Gå til innhold
Hundesonen.no

Kurs i dårlig vær


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg skal på kurs i helgen, et kurs jeg har tatt initiativ til og fått instruktør til. Nå seg jeg at det blir et helsikkes vær med vind og masse regn. Hele helgen. Har allerede fått spørsmål fra deltakerne om det blir kurs pga været, og instruktøren skulle kjøre det uansett sa han.

Men det kan jo ikke være det mest heldige? dette er snakk om kurs med trening i bånd. Flere korthårshunder. Jeg skal jo være med med Mynte, og selv om jeg kler på henne, så trives hun ikke i dårlig vær, hvis hun ikke får løpe tulling omkring og holde varmen.

Har du erfaring med kurs i dårlig vær? Var det bra/dårlig? Mener du det er bra å ha kurs i uansett vær, eller hvor går grensen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er sunt med trening i all slags vær. Korthårshundene kan kles på :D
I tillegg opplever jeg at det er like viktig å ta med belønninger som funker når været er dritt. Jeg øker alltid belønningskvaliteten, når jeg veit at det kan bli vanskelig for hunden.

Jeg har selv holdt kurs i møkkavær og deltatt på kurs i møkkavær, ja - det er jo litt kjipt, men det pleier å gå bra :)

Mitt eneste issue er når kuldegradene kryper ned mot 20 - 25 minus, da gidder jeg rett og slett ikke :P

Så jeg sier kjør kurs, kle på godt med klær og kos dere! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man bor i nord så prøver man å finne et innendørs lokale til kurs på høsten, pga vær-risikoen. :P

Det er jo så veldig forskjellig hvordan hunder fungerer i vær. Og eiere, for den del. Og selv om det er greit å lære dyra at de skal jobbe i all slags vær så er det ikke alltid hensiktsmessig at man bruker mye penger og kurstid på det, om dyra er mer opptatte av at de er våte og kalde enn pølsebiten eieren vifter med. Fortusetningene for læring er ihvertfall etter min mening dårligere.

Hva som er dårlig er jo også forskjellig. Vi har vært i kurs i veldig kaldt vær med Kovu, det fungerte bra. Pøsregn med Odin, ingen vits.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man av en eller annen grunn er væravhengig så må man enten gå for innendørs eller advare instruktøren (og deltagere) på forhånd så h*n vet hva h*n går til. Veldig dårlig gjort å avlyse på så kort varsel ellers, og missbruk av andre folks tid og midler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en risk å holde kurs her nord! Særlig uten innendørsmuligheter. Vi klarte å få dato nå, før det ble for kaldt, for kulda er verst. Men regn og vind er jammen ikke så mye bedre :P En hund som står å piper og skjelver og ikke vil gjøre noe eller ta til seg godbiter er ikke et godt utgangspunkt. Og så vet man at folk er enda mer pinglete når det er dårlig vær :P

Instruktøren sa tidlig at kurset ble uansett, så alle er jo forberedt på det. Men jeg bare lurer på utbyttet av et kurs hvis været er drit.

Jeg har tenkt å gå inn i det med positiv innstilling, og gjøre det beste ut av det. Jeg lurte på andres mening om det, med tanke på fremtidige planer også.

Tror jeg skal lage ekstra gode godbiter, som nevnt tidligere her. Og ekstra skift til hunden også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deltok på et kurs med Aiko da det var rundt 20 kuldegrader på det verste. Hun var den eneste av bikkjene som lå fellesdekken, de andre sleit litt i kulda. :lol:

Det er noe dritt når det blir vanskelig å gjennomføre pga været, men så lenge dere forbereder dere godt med sinnssykt gode belønninger og ikke sjøl gir inntrykk av at dere synes det er grusomt ute (smitter jo av på bikkja om fører ikke er begeistra), så er det jo en ålreit måte å få trent under "vanskelige" forhold. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden styrer man jo ikke over sånn mtp pels og værpreferanser, men sånn utover at jeg med en "pinglete" hund hadde latt vær å melde meg på utendørskurs om høsten, evt i det hele tatt, så er det jo ikke noe stress. Le kan jo relativt enkelt lages til pausene (til folk) og hundene legges i bilen. Regnklær, varme klær, evt et bytte har man gjervenduken så er det genialt å pakke seg inn i. Dekken osv til hundene, og ull/fleece de kan ligge på i buret, siden det varmer selv om de er fuktige.. Og ta med varm drikke, evt suppe e.l. på en termos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på det som en mulighet for å lære dere å jobbe med hunden under vanskelige forhold når dere har instruktør tilgjengelig :)

