Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Ville definitivt ha vært mer bekymret for prestene enn innholdet i sangtekstene, et liv i sølibat er ikke et godt liv.

Uansett sunt å trimme sangmusklene sine, enten det er til Mayhem eller Petter Dass.

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

Tenker selvfølgelig på de som ikke får seg noe, men dette ble altså sagt med en liten dose humor.

Uavhengig av hva barn gjør så er evnen til å tenke selvstendig og kritisk den største gaven de kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i akkurat den situasjonen, bare at jeg var barnet (en gang for mange år siden).

Lita bygd, og ikke så veldig mange andre aktiviteter tilgjengelig.

Jeg syns det var kjempegøy, men husker flere samtaler med foreldre (spesielt pappa) rundt det å tenke over ting selv, at ikke alt man hører er sant, forskjellen mellom tro og vitenskap osv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil barnet? Man har som kjent ingen regler mot å gjøre religiøse ting i kraft av å være ateist - problemet her blir dermed barnets påvirkning.

Jeg er enig med Pippin&Smyra - i utgangspunktet ville jeg lett etter andre barnekor. Dersom dette ikke finnes, og datteren vil synge, hadde jeg latt henne synge i det kristne koret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livssynsdilemmaer?

Jeg forstår ikke hvorfor barn skal skånes for alt - bortsett fra massekonsum, konstant påvirkning fra tv, media og sosiale media, den rette vei (dvs foreldrenes vei), politiske standpunkt. Ateisme er også en form for nyreligion.

De fleste kirkesamfunn er nokså normale; det handler om sosiale sammenkomster av mennesker som har noe til felles, ikke rent ulikt hva som skjer på hundeutstillinger eller på en healingkonferanse. Jeg ville vært skeptisk om det var Jehovas vitner eller andre aggressive trossamfunn som ville inn i et ungt barnesinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

På en måte er jeg enig.

Men så begynte jeg å tenke litt på min egen barndom. Mamma og pappa (spesielt han kanskje) har aldri vært særlig religiøse, men hver sommer var jeg og @Vimsy på besøk hos vår kjære mormor som var sterkt religiøs. Vi leste Bibelen og ba sammen med mormor. Jeg tok ikke noe skade av det, ikke søster'n heller tror jeg. Jeg lærte tidlig at man skal ha respekt for andre sitt livssyn, og det er jo bare bra. Og opplevde vel aldri at det var noe å streve med, det bare var sånn :)

Greit at jeg kanskje var bittelitt oppgitt over min mormor når jeg var i tenårene, men jeg respekterte henne like fullt :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt så nøye over det. Jeg gikk faktisk på søndagsskole, ikke i regi av kirken men som en aktivitet i nabolaget hos en eller annen dame. Alle barna var der og vi lærte mye om mye rart. Jeg finnes ikke kristen den dag i dag, og har aldri vært det. Jeg kan virkelig ikke se at det skal gjøre noen skade?

En ting er jehovas vitner eller visjon norge, men menighetskor tror jeg er harmløst altså :P Kanskje lærer hun mange gode verdier?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen.

Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda.

Vi har allerede hatt samtalen om at folk tror forskjellig flere ganger og for meg er det viktig at han skal vite nok og være selvstendig nok til å velge helt selv uavhengig av både min og kirkens påvirkning.

Kort forklart : har min sønn et behov for å bli religiøs på en eller annen måte så er det hans sak, ikke min..

så lenge han ikke blir fundamentalist i den ene eller andre retningen og har den grunnleggende respekten jeg prøver å formidle ovenfor alle mennesker uavhengig av religion, legning etc , så bryr jeg meg overhodet ikke.

Religion er en privatsak, også for barn tenker jeg :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på en hel haug aktiviteter i regi av kristne organisasjoner opp gjennom barndommen. Rideleirer, søndagsklubber, kor, speider osv. Det har ikke gjort meg mer kristen eller gitt meg traumer på noe som helst vis :P

Valgte forøvrig å døpe begge barna, kun ut ifra tradisjon. Skal ærlig innrømme at jeg slet litt med samvittigheten under samtalen med presten, følte meg litt hyklersk.. Jeg gikk også på babysang på menighetshuset med barna. Hadde jeg hatt et ikke-religiøst tilbud hadde jeg nok valgt det, men ellers synes jeg det bare var et koselig tilbud :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt hun gå der :)

Jeg har gått i kirkekor før jeg fikk muligheten til å synge i skolekoret og finnes ikke religiøs den dag i dag, og husker heller ingenting av det vi ble fortalt der. Husker bare at jeg syntes det var veldig stas å få synge i det hele tatt :)

Mitt tantebarn går også i kirkekor nå i påvente av å bli gammel nok for skolekoret og ja det blir veldig mye "gudesanger" som hun kaller det, men hun er på ingen måte blitt noen superkristen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Gjør det så mye da at hun ikke vet hva som er best for seg selv så lenge hun trives?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis barnet selv ønsker å være med, og synes det er greit, så hadde jeg latt henne være med.

Personlig "sleit" jeg veldig med KRL-faget på barneskolen, da vi hadde en meget religiøs lærer som prakket på oss kristendommen, og i tillegg ble vi tvunget med i kirka. Jeg har aldri vært religiøs, og husker ennå hvor fælt det var å bli påtvunget religiøst viss-vass, uten mulighet til å slippe unna. Jeg tror de har droppet den forkynningsbiten nå, hvis ikke skal i alle fall mine evt. unger få fritak fra det, for det var et skrekkens eksempel på en lærer som brukte sin religiøse overbevisning til å "overkjøre" elevene. Kristendommen var den hele og fulle sannhet, mens de andre religionene var mer som "historier".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it
But you're a good girl
The way you grab me
Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Det er en del andre alternativer også, tror jeg :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...