Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan valgte dere rasen dere endte opp med ?


Lissi123
 Share

Recommended Posts

Jeg flyttet til Sollefteå og hadde border collier . Jeg hadde en Sacco vogn å hadde lyst til å ha en hund som kunne trekke den. Siberian huskyer er den rasen som har ligget nærmest hjerte mitt utenom Border collie. Nå som jeg skulle flytte til en plass med mye snø, og perfekt vær til sledeføret så ville jeg ha en polarhund. Hvilken rase skulle jeg velge ?. Klart jeg elsket Siberian huskyer i utseende, men jeg ville jo være sikker på at dette var rasen for meg. Så jeg snakket med flere oppdrettere, og gikk på utstillinger for å møte hundene i livet. Jeg gravde og spurte om alt. Fordi jeg er slik at når jeg skal velge en ny rase så vil jeg vite hva jeg går til. Jeg ringte ikke bare siberian husky oppdrettere men også oppdrettere til andre polarhunder for å lære forskjellen. Etter 1 års tid med mye graving hadde jeg endelig funnet min oppdretter til Siberian husky. :D. Jeg var så glad . Min første Siberian Husky valp skulle komme i hus. <3. Corry var den første som kom i hus. Det var veldig rart å ha en annen rase en border collie i hus, og jeg synes siberian huskyene var mye staere enn jeg hadde forventet meg :P. Lol. Jeg ble totalt forelsket i rasen og siden har det kommet flere hunder i hus.

Jeg fant fort ut at det å kjøre slede var mye vanskeligere enn det ser ut på tv . Lol Men det er en annen historie :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha en hund som gjorde at jeg fikk respekt. Og 5 år senere ble det en til (tro kopi) for å bli enda tøffere.

Jeg flyttet til Sollefteå og hadde border collier . Jeg hadde en Sacco vogn å hadde lyst til å ha en hund som kunne trekke den. Siberian huskyer er den rasen som har ligget nærmest hjerte mitt utenom

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009

Felles krav på raser jeg har. Ingen hundelukt, lite røyting, korthåret uten underull eller ikke-røytende pels. Normale proporsjoner og generelt frisk rase. Det er viktig for meg at hundene takler aktive og ikke-aktive dager, at de kan gå løse, og ja, være med på det som skjer.

Dvergpinscher: Liten hund som kan brukes til det meste.

Whippet: Enkel og omgjengelig hund som krever lite, men er med på alt. Jeg foretrekker egentlig miniatyrer, men samboer ønsket en større hund. Falt på whippet, som er mellomstor og som begge likte svært godt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville først og fremst ha turhund som tåler en del, og var innom både samojed, SH og andre raser, men valget falt på AH, da jeg fant linjer med en god del seppala i seg. Omgjengelige, morsom personlighet, utholdende og hengivne. Jeg har falt helt for "rasen" og tror nok det alltid kommer til å være en i hus. Herlige hunder rett og slett!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt tilfeldig! Ville bare ha en hund... :aww: Fant Tuf, og han ble min med en gang. Skikkelig spontankjøp. Viste seg selvfølgelig å være perfekt da :P Trives veldig godt med denne typen hund, og kommer nok til å holde meg til lignende raser. (Lite lyd, helt greit at de driter litt i hva jeg sier :P , sofahund, en som bare er der og ikke krever så veldig mye annet enn kos og tur).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hovedmålet mitt var en stødig, sosial hund, siden den forrige hunden hadde mange, mange utfordringer. Videre elsker jeg retrieverne, de er bare så deilige. Også ville jeg ha en som kunne brukes i lydighet, agility, ++.

Dill, heeleren, er et resultat av at jeg fremdeles elsker den supersosiale, herlige holdningen til retrieverne men ikke hadde plass til en så stor hund til. Derfor ble det å lete etter en sosial hund med en kul elsker alt-holdning som også liker å jobbe. :ahappy:

Sånn veldig kort fortalt, hadde noen "få" krav til ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009, og da shiba dukka opp blei det plutselig ganske viktig å undersøke mer.

