Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan valgte dere rasen dere endte opp med ?


Lissi123
 Share

Recommended Posts

Jeg flyttet til Sollefteå og hadde border collier . Jeg hadde en Sacco vogn å hadde lyst til å ha en hund som kunne trekke den. Siberian huskyer er den rasen som har ligget nærmest hjerte mitt utenom Border collie. Nå som jeg skulle flytte til en plass med mye snø, og perfekt vær til sledeføret så ville jeg ha en polarhund. Hvilken rase skulle jeg velge ?. Klart jeg elsket Siberian huskyer i utseende, men jeg ville jo være sikker på at dette var rasen for meg. Så jeg snakket med flere oppdrettere, og gikk på utstillinger for å møte hundene i livet. Jeg gravde og spurte om alt. Fordi jeg er slik at når jeg skal velge en ny rase så vil jeg vite hva jeg går til. Jeg ringte ikke bare siberian husky oppdrettere men også oppdrettere til andre polarhunder for å lære forskjellen. Etter 1 års tid med mye graving hadde jeg endelig funnet min oppdretter til Siberian husky. :D. Jeg var så glad . Min første Siberian Husky valp skulle komme i hus. <3. Corry var den første som kom i hus. Det var veldig rart å ha en annen rase en border collie i hus, og jeg synes siberian huskyene var mye staere enn jeg hadde forventet meg :P. Lol. Jeg ble totalt forelsket i rasen og siden har det kommet flere hunder i hus.

Jeg fant fort ut at det å kjøre slede var mye vanskeligere enn det ser ut på tv . Lol Men det er en annen historie :P

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 65
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha en hund som gjorde at jeg fikk respekt. Og 5 år senere ble det en til (tro kopi) for å bli enda tøffere.

Jeg flyttet til Sollefteå og hadde border collier . Jeg hadde en Sacco vogn å hadde lyst til å ha en hund som kunne trekke den. Siberian huskyer er den rasen som har ligget nærmest hjerte mitt utenom

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009

Felles krav på raser jeg har. Ingen hundelukt, lite røyting, korthåret uten underull eller ikke-røytende pels. Normale proporsjoner og generelt frisk rase. Det er viktig for meg at hundene takler aktive og ikke-aktive dager, at de kan gå løse, og ja, være med på det som skjer.

Dvergpinscher: Liten hund som kan brukes til det meste.

Whippet: Enkel og omgjengelig hund som krever lite, men er med på alt. Jeg foretrekker egentlig miniatyrer, men samboer ønsket en større hund. Falt på whippet, som er mellomstor og som begge likte svært godt. :)

Link to comment
Share on other sites

Ville først og fremst ha turhund som tåler en del, og var innom både samojed, SH og andre raser, men valget falt på AH, da jeg fant linjer med en god del seppala i seg. Omgjengelige, morsom personlighet, utholdende og hengivne. Jeg har falt helt for "rasen" og tror nok det alltid kommer til å være en i hus. Herlige hunder rett og slett!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Helt tilfeldig! Ville bare ha en hund... :aww: Fant Tuf, og han ble min med en gang. Skikkelig spontankjøp. Viste seg selvfølgelig å være perfekt da :P Trives veldig godt med denne typen hund, og kommer nok til å holde meg til lignende raser. (Lite lyd, helt greit at de driter litt i hva jeg sier :P , sofahund, en som bare er der og ikke krever så veldig mye annet enn kos og tur).

Link to comment
Share on other sites

Tja, hovedmålet mitt var en stødig, sosial hund, siden den forrige hunden hadde mange, mange utfordringer. Videre elsker jeg retrieverne, de er bare så deilige. Også ville jeg ha en som kunne brukes i lydighet, agility, ++.

Dill, heeleren, er et resultat av at jeg fremdeles elsker den supersosiale, herlige holdningen til retrieverne men ikke hadde plass til en så stor hund til. Derfor ble det å lete etter en sosial hund med en kul elsker alt-holdning som også liker å jobbe. :ahappy:

Sånn veldig kort fortalt, hadde noen "få" krav til ;)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009, og da shiba dukka opp blei det plutselig ganske viktig å undersøke mer.

