Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

det var ikke akkurat dette jeg hadde i tankene da jeg foreslo å la shibaene løpe løs foran huskyene :/ dette hørtes jo ikke særlig hyggelig ut :(

Off da.. Sånn hadde det gått her og om jeg ikke hadde kasta meg i snøen. Damen med shibaee stod å så på oss komme i full fart. Tror hun mente hun var på sirkus eller noe :P

Ikke enkelt når bikkjene skrur seg sånn på altså..

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Om han trekker og dere har tenkt å la han trekke så bør han jo ha en sele som er egnet for det synes jeg. Vet noen synes at trekkselen er bare for jobb (spann, sykkel, ski etc) men her i huset brukes

Posted Images

Så morsom tråd! Jeg har en AH som bruker til trekk. Vi gleder oss masse til å ta frem skiene igjen! Ikke lenge før det er nok snø her nå. Håper på en bedre vinter enn i fjor, for den var elendig vær- og føremessig.

Min første trekkopplevelse var med vår første familiehund, en BC. Han var en rakett! Det gikk unna med spark vinterstid. Søstrene mine snørekjørte med ham, men jeg turte ikke for han var forferdelig dårlig på kommandoer(ingen lærte ham høyre/venstre eller stopp). Der etter ble det en fuglehund, og så folkehøgskole med hundekjøring før jeg kjøpte meg husky i etterkant. Drømmer om hundespann en dag! :)

https://www.youtube.com/watch?v=OGm95rrFuAw

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

Høres kjent ut. Jeg hadde med ei venninne på tur en gang, og hun spurte om jeg hadde kontroll. Ja da svarte jeg før vi dro rett ut i grøfta. Det endte godt alle gangene, men det var kanskje fordi vi ikke tenkte på alle farene på samme måte. Jeg tror ikke jeg hadde følt meg like høy i hatten den dag i dag susende bak en gal BC med null kontroll. Jeg tror egentlig ikke jeg ville kjørt uten noen form for brems heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 skitur på rad i dag, merktes på Varga, jeg gleder meg veldig til en til hund altså både fordi den forhåpentligvis er litt sprekere av seg og fordi det blir mer kraft med to, om begge bidrar (det gjenstår å se dog :P ). Men Varga tenner skikkelig når det er skiløpere som passerer oss å hun vet at de er forran der en plass, hadde hun vært slik litt mer enn bare når hun har "hare" forran så hadde hun vært en rå snørekjøringshund, for hun både løper bra, trekker bra og holder lenge, når hun bare finner motivasjonen :P Hun trekker greit til vanlig også, men det går ikke så raskt da og ikke like mye trøkk. Fantastisk gøy avslutning på turen i dag ihvertfall da vi kom i litt mer befolkede områder igjen fikk vi fart på oss etter en ellers veldig rolig tur. Stakkars varga vet ikke at det er skitur på planen i morgen også :P Men så får det bli en pause fra trekkinga til såre muskler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Synes ikke det var så rart i det hele tatt, jeg. :innocent: Først får de løpe og jage noe, og så SNUR lekkerbiskenen seg og kommer rett MOT dem? Rarere ting har skjedd! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine kan god like en god "jakt". Det vil si at de skrur opp tempoet om de har noe morsomt å jage etter, dog spiser de ikke noe på veien, selv mus hopper de over (og jeg dreper de med pulk, ski eller slede...). Vi passerer mye rart på løypene våre, fra livredde dyr/hunder til skikkelig sinte greier og jeg er så glad for at unghunden passerer godt. 17mnd og 35kg, det hadde vært et problem om han ikke passerte da han bestandig går i front ;)

Vi har pusset opp en gammel slede, så nå får kroppen min litt avlastning fra skiturer. Det tar på å snørekjøre over 4t sammenhengende nesten hver dag. Med slede så ønsker en seg litt for fort flere hunder da, og en bedre slede og..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:.

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er moro når de tenner til ved passering. Min er av typen som begynner å gaule skikkelig hvis han blir passert, sånn type starten på løp husky. Det høres jo ikke bra ut, og kan være direkte flaut til tider. Det er ikke fullt så moro hvis det er elg det er snakk om. Snørekjørte med to hunder med hodelykt da en elg bestemte seg for å løpe parallelt med oss innover skogen. Det gikk unna gitt! Jeg var livredd for at den skulle bestemme seg for å krysse foran oss, for jeg tror ikke jeg hadde fått brå stoppet dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva snapper mus i fart, gir visst ekstra energi for hun løper som en tulling etter det ihvertfall :P Og hun tenner som bare det hvis en bil kjører forbi (gikk på veien på hytta forrige gang) tror damen bak rattet syntes det var rart at vi mer eller mindre fulgte etter henne :P Vigdis er jo ikkelike gæern i panna enda, så når vi alle 4 er på tur så går alltid Tuva og jeg først for å være "hare" for Vigdis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

:lol: Nemlig :lol:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Hahhahahaha, Kanskje bør du håpe på å IKKE treffe oss ja :lol:. Eller... om jeg skal tolke uttrykket på de vi passerer eller møter når vi er ute på ski, så ser det visst ganske underholdende ut, for folk gliser og ler stort sett når vi kommer :aww:.

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D

Hhahahaa, ja jeg mistenker også at Willy løper bare fordi det er moro - og fordi han kan :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fortsatt vente på sele* :aww:

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig :lol:

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund? :)

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.

Samme her, når Vigdis og Tuva går sammen så gjør Tuva mesteparten av jobben. Men hvis C og jeg går med hver vår hund så drar Vigdis som bare rakkern :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...