Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke bare en Töddel


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså.

Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av.
Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi??


Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. :heart:

Skål for Töddel!

2461793953_8c4385b877_o.jpg

2374376493_32abfe98c8_o.jpg

(Bilde tatt av @Bananen )

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Jeg savner dritten ut av deg!

1312139353_02e2a0b6f1_o.jpg
(ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

  • Like 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl ? nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D

Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)

Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. :)

Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. :P Töddel var så flott! :wub:

Gi henne en ekstra lang kos i dag du. :)

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D
Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)
Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen.

Ja, vet du hva, det er så sant!

Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil.

Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...