (altså, bondig på svensk.. litt sånn.. stutt og kompakt), så hjelper det bedre med trening, aktivitet og korrekt fôrmengde enn å fete opp unghundene. Selv om en oppdretter rådet en bekjent til å tvangsfôre juniortispa hennes for å få henne til å bli mer riktig så hun kunne vinne på utstilling! Det er helt hårreisende, og min bekjente skjønte heldigvis at hun ikke skulle høre på denne oppdretteren.

Morsomme og sosiale hunder, verdens beste turkammerater som fint kan være med på langtur flere dager i strekk, men som samtidig kan ligge under dyna og "være syk" med matmor om hun ikke skulle være i form. Faren min (han gamle ihuga vorstehmannen som rynket litt på nesen da vi skulle få oss "liten" hund) sa her at han var så imponert, for de var jo akkurat som store hunder, var med på det samme og hadde det gøy ute

Lancashire heeler, da?

Jeg har litt begrenset erfaring med dem, men den er utelukkende positiv. Herlige herlige små arbeidsjern

Labrador: Jeg vil ha en labrador en dag. Jeg tror labrador og DSG går utmerket sammen. Herlige hunder som har en sånn hengivenhet overfor eierene sine som er helt utrolig. Det er mange tjukke labradorer rundt omkring, men min fremtidige skal være i god form. Da er de helt nydelige.

Mops: Skulle ønske de hadde en annen kroppsform og MYE mindre sykdom, for de er jo helt fantastiske! Iallefall de jeg kjenner. De har noen festlige personligheter og er herlige vesner.

[Guest Snusmumrikk]

Labrador:

Jeg har ikke inntrykk av dem som spesielt krevende. At de kan være fysisk aktive som unghunder, ja selvfølgelig. Men det gjelder de aller, aller fleste mellomstore-store hunder. Aktive (om de ikke får bli overvektige), artige hunder som kan jobbes med i det meste. De kan også nå relativt langt, men trenger ikke mye trening. Trygge hunder med "god feilmargin". Men en del av hannene kan være ganske hormonstyrte. Og 30 kg hyperseksuell hannhund kan være litt å hanskes med. Så sånn sett kan de være litt krevende. De er veldig glad i folk ja, men de som er godt trent har ikke noe problem med folk som forstyrrelse på trening/konkurranse. De er fine arbeidshunder, men litt tunge i kroppen (når de ikke er overvektige også) til å nå veldig høyt i f.eks. lp. Jaktlabradoren er selvfølgelig kjappere og lettere i kroppen

Lancashire heeler, da?

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det var flere andre jeg hadde tenkt å kommentere, men quotene forsvant, så det får bli en annen gang

[AnnikenK]

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Naboen har. Søt morsom hund, som eeeeeelsker stemmen sin. Den bjeffer på absolutt ALT. Noen ganger virker det som den bjeffer, tilfelle det skulle være noe å snakke om

[Gjest]

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

[Mud]

Naboen har. Søt morsom hund, som eeeeeelsker stemmen sin. Den bjeffer på absolutt ALT. Noen ganger virker det som den bjeffer, tilfelle det skulle være noe å snakke om

Ok. Det trenger vi ikke

[ida]

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Vi har en her. Hun bjeffer seg på tur og eieren har prøvd diverse merkelige metoder for å få henne til å holde kjeft, men hun blir bare verre. Jeg foreslo avledning og godbit for alternativ atferd, men det er laaangt hjem både hos den ene og andre. Vel, men altså sist jeg møtte dem, var begge hennes og Tinka aldeles løse i skogen og neimen, har du sett, kjeftsmella var riktig så trivelig hun Så med litt grensesetting og opplæring, tror jeg jammen meg det er en koselig polvottvariant

[Justisia]

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

[Guest Snusmumrikk]

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk

[Justisia]

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk

Nei, noen kelpier er de ikke. takk og lov for det, får jeg si