Han fant en oppdretter, jeg sendte e-post, og fikk beskjed om at dersom det kom flere tisper, så fikk jeg den ene. Og det gjorde det. :heart:

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ville ha en skikkelig turhund som tåler alt av vær, har psyke til å arbeide under tøffe forhold, er sterk, sosial og omgjengelig med folk. For meg sto det mellom to: malamute og grønlandshund. Valget falt på malamute av disse to. SH blir for smått for mitt bruk, AH syns jeg er mye rar avl og samojed har ikke overbevist meg helt kjenner jeg (syns de virker litt kjedelige). Senere kan jeg tenke meg å eie flere polarhunder av de ulike rasene, men får se. Mutt og grønlender er klare favoritter

Link to comment
Share on other sites

Alltid ønsket meg en dalmatiner, helt siden et ikea-kosedyr jeg fikk da jeg var 3 år gammel :P Da jeg ble voksen og kunne kjøpe meg akkurat den hunden jeg ville, fant jeg ut at rasen heldigvis passet meg på andre måter enn bare rent estetisk, så da ble en livslang drøm oppfylt :-) Rasen i mitt liv, på alle mulige måter :-)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg ville ha en "passelig stor", ikke- røytende og kosete kompis som kunne være med på det meste, uten å bli for krevende for en nybegynner. Dessuten ville jeg ha en voksen omplasseringshund, så jeg hadde sett meg ut noen raser og var innstilt på å velge ut fra individ.

Bedlington sto øverst på lista, men jeg hadde egentlig slått meg til ro med at det kom til å bli puddel på meg i første omgang. Det kryr nemlig ikke akkurat av omplasseringsbedliser, og jeg hadde lyst på hund i løpet av de neste 1-2 årene. :P

Men så måtte plutselig lille Mozza Sonenhund omplasseres, og henne var jeg jo allerede rimelig avstandsforelska i. Så da ble det bedlington på meg, og det har jeg tenkt å fortsette med å ha. :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Michellus

Ønsket en hund som kunne være med på alt, kunne brukes til å konkurrere med i lydighet og spor, som var friske fysisk, stabile mentalt og ellers var morsomme å leve med.

Kommer alltid til å ha belger her i hus :) Neste hund om en 7-9 år blir nok en belger det óg, dog er jeg usikker på variant :)

Link to comment
Share on other sites

Bodde hjemme hos moren min når jeg fikk for meg at jeg ville ha egen hund..

Oppvokst med hund,men ingen på daværende tidspunkt...

Maste,maste og maste.. tilslutt fikk jeg lov å SE etter hund på nettet.. og på den tiden eksisterte omplassering.no siden..

Der lå en Border Collie på 3år,som desverre måtte omplasseres..og d bare 30min unna.. jeg sa dette til moren min,og dagen etter var hunden i hus..

Jeg hadde han til Desember i fjor.. da ble han avlivet pga forkalkninger, nesten 12år gammel <3

Så fikk jeg sheltien.. moren min har eid henne de 2,5 første årene av livet hennes.. Januar 2012 kom hun til meg <3

Mastiffen kom i hus fordi samboer ønsket seg en kløv/trekk hund, en hund med størrelse, men samtidig en vennligsinnet, bedagelig sofagris.. Så vi kjøpte henne,sammen.. og jeg har blitt sjarmert og forelsket i hele dyret.. alt <3

Sett vekk ifra at de sikler noe voldsomt.. :P

Men ønsket mitt er border collie... Jeg føler ikke samme nærhet til noen av hundene i hus.. som jeg gjorde til BC.. Det er noe med øynene til BC som har bergtatt meg,totalt..

Link to comment
Share on other sites

Basenji og Saluki, laang tids fasinasjon for begge rasene, men avgjørende faktor var en rekke tilfeldigheter. Er nok på min siste basenji (hvertfall på noen år) men saluki kommer jeg nok til å ha videre.

