Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Glemt å nevne: i 2004 kjøpte jeg to AK fra Sverige. Den ene betalte jeg 10000 for og den andre 12000,-

Jeg kan ikke si at prisen i dag på AK har hatt en drastisk økning på 10 år. Men rasen er liten og krever en god del utgifter for å finne gode avlspartnere. Ikke minst er det gode tradisjoner for mentaltesting og helsetesting av HELE kull.

  • Svar 471
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Skrevet

Ingen har vel sagt det? Men jeg synes schæferen er blant rasene det er svært viktig å ta vare på, mye på grunn av deres allsidige virke som både redningshunder, vakthunder, politi- og tjenestehund. I tillegg mener jeg at hunder som schæfere absolutt ikke er for alle, og taket for å skaffe seg slike bør være litt høyere.

Det er nå først småhundavelen som får gjennomgå her, der tror jeg alle er enige. Men når seriøse oppdrettere også skrur opp prisene så voldsomt gjør det ikke særlig godt for rasehundavl i det hele tatt, og gitt at veldig mange begynner å se etter blandinger for å få friskere hunder bør man kanskje være litt lurere ift hva man skal gjøre for å fremme "vårt" arbeid.

Det har ikke blitt sagt direkte at prisen skal differensieres slik, men når noen undrer seg over at valpeprisen er lavere på en brukshund enn en familiehundrase, må det bety at de mener en brukshund er verdt mer. Og når du i hvert fall to ganger framhever en tallrik, tradisjonell brukshundrase som viktig å ta vare på, bidrar du til å lage et hierarki av verdifulle respektive uinteressante raser.

Hvis jeg kan selge en sunn, frisk, vakker og langtlevende hund - så har vel ikke jeg gjort en dårligere og mindre viktig jobb som oppdretter enn en oppdretter i gruppe 1? Hvis valpekjøper får den hunden de ønsker seg - hva mer kan en egentlig be om da?

Du bommer også på strategien, når du mener at høyere valpepris vil sortere ut bedre valpekjøpere for "en rase som ikke er for alle". Som jeg skrev lenger opp, er det mange uheldige valpekjøp av meget dyre småhunder. Folk som har 30.000 tilgjengelig er ikke nødvendigvis bedre egnet som valpekjøpere, og det betyr ikke nødvendigvis at deres valpekjøp er mer gjennomtenkt. Det er til syvende og sist oppdretters ansvar å velge rett valpekjøper, uansett om du selger en BC til 5.000 eller en yorkieshit til 27.000. Som oppdretter må en sørge for å kartlegge at valpekjøper har satt seg inn i hva som karakteriserer nettopp denne rasen, og at de vet hva de går til. Intelligens, kunnskapstørst og refleksjonsevne kommer ikke fra gullkort og grenseløs kreditt i banken.

Skrevet

Jeg hadde vært villig til å betale mer for en kelpie. SFX skrev at hun ikke skulle selge valpene sine billigere selv om ikke moren har bruksresultater, og det er jeg helt enig i. Men nå er det jo motsatt, bernere / andre raser generelt ligger høyere i pris. En annen ting er antall kull, det er ikke så ofte (gode) kelpiekull og da blir man flere om benet, noe som også kan øke prisen egentlig.

Skrevet

Fordi du mener at noen kan og bør ta høyere priser for bikkjene sine enn andre bare basert på utstillingsresultater. Jeg er uenig med deg, og kommer med en begrunnelse på hvorfor. Skjønner ikke hvorfor du drar på med dobbelt spørsmålstegn pga det. :P

Det var feil av meg å si at jeg mener at de bør ta mer for de hundene, jeg mener at når markedet er der så kan de ta den prisen, dersom valpekjøper ønsker å betale så mye for valpen, var det jeg mente når jeg sa "med rette".

Det med dobbelt ?? var noe jeg bare slang med..vet ikke om det betyr noe spesielt, så håper ikke jeg har vært skikkelig slem eller frekk med å skrive det :)

Skrevet

Det har ikke blitt sagt direkte at prisen skal differensieres slik, men når noen undrer seg over at valpeprisen er lavere på en brukshund enn en familiehundrase, må det bety at de mener en brukshund er verdt mer.

For min del handler det ikke om at jeg synes en brukshund nødvendigvis er verd mer. Det går mer på at folk som vil ha en familiehund, men ikke har særlig kunnskap om hunderaser og hundehold, kan finne på å kjøpe en BC eller AH til 5000 fordi det er noe de har råd til og som virker mye mer overkommelig enn en miniatyr til 20+, som kanskje hadde passet dem bedre.

