Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rase anno 1915


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne vært dagens borzoi. 2014 i farger 1915 sort/hvitt

Første golden retrieveren som ble champion. Født 1912, så noe senere:

Just sayin'

Posted Images

Ja, den er nok mer vinklet bak enn de andre det er bilde av, men den er også mer ekstremt utstillings-oppstillet enn de andre er. Tror dere ikke at vinklene til disse andre IS'ene ville sett overdrevne ut om de sto sånn plassert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg til det ekstremt krevende terrenget jakten foregår i. Har man ikke den optimale fysikken som beskrevet over, varer man ikke lenge. Jakthunder brukes mye hardere fysisk enn de fleste andre raser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, to av dem står jo overstrekt og er enda ikke i nærheten av å se ut som de har så mye vinkler. Og jeg ser ikke for meg at de andre er det heller, selv om de kanskje hadde sett mer vinklet ut i en annen oppstilling. Det er liksom ikke alt man kan skjule(eller ta frem) ved oppstilling, noe er bare fysisk umulig om hunden ikke har forutsetningene til det. Den med mye pels er _ekstremt_ overvinklet, og den er ikke overstrekt på bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fritz og Togo i 1926, de er født i ca 1915 (Togo et sted mellom 1913 og 1916, Fritz i 1915)

FritzandTogoinDayton1926_zps563e61a2.jpg

Et bilde av et av Seppalas spann, de fleste hundene her er Sibirimporter ca. 1913?
Seppala_team_mostly-imports_zps461abf12.

Ukjent Siberian eid av L. Seppala 1920-1926 tipper jeg, mener bildet er fra Alaska.
Seppala_dog_zps3233d9c3.jpeg

Bijo, Kreevanka, Bonzo og Tserko bildet må være fra ca 1930, da Kreevanka og Tserko ble importert i 1929/30

Bijou-Kreevanka-Bonzo-Tserko_zpsc2270e13

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke rasen har forandret seg voldsomt egentlig. Ikke når man ser på dette bildet iallefall. 

 

{style_image_url}/attachicon.gif dalmatian.jpg

 

Her er en fra 1891... :lol:

 

Det var variasjoner da, akkurat slik det er nå. Men idealet er vel stort sett det samme, så sånn sett har den jo ikke forandret set stort, så det første bildet illustrerer vel ganske greit. Helhetlig vil jeg si rasen er forbedret :)

 

Postet bilde

 

Postet bilde

 

1914

 

 

Postet bilde

vet ikke når denne er fra, antar tidlig 1900-tall, i likhet med den første ingen dårlig dalmatiner (i mine øyne). Selv om den står noe krøkete på bildet :)

 

 

to av mine favoritter når det gjelder dagens hunder. Begge er norske.

 

Postet bilde

 

 

Postet bilde

Tja.. Jo. Det er forsåvidt små endringer å spore på bildene. Men at rasestandarden ble skrevet om for ikke så innmari lenge siden så større individer tillates er en relativt viktig forandring synes jeg. Synd at man ikke klarer å la være å avle større og større. Vi har samme problem på begge mine raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jo. Det er forsåvidt små endringer å spore på bildene. Men at rasestandarden ble skrevet om for ikke så innmari lenge siden så større individer tillates er en relativt viktig forandring synes jeg. Synd at man ikke klarer å la være å avle større og større. Vi har samme problem på begge mine raser.

Begge de norske hundene er født før den siste standardendringen samt ser det ikke ut til at den nye rasestd er tredd i kraft i Norge enda :) Jeg for min del synes ikke det er så mange stoooore dalmatinere og synes det er overdrevet en del når folk sier at det er så mange store. Jeg sitter med en stor en selv, men generelt er de fleste mindre og innenfor std ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jo. Det er forsåvidt små endringer å spore på bildene. Men at rasestandarden ble skrevet om for ikke så innmari lenge siden så større individer tillates er en relativt viktig forandring synes jeg. Synd at man ikke klarer å la være å avle større og større. Vi har samme problem på begge mine raser.

Som slush sier, begge de hundene er født før den "nye" rasestandarden, og den bryr vi oss ikke om i norge uansett (flåsete sagt men ja). Det er klart, endringer er det jo, men å tillate et par ekstra cm ekstra er vel ikke akkurat all verdens. Proporsjoner har uansett alltid vært viktigere enn høyde. Tror enda ikke jeg har hørt om en oppdretter som ønsker å avle større hunder enn vi har i dag, "folk flest" ønsker (hann)hunder som ligger på rundt 60-61 har jeg inntrykk av, det er også sendt inn protest på den nye standarden. Det er noen store individer nå, som er for høye og tunge, men stort sett er vel de fleste innafor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk du den til å høres veldig syk ut.... :)

*knis* Det var ikke helt meningen. men jeg tror det er mer issues enn det som kommer frem og at en del ting blir godt skjult. desverre! Så allegi, generelt hudproblemer og urinstein (genfeilen alle har). Dette står i prioritet OVER størrelse for min del :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knis* Det var ikke helt meningen. men jeg tror det er mer issues enn det som kommer frem og at en del ting blir godt skjult. desverre! Så allegi, generelt hudproblemer og urinstein (genfeilen alle har). Dette står i prioritet OVER størrelse for min del :-)

Selvsagt, jeg kjenner iallefall ingen oppdrettere som har størrelse som prioritet over helse. Men nå er ikke urinstein en del av eksteriøret, som denne tråden handler om (så vidt jeg har skjønt iallefall). Er litt uenig i at ting blir godt skjult og, selv om det ikke smøres utover facebook betyr det jo ikke at fokuset ikke er der, men er nok riktig at enkelte nok stikker hodet litt i sanden. MEN, det blir en helt annen diskusjon vi kan ta et annet sted :P /ferdig med ot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke veldig stor forskjell egentlig:

Den var kanskje ekstrem allerede i 1915, men i forhold til sitt utgangspunkt finnes den jo ikke lik. St bernhardshunden er en hund som sliter markant, og den vil neppe overleve et århundre til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor Sommer var jeg på Musee et chiens du Saint-bernard. Og jeg fikk ett litt annet inntrykk av den opprinnelige St.bernhard der.

1172813_10153182626825072_368497705_o.jp

Jeg var der for to år siden. Hundene før 1850-1900 er mye mindre enn dagens sankt. Men nå var jo denne tråden for rasene anno 1915. Innen det var sankten ikke lenger slik den var tidlig på 1800-tallet:

http://bitmeg.wordpress.com/2012/10/12/for-oss-sankt-bernorder/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...