Gå til innhold
Hundesonen.no

Er et hundeliv mer verdt enn et menneskeliv?


Recommended Posts

Skrevet

Far til Naomi (7) som ble skambitt av en politihund tilhørende naboen:

"Er det hundeliv mer verdt enn et menneskeliv?"

En politimann i Østfold har saksøkt Staten i et forsøk på å hindre at den svært dyktige politihunden hans blir avlivet.

På tilhørerbenken i Oslo tinghus sitter far til Naomi som nesten ble bitt ihjel av politihunden i fjor høst.

http://www.tv2.no/2014/10/15/nyheter/krim/6123987

  • Svar 223
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, et hundeliv er ikke verd mer enn et menneskeliv. Men det blir litt for følelsladet å sette det opp på den måten i denne saken. De som mener at hunden skal få leve mener det ikke fordi de mener et

Denne hunden er en svært god tjenestehund som har gjort MASSE for landet Norge. Den har gjort det svært godt i politihund-NM, og er en stor ressurs for politiet og dermed også for samfunnet. Den har g

Ja, den har jobbet for Norge hver dag, og bidratt til å bekjempe kriminalitet. Tjenestehunder er en stor ressurs for politiet. Man har aldri noen garanti når det gjelder hunder. Men hunden er test

Skrevet

En hund vil i mine øyne aldri få samme verdi som et menneske.

Jeg ville nok slitt litt med å "velge" Osama bin Laden foran hunden min, men det er liksom unntaket som bekrefter regelen om man kan si det sånn.

Skrevet

Nei, et hundeliv er ikke verd mer enn et menneskeliv. Men det blir litt for følelsladet å sette det opp på den måten i denne saken. De som mener at hunden skal få leve mener det ikke fordi de mener et hundeliv er mer verd.

  • Like 9
Skrevet

Når man skriver "er et hundeliv mer verdt enn et menneskeliv" høres det ut som man står ovenfor et valg mellom å ta livet av den ene, for at den andre skal få leve. Det er det jo ikke snakk om.

Skrevet

I hundeloven står det vel at når en hund i privat eie biter et barn er normalen at hunden skal avlives. Det gjelder uansett hvor mentalt stabil og godt trent den er. For politihunder som jevnt over skal holde en vesentlig høyere standard gjelder ikke samme regelen. Hva er forskjellen på en stabil og godt trent hund i privat eie og politiets tjenestehunder?

Skrevet

Det er jo ikke snakk om at hundens liv er verdt mer enn jentas? Det er jo ikke sånn at en av dem MÅ dø (neither can live while the other survives, slik som i Harry Potter).

Jeg skjønner at jenta og familien hennes er traumatisert, men blir livet deres noe bedre dersom hunden dør? Blir samfunnet noe tryggere dersom denne hunden dør?

Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

  • Like 5
Skrevet

Det er jo ikke snakk om at hundens liv er verdt mer enn jentas? Det er jo ikke sånn at en av dem MÅ dø (neither can live while the other survives, slik som i Harry Potter).

Jeg skjønner at jenta og familien hennes er traumatisert, men blir livet deres noe bedre dersom hunden dør? Blir samfunnet noe tryggere dersom denne hunden dør?

Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

Vel... Ja.

Jenta og familien slipper å frykte å møte denne hunden igjen. Selv om den flytter til en annen kant av landet vil den fremdeles være i live, og frykten behøver ikke være rasjonell i så måte.

At denne hunden har mistolket en situasjon før, betyr at den kan gjøre det igjen. Da kan det gå mye verre, selv om det er en politihund hvor slike situasjoner ikke skal skje.

Så for meg er det åpenbart at denne hunden skal avlives.

Skrevet
Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

Hunden gjorde vel det som den ikke var trent for: å angripe og bite uten kommando? Skal man akseptere at hunder som er trent for angrep skal angripe og skamfere barn eller voksne på eget initiativ?

