Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt?

Jeg prøver å unngå begge deler like mye.

  • Like 3
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Skrevet

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt?

Jeg prøver å unngå begge deler like mye.

Fordi hunden kan man kontrollere som man vil, og de fleste mennesker ønsker vel å være litt for tynne heller enn litt for tykke :P (bortsett fra de som er litt for tynne kanskje, man vil vel alltid ha det motsatte av hva man har.... jeg vil ha krøller!)

Nei vet ikke jeg, min tanke er iallefall at jeg tenker det er bedre å være pittelitt for tynn enn å ha noen ekstra kilo å bære på (nå snakker jeg utelukkende hund forresten), både utseendemessig og helsemessig. Har han litt for mye ser han tykk ut med en gang, underlinjen blir dårlig, er bare der han legger på seg tydeligvis :P En fin balanse er det beste da, jeg har heldigvis en hund som holder vekten sin veldig jenvt, så har ikke problemer med hverken for mye eller lite.Det er ikke noe mål i seg selv for meg å holde hunden på grensen til for tynn iallefall, det er jo greit å ha litt å gå på også. Trenger ikke være mye, men om ribbeina allrede vises relativt godt på min hund når han står stille og bare puster har han absolutt ingenting å ta av om han skulle bli dårlig, eller om det plutselig blir ekstra mye aktivitet og matmengden ikke blir oppjustert fordi jeg ikke har tenkt over det.

Skrevet

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt?
Jeg prøver å unngå begge deler like mye.

Det er mindre sykdomsmessige "bagasjer" som følger av å undervekt enn overvekt. Å være overvektig kan ha større skader på ledd, lever, blodsukker, hjerte- og kar, osv.

På gamle dyr og unge i vekst syns jeg leddene er et særlig godt argument, ekstra belastning kan påvirke vekst, eller være skadelig i form av svake ledd. På gamle dyr er det i tillegg hjerte, lever og blodårer relevant. Dyrene i "sin beste alder" er det ikke SÅ nøye med, men likevel vil det kunne påvirke alderdommen om den "beste tiden" har vært plaget av "ekstra bagasje" :)

  • Like 1
Skrevet

Men det er jo ikke bra om de er FOR tynne heller? Spesielt ikke når muskler og hjerne skal utvikles? Når kroppen ikke får nok næring så går det utover noe stort sett tenker jeg.

Valpen min er på grensen til å være for tynn, men det er ikke fordi jeg ønsker det. Hun er aktiv aktiv aktiv og spiser ikke godt nok til å veie opp. Hun er ikke sååå ille som hun var, men det er fortsatt bare pels og bein stort sett.

Hun får nok uansett nok næring ( hun får så mye mat hun orker ), men jeg ville vært like forsiktig med å ha en unghund som veide et par kilo for lite enn for mye.

Skrevet

Men det er jo ikke bra om de er FOR tynne heller? Spesielt ikke når muskler og hjerne skal utvikles? Når kroppen ikke får nok næring så går det utover noe stort sett tenker jeg.

Valpen min er på grensen til å være for tynn, men det er ikke fordi jeg ønsker det. Hun er aktiv aktiv aktiv og spiser ikke godt nok til å veie opp. Hun er ikke sååå ille som hun var, men det er fortsatt bare pels og bein stort sett.

Hun får nok uansett nok næring ( hun får så mye mat hun orker ), men jeg ville vært like forsiktig med å ha en unghund som veide et par kilo for lite enn for mye.

Å være for tynn er ikke BRA. Men det er bedre enn å være for tjukk. Om man må velge mellom to onder liksom. Synes @Puttiva forklarte det godt.

