Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Labrador: [klipp] Selger seg gjerne for en halv frolic.

Spot on :lol:

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Veldig enig med det over :) Etter å ha jobbet på Førerhundskolen i noen år så har jeg møtt en hel haug med labradorer - og uansett hvor mange "feil" uerfarne fôrvertfamilier gjør så klarer de ikke å ødelegge en labrador ;) De kan få en ulydig labrador - ja - men allikevel stødige som fjell (stort sett).

Hannhundene kan være krevende de første to årene, men de fleste roer seg etter det.

Jeg blir litt varm om hjertet av å snakke om labradorer. Hadde jeg ikke ønsket å satse høyt i lydighet så hadde definitivt neste hund blitt en labrador. De er så superenkle å trene og enkle å motivere, og de er med på ALT du spør de om. Men spesielt den type labrador jeg liker best mangler kanskje den siste hurtigheten som trengs til mitt bruk. Men for en herlig rase (Cita :heart::innocent: )!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund?

Morsomme og lettlærte hunder, men mye lyd! Kosete. Relativt førerorienterte. Utseendemessig synes jeg de har for små hoder og store kropper, ser ofte feite ut uten å være det. Litt blandingshund-utseende.

Chinese crested?

Mye lyd, nervøsitet, ymse gemytt. Vanskelig å få husreine, hannene er ofte veldig hormonelle. Dårlige tenner. Det er mitt (dårlige) inntrykk av rasen.

Petit brabancon? :)

Jakthund for folk som jakter. Søte og morsomme, med stor utholdenhet.

*edit: nå tenkte jeg på en annen rase, bra Pringlen skjønte det :P

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Søte. Hadde ikke mer å komme med der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chinese crested: Verdens morsomste smårase - om de er som de skal. Går godt overens med andre hunder, morsomme å trene, liten radius, flink med familien. Negativt er tannhelsen på de nakne, en del øyelidelser, varierende gemytt (spesielt mot folk), og mange useriøse oppdrettere. Virker som at det er normalen at hannhunder marerer inne.

Det er vel min drømmerase egentlig, og jeg har vært på nippet til å skaffe en flere ganger. Men jeg syns faktisk det foreløpig er litt for usikkert...

DSG: Jeg liker dem. En enklere/mildere versjon av dvergpinscher (selvsagt individuelle variasjoner) :P

Puli: Nico. :P Virker kul.. For mye pels, og virker stress i forbindelse med tørking (slurving med tørk = lukt slik jeg har forstått det nå)..

Sankt bernhardshund?

Virker snille, ser for meg at de passer godt inn i en barnefamilie. Rolige, stabilt gemytt. :)

Men veldig sterk lukt på dem, jeg har selv måttet finne meg ny plass på utstilling, fordi personen ved siden av meg hadde 4-5 slike som rett og slett luktet direkte vondt.

Jeg har aldri kjent noen med rasen, men de jeg har vært i nærheten på utstilling eller hilst på ute har alle hatt sterk lukt. Syns det går igjen på en del av de store hundene av den typen? Berner, nuffe, osv? Pluss varierende mengde sikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhardshund?

Sikkel, sikkel og enda litt mer sikkel. I tillegg til masse hår. Masse kropp som er vond å bli truffet av når de kommer løpende og skal hilse. Synes dessverre det er for mange med for mye lepper og hengende øyne, men der er noen eksemplarer som er veldig flotte. Lukter en del, men, der merker jeg stor forskjell på de som råforer og de som forer på tørrfor.

Nevnte jeg at de sikler? Og når de rister på hodet risikerer man sikkel sånn ca over alt.

Det ble spurt om Curly Coated Retriever også, de individer jeg har truffet og kjenner, har vært herlige hunder. Glade, greie å jobbe med når man har funnet riktig belønning. Lukter veldig. Men igjen, råforing har gjort susen på et par av dem og. Pleide å passe en eldre frøken over lengre perioder. Hver gang hun kom luktet hun veldig hund, så senga hennes og hun fikk en omgang med såpe og vann. Så var det råforing, og ingen hundelukt lenger, ikke før hun kom igjen neste gang.