Skrevet

I hodet mitt skal politihunder være trent opp til å angripe. Men kun på kommando. Hvis det skal være akseptabelt at hundene driver og angriper etter egen dømmekraft, slik at de er potensielt livsfarlige for nabolagets barn, synes jeg de burde bo fast på politistasjonene. Ikke hjemme hos folk. Men det er neppe særlig ideelt, mtp båndet til hundeføreren, eller livskvaliteten til hunden.

Så jeg synes hunden skal avlives.

(Og som mor er det fullstendig uforståelig for meg, at de selv ønsker å ha en slik hund, når de har barn.)

Skrevet

Det de er redde for er vel at det skal skje igjen, med noen andre. Og hunden er testet og prøvet og konkludert med at det ikke bør skje. Men jeg regner med og håper de ikke har testet i en rimelig realistisk situasjon og med et barn...

Skrevet

Hunden gjorde vel det som den ikke var trent for: å angripe og bite uten kommando? Skal man akseptere at hunder som er trent for angrep skal angripe og skamfere barn eller voksne på eget initiativ?

Nå skjedde dette i en situasjon hvor hunden oppfattet at "fører" var truet, og dermed er det vel ganske naturlig at den agerer (førerforsvar). Hadde det vært sånn at den stakk av fra fører for å skamfere et menneske hadde det vært en litt annen situasjon. Selv om skadene ble verre i denne saken, så synes jeg saken der en politihund løp ut av bilen, vekk fra fører og beit etter et menneske, er verre, for der har hunden agert helt uten at det faktisk er en trusselsituasjon.

Hundene er jo forøvrig ikke bare trent til å angripe på kommando, men også når det skjer et "angrep". Hvis fører er skadet eller nede, og blir angrepet, skal ikke hunden stå å se på. En ringsport-hund angriper f. eks når figuranten kommer innenfor en viss grense eller viser trusselsignaler, uten at den får beskjed om å angripe. Men den skal samtidig kunne avbryte angrepet på kommando, og det skal jo en politihund også kunne. Dessverre var jo ikke hundens egentlige fører tilstede, og det er i mine øyne det mest uaktsomme i denne saken. Hunden skulle aldri ha vært ute med hvem den nå var ute med, og meg bekjent var den ute uten tillatelse fra hundefører.

  • Like 1
Skrevet

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det. Sett stort på verden og universet betyr alle sammen svært lite, men for den enkelte betyr andre individer mye.

Når det er sagt så synes jeg man skal være varsom med å dømme i slike saker som dette. En hund av denne typen har et helt annet repertoar enn andre hunder og agerer ofte på en måte som den er trent på. Det er svært sjeldent at hunder angriper uten at det har vært en - for hunden legitim årsak - som utløste det hele. Og det skal man også ha respekt for, og ikke minst forsøke å forstå.

Skrevet

Nå var det ikke slik at jenta ble drept...så jeg skjønner ikke fremstillingen til avisen.

Det er 1 år siden hendelsen skjedde, hunden har ikke skadd noen flere i mellomtiden. Synes det blir veldig feil å skulle ta livet denne hunden nå

  • Like 1
Skrevet

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det. Sett stort på verden og universet betyr alle sammen svært lite, men for den enkelte betyr andre individer mye.

Helt enig. Har aldri skjønt hvorfor det er en selvfølge at vår art er mer verdt enn alle andre

  • Like 3
Skrevet

Syns det blir mye skriking i denne saken. Media lager værre og værre scenarie ut av saken. Først bitt i skulder til alvorlig skadd.

Hadde min hund gjort det samme, selvsagt hadde han blitt avlivet. Men, så er han heller ingen politihund som opplever mye mer enn vi som ikke er med noen gang vil skjønne. Så å sammenligne blir også helt feil, en familiehund kan ikke settes opp mot en tjenestehund.

Er helt enig i at det også blir feil å stille det spørsmålet som er stilt. Det er ikke snakk om enten eller her, det er snakk om et bitt og ikke at noen har død.

En kan jo også stille spørsmålet, er mennesket mer verdt ? Når en ser hvor mye faenskap mennesket klarer å få til, kan en stille spørsmål.