Signerer denne (og flere andre her i tråden). Vår instruktør sier alltid har når det regner så bør vi belønne dobbelt så mye slik at hunden synes det er supergøy å jobbe i regn. På ID-kurset forrige helg så regnet det hele lørdagen - 4,5 timer ute i skogen i tidvis styrtregn. Men de aller fleste hundene lot seg ikke berøre og jobbet videre (men de fikk jo også være i bilen mellom slagene, misunte dem faktisk litt :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk agilitykurs nå i vår der det høljregnet mesteparten av helgen. De fleste hundene fikset det fint, vi tobeinte søkte ly i en container når det regnet som verst. Instruktøren kommer tilbake til Bergen til våren igjen, så han er heldigvis ikke helt skremt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hva slags aktivitet man skal gjøre med hunden? Jeg holder blodsporkurs og da må man være ute liksom :)

Holdt et kurs i mars i øspøs regn og ja - våte ble både hund og fører men vi tar forholdsregler. Hundene er i bilen når sporene legges og kommer ikke ut før det er tid for sporing. Og eierne kler godt på seg og har varmt å drikke i koppen samt varm mat. Og vi prøver å holde oss i et leskur i pausene.

Det funker veldig bra her vestpå i alle fall og alle kursdeltakerne var fornøyde og blide :) Bikkjene brydde seg ikke om å være ute i regnet; jeg mener jo at i denne formen for aktivitet så må de bare venne seg til det fra første start. Ettersøk foregår uansett vær og vind.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varme klær og skift til førere, varme klær, regndekken og håndklær til bikkjene, varmt underlag i bilen. Varm drikke, bål/bålpanne (hvis mulig), utstillingstelt der man kan stå i le for vind og vær. Skal man trene dekk og bli, så kan det være lurt å ha med et underlag til hunden hvis det er veldig kaldt eller veldig vått.

Har man en hund som overhodet ikke takler slikt vær, må man jo bare unngå å melde på kurs som ikke er innendørs. Det jeg som regel opplever er dog at det er EIEREN som er problemet. Så lenge eieren oppfører seg normalt og ikke bruker all tid på å klage over hvor fælt været er og hvor fælt det er for hunden, så går det som regel greit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville sett på det som en mulighet til å lære mye selv, og ikke forvente så mye av hunden. 2 av mine hadde fungert svært dårlig i sånt vær, kanskje den tredje også. Men det er jo mye å hente utav et kurs som man kan ta med seg hjem og øve på under bedre forhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på det som en mulighet for å lære dere å jobbe med hunden under vanskelige forhold når dere har instruktør tilgjengelig :)

Signerer denne (og flere andre her i tråden). Vår instruktør sier alltid har når det regner så bør vi belønne dobbelt så mye slik at hunden synes det er supergøy å jobbe i regn. På ID-kurset forrige helg så regnet det hele lørdagen - 4,5 timer ute i skogen i tidvis styrtregn. Men de aller fleste hundene lot seg ikke berøre og jobbet videre (men de fikk jo også være i bilen mellom slagene, misunte dem faktisk litt :P ).

Jeg er i prinsippet enig, samtidig er det ikke alltid hensiktsmessig. Hunder er forskjellige på det. Og om jeg betaler i dyre dommer for å gå for en innleid instruktør så vil jeg bruke tiden på å lære noe nytt (gjerne både for meg og hunden, og ikke i forstand noe vi ikke har gjort før, men ting vi ikke har prøvd for å få til...) heller enn å streve for å få den til å gjøre det vi kan under vanskelige forhold. Det kan jeg jobbe med hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på nybegynnerkurs i agility i øsende regn og løsningen ble å sette opp utstillingstelt hvor de som ikke var "i ilden" kunne være sålenge. Kurset gikk toppers, min hund brydde seg ikke så lenge det var fart og godbiter inne i bildet. Lydighetskurs hadde nok blitt noe annet, det synes han (vi) er dønn kjedelig fra før av, så regn hadde nok ikke gjort det særlig bedre :P

Men for instruktøren som har satt av tiden sin til dette kurset tror jeg det må være innmari kjipt å få en avlysning så tett innpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...