Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser opplever dere har best og værst miljø, og hvorfor? Og er dere fornøyd med deres eget rasemiljø? Synes det kunne vært interssant og høre meningene til folk :)

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Skrevet

Jeg har Breton (gr 7, stående fuglehund) som er en liten rase. Jeg er aktiv i klubben og synes miljøet er hyggelig, sosialt og inkluderende. Selvsagt er det noen uenigheter innimellom men jeg er veldig glad i klubben og trives.

  • Like 1
Skrevet

Det finnes de verste og de beste innen samtlige av de rasemiljøene jeg har vært innom. Derfor fant jeg tidlig ut at jeg ikke menger meg spesielt i rasemiljøet. Jeg følger med, snakker med de jeg vil snakke med og styrer unna de andre. På utstillinger f.eks omgås jeg de menneskene jeg trives med, og skravler gjerne med nye mennesker innen forskjellige raser, det er alltid noen hyggelige å treffe.
Jeg er dog ikke medlem av raseklubben her i landet, er medlem i to andre land, men det ene landets klubb skal jeg melde meg ut av.

  • Like 1
Skrevet

Retrievermiljøet har jeg bare positive ord å si om, det er fint lite drama.

Jeg oppfatter at det er mer som skjer i selskapshundgruppen, med pudler og andre småhunder.. Schæfer har jeg også fått med meg har et frynsete rykte, samt de rasene som sliter helsemessig. Der er det jo ikke lov til å påpeke det åpenbare eller ønske endring.

Skrevet

Kjenner en del i sheltiemiljøet og er ikke veldig imponert over måten de snakker om andre kenneler og andre i miljøet bla. Og skulle en havne inn på helse og nevne hd røngtning og meg fokus på feilstilteøyehår så bør en være ganske forbredt på å få en god leksjon i at det ikke har noe å si for sheltien :sint01: eller om en skulle ønske valp fra andre en akkuratt de så er det også veldig feil fordi det er vist bare de som kan noe om avl og sånt :sint01: holder meg mest mulig unna dem egentlig

Skrevet

Verste: Tror jeg må si schæferklubben.... har hørt mange "stygge" historier.

Neida, har da hørt verre om dobberman klubben hvor de braker sammen jevnt og trutt :P Prøver å gå klar av konflikter ved å holde hodet lavt, nikker, smiler og holder meg litt for meg selv. Funker fint det. Jeg vet det er mye innad i klubbene hos oss, men som sagt holder meg lavt i terrenget og styrer med mitt på sidelinjen.

Tror det er veldig vanskelig å si noe slikt som verst og best rasemiljø. Alle har vel sitt, noen har sitt litt mer enn andre i perioder vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Nå er ikke jeg så veldig aktiv i retriever - miljøet, men inntrykket mitt er at det er ganske så fint :)

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).
Skrevet

I snuserklubben er det veldig opp og ned, men så er det også 4 forskjellige raser involvert - 9 om man deler i fargevariantene. Mest baluba er det faktisk med riesenfolket som tidvis krangler så fillene fyker om brukskrav. Vi er flest med dverger og der er det stort sett greit om man ser bort fra at enkeltpersoner barker sammen i ny og ne. Litt forskjellige leire er det nok, men det er stort sett sivilisert. Mye tafatte folk da, så jeg vil si 5 på en skala fra 1 til 10.

Skrevet

Selvom det finnes enkelte person-konflikter, og litt opp-og ned- vil jeg si at det generelle miljøet stort sett er godt blant basenji-folk :)

  • Like 1
Skrevet

Har vært med i dobermannklubben og greyhoundklubben. Førstnevne hadde jeg ikke så mye kontakt med, mendiverse ymse folk som er med der, så da blir det lett litt "drama" hihi :P Hadde i hvert fall min del av det i lokalklubben. Mye heftige diskusjoner og tvilsomme karer :P ( kanskje ikke så rart at man holdt seg vekk)

Greyhoundmiljøet virker bra. Får dessverre ikke involvert meg så mye pga her jeg bor. Alt skjer sentralt på Østlandet. Litt vanskelig å bidra og det er en eldre, hard kjerne som kanskje ikke tenker så mye nytt på en måte. Det blir litt sentrert mot seg og sine på en måte.