Skrevet

For min del handler det ikke om at jeg synes en brukshund nødvendigvis er verd mer. Det går mer på at folk som vil ha en familiehund, men ikke har særlig kunnskap om hunderaser og hundehold, kan finne på å kjøpe en BC eller AH til 5000 fordi det er noe de har råd til og som virker mye mer overkommelig enn en miniatyr til 20+, som kanskje hadde passet dem bedre.

Men sånn har det alltid vært. Særlig jakt og gjeterhunder ligger langt under selskapshunder i pris. Man skal ha råd til å bytte dem ut om de ikke duger, har vel vært den opprinnelige tanken :P

Skrevet

Er det hunden dere synes det er ok å betale masse for eller er det jobben til oppdretter dere vil betale for? Jeg skjønner ikke helt hvorfor et menneske som vil drive med oppdrett som hobby skal få betalt for det når de fleste andre hobbyer betales fra ens vanlige jobb. Eller er ikke oppdrett en hobby? Jeg tenker litt sånn at når man selv velger å drive med det, så får man selv betale for det. Og nei, jeg mener ikke at valpene skal være gratis ;)

  • Like 6
Skrevet

Er det hunden dere synes det er ok å betale masse for eller er det jobben til oppdretter dere vil betale for? Jeg skjønner ikke helt hvorfor et menneske som vil drive med oppdrett som hobby skal få betalt for det når de fleste andre hobbyer betales fra ens vanlige jobb. Eller er ikke oppdrett en hobby? Jeg tenker litt sånn at når man selv velger å drive med det, så får man selv betale for det. Og nei, jeg mener ikke at valpene skal være gratis ;)

Skulle jeg hatt en hobby jeg tjente penger på så hadde jeg valgt noe annet enn å være oppdretter altså..

Skrevet

Men har egentlig prisene steget så voldsomt? Jeg mener, 8500,- for 20 år siden var MYE penger på den tiden. 12000,- idag er også MYE penger, men faktisk en sum de fleste er i stand til å suge sammen om ønsket er der.
Jeg husker den gangen brødet kostet 4-5 kr ;) Prøv å finn det idag liksom...

  • Like 2
Skrevet

Ingen som sier noe på at jeg tar betalt for gobitene jeg selger - selv om det er ren hobby? Man kjøper jo noe. Ingen som har noe med hvorvidt jeg går i pluss, minus eller null med tanke på utgifter/inntekter av kaniner/kjøtt/gobiter ol heller.

Jeg syns 16 000 for en riesen er DYRT, men hadde ikke ramlet meg inn å klage på det. Det er den prisen oppdrettere tar nå. Det har steget med 4000 siden 2008.

Hund er jo minusprosjekt uansett, så at oppdretter vil ha inn igjen litt av det det faktisk koster å ha hund(er), det syns jeg er helt greit.

  • Like 4
Skrevet

Er det hunden dere synes det er ok å betale masse for eller er det jobben til oppdretter dere vil betale for? Jeg skjønner ikke helt hvorfor et menneske som vil drive med oppdrett som hobby skal få betalt for det når de fleste andre hobbyer betales fra ens vanlige jobb. Eller er ikke oppdrett en hobby? Jeg tenker litt sånn at når man selv velger å drive med det, så får man selv betale for det. Og nei, jeg mener ikke at valpene skal være gratis ;)

Angående hobby: Strikker jeg for å gi bort i gave plager det meg ikke at jeg går i minus.

Når jeg strikker for å selge derimot, er målet å i det minste gå i null. Selvsagt liker jeg å strikke uansett, men det får da være grenser på å underby seg selv...

  • Like 7
Skrevet

Er det hunden dere synes det er ok å betale masse for eller er det jobben til oppdretter dere vil betale for? Jeg skjønner ikke helt hvorfor et menneske som vil drive med oppdrett som hobby skal få betalt for det når de fleste andre hobbyer betales fra ens vanlige jobb. Eller er ikke oppdrett en hobby? Jeg tenker litt sånn at når man selv velger å drive med det, så får man selv betale for det. Og nei, jeg mener ikke at valpene skal være gratis ;)

Hunden som blir bedre jo mer (riktig) arbeid oppdretteren legger ned. Hunden er et viktig familiemedlem og veldig verdifull for oss. At man i tillegg kan bedrive hundesport som hobby er et stort pluss for meg. Hestefolk betaler i hundretusenkronersklassen for sine dyr og mange tusen i måneden for å kunne drive med hestesport. På den måten er hund billig og når det er hund man vil drive med så gir det jo like mye glede som andre får ut av sin hobby.