Skrevet

Synes det unnskyldes mye for manglende muskulatur her. Vil ikke en hund som er voksen og får en normal mengde tur med litt variasjon ha nok beskyttelse? Det er en hund, ikke en fitnessmodell. :P

Vi liiiiker muskler på hund (akkurat som på mannfolk) :D Altså, jeg vil ikke ha stor bolehund, men litt derfinerte muskler liksom. Arthur er ikke der enda, og det er målet for høsten :)

  • Like 2
Skrevet

Men det er jo ikke bra om de er FOR tynne heller? Spesielt ikke når muskler og hjerne skal utvikles? Når kroppen ikke får nok næring så går det utover noe stort sett tenker jeg.

Valpen min er på grensen til å være for tynn, men det er ikke fordi jeg ønsker det. Hun er aktiv aktiv aktiv og spiser ikke godt nok til å veie opp. Hun er ikke sååå ille som hun var, men det er fortsatt bare pels og bein stort sett.

Hun får nok uansett nok næring ( hun får så mye mat hun orker ), men jeg ville vært like forsiktig med å ha en unghund som veide et par kilo for lite enn for mye.

Selvsagt er det ikke bra å være altfor tynn. Men det er bedre å være litt tynn enn litt tykk. Og det er bedre å være veldig tynn enn veldig tykk, fordi de medfølgende konsekvensene har ganske ulike alvorlighetsgrader. Ekstremt tynn/tykk er nok like uønsket begge deler, og vil jo havne i kategorien sykelig. Jeg snakker om de normale og "forholdsvis" friske individene :)

Men jeg er enig i at det er bedre å være litt tykk enn veldig tynn.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men det er jo ikke bra om de er FOR tynne heller? Spesielt ikke når muskler og hjerne skal utvikles? Når kroppen ikke får nok næring så går det utover noe stort sett tenker jeg.

Valpen min er på grensen til å være for tynn, men det er ikke fordi jeg ønsker det. Hun er aktiv aktiv aktiv og spiser ikke godt nok til å veie opp. Hun er ikke sååå ille som hun var, men det er fortsatt bare pels og bein stort sett.

Hun får nok uansett nok næring ( hun får så mye mat hun orker ), men jeg ville vært like forsiktig med å ha en unghund som veide et par kilo for lite enn for mye.

Men å tydelig kjenne ribbein og å se de bakerste når (korthåra) hunder løper er da ikke veldig tynt? Det er vel ganske enstemmig det folk har svart her i tråden (unntatt at noen er opptatt av å ikke kjenne ryggrad/hoftekuler også). Hvis vi sammenlikner med mennesker, så kjennes ribbeina godt på oss også, og de synes når en normalt slank person beveger seg. Man skal ikke være veldig tynn for det.

Skrevet

Også er det jo en forskjell på å være slank og undervektig, å være slank har ikke nødvendigvis noen store konsekvenser, men å være undervektig har det. Mens bare det å ha noen kosekilo over idealvakt kan få konsekvenser, så har man mer å gå på nedover enn oppover :) Men tynnest mulig skal det jo ikke være.

Skrevet

Hvorfor synes flere det er bedre med hunder som er for tynne enn for tykke? Den skjønner ikke jeg helt?

Jeg prøver å unngå begge deler like mye.

Nå er det vel mer snakk om slank enn "for tynn". Å være så tynn at det går utover helsa er selvsagt ikke bra, men jeg har knapt sett en hund som har hatt det problemet (når vi snakker friske, voksne hunder). Å ha for mange kg på kroppen reduserer levealderen, redusert livskvalitet, gir økt belastning og større fare for belastningsskader/lidelser og utviklingslidelser, og ved stor overvekt er det fare for utvikling av diabetes. For endel raser kan det også påvirke respirasjon og sirkulasjon i stor grad (å være overvektig og mops er nok ikke en spesielt god kombinasjon). Noe av det verste jeg ser er tykke valper... er hunden disponert for HD, og i tillegg bærer på for mange kg, så er det en innmari dårlig kombinasjon.

Det mange ikke tenker på, er at 1 kg overvekt for en hund som bør veie 5 kg, faktisk er en 20% økning i kroppsvekt. Sammenligner man det med et menneske på 70 kg, tilsvarer det 14 kg ekstra.