Link to comment
Share on other sites

Airedalen ble skaffet etter mange års masing fra min side... :P Min far var veldig klar på hva slags hund det skulle være, det MÅTTE være en terrier :D Valget stod mellom Airedale eller Irsk terrier, men siden sistnevnte var vanskelig å få tak i på den tiden (1996), så ble det en Airedale. Det angret vi ikke på. Vi fikk en hund som var med på alt og hun hadde en helt spesiell plass i hjertet mitt :heart: (og har det forsåvidt enda) Jeg var knust når hun måtte avlives 12 år gammel i 2008.... :bye: Hun er en sånn "once-in-a-lifetime" hund...

Etter Dina har jeg fått veldig sansen for terriere og det blir nok en terrier igjen senere :) Jeg liker staheten dems og det faktum at man må jobbe en del med dem, for å oppnå det man vil... :P Jeg liker at de er uredde og har masse guts. Og jeg elsker terrier-utseende :D :D

Han jeg har nå(blanding av fuglehund/elghund) er et veldig impulskjøp... Jeg hadde vært 3 år uten hund og savnet etter en turkamerat begynte å melde seg. Jeg surfet på Finn, da han plutselig dukket opp og jeg falt pladask for han. Et par dager senere var jeg på Hønefoss for å hilse på han og han ble med meg hjem gitt :D Han var da nesten 1 år gammel og hadde en del unoter. Jeg har jobbet knallhardt med å få han dit han er i dag. Og jeg er knallfornøyd med han og kunne ikke tenke meg et liv uten han... :wub: Teo skal bli minst 20 år gammel.... :P Han er så og si aldri syk, har et supert gemytt og er veldig glad i å trene og lære nye ting. Og selvfølgelig verdens beste gullgutt og venn :wub:

Men neste hund, vil nok være mer planlagt. Selv om det laaangt fram i tid. Jeg vil ikke og kan ikke ha to hunder nå nemlig.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Jeg var 11 år da min mor endelig ga etter og synes jeg var stor og ansvarsbevisst nok til å få hovedansvaret for en hund, noe som virkelig var min største drøm. Min mor tålte bare allergivennlige raser, så da måtte det bli en slik. Hunden skulle i tillegg til det være liten, som passet som førstegangshund og var kjent for å gå godt overens med barn, det var vel egentlig kriteriene dengang.

Vi hadde bestemt oss for at det skulle bli en Bichon Frisé, helt til vi møtte på en Bichon Havanais som vi aldri hadde sett tidligere (for over 11 år siden var det ikke mange i landet), og vi ble frelst. Leste oss opp og disse rasene skiller seg jo ikke mye fra hverandre, fant en oppdretter ikke så langt unna som ventet et kull på senere tidspunkt. Superivrige dro vi så snart vi kunne etter at valpene var født på besøk, og endte overraskende opp med å heller få med oss en snart 4 mnd gammel valp hjem istedenfor samme kveld. Han hadde kommet tilbake til oppdretteren og det var virkelig akkurat som om det var han som valgte oss. :wub:

Link to comment
Share on other sites

Veldig tilfeldig egentlig, jeg skulle "bare ha hund", altså ikke til noen spesiell sport eller noe dermed var det jo ganske mange raser som kunne passe (iom at jeg er mye ute og aktivitet/trim ikke er noe problem), jeg er av typen som liker veldig mange forskjellige hunder og samtidig er vinglepetter deluxe. På et punkt hadde jeg bestemt meg for border collie, på et annet punkt hadde jeg bestemt meg for boxer, men det ble ingen av dem, da det ikke passet med hund akkurat da og når det endelig passet så hadde jeg ombestemt meg på rase opptil flere ganger allerede :P Så hvilken rase jeg endte opp med var rett og slett bare opp til hvilken rase jeg hadde bestemt meg for akkurat da det åpnet seg mulighet til hund. Det endte med alaskan malamute. Digger de hundene enda på en del måter, men det er usikkert om det kommer noen ny AM i hus da de egentlig ikke passer inn så godt i livet mitt, både fordi jeg har fått opp interessen for hundesport, men like mye fordi de blir litt for treige for meg når det kommer til snørekjøring og slikt som jeg liker å drive med. Blir det polarhund igjen så blir det nok heller siberian husky.