Skrevet

Hunden som blir bedre jo mer (riktig) arbeid oppdretteren legger ned. Hunden er et viktig familiemedlem og veldig verdifull for oss. At man i tillegg kan bedrive hundesport som hobby er et stort pluss for meg. Hestefolk betaler i hundretusenkronersklassen for sine dyr og mange tusen i måneden for å kunne drive med hestesport. På den måten er hund billig og når det er hund man vil drive med så gir det jo like mye glede som andre får ut av sin hobby.

Der er det stor forskjell på folk da. Dersom jeg var interessert i å drive med hest så ville jeg uansett ikke betalt flere tusen i mnd + titalls tusen for selve hesten. (Derfor er det heller ikke aktuelt å drive med hest :) ) På samme måte har jeg en grense på hund også. Nå er det ikke sånn at jeg ikke vil betale for hunden, altså, og jeg ser den at enkelte valper kan være aktuelt å betale mer for enn andre, men jeg har en grense. Jeg har nettopp importert en valp som kom på to-tre ganger så mye som man betaler for rasen her i landet, men det var fordi jeg slet med å finne en jeg ville ha her hjemme. Hadde en oppdretter her i landet forlangt 16000 for en WK så skulle den vært ferdig trent .. ;)

En annen ting er det som er nevnt opptil flere ganger her, at det er de hundene som bare skal se pene ut (og helst være bittesmå) som gjerne koster mest. Jeg må bare si at jeg mangler respekt for de som avler på alt og selger til dyre dommer fordi folk er villige til å betale for små og/eller spesielle hunder. Men de kan jo gjøre det ene og alene fordi noen er villige til å betale prisen de setter.

Og, selv om jeg unner seriøse oppdrettere å få betalt for valpene sine, så synes jeg også det blir feil at valpekjøperne skal betale for hundeholdet (inkl. utstillinger, konkurranser og importer) til oppdrettere. Jeg har absolutt inntrykk av at oppdrettere holder på med avl for sin egen skyld og ikke for å forsyne verden med valper, og uansett hvordan man vrir og vender på det så er og bør oppdrett være en hobby som man er heldig om går i null. 10 000,- +/+ 2000,- er liksom greit, men noe mer enn det begynner å gi vond smak i munnen...

***

For øvrig så er det sikker vanlig å registrere enmannsforetak og skrive av alle utgifter i forbindelse med oppdrettet på skatten... og det gir vel en god økonomisk fordel.

  • Like 2
Skrevet

Der er det stor forskjell på folk da. Dersom jeg var interessert i å drive med hest så ville jeg uansett ikke betalt flere tusen i mnd + titalls tusen for selve hesten. (Derfor er det heller ikke aktuelt å drive med hest :) ) På samme måte har jeg en grense på hund også. Nå er det ikke sånn at jeg ikke vil betale for hunden, altså, og jeg ser den at enkelte valper kan være aktuelt å betale mer for enn andre, men jeg har en grense. Jeg har nettopp importert en valp som kom på to-tre ganger så mye som man betaler for rasen her i landet, men det var fordi jeg slet med å finne en jeg ville ha her hjemme. Hadde en oppdretter her i landet forlangt 16000 for en WK så skulle den vært ferdig trent .. ;)

En annen ting er det som er nevnt opptil flere ganger her, at det er de hundene som bare skal se pene ut (og helst være bittesmå) som gjerne koster mest. Jeg må bare si at jeg mangler respekt for de som avler på alt og selger til dyre dommer fordi folk er villige til å betale for små og/eller spesielle hunder. Men de kan jo gjøre det ene og alene fordi noen er villige til å betale prisen de setter.

Og, selv om jeg unner seriøse oppdrettere å få betalt for valpene sine, så synes jeg også det blir feil at valpekjøperne skal betale for hundeholdet (inkl. utstillinger, konkurranser og importer) til oppdrettere. Jeg har absolutt inntrykk av at oppdrettere holder på med avl for sin egen skyld og ikke for å forsyne verden med valper, og uansett hvordan man vrir og vender på det så er og bør oppdrett være en hobby som man er heldig om går i null. 10 000,- +/+ 2000,- er liksom greit, men noe mer enn det begynner å gi vond smak i munnen...

***

For øvrig så er det sikker vanlig å registrere enmannsforetak og skrive av alle utgifter i forbindelse med oppdrettet på skatten... og det gir vel en god økonomisk fordel.