Når man da tenker på at det er labbiser som av og til kan veie 10 kg ekstra, så er det 33% ekstra vekt. For et menneske på 70 kg vil det tilsvare 23 kg ekstra.

Ergo, noen "ekstra" kg hos hund, spesielt hos små hunder, kan utgjøre veldig mye overvekt.

Skrevet

Når man da tenker på at det er labbiser som av og til kan veie 10 kg ekstra, så er det 33% ekstra vekt. For et menneske på 70 kg vil det tilsvare 23 kg ekstra.

10 kg ekstra? Jeg vet at det er enkelte ekstreme utstillingsversjoner, men det er sjeldent jeg ser en labrador på 50 kg altså. Endel hanner har jo 38-39 kg som idealvekt som følge av denne avlen etter større hunder.

Skrevet

Noe av det værste jeg ser er tynne Whippeter, ribbeina skal kjennes men ikke synes utenom når hunden ligger/er strak ut under løp. Ryggraden mener jeg skal kjennes, ikke ses.

Dani`en syns jeg var i flott hold her (10 mnd gammel)

10518655_10152166800991968_4667377287417

  • Like 3
Skrevet

Men det er bedre å være litt tynn enn litt tykk. Og det er bedre å være veldig tynn enn veldig tykk, fordi de medfølgende konsekvensene har ganske ulike alvorlighetsgrader.

LItt tilfeldig quote her, siden det er flere som gir uttrykk for det samme.

Men dette argumentet forstår jeg ikke. Si at en kvinne har en normalvekt på 50 kg. Er hun da sunnere om hun går ned til feks 35 enn opp til 65?

Jeg var i hvert fall veldig mye sunnere den gangen jeg veide 15 kg for mye enn 15 kg for lite... Folk lever greit nok med vekt på rundt 100 kg også, for den saks skyld. De har kanskje en del ekstra plager, men man skal da ikke veldig mye ned i vekt før det blir direkte livsfarlig?

Skrevet

Noe av det værste jeg ser er tynne Whippeter, ribbeina skal kjennes men ikke synes utenom når hunden ligger/er strak ut under løp. Ryggraden mener jeg skal kjennes, ikke ses.

Penny vil være veldig feit dersom ryggraden hennes ikke skal vises. Hun legger ikke på seg på ryggen.

Derimot vil det stemme helt på Savannah, hun legger på seg på ryggen, og mer jevnt. Hun vil nok være undervektig dersom ryggraden kan sees.

Her var Penny 9 mnd, og syns hun var flott her. Hun er mer utviklet og bedre muskulert nå selvsagt, men fant ingen gode bilder av kroppen hennes nå:

IMG_1633_zpsc0c15c04.jpg

IMG_1625_zps623c629f.jpg

IMG_1885_zps9020b60e.jpg

  • Like 1
Skrevet

LItt tilfeldig quote her, siden det er flere som gir uttrykk for det samme.

Men dette argumentet forstår jeg ikke. Si at en kvinne har en normalvekt på 50 kg. Er hun da sunnere om hun går ned til feks 35 enn opp til 65?

Jeg var i hvert fall veldig mye sunnere den gangen jeg veide 15 kg for mye enn 15 kg for lite... Folk lever greit nok med vekt på rundt 100 kg også, for den saks skyld. De har kanskje en del ekstra plager, men man skal da ikke veldig mye ned i vekt før det blir direkte livsfarlig?

Jepp, det var liksom dette jeg mente.

Det er lett å glemme i dagens kroppshysteri, men det er faktisk ikke Spesielt sunt å være tynn.

Slank er fint og alt det der, men ikke tynn..

Jeg ser ikke at det skal være sunnere å veie noen kg for lite enn for mye. Noen kg for mye gir belastning på skjellet og ledd, men noen kg for lite hemmer utviklingen og kan gå utover indre organer.