Neste ble malle, egentlig liker jeg sch veldig godt og hadde veldig lyst på det, men pga at jeg er veldig skeptisk til sykdomsbilde og en del andre ting der så ble det malle, og det kommer til å bli malle eller hollender korthår (de to går jo for det samme) neste gang også. Kommer garantert til å ha mange flere raser opp igjennom, ser for meg jeg kommer til å ha en malle eller hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport og så kommer jeg sikkert til å se innom flere andre raser som "tilleggshunder". Hvilke det blir vil vell bare tiden vise :P ser for meg det kan bli et bredt spekter etterhvert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

For min del var min sjelevenn allerede der når jeg ble født. Men vi fikk bare mine fire første år sammen. Jeg husker jo ikke så veldig mye, men jeg husker noe, jeg husker størrelsen han hadde, jeg husker hvordan bjeffene var, dype og mørke. Han var en gylden Golden. Det var vanskelig å finne alt på 80-tallet, men farmor som var oppdretter fant en til mamma og pappa. Zippo ble bare 8 år, han hadde C hofter og det siste året han levde ble det verre. Han ble avlivet August 1992.

Så jeg så alltid for meg at når jeg skulle ha hund så skulle det være en stor og kraftig golden retriever hanne. Ja, det var til jeg så filmen heldig grisen Babe. Der fikk jeg øynene opp for Border Collien. Jeg la den fra meg titt og ofte, jeg skulle ha både Schæfer, Berner Sennenhund, Nuffe, Belger og langhårs Collie, inkludert golden sånn som jeg elsker den, ung som jeg var gikk det jo veldig på utseende og jeg ombestemte meg OFTE, hehe. Hmm, men når jeg ser tilbake på alt sammen så havnet jeg tilbake på den Borderen hver bidige gang, egenskapene til den rasen, alt jeg så folk fikk til med den, klart man kan det med andre raser, det har jeg sett, men de bevegelsene, den iveren og ikke minst the eye, ingen kan matche dem i mine øyne. I fjor fikk jeg Border Collie i bursdags gave til meg selv - fra meg selv. Og jommen var det spot on. Dette er min rase :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Først skulle jeg ha hund til LP og AG, og det ble Border collie.

Deretter skulle jeg ha trekkhund. Vurderte samojed, men de ble for trenge, så da ble det alaskan husky, og flere vil det bok bli :) AHen min er ikke annet enn fantastisk.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Først fikk jeg ei blandingstispe. Var 13år og hadde mast lenge om å få hund. Fikk alltid nei, helt til mamma en dag så en annonse i avisen om valper og sa jeg kunne få en slik. Veldig tilfeldig, men hun ble min beste venn. Ble avlivet 5år gammel pga utagering og mye redsler.

Neste hund ble boxer. Jeg hadde lyst på en litt stor hund. Viktig at rasen var sosial, og egnet seg til noe lydighetstrening. Måtte tåle både mye og lite aktivitet. Valget sto mellom labrador og boxer. Fra jeg var liten har boxer alltid vært en drømmerase. Før baserte jeg det kun på utseende, men helsigvis passer den meg ellers også!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tidligere hatt labrador og pyreneisk gjeterhund, så jeg ville ha en hund som var sosial og miljøsikker som labbisen, samt lett i kroppen og kvikk i hodet som pyrren. I tillegg ville jeg unngå skarphet, ikke ha for mye pelsstell og også kunne stille ut hunden.

Så da ble det australsk kelpie :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Lang lang tid med diskusjon :lol:

Sambo hadde puli når vi møttes og selv om jeg synes den frøkna var trivelig er jeg ikke særlig begeistret for utseendet.

Men vi trenger en hund som er liten, har lite jakt, er barnevennlig, førerorientert og ikke minst frisk .

Pulien passer alt det der.

I tillegg har jeg såpass mye allergi i familien at en allergivennlig hund er å foretrekke.

Jeg vil jo også ha muligheten til å stille ut litt uten å forgå av pelsstell, og vi vil begge ha hund vi kan trene litt med.

Etterhvert ble det umulig å se bort i fra Pulien, den matchet på alt og var en rase sambo har lang erfaring med.

Jeg innså også fort at rasemiljøet er sjeldent godt, og sånt teller!