Med mindre man kan ha hesten hjemme så har man ikke så mye valg, stallplass koster. Men uansett folk har forskjellige hobbyer og noen er klart billigere enn hund igjen også. Men ja personlig syntes jeg ikke 15 000 er dyrt for noe så verdifullt som en hund. Tenk alt man får igjen...

Men når du skriver alt dette etter å ha sitert meg, så virker det litt som at jeg syntes det er greit med overprisede hunder, og at jeg mener at valpekjøperne skal betale for hundeholdet til oppdrettere, og det gjør jeg altså ikke.

Men jeg mener at 14 - 16 tusen er en rettferdig pris for en valp fra en flink oppdretter, for å dekke utgiftene de har og gi litt overskudd som takk for strevet.

Skrevet

Jeg kjenner jeg rynker litt på nesa når oppdrettere skal ha mer enn 15000 for valpene sine. Jeg har ikke kjempegod råd, akkurat nå er jeg også student, så jeg må faktisk spare ganske lenge for å ha råd til å kjøpe en valp til mellom 10K og 15K i tillegg til å spare til nødvendigheter til valpen de første månedene. Valpekurs, helsesjekk osv. Gjerne og etpar lapper i reise for å hente valpen. Og jeg sier ikke dette for å klage. Jeg er helt klart villig til å spare i noen måneder for å få råd til dette og jeg mener helt klart at oppdrettere skal få betalt for valpene sine. Men for MIN del, så ville jeg nok ikke gitt så mye mer enn 15K for en valp altså. Være seg schäfer eller chihuahua. Og prisene på blandingshunder er jo helt horrible! Spesielt doodler. Det er jo vanvittig.

Men selv om jeg ikke er villig(klare skulle jeg jo alltids, må jo bare spare lengre) til å betale særlig mer enn 15K for en valp i innkjøpspris, så betyr jo ikke det at jeg er en mindre egnet valpekjøper for det. Når jeg vurderer om jeg har råd til flere hunder, så tenker jeg ikke på innkjøpsprisen. Jeg tenker på om jeg har råd til de nødvendige utgiftene det koster å ha en hund i hverdagen. Valpeprisen er bare et engangsbeløp. En valp på 15K er mer enn jeg får inn på konto i mnd :P Men nå er det jo litt annerledes i og med at jeg er student og ikke jobber 100%. Men som student har jeg også mer tid til valpen. Jeg har f.eks. nesten 3 mnd. sommerferie til disp.

Skrevet

Prisen på basenjier har ligget stabilt på 12.000,- de siste 6 årene.
I år øker vi prisen på 1000,- kr, til 13.000.

Uten å ta forbehold for inflasjon, har vi siden 2008 fått minst 2 nye tester vi må / bør ta, som koster omlag 800 kr tilsammen.
Tror ikke det finnes en eneste basenjioppdretter som har holdt på en stund som i det lange løp har gått med overskudd.

Selv hadde jeg nylig to år med kun to valper (der jeg hver gang beholdt en valp), STORE ekstra utgifter som import-sperm og keisersnitt som i STOR GRAD overgikk alt av de usle inntektene og gikk hardt utover sparepengene.
I fjor hadde vi et lite "direkte" overskudd (uten å telle utgifter som utstillinger o.a.), men det var ikke i nærheten av å dekke de siste års underskudd. Timebetalingen for oppdrettere er ganske lusen (med mindre du driver "puppymill" av doodles som selges til mosterpriser uten særlige utgifter til helse / mental / eksteriør tester etc.)

  • Like 2
Skrevet

Jeg selger mine valper pr. d.d for 11000,-, da får de tilbake 1500,- etter helsetesting og jeg betaler mentaltest/mentalbeskrivelse med opp til 500,-.
Når jeg kjøpte min første i 1998 betalte jeg vel 8000,-, så synes det har vært en naturlig økning.

Jeg ønsker ikke å ta mye mer for en valp, jeg vil ikke prise meg ut bare fordi jeg har en sjelden rase. Jeg vil heller ha gode valpekjøpere, som har satt seg inn i rasen, og som er interessert i å jobbe med hundene.

  • Like 4
Skrevet

Med mindre man kan ha hesten hjemme så har man ikke så mye valg, stallplass koster. Men uansett folk har forskjellige hobbyer og noen er klart billigere enn hund igjen også. Men ja personlig syntes jeg ikke 15 000 er dyrt for noe så verdifullt som en hund. Tenk alt man får igjen...