  • Like 1
Skrevet (endret)

På kvinner: Bedre med normalvekt enn undervekt. Så lenge man har grei kondisjon er det helt ok med 5 og ekstra. Verre å være dårlig trent og overvektig eller veldig tynn og veldig dårlig trent. Vi trenger fett for å bli gravide, amme og ha noe eksta om vi blir alvorlig syke. Men folk flest har ikke bare 5 kg for mye..

Endret av Bølla
Skrevet

Jeg ser også svært sjelden voksne familiehunder som er for tynne, mens de som har litt for mye jo er normalen.

Så når folk og veterinærer da forteller disse at det er bedre at hundene heller ligger litt på den tynne enn den tykke siden, er det svært sjelden at eieren av hunden da noen gang uansett bevisst vil få hunden FOR tynn.

Da de aller fleste synes hundene er "for tynne" lenge før det utgjør noen helseskade. Det jeg legger i dette, da, for jeg mener jo selv hvertfall at undervekt heller på ingen måte er sunt, med mindre det er naturlig for akkurat den hunden å ligge litt på den undervektige siden uten at det er noe galt og med nok næring såklart (på samme måte som med flere mennesker med høy forbrenning).

Skrevet

Nå var det ikke den vanlige familiehunden jeg reagerte på. Men jeg reagerte når flere her inne sa de heller vil ha hundene for tynne enn for tykke. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre for å si det slik.

Skrevet

LItt tilfeldig quote her, siden det er flere som gir uttrykk for det samme.

Men dette argumentet forstår jeg ikke. Si at en kvinne har en normalvekt på 50 kg. Er hun da sunnere om hun går ned til feks 35 enn opp til 65?

Jeg var i hvert fall veldig mye sunnere den gangen jeg veide 15 kg for mye enn 15 kg for lite... Folk lever greit nok med vekt på rundt 100 kg også, for den saks skyld. De har kanskje en del ekstra plager, men man skal da ikke veldig mye ned i vekt før det blir direkte livsfarlig?

Du kan ikke sammenligne kiloene direkte på den måten.

En så stor vektreduksjon/økning samsvarer heller ikke med "litt tynn" eller "litt tykk", som var det folk snakket om. Her er det snakk om tydelig over og undervekt. 15 kilo under normal vekt er ikke "litt tynn", og 15 kilo over normal vekt er ikke "litt tykk".

Det vil være sunnere å være slank enn lubben, om man skal dele det opp slik, men ting er jo ikke så svart hvitt. Klart det er mye sunnere å være godt trent, med noen kilo ekstra på kroppen. Enn å være utrent og tynn.

  • Like 1
Skrevet

Men er det noen som egentlig har brukt benevnelsen "for tynn"? For det er forskjell på heller litt tynn enn litt tykk å det å si for tynn eller for tykk.

Jeg tenker jo at normalvekt har jo litt å gå på, det er ikke bare akkurat det jeg anser som "perfekt" som er innenfor normalen, måtte jeg da velge mellom en hund som er litt på den tynne siden av normalen (evt tynn, men ikke så tynn at det er et problem/skadelig) eller tilsvarende på andre side av skalaen så hadde jeg valgt den som ligger i den slanke enden. Men jeg vil jo helst at de skal ligge på akkurat passe å det er nå det jeg jobber mot.

Skrevet

Men er det noen som egentlig har brukt benevnelsen "for tynn"? For det er forskjell på heller litt tynn enn litt tykk å det å si for tynn eller for tykk.

Jeg tenker jo at normalvekt har jo litt å gå på, det er ikke bare akkurat det jeg anser som "perfekt" som er innenfor normalen, måtte jeg da velge mellom en hund som er litt på den tynne siden av normalen (evt tynn, men ikke så tynn at det er et problem/skadelig) eller tilsvarende på andre side av skalaen så hadde jeg valgt den som ligger i den slanke enden. Men jeg vil jo helst at de skal ligge på akkurat passe å det er nå det jeg jobber mot.