Lancashire heeler: Stort sett artige og greie hunder. Lette å jobbe med. Noen er veldig gneldrete. Ingen homogen rase og varierer veldig i utseende, også i størrelse. De har en standard, men denne er åpen for stor tolkning blant dommere. Kanskje dette endres nå som rasen ser ut til å bli FCI-godkjent i løpet av 2015.

Noen linjer har et mindre heldig gemytt. Oppdrettere er ganske delt når det kommer til hva som er viktig å ta hensyn til når man avler, spesielt da innen helse. Men selvsagt også innen det mentale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernhardshund?

Stor,vakker,snill :wub: .Lite samkjønnsaggresjon...men når det først smeller er det huff... Noen få lukter litt mye hund,kun et par tre av de jeg har kjent :) .

Undervurderte og alt for lite brukt,de har stort potensiale til å bli bra sporhunder :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthår vorstehhund :D

:wub::heart::yes: Fantastiske hunder! Jeg liker best de som er litt større og "firkanta". Faren min hadde ei tispe som var det nydeligste man kan tenke seg. Muskuløs, sterk som et udyr og rask som et lyn. Det er fryktelig synd at jeg aldri kan ha en vorsteh (jeg kan nok ikke gi dem nok fysisk trim, og jeg jakter ikke) :hmm: Men: Jeg har en lillebror som skal ha hund etterhvert og det står nå mellom setter og vorsteh. Jeg pusher vorsteh alt jeg evner.

Dansk svensk gårdshund?

Jeg er litt inhabil her, men jeg liker dem veldig godt (rart om jeg ikke skulle gjort det når jeg har to stk... :icon_redface: ). De kan brukes til mye mer enn man gir dem kred for, mange er ypperlige sporhunder og kan fint også brukes til lydighet. Min ene har en arbeidslyst som er helt fantastisk, og blir jeg god nok kan vi nok nå et stykke i agility.

De kan varsle en del, men det er ikke sånn at det ikke går an å få bort, men det må jobbes litt for det. Det er også noen som er i overkant tjukke, og det er en del som tror de kan få bikkja til å se mer korrekt ut om den er feit. Dette er bare tull, og jeg synes det har blitt litt bedre. Det er fler og fler som skjønner at for å få hunden til å se "bondig" (altså, bondig på svensk.. litt sånn.. stutt og kompakt), så hjelper det bedre med trening, aktivitet og korrekt fôrmengde enn å fete opp unghundene. Selv om en oppdretter rådet en bekjent til å tvangsfôre juniortispa hennes for å få henne til å bli mer riktig så hun kunne vinne på utstilling! Det er helt hårreisende, og min bekjente skjønte heldigvis at hun ikke skulle høre på denne oppdretteren.

Morsomme og sosiale hunder, verdens beste turkammerater som fint kan være med på langtur flere dager i strekk, men som samtidig kan ligge under dyna og "være syk" med matmor om hun ikke skulle være i form. Faren min (han gamle ihuga vorstehmannen som rynket litt på nesen da vi skulle få oss "liten" hund) sa her at han var så imponert, for de var jo akkurat som store hunder, var med på det samme og hadde det gøy ute :)

Lancashire heeler, da?

Jeg har litt begrenset erfaring med dem, men den er utelukkende positiv. Herlige herlige små arbeidsjern :)

Labrador: :wub: Jeg vil ha en labrador en dag. Jeg tror labrador og DSG går utmerket sammen. Herlige hunder som har en sånn hengivenhet overfor eierene sine som er helt utrolig. Det er mange tjukke labradorer rundt omkring, men min fremtidige skal være i god form. Da er de helt nydelige.

