Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke bare en Töddel


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså.

Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av.
Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi??


Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. :heart:

Skål for Töddel!

2461793953_8c4385b877_o.jpg

2374376493_32abfe98c8_o.jpg

(Bilde tatt av @Bananen )

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Jeg savner dritten ut av deg!

1312139353_02e2a0b6f1_o.jpg
(ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

  • Like 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl ? nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D

Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)

Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. :)

Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. :P Töddel var så flott! :wub:

Gi henne en ekstra lang kos i dag du. :)

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D
Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)
Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen.

Ja, vet du hva, det er så sant!

Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil.

Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...