Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

det var ikke akkurat dette jeg hadde i tankene da jeg foreslo å la shibaene løpe løs foran huskyene :/ dette hørtes jo ikke særlig hyggelig ut :(

Off da.. Sånn hadde det gått her og om jeg ikke hadde kasta meg i snøen. Damen med shibaee stod å så på oss komme i full fart. Tror hun mente hun var på sirkus eller noe :P

Ikke enkelt når bikkjene skrur seg sånn på altså..

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Om han trekker og dere har tenkt å la han trekke så bør han jo ha en sele som er egnet for det synes jeg. Vet noen synes at trekkselen er bare for jobb (spann, sykkel, ski etc) men her i huset brukes

Posted Images

Så morsom tråd! Jeg har en AH som bruker til trekk. Vi gleder oss masse til å ta frem skiene igjen! Ikke lenge før det er nok snø her nå. Håper på en bedre vinter enn i fjor, for den var elendig vær- og føremessig.

Min første trekkopplevelse var med vår første familiehund, en BC. Han var en rakett! Det gikk unna med spark vinterstid. Søstrene mine snørekjørte med ham, men jeg turte ikke for han var forferdelig dårlig på kommandoer(ingen lærte ham høyre/venstre eller stopp). Der etter ble det en fuglehund, og så folkehøgskole med hundekjøring før jeg kjøpte meg husky i etterkant. Drømmer om hundespann en dag! :)

https://www.youtube.com/watch?v=OGm95rrFuAw

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

Høres kjent ut. Jeg hadde med ei venninne på tur en gang, og hun spurte om jeg hadde kontroll. Ja da svarte jeg før vi dro rett ut i grøfta. Det endte godt alle gangene, men det var kanskje fordi vi ikke tenkte på alle farene på samme måte. Jeg tror ikke jeg hadde følt meg like høy i hatten den dag i dag susende bak en gal BC med null kontroll. Jeg tror egentlig ikke jeg ville kjørt uten noen form for brems heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 skitur på rad i dag, merktes på Varga, jeg gleder meg veldig til en til hund altså både fordi den forhåpentligvis er litt sprekere av seg og fordi det blir mer kraft med to, om begge bidrar (det gjenstår å se dog :P ). Men Varga tenner skikkelig når det er skiløpere som passerer oss å hun vet at de er forran der en plass, hadde hun vært slik litt mer enn bare når hun har "hare" forran så hadde hun vært en rå snørekjøringshund, for hun både løper bra, trekker bra og holder lenge, når hun bare finner motivasjonen :P Hun trekker greit til vanlig også, men det går ikke så raskt da og ikke like mye trøkk. Fantastisk gøy avslutning på turen i dag ihvertfall da vi kom i litt mer befolkede områder igjen fikk vi fart på oss etter en ellers veldig rolig tur. Stakkars varga vet ikke at det er skitur på planen i morgen også :P Men så får det bli en pause fra trekkinga til såre muskler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Synes ikke det var så rart i det hele tatt, jeg. :innocent: Først får de løpe og jage noe, og så SNUR lekkerbiskenen seg og kommer rett MOT dem? Rarere ting har skjedd! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine kan god like en god "jakt". Det vil si at de skrur opp tempoet om de har noe morsomt å jage etter, dog spiser de ikke noe på veien, selv mus hopper de over (og jeg dreper de med pulk, ski eller slede...). Vi passerer mye rart på løypene våre, fra livredde dyr/hunder til skikkelig sinte greier og jeg er så glad for at unghunden passerer godt. 17mnd og 35kg, det hadde vært et problem om han ikke passerte da han bestandig går i front ;)

Vi har pusset opp en gammel slede, så nå får kroppen min litt avlastning fra skiturer. Det tar på å snørekjøre over 4t sammenhengende nesten hver dag. Med slede så ønsker en seg litt for fort flere hunder da, og en bedre slede og..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:.

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er moro når de tenner til ved passering. Min er av typen som begynner å gaule skikkelig hvis han blir passert, sånn type starten på løp husky. Det høres jo ikke bra ut, og kan være direkte flaut til tider. Det er ikke fullt så moro hvis det er elg det er snakk om. Snørekjørte med to hunder med hodelykt da en elg bestemte seg for å løpe parallelt med oss innover skogen. Det gikk unna gitt! Jeg var livredd for at den skulle bestemme seg for å krysse foran oss, for jeg tror ikke jeg hadde fått brå stoppet dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva snapper mus i fart, gir visst ekstra energi for hun løper som en tulling etter det ihvertfall :P Og hun tenner som bare det hvis en bil kjører forbi (gikk på veien på hytta forrige gang) tror damen bak rattet syntes det var rart at vi mer eller mindre fulgte etter henne :P Vigdis er jo ikkelike gæern i panna enda, så når vi alle 4 er på tur så går alltid Tuva og jeg først for å være "hare" for Vigdis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

:lol: Nemlig :lol:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Hahhahahaha, Kanskje bør du håpe på å IKKE treffe oss ja :lol:. Eller... om jeg skal tolke uttrykket på de vi passerer eller møter når vi er ute på ski, så ser det visst ganske underholdende ut, for folk gliser og ler stort sett når vi kommer :aww:.

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D

Hhahahaa, ja jeg mistenker også at Willy løper bare fordi det er moro - og fordi han kan :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fortsatt vente på sele* :aww:

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig :lol:

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund? :)

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.

Samme her, når Vigdis og Tuva går sammen så gjør Tuva mesteparten av jobben. Men hvis C og jeg går med hver vår hund så drar Vigdis som bare rakkern :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...