Jeg er veldig fornøyd med rasevalget hittil, Nico er alt det hun skal være + at hun har bøttevis av personlighet :D

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ville ha en hund av samme "type" (utsende, bruksområde, gruppe) som flat'en, men av en mindre størrelse, og en litt større utfordring (noe jeg angrer bittelitt på nå) treningsmessig enn flat- tispa hjemme. Var innom ulike spaniels og retrievere, til søstern viste meg kooikern i en bok. Likte det jeg så og leste, gikk på utstillinger og pratet med folk og hunder, besøkte oppdretter her i Norge og hadde kontakt med ulike oppdrettere i Sverige- etter et år passet det med bolig og livssituasjon, og vi dro for å ta en ordentlig prat med det som ble "vår" oppdretter. Vi hilste da på en høydrektig og veldig hyggelig tispe, og alle de andre hundene hos oppdretter. Den tispa er mamman til Linux, og inni den magen lå Linux som nå er 6 år.

På de seks årene har jeg lært noe om hvordan det er å ha en litt mer utfordrende hund på mange områder (og ikke en som bare vil det samme som deg uansett), og neste hund blir nok ikke en kooiker, med tanke på hvordan livet er nå i forhold til da jeg kjøpte han......

Link to comment
Share on other sites

Jeg har alltid elsket molossere - det har liksom ikke vært noen andre raser for meg. Men jeg er også glad i mynder - så før jeg kjøpte Arthur var det like før jeg redda en exløps grey fra England :P

Jeg hadde bare noen få kriterier - og det viktigste var et lavt/moderat aktivitetsnivå. Jeg er en lat jævel, det er ikke til å stikke under en stol. Kombiner dette med en travel hverdag, så var det veldig viktig for meg å ha en hund som trives med periodevis lite fysisk aktivitet. Ellers skulle det være en svær molosser av sosial karakter, uten for mye vokt og helesproblemer. Samtidig en hund som gjerne er med på ting, og som det var mulig å trene ulike hundesporter med. For selv om jeg ikke er den som løper i fjellet - så er jeg veldig glad i å trene feks lp og spor! :)

Jeg snakket mye med fru vandrende hundeleksikon @Emilie, og havnet tilslutt på Bullmastiff. Når det valget var tatt var jeg mye på utstillig. snakket med eiere og oppdrettere og falt bare mer for rasen.

BSBK i fjor ble dagen hvor jeg kom i kontakt med oppdretterene mine - som hadde valper hjemme. Jada, fire timer senere var Arthur kjøpt :P

Jeg angrer ikke et sekund! Bullmastiff er virkelig rasen i mitt hjerte, og jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en Bulle i hus <3

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Alaska husky fikk jeg fordi jeg jobbet for en hundekjører som hadde igjen han av et kull på 6 stk. Det lå ikke noe mer gjennomtenkte grunner bak enn at han var en leftover :P

7-8 år senere så jeg etter en rase som var mer lettrent enn AH, og kikket på storpudler. Sendte mail til en 3-4 oppdrettere, fikk ingen svar. Lufta litt frustrasjon på et hundeforum, og ble anbefalt terv. Dro og kikket på terv, falt for terv, men dessverre ble tispa syk av borrelia. Fortsatte å ha kontakt med oppdretter, så når hun fikk igjen 2 "valper" fra et kull, så dro jeg for å se på tispa der. Måtte hilse på hannhunden også selvsagt, og da han kom inn i rommet så var jeg bare ikke i tvil - han måtte bli med meg hjem. Sånn fikk jeg meg min første belger.

En venninne hadde en mellompuddel som ikke gikk helt overens med belgertispene hennes, så jeg skulle passe henne litt. Kom på hvorfor jeg hadde vurdert puddel for 10 år siden, det er hunder jeg virkelig trives med, så når datterbarnet skulle få oppfylt sin mange år gamle drøm om egen hund, så kikket vi på mellompudler. 2 år med krøllebølla har gjort meg håpløst forelsket i rasen, og nå skal jeg ha en av døtrene hennes :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Ville ha labrador fordi jeg kjente rasen godt (svigerfar er oppdretter og jaktprøvedommer). Deretter fikk jeg interesse for jakt, og plutselig ble det flere av samme rase, for å kunne skyte over selv på hjemmebane og bruke som apportører på større jakter.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...