Skrevet

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).

Det var leit å høre, det har ikke jeg opplevd. Jeg har aldri brukt særlig tid i utstillingsmiljøet, det er nokså delt mellom bruks og utstilling. Men i bruks er det iallefall veldig hyggelig.

Skrevet

Skal ikke skryte på meg å være spesielt inne i whippetmiljøet, men på utstillinger og når jeg har møtt whippetfolk har de vært veldig hyggelige. Det er skryt av andres hunder, applaus for alle i ringen, gratulasjoner og hjelpsomhet. Så enten er det ganske trivelig, eller så ser jeg bare ikke de kjipe tingene :P

Skrevet

BolCot (Bolognese og Coton) klubben er litt opp og ned. Enkelte ting dei overhode ikkje tåler, og enkelte fyrer opp under den minste lille ting. Men er eit par storoppdrettarar som er superhyggelege.

Vart dog fullstendig baluba når Malteserfolka kom inn i klubben også, det endte med at dei trakk rasen rett etter at dei hadde fått den inn.

Så trur det er mykje rart i klubbar for selskapshundar :P

Er ikkje så veldig inne i Etna-miljøet, men mitt lille inntrykk til no, er at det er superkoslege folk. I vert fall dei eg har møtt :ahappy:

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd både det beste og det verste i japanermiljøet. Det er til tider en del drama på Facebook-gruppen (av alle ting), litt useriøsitet og en del sterke personligheter med mye meninger som gjør mye ut av seg.

Når det er sagt så har jeg heller aldri vært borti snillere og mer behjelpelige mennesker. Første gang jeg hadde Ozu med som observatør (før jeg stilte ham), så kom flere av de lokale japanerfolkene bort, hilste på gutten og pratet så vennlig med meg. Inviterte meg med på samling og treff og var utrolig vennlige og hyggelige. På min første utstilling kom en av de andre bort til meg, hjalp meg med å stusse og børste riktig - og ga meg en klem da jeg kom ut av ringen igjen med gode resultater.

Så, ja, begge deler. Både mye drama og høylytte mennesker, men også utrolig åpne, vennlige og hjelpsomme mennesker.

  • Like 1
Skrevet

Miljøet i retrieverklubben er ikke bare rosenrødt, i hvert fall ikke når det kommer til utstillingsmiljøet ! Ellers trives jeg godt i klubben, uten å engasjere meg så voldsomt.

Skrevet

Nå er ikke jeg veldig bevandret i rasemiljøer, men noe erfaring har man da fått.

Aussiemiljøet synes jeg har vært veldig opp og ned, men det har jevnet seg veldig ut. Det er stort sett en hyggelig tone inne på aussiegruppa på facebook. Men det er en skam at raseklubben reklamerer for seg selv på gruppa, men ikke tar ansvar for noe der inne, det er nemlig ikke dem som styrer gruppa. Og ikke gidder dem å lage en egen gruppe heller...

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Skrevet

Jeg liker miljøet "mitt". Jeg har møtt en enkelt gubbe med arkaiske holdninger hva angår avl på HD-hunder, og en som kom bort og korrigerte valpen min fysisk fordi hun ikke ville inn i en agility-tunnel... Og så lo han når hun beit ham. :hmm: Men disse to er jeg absolutt ikke alene om å mene er gærne.

Skrevet

Har inntrykk av at det er noe baksnakk, men sentralt i miljøet er det mange som gjør en veldig god jobb for myndene, alltid står på og er positive. De fleste jeg har møtt og hilst på er hyggelige og blide folk. Det finnes unntak.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...