Men når du skriver alt dette etter å ha sitert meg, så virker det litt som at jeg syntes det er greit med overprisede hunder, og at jeg mener at valpekjøperne skal betale for hundeholdet til oppdrettere, og det gjør jeg altså ikke.

Men jeg mener at 14 - 16 tusen er en rettferdig pris for en valp fra en flink oppdretter, for å dekke utgiftene de har og gi litt overskudd som takk for strevet.

Mneida, det var mest hesteargumentet som vat grunnen til at jeg siterte deg .. og så spant jeg videre :)

Skrevet

"Litt" overskudd?

En gjennomsnittlig Labrador koster 13,000 kr.

Et gjennomsnittlig labrador-kull er 6 valper

6*13,000kr=78000kr

Minus en valp for eventuell hannhundparring: 65,000kr.

En labrador krever bare HD/AD røntgen, samt øyenlysning og en very good-beskrivelse fra utstilling. Totalt ca 3000kr.

Med små utgifter for et solid valpekull som ekstra mat og veterinærsjekk av valpene + registrering så havner du på rundt 60,000kr overskudd for å selge 6 familiehunder. Månedslønn på 30,000NOK, mer enn de fleste får utbetalt.

Tar du 15,000kr per valp på et valpekull med 6, sitter du igjen med 90,000NOK etter salget av alle. Med hannhundavgift og litt småtteri her og der sitter du iallefall igjen med 70,000kr.

Kom ikke og fortell meg at dette IKKE er lukrativt. Er det rart de har valper på løpende bånd i Tyrifjorden?

Skrevet

Jeg har ikke klart å sitte igjen med sånne tall, selv om jeg ikke har regnet noen utstillinger eller helsetester enda, og tviler på at jeg vil det selv med disse valpene og en drektig tispe :lol: Vi er enda i skikkelig minus, og med planene fremover vil nok være det en stund.

Jeg kjenner ingen "vanlige"oppdrettere som driver enkeltmannsforetak og får igjen utgifter i forbindelse med skatten forøvrig. Har hørt om de som har forsøkt :)

  • Like 1
Skrevet

"Litt" overskudd?

En gjennomsnittlig Labrador koster 13,000 kr.

Et gjennomsnittlig labrador-kull er 6 valper

6*13,000kr=78000kr

Minus en valp for eventuell hannhundparring: 65,000kr.

En labrador krever bare HD/AD røntgen, samt øyenlysning og en very good-beskrivelse fra utstilling. Totalt ca 3000kr.

Med små utgifter for et solid valpekull som ekstra mat og veterinærsjekk av valpene + registrering så havner du på rundt 60,000kr overskudd for å selge 6 familiehunder. Månedslønn på 30,000NOK, mer enn de fleste får utbetalt.

Tar du 15,000kr per valp på et valpekull med 6, sitter du igjen med 90,000NOK etter salget av alle. Med hannhundavgift og litt småtteri her og der sitter du iallefall igjen med 70,000kr.

Kom ikke og fortell meg at dette IKKE er lukrativt. Er det rart de har valper på løpende bånd i Tyrifjorden?

Det er jo når alt går som det skal. Først skal man ha en avlshund (schäfer), man kan ha flere bomkjøp man taper masse penger på.

Når man endelig har funnet den rette hunden, så kommer kostnader på:

  • røntging: 2000 kroner
  • utstilling: 350 kroner (+ reisepenger osv)
  • FA eller FP: 500-800 kroner
  • avlsgodkjenning: 1000 kroner
  • mange sender hundene til Tyskland for merittering, det koster 25 000 kroner (reise osv ikke inkludert)

Når tispa er klar for avl, så løper det enda mer kostnader:

  • blodprøver for å sjekke paringstidspunkt: 2000 kroner
  • tur/retur Tyskland, overnatting osv: 8000 kroner
  • paring: 8000 kroner
  • ultralyd/røntgen: 1000 kroner
  • evt fødselshjelp, veesprøyte osv.

Når valpene er født, så er det også kostnader:

  • fôr
  • ormekurer
  • registrering
  • veterinærsjekk
  • evt syke valper som må behandles

Men den største "kostnaden" av alle er jo tiden man legger ned i dette. Min oppdretter sover hos tispa 1 uker før fødselen og minst 1 uke etterpå. Man må ofte ta fri fra jobb i forbindelse med fødsel og paring, så man mister også endel inntekt. Man bruker også mye tid på sosialisering, stell osv av valpene. Hvis man har mulighet så er det fint en heltidsjobb.