Tror jeg brukte for tynn og for tykk i startinnlegget, men jeg mente da ikke sykelig verken den ene eller andre veien. Men hvordan man som eier oppfatter at "oi, nå må jeg gi mer/mindre/regulere maten"

Skrevet

Tror jeg brukte for tynn og for tykk i startinnlegget, men jeg mente da ikke sykelig verken den ene eller andre veien. Men hvordan man som eier oppfatter at "oi, nå må jeg gi mer/mindre/regulere maten"

Ja, det er jo en annen ting, definisjoner. Jeg kan sikkert også si at jeg heller ønsker hunden litt for tynn enn litt for tykk, men da mener jeg litt tynnere enn perfekt eller litt tykkere enn perfekt, ikke for tynn eller for tykk i den forstand at det går på helsa løs.

Skrevet

Jeg foretrekker å ha mine hunder på den slanke siden. Men ikke tynne.

Dalmisen ville jeg ha på ca 27kg, skulle jeg stille burde hun ligge på ca 32 ifølge andre utstillere.

Hun jeg har nå går litt opp og ned i vekt pga mye trening, og fordi vi trener opp musklene.

Skrevet

LItt tilfeldig quote her, siden det er flere som gir uttrykk for det samme.

Men dette argumentet forstår jeg ikke. Si at en kvinne har en normalvekt på 50 kg. Er hun da sunnere om hun går ned til feks 35 enn opp til 65?

Jeg var i hvert fall veldig mye sunnere den gangen jeg veide 15 kg for mye enn 15 kg for lite... Folk lever greit nok med vekt på rundt 100 kg også, for den saks skyld. De har kanskje en del ekstra plager, men man skal da ikke veldig mye ned i vekt før det blir direkte livsfarlig?

Jeg syns ikke det går an å regne helt sånn, jeg. For et menneske med normaltvekt på 50 kg KAN legge på seg 50kg og være syklig overvektig. Det er ikke fysisk mulig å gå ned 50 kg for dette mennesket, for å bli tilsvarende undervektig. Jeg syns ikke man kan telle kiloene på samme måte på både pluss og minus-skalaen. 15 kg for lite på et 50kg-idealmenneske er mer enn bare "litt tynn". Men 15 kg for mye er ikke nødvendigvis mer enn "litt tykk". Også er det også stor forskjell på hva de 15 ekstra kiloene består av. Om det er en stor andel fett eller en stor andel muskler vil gjøre stort utslag på det fysiske utseende, fordi musklene veier mer enn fettet. Fettprosenten har veldig mye mer å si. Dette 50-kilosmennesket kan sette seg i hardtrening og legge på seg 15 kg muskler. Da er ikke vedkommende overvektig i noen skadelig form, selvom det veier 15 kg mer enn utgangspunktet.

Meg selv som eksempel: Da jeg traff samboeren min for en del år siden, veide jeg 58 kg. Jeg er 177 høy, så jeg var ganske slank. Ikke mager eller undervektig, men en "lav normalvekt". Frisk og rask. Så gikk det noen år, og disse deilige trivselskiloene kom som et resultat av gode store måltider, og gjerne en dessert eller tre. Nå veier jeg 72 kg. Det er 14 kg pluss. Jeg er fremdeles ikke overvektig, og jeg får fremdeles kommentarer for at jeg er slank. Ideealet mitt ligger nok på 60-65, men det er ikke noe som helst sykelig i slik jeg er nå. Hadde jeg derimot gått ned 14 kg fra de orginale 58, hadde jeg veid 44 kg. Eller evt gått ned 10 kg for å møtes mer på midten i forhold til idealet, så hadde det vært 48. Og det hadde nok vært lett kommet i kategorien "veldig tynn", selvom jeg nå pr dags dato ikke er "veldig tykk".

Så nei, jeg er ikke enig i at man kan telle kiloene likt på begge sider av skalaen, og definere holdet utifra det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...