Mops: Skulle ønske de hadde en annen kroppsform og MYE mindre sykdom, for de er jo helt fantastiske! Iallefall de jeg kjenner. De har noen festlige personligheter og er herlige vesner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Labrador:

Jeg har ikke inntrykk av dem som spesielt krevende. At de kan være fysisk aktive som unghunder, ja selvfølgelig. Men det gjelder de aller, aller fleste mellomstore-store hunder. Aktive (om de ikke får bli overvektige), artige hunder som kan jobbes med i det meste. De kan også nå relativt langt, men trenger ikke mye trening. Trygge hunder med "god feilmargin". Men en del av hannene kan være ganske hormonstyrte. Og 30 kg hyperseksuell hannhund kan være litt å hanskes med. Så sånn sett kan de være litt krevende. De er veldig glad i folk ja, men de som er godt trent har ikke noe problem med folk som forstyrrelse på trening/konkurranse. De er fine arbeidshunder, men litt tunge i kroppen (når de ikke er overvektige også) til å nå veldig høyt i f.eks. lp. Jaktlabradoren er selvfølgelig kjappere og lettere i kroppen :)

Lancashire heeler, da?

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det var flere andre jeg hadde tenkt å kommentere, men quotene forsvant, så det får bli en annen gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Naboen har. Søt morsom hund, som eeeeeelsker stemmen sin. Den bjeffer på absolutt ALT. Noen ganger virker det som den bjeffer, tilfelle det skulle være noe å snakke om :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at de ikke var glad i folk eller hunder, bare at de ikke er spesielt opptatt av de. Kommer akkurat fra andejakt med 4 apportører og mange folk, når folk kommer bort og hilser blir de lykkelige og lener kroppen inntil de og krever kos. Men før dem kommer bort så står dem ikke og trekker i båndet for å få hilse, de bare venter og følger med på hva fører har for planer, med fokus på oppgaven de har foran seg. På samme jakt ble alle skyttere og apportører satt på en liten henger sammen, både labrador tisper og hannhunder, de sitter klemt oppi hverandre og det er ingen miner. Vil kategorisere det som svært hundetolerante og vennlige hunder, noe man er helt avhengig av i en jakthund.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Russisk Tsvetnaya Bolonka ?

Møtte noen av de på D4A og de var faktisk knallsøte.

Noen som vet mer om de?

Vi har en her. Hun bjeffer seg på tur og eieren har prøvd diverse merkelige metoder for å få henne til å holde kjeft, men hun blir bare verre. Jeg foreslo avledning og godbit for alternativ atferd, men det er laaangt hjem både hos den ene og andre. Vel, men altså sist jeg møtte dem, var begge hennes og Tinka aldeles løse i skogen og neimen, har du sett, kjeftsmella var riktig så trivelig hun :P Så med litt grensesetting og opplæring, tror jeg jammen meg det er en koselig polvottvariant :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste er herlige aktive hunder. Noen er litt usikre, litt variabel både størrelse og gemytt. Men jeg har ikke helt inntrykk av dem som de små arbeidsjernene de fremstilles som.

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Men hva var da vitsen med å kommentere det som en uenighet når du bare sier det samme som meg?

Lancashire Heeler :

Mini-labrador. Har skikkelig lyst på, er bare redd for helsa...

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer an på definisjonen av arbeidsjern. Min erfaring er at de er veldig som poteta og kan brukes til det meste så lenge du finner rette belønningen og gidder da, selvsagt. Begge de jeg har hjemme nå er ivrige etter å tilfredstille, og hadde jeg giddet hadde jeg kunnet fått dem til arbeidsjern (ut fra min definisjon, og ikke sammenlignet med en BC f.eks, men way mer iver enn hos rottweilerene). Det er selvsagt individer som har tyngre for det. Mye blir jo hva man legger opp til, i tillegg til individet.

Velger du fra rette linjer og fra oppdretter som er ærlig i hva de har i avl, så skal ikke helsa være noe problem. Dessverre er det enkelte som fort lukker øynene for annet enn PLL og patella luksasjon.

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med :)

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poteter er jeg helt enig. De liker å trene og kan brukes til det meste. Men de fremstilles ofte som små kelpier og skikkelige arbeidsjern, og det stemmer ikke med de jeg har trent med :)

Strutser finnes det desverre innen de fleste raser. Det hjelper sjelden rasen å lure folk :(

Nei, noen kelpier er de ikke. takk og lov for det, får jeg si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...