Saken er tragisk for alle parter, og de aller fleste tror jeg blir styrt av følelser og ikke fornuft når en skal kommentere denne saken tror jeg.

Skrevet

Hundene er jo forøvrig ikke bare trent til å angripe på kommando, men også når det skjer et "angrep". Hvis fører er skadet eller nede, og blir angrepet, skal ikke hunden stå å se på. En ringsport-hund angriper f. eks når figuranten kommer innenfor en viss grense eller viser trusselsignaler, uten at den får beskjed om å angripe. Men den skal samtidig kunne avbryte angrepet på kommando, og det skal jo en politihund også kunne. Dessverre var jo ikke hundens egentlige fører tilstede, og det er i mine øyne det mest uaktsomme i denne saken. Hunden skulle aldri ha vært ute med hvem den nå var ute med, og meg bekjent var den ute uten tillatelse fra hundefører.

I beg to differ :)

I ringsport er hundene trent på å reagere på ulike situasjoner med ulike "mottiltak". Det er noe som inngår i opplæringen på samme måte som schäferhundene til oppdretteren jeg hentet min første valp hos da "je var litta jinte". Når sauene kom nær en imaginær grense ble de jaget tilbake til sauebeitet slik at de ikke kom inn på grønnsakåkeren til bonden som eide åkeren.

Jeg tror at jeg ville følt meg ukomfortabel med å eie en hund som var troende til å hoppe på første og beste jogger som kom løpende mot meg fordi hunden mente at det var en potensiell angriper. Noe annet ville det være om hunden ble kommandert til å gjøre utfall mot en som kom løpende mot med en øks eller kniv, men det burde helst være på eiers kommando og ikke at en tilfeldig tilskuer gjorde det :)

Jeg synes ikke at det er formildende at en trent politihund biter uten på kommando fra fører.

Skrevet

Syns det blir mye skriking i denne saken. Media lager værre og værre scenarie ut av saken. Først bitt i skulder til alvorlig skadd.

Tja, om du har sett i media de samme bildene som jeg har, så ville jeg ikke kalt angrepet mot jenta for noe annet enn alvorlig. Åpenbart har vi ulik syn på hva som er alvorlig i f t angrep fra hund.

Skrevet

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det.

Mja. Dyrevelferdsloven fastslår at alle dyr har en egenverdi uavhengig av type og rase. Hundeloven derimot mener at hunder som gjør samfunnsmessig nytte har større verdi enn andre hunder og bør derfor vurderes ulikt i f t andre dyr.

Skrevet

Hvor er samfunnsnytten i en politihund som 1) Angriper et barn og 2)angriper uten kommando fra fører, og uten at fører er i fare ? .Det er dette saken koker ned i, avkledd alt tullprat om godt trent, samfunnsnytte, stakkars hund osv. Så slett trente politihunder har vio ikke bruk for.

  • Like 3
Skrevet

Vel... Ja.

Jenta og familien slipper å frykte å møte denne hunden igjen. Selv om den flytter til en annen kant av landet vil den fremdeles være i live, og frykten behøver ikke være rasjonell i så måte.

At denne hunden har mistolket en situasjon før, betyr at den kan gjøre det igjen. Da kan det gå mye verre, selv om det er en politihund hvor slike situasjoner ikke skal skje.

Så for meg er det åpenbart at denne hunden skal avlives.

Nå er dette litt OT, moderators må gjerne flytte denne eksistensielle diskusjonen til et annet sted om de føler for det, men det er jo allikevel litt relevant.

Jeg er helt uenig. Har man blitt utsatt for en ulykke og traume er ikke den riktige vegen å bare "pakke det vekk".

For å fortsette tankegangen må vi først sette noen definisjoner. For meg er dette en ULYKKE. Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen. Dette i motsetning til mennesker som kan gjøre OVERFALL, som i ettertid kan vurdere hva de gjorde og tenke på konsekvens vs. handling.

