Gå til innhold
Hundesonen.no

Banzai og Ori


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 665
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg fått bilde av hannene, så da kan jeg vel egentlig opprette en tråd for lillemannen, selv om jeg ikke vet hvilken som blir vår enda! De er født 12 august, så de er 3 uker i dag og fantast

Da har fineste julegaven entret heimen!  Vi er forelska så det holder! Han er helt ufattelig kul  Banzai er også forelska, men det var ventet, han digger jo valper! Fineste lille

Ellers var det litt underholdning når jeg og Banzai var inne til bedømming Han er jo litt vel ape, har ekstremt kort konsentrasjon og liker best å rulle rundt og klovne seg om vi står stille Bare

Posted Images

Ja veldig trist...:( Man vet aldri hvor lenge man har folk i livet sitt, så å passe på å fortelle folk at man er glad i dem er så utrolig viktig :heart: Mamma har lært oss opp godt der, at det er viktig med klemmer og å si at man er glad i hverandre, så det siste jeg sa til henne var at jeg var glad i henne, takk og pris... :heart: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Rocket skrev:

Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det, mamma ble bare 48. Plutselig er de ikke der lenger liksom. :no:
Kondolerer så mye! :heart:

Uff ja :( Helt vanvittig hvor vondt det er... :( Hele tiden tenker jeg slikt som "hmm, lurer på hva mamma hadde sagt til dette" eller "ooh, må fortelle mamma"... men det er ingen mamma å fortelle ting til lengre:icon_cry:

Men livet går jo videre på et vis... Nå er det vanvittig viktig for meg å bruke tid med pappan min. etter 45 år føles det temmelig tomt for han :(:heart: 

Takk for omtanke alle :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Sanne skrev:

Uff ja :( Helt vanvittig hvor vondt det er... :( Hele tiden tenker jeg slikt som "hmm, lurer på hva mamma hadde sagt til dette" eller "ooh, må fortelle mamma"... men det er ingen mamma å fortelle ting til lengre:icon_cry:

Men livet går jo videre på et vis... Nå er det vanvittig viktig for meg å bruke tid med pappan min. etter 45 år føles det temmelig tomt for han :(:heart: 

Takk for omtanke alle :heart: 

Jeg også mistet min mor tidlig og vet hvordan det kan være :heart: Stor medfølelse herfra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...