Hvis man er heldig og får et stort kull, så går man jo enkelte ganger i pluss. Men det veier jo ikke opp for de gangene tispa går tom eller man får 1 eller 2 valper... Jeg vil tro at de fleste oppdrettere går omtrent i null, og hvis det er noe overskudd, så er det i så fall ELENDIG timebetaling.

Skrevet

Det er klart at om man har hannhund selv og ikke bryr seg så hardt så kan man tjene penger på avl. Men hvor mange oppdrettere gjelder det da egentlig? Det ser man jo flere gode eksempler på, f eks i Drøbak. De er vel likevel mindretallet selv om de til sammen produserer mange hunder. Men er løsningen for å bekjempe dette at seriøse oppdrettere går ned i pris? Seriøse og gode oppdrettere har ofte venteliste, selv om det er overskudd av hunder på markedet.

Hannhund, registrering og veterinær kostet forøvrig meg nærmere 30'.

  • Like 3
Skrevet

@Tuvane wtf, jeg skrev da eksplisitt LABRADOR og FAMILIEHUND.

skjønner ikke hvorfor du quoter meg uten å ha lest det jeg skriver.

Skrevet

Vi setter altså valper på hunder som ikke har bedt om det eller kan be om det, så skal vi i tillegg kreve timelønn for den tida vi nedlegger i valpestell og sosialisering, fysj og fy, "jeg har så fortjent den summen penger!".

Ser dere hva dere skriver egentlig?

Det har ikke blitt sagt direkte at prisen skal differensieres slik, men når noen undrer seg over at valpeprisen er lavere på en brukshund enn en familiehundrase, må det bety at de mener en brukshund er verdt mer. Og når du i hvert fall to ganger framhever en tallrik, tradisjonell brukshundrase som viktig å ta vare på, bidrar du til å lage et hierarki av verdifulle respektive uinteressante raser.

Hvis jeg kan selge en sunn, frisk, vakker og langtlevende hund - så har vel ikke jeg gjort en dårligere og mindre viktig jobb som oppdretter enn en oppdretter i gruppe 1? Hvis valpekjøper får den hunden de ønsker seg - hva mer kan en egentlig be om da?

Du bommer også på strategien, når du mener at høyere valpepris vil sortere ut bedre valpekjøpere for "en rase som ikke er for alle". Som jeg skrev lenger opp, er det mange uheldige valpekjøp av meget dyre småhunder. Folk som har 30.000 tilgjengelig er ikke nødvendigvis bedre egnet som valpekjøpere, og det betyr ikke nødvendigvis at deres valpekjøp er mer gjennomtenkt. Det er til syvende og sist oppdretters ansvar å velge rett valpekjøper, uansett om du selger en BC til 5.000 eller en yorkieshit til 27.000. Som oppdretter må en sørge for å kartlegge at valpekjøper har satt seg inn i hva som karakteriserer nettopp denne rasen, og at de vet hva de går til. Intelligens, kunnskapstørst og refleksjonsevne kommer ikke fra gullkort og grenseløs kreditt i banken.

Vel, enkelte brukshunder er mye mer verdt enn våre familiehunder om man ser det fra et samfunnsperspektiv. For oss er våre kjæledyr selvfølgelig viktig, men ikke for samfunnet som helhet. Nå er vel ikke din rase kjent for å være en av de friskeste hundene selv om det har blitt gjort mye godt arbeid, men med langtlevende hunder tenker iallefall jeg på hunder som evner å bikke 14-15 år.

Oppdretter har makt ja, selvfølgelig. Men hva gjør en oppdretter som får 13 valper som vokser i rekordfart om vedkommende bare har 3 seriøse kjøpere? Tar man livet av resten av flokken eller selger man til de som er interessert bare for å få fred og ro i hjemmet og unngå (flere) store materielle skader? Jeg synes uansett at raseavl begynner å få et så dårlig rykte (delvis fortjent, delvis veldig ufortjent), og det er ingen andre unnskyldninger for å ta så mye betalt for en valp enn at man har fått et helt vilt materialistisk forhold til disse dyrene.

Skrevet

@Tuvane wtf, jeg skrev da eksplisitt LABRADOR og FAMILIEHUND.

skjønner ikke hvorfor du quoter meg uten å ha lest det jeg skriver.

Det kan jo være fordi du begynte med "litt overskudd?" noe jeg skrev, og da handlet det ikke bare om labrador.

Virket som du brukte rasen kun som et eksempel da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...