Han fant en oppdretter, jeg sendte e-post, og fikk beskjed om at dersom det kom flere tisper, så fikk jeg den ene. Og det gjorde det. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha en skikkelig turhund som tåler alt av vær, har psyke til å arbeide under tøffe forhold, er sterk, sosial og omgjengelig med folk. For meg sto det mellom to: malamute og grønlandshund. Valget falt på malamute av disse to. SH blir for smått for mitt bruk, AH syns jeg er mye rar avl og samojed har ikke overbevist meg helt kjenner jeg (syns de virker litt kjedelige). Senere kan jeg tenke meg å eie flere polarhunder av de ulike rasene, men får se. Mutt og grønlender er klare favoritter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid ønsket meg en dalmatiner, helt siden et ikea-kosedyr jeg fikk da jeg var 3 år gammel :P Da jeg ble voksen og kunne kjøpe meg akkurat den hunden jeg ville, fant jeg ut at rasen heldigvis passet meg på andre måter enn bare rent estetisk, så da ble en livslang drøm oppfylt :-) Rasen i mitt liv, på alle mulige måter :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg ville ha en "passelig stor", ikke- røytende og kosete kompis som kunne være med på det meste, uten å bli for krevende for en nybegynner. Dessuten ville jeg ha en voksen omplasseringshund, så jeg hadde sett meg ut noen raser og var innstilt på å velge ut fra individ.

Bedlington sto øverst på lista, men jeg hadde egentlig slått meg til ro med at det kom til å bli puddel på meg i første omgang. Det kryr nemlig ikke akkurat av omplasseringsbedliser, og jeg hadde lyst på hund i løpet av de neste 1-2 årene. :P

Men så måtte plutselig lille Mozza Sonenhund omplasseres, og henne var jeg jo allerede rimelig avstandsforelska i. Så da ble det bedlington på meg, og det har jeg tenkt å fortsette med å ha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ønsket en hund som kunne være med på alt, kunne brukes til å konkurrere med i lydighet og spor, som var friske fysisk, stabile mentalt og ellers var morsomme å leve med.

Kommer alltid til å ha belger her i hus :) Neste hund om en 7-9 år blir nok en belger det óg, dog er jeg usikker på variant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde hjemme hos moren min når jeg fikk for meg at jeg ville ha egen hund..

Oppvokst med hund,men ingen på daværende tidspunkt...

Maste,maste og maste.. tilslutt fikk jeg lov å SE etter hund på nettet.. og på den tiden eksisterte omplassering.no siden..

Der lå en Border Collie på 3år,som desverre måtte omplasseres..og d bare 30min unna.. jeg sa dette til moren min,og dagen etter var hunden i hus..

Jeg hadde han til Desember i fjor.. da ble han avlivet pga forkalkninger, nesten 12år gammel <3

Så fikk jeg sheltien.. moren min har eid henne de 2,5 første årene av livet hennes.. Januar 2012 kom hun til meg <3

Mastiffen kom i hus fordi samboer ønsket seg en kløv/trekk hund, en hund med størrelse, men samtidig en vennligsinnet, bedagelig sofagris.. Så vi kjøpte henne,sammen.. og jeg har blitt sjarmert og forelsket i hele dyret.. alt <3

Sett vekk ifra at de sikler noe voldsomt.. :P

Men ønsket mitt er border collie... Jeg føler ikke samme nærhet til noen av hundene i hus.. som jeg gjorde til BC.. Det er noe med øynene til BC som har bergtatt meg,totalt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airedalen ble skaffet etter mange års masing fra min side... :P Min far var veldig klar på hva slags hund det skulle være, det MÅTTE være en terrier :D Valget stod mellom Airedale eller Irsk terrier, men siden sistnevnte var vanskelig å få tak i på den tiden (1996), så ble det en Airedale. Det angret vi ikke på. Vi fikk en hund som var med på alt og hun hadde en helt spesiell plass i hjertet mitt :heart: (og har det forsåvidt enda) Jeg var knust når hun måtte avlives 12 år gammel i 2008.... :bye: Hun er en sånn "once-in-a-lifetime" hund...