Når jeg var i en bilulykke, ble jeg veldig påvirket av dette i forhold til min egen kjøring i ettertid. Jeg ville ikke kjøre, jeg følte meg helt infantil og bare tanken på å skulle kjøre ut i trafikken var en enorm belastning. Jeg hadde mareritt om det, begynte å skjelve bare jeg forsøkte å manne meg opp og sette meg bak rattet. Hadde det korrekte vært å "fjerne problemet fra jordas overflate"? Nei. Man må ta tyren ved hornene. For å komme over hendelsen jenta treffe hunder i rolige omstendigheter og kjenne mestring.

Hunden og jenta bør selvsagt ikke bo i samme nabolag, men man endrer ikke noens liv bare ved å ta livet av en hund. I sær ikke når hunden overhodet ikke lærer noe av det, andre hunder "lærer ikke" av å se hvor "slem denne hunden var og hvilken konsekvens det fikk". Alle med hund vet at det er forskjell på en hund med mentale brister, og en høydriftig hund. At en høydriftig hund har uhell i en ekstremt uheldig situasjon under kontroll av en fremmed person - det er for meg innlysende at dette ikke er noen slags "problemløsning". Synes synd på jenta om foreldrene framstiller hundens død som noe terapautisk handling for henne. Man løser ikke hennes eventuelle mentale problemer/belastninger ifbm. saken ved å ta livet av hunden.

Skrevet

Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen.

Man kan vel ikke si at hunder har en ondsinnet vilje. Men likefullt angrep denne godt trente hunden og kvestet et barn alvorlig. I flg hundeloven skal hunder som angriper og skader barn avlives, uansett hvor godt de er trent. Unntaket er for politihunder hvor hendelsen og hundens reaksjon skal vurderes. Tjenestemannens overordnede d v s Politidirektoratets innstilling er at hunden bør avlives.

Hobbyspykologi som man publiserer på et hundeforum har sjelden relevans i det virkelige liv :)

Skrevet

Nå er dette litt OT, moderators må gjerne flytte denne eksistensielle diskusjonen til et annet sted om de føler for det, men det er jo allikevel litt relevant.

Jeg er helt uenig. Har man blitt utsatt for en ulykke og traume er ikke den riktige vegen å bare "pakke det vekk".

For å fortsette tankegangen må vi først sette noen definisjoner. For meg er dette en ULYKKE. Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen. Dette i motsetning til mennesker som kan gjøre OVERFALL, som i ettertid kan vurdere hva de gjorde og tenke på konsekvens vs. handling.

Når jeg var i en bilulykke, ble jeg veldig påvirket av dette i forhold til min egen kjøring i ettertid. Jeg ville ikke kjøre, jeg følte meg helt infantil og bare tanken på å skulle kjøre ut i trafikken var en enorm belastning. Jeg hadde mareritt om det, begynte å skjelve bare jeg forsøkte å manne meg opp og sette meg bak rattet. Hadde det korrekte vært å "fjerne problemet fra jordas overflate"? Nei. Man må ta tyren ved hornene. For å komme over hendelsen jenta treffe hunder i rolige omstendigheter og kjenne mestring.

Hunden og jenta bør selvsagt ikke bo i samme nabolag, men man endrer ikke noens liv bare ved å ta livet av en hund. I sær ikke når hunden overhodet ikke lærer noe av det, andre hunder "lærer ikke" av å se hvor "slem denne hunden var og hvilken konsekvens det fikk". Alle med hund vet at det er forskjell på en hund med mentale brister, og en høydriftig hund. At en høydriftig hund har uhell i en ekstremt uheldig situasjon under kontroll av en fremmed person - det er for meg innlysende at dette ikke er noen slags "problemløsning". Synes synd på jenta om foreldrene framstiller hundens død som noe terapautisk handling for henne. Man løser ikke hennes eventuelle mentale problemer/belastninger ifbm. saken ved å ta livet av hunden.

Javel, du får mene det, jeg mener fremdeles det jeg skrev i innlegget mitt.

Skrevet

Javel, du får mene det, jeg mener fremdeles det jeg skrev i innlegget mitt.

Jau, men du vet, når man skriver på offentlig vegg får man svar, i tilfelle det føltes forferdelig at jeg svarte deg...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...