Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det mulig å få en hannhund som løper med høy hale til å ikke ha høy hale når vi løper i ringen?

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

  • Like 6
Skrevet

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

Enig. Min hannhund har høy hale, men jeg vil heller ha driv og at han er glad i ringen enn å prøve å få det vekk. Han har en annen handler når hun har mulighet da, rett og slett fordi halen er verre med meg enn med andre. Men med henne har han både driv og bedre hale :)

  • Like 1
Skrevet

Hørt om en oppdretter som fikser det ved å slå hunden hardt på halen hver gang den heves lengre opp enn rygglinjen, med godt resultat... Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

  • Like 1
Skrevet

Altså, man trenger ikke gå fysisk til verks for å få ned høye haler... De fleste bikkjer er ikke tettere enn at de skjønner hva man mener, om man er litt halvstreng ;)

Skrevet

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Skrevet

Oppdretter har prøvd i 2 år med Melvin, helt håpløst :P (ved å dytte halen ned når den er høy altså, ikke straff på noe vis)

Skrevet

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville nok ikke korrigert bort høy hale :-) Det er jo en del av hundens språk, men jeg har sett folk gjort det. Jeg vet en ting som får de fleste hundehaler lavere, det er kjedsomhet :-P Min egen feks synes utstilling er litt kjedelig og har derfor litt lavere haleføring enn han har når vi feks trener lp eller spor... Meeen, for min del vil jeg gjerne at utstilling skal være gøy for både hunden min og meg :-) Om det gir litt høyere hale så får det bare være.

Haleføring har også med genetikk å gjøre :-) Hvordan de naturlig bærer den. Feks så har dalmatineren min veldig fin haleføring :-) Til og med som oppgiret er den fin. Men kelpieskrullen har litt