Etter Dina har jeg fått veldig sansen for terriere og det blir nok en terrier igjen senere :) Jeg liker staheten dems og det faktum at man må jobbe en del med dem, for å oppnå det man vil... :P Jeg liker at de er uredde og har masse guts. Og jeg elsker terrier-utseende :D :D

Han jeg har nå(blanding av fuglehund/elghund) er et veldig impulskjøp... Jeg hadde vært 3 år uten hund og savnet etter en turkamerat begynte å melde seg. Jeg surfet på Finn, da han plutselig dukket opp og jeg falt pladask for han. Et par dager senere var jeg på Hønefoss for å hilse på han og han ble med meg hjem gitt :D Han var da nesten 1 år gammel og hadde en del unoter. Jeg har jobbet knallhardt med å få han dit han er i dag. Og jeg er knallfornøyd med han og kunne ikke tenke meg et liv uten han... :wub: Teo skal bli minst 20 år gammel.... :P Han er så og si aldri syk, har et supert gemytt og er veldig glad i å trene og lære nye ting. Og selvfølgelig verdens beste gullgutt og venn :wub:

Men neste hund, vil nok være mer planlagt. Selv om det laaangt fram i tid. Jeg vil ikke og kan ikke ha to hunder nå nemlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 11 år da min mor endelig ga etter og synes jeg var stor og ansvarsbevisst nok til å få hovedansvaret for en hund, noe som virkelig var min største drøm. Min mor tålte bare allergivennlige raser, så da måtte det bli en slik. Hunden skulle i tillegg til det være liten, som passet som førstegangshund og var kjent for å gå godt overens med barn, det var vel egentlig kriteriene dengang.

Vi hadde bestemt oss for at det skulle bli en Bichon Frisé, helt til vi møtte på en Bichon Havanais som vi aldri hadde sett tidligere (for over 11 år siden var det ikke mange i landet), og vi ble frelst. Leste oss opp og disse rasene skiller seg jo ikke mye fra hverandre, fant en oppdretter ikke så langt unna som ventet et kull på senere tidspunkt. Superivrige dro vi så snart vi kunne etter at valpene var født på besøk, og endte overraskende opp med å heller få med oss en snart 4 mnd gammel valp hjem istedenfor samme kveld. Han hadde kommet tilbake til oppdretteren og det var virkelig akkurat som om det var han som valgte oss. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig tilfeldig egentlig, jeg skulle "bare ha hund", altså ikke til noen spesiell sport eller noe dermed var det jo ganske mange raser som kunne passe (iom at jeg er mye ute og aktivitet/trim ikke er noe problem), jeg er av typen som liker veldig mange forskjellige hunder og samtidig er vinglepetter deluxe. På et punkt hadde jeg bestemt meg for border collie, på et annet punkt hadde jeg bestemt meg for boxer, men det ble ingen av dem, da det ikke passet med hund akkurat da og når det endelig passet så hadde jeg ombestemt meg på rase opptil flere ganger allerede :P Så hvilken rase jeg endte opp med var rett og slett bare opp til hvilken rase jeg hadde bestemt meg for akkurat da det åpnet seg mulighet til hund. Det endte med alaskan malamute. Digger de hundene enda på en del måter, men det er usikkert om det kommer noen ny AM i hus da de egentlig ikke passer inn så godt i livet mitt, både fordi jeg har fått opp interessen for hundesport, men like mye fordi de blir litt for treige for meg når det kommer til snørekjøring og slikt som jeg liker å drive med. Blir det polarhund igjen så blir det nok heller siberian husky.

Neste ble malle, egentlig liker jeg sch veldig godt og hadde veldig lyst på det, men pga at jeg er veldig skeptisk til sykdomsbilde og en del andre ting der så ble det malle, og det kommer til å bli malle eller hollender korthår (de to går jo for det samme) neste gang også. Kommer garantert til å ha mange flere raser opp igjennom, ser for meg jeg kommer til å ha en malle eller hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport og så kommer jeg sikkert til å se innom flere andre raser som "tilleggshunder". Hvilke det blir vil vell bare tiden vise :P ser for meg det kan bli et bredt spekter etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del var min sjelevenn allerede der når jeg ble født. Men vi fikk bare mine fire første år sammen. Jeg husker jo ikke så veldig mye, men jeg husker noe, jeg husker størrelsen han hadde, jeg husker hvordan bjeffene var, dype og mørke. Han var en gylden Golden. Det var vanskelig å finne alt på 80-tallet, men farmor som var oppdretter fant en til mamma og pappa. Zippo ble bare 8 år, han hadde C hofter og det siste året han levde ble det verre. Han ble avlivet August 1992.

Så jeg så alltid for meg at når jeg skulle ha hund så skulle det være en stor og kraftig golden retriever hanne. Ja, det var til jeg så filmen heldig grisen Babe. Der fikk jeg øynene opp for Border Collien. Jeg la den fra meg titt og ofte, jeg skulle ha både Schæfer, Berner Sennenhund, Nuffe, Belger og langhårs Collie, inkludert golden sånn som jeg elsker den, ung som jeg var gikk det jo veldig på utseende og jeg ombestemte meg OFTE, hehe. Hmm, men når jeg ser tilbake på alt sammen så havnet jeg tilbake på den Borderen hver bidige gang, egenskapene til den rasen, alt jeg så folk fikk til med den, klart man kan det med andre raser, det har jeg sett, men de bevegelsene, den iveren og ikke minst the eye, ingen kan matche dem i mine øyne. I fjor fikk jeg Border Collie i bursdags gave til meg selv - fra meg selv. Og jommen var det spot on. Dette er min rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først skulle jeg ha hund til LP og AG, og det ble Border collie.

Deretter skulle jeg ha trekkhund. Vurderte samojed, men de ble for trenge, så da ble det alaskan husky, og flere vil det bok bli :) AHen min er ikke annet enn fantastisk.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først fikk jeg ei blandingstispe. Var 13år og hadde mast lenge om å få hund. Fikk alltid nei, helt til mamma en dag så en annonse i avisen om valper og sa jeg kunne få en slik. Veldig tilfeldig, men hun ble min beste venn. Ble avlivet 5år gammel pga utagering og mye redsler.

Neste hund ble boxer. Jeg hadde lyst på en litt stor hund. Viktig at rasen var sosial, og egnet seg til noe lydighetstrening. Måtte tåle både mye og lite aktivitet. Valget sto mellom labrador og boxer. Fra jeg var liten har boxer alltid vært en drømmerase. Før baserte jeg det kun på utseende, men helsigvis passer den meg ellers også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere hatt labrador og pyreneisk gjeterhund, så jeg ville ha en hund som var sosial og miljøsikker som labbisen, samt lett i kroppen og kvikk i hodet som pyrren. I tillegg ville jeg unngå skarphet, ikke ha for mye pelsstell og også kunne stille ut hunden.

Så da ble det australsk kelpie :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang lang tid med diskusjon :lol:

Sambo hadde puli når vi møttes og selv om jeg synes den frøkna var trivelig er jeg ikke særlig begeistret for utseendet.

Men vi trenger en hund som er liten, har lite jakt, er barnevennlig, førerorientert og ikke minst frisk .

Pulien passer alt det der.

I tillegg har jeg såpass mye allergi i familien at en allergivennlig hund er å foretrekke.

Jeg vil jo også ha muligheten til å stille ut litt uten å forgå av pelsstell, og vi vil begge ha hund vi kan trene litt med.

Etterhvert ble det umulig å se bort i fra Pulien, den matchet på alt og var en rase sambo har lang erfaring med.

Jeg innså også fort at rasemiljøet er sjeldent godt, og sånt teller!

Jeg er veldig fornøyd med rasevalget hittil, Nico er alt det hun skal være + at hun har bøttevis av personlighet :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha en hund av samme "type" (utsende, bruksområde, gruppe) som flat'en, men av en mindre størrelse, og en litt større utfordring (noe jeg angrer bittelitt på nå) treningsmessig enn flat- tispa hjemme. Var innom ulike spaniels og retrievere, til søstern viste meg kooikern i en bok. Likte det jeg så og leste, gikk på utstillinger og pratet med folk og hunder, besøkte oppdretter her i Norge og hadde kontakt med ulike oppdrettere i Sverige- etter et år passet det med bolig og livssituasjon, og vi dro for å ta en ordentlig prat med det som ble "vår" oppdretter. Vi hilste da på en høydrektig og veldig hyggelig tispe, og alle de andre hundene hos oppdretter. Den tispa er mamman til Linux, og inni den magen lå Linux som nå er 6 år.

På de seks årene har jeg lært noe om hvordan det er å ha en litt mer utfordrende hund på mange områder (og ikke en som bare vil det samme som deg uansett), og neste hund blir nok ikke en kooiker, med tanke på hvordan livet er nå i forhold til da jeg kjøpte han......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid elsket molossere - det har liksom ikke vært noen andre raser for meg. Men jeg er også glad i mynder - så før jeg kjøpte Arthur var det like før jeg redda en exløps grey fra England :P

Jeg hadde bare noen få kriterier - og det viktigste var et lavt/moderat aktivitetsnivå. Jeg er en lat jævel, det er ikke til å stikke under en stol. Kombiner dette med en travel hverdag, så var det veldig viktig for meg å ha en hund som trives med periodevis lite fysisk aktivitet. Ellers skulle det være en svær molosser av sosial karakter, uten for mye vokt og helesproblemer. Samtidig en hund som gjerne er med på ting, og som det var mulig å trene ulike hundesporter med. For selv om jeg ikke er den som løper i fjellet - så er jeg veldig glad i å trene feks lp og spor! :)

Jeg snakket mye med fru vandrende hundeleksikon @Emilie, og havnet tilslutt på Bullmastiff. Når det valget var tatt var jeg mye på utstillig. snakket med eiere og oppdrettere og falt bare mer for rasen.

BSBK i fjor ble dagen hvor jeg kom i kontakt med oppdretterene mine - som hadde valper hjemme. Jada, fire timer senere var Arthur kjøpt :P

Jeg angrer ikke et sekund! Bullmastiff er virkelig rasen i mitt hjerte, og jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en Bulle i hus <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky fikk jeg fordi jeg jobbet for en hundekjører som hadde igjen han av et kull på 6 stk. Det lå ikke noe mer gjennomtenkte grunner bak enn at han var en leftover :P

7-8 år senere så jeg etter en rase som var mer lettrent enn AH, og kikket på storpudler. Sendte mail til en 3-4 oppdrettere, fikk ingen svar. Lufta litt frustrasjon på et hundeforum, og ble anbefalt terv. Dro og kikket på terv, falt for terv, men dessverre ble tispa syk av borrelia. Fortsatte å ha kontakt med oppdretter, så når hun fikk igjen 2 "valper" fra et kull, så dro jeg for å se på tispa der. Måtte hilse på hannhunden også selvsagt, og da han kom inn i rommet så var jeg bare ikke i tvil - han måtte bli med meg hjem. Sånn fikk jeg meg min første belger.

En venninne hadde en mellompuddel som ikke gikk helt overens med belgertispene hennes, så jeg skulle passe henne litt. Kom på hvorfor jeg hadde vurdert puddel for 10 år siden, det er hunder jeg virkelig trives med, så når datterbarnet skulle få oppfylt sin mange år gamle drøm om egen hund, så kikket vi på mellompudler. 2 år med krøllebølla har gjort meg håpløst forelsket i rasen, og nå skal jeg ha en av døtrene hennes :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha labrador fordi jeg kjente rasen godt (svigerfar er oppdretter og jaktprøvedommer). Deretter fikk jeg interesse for jakt, og plutselig ble det flere av samme rase, for å kunne skyte over selv på hjemmebane og bruke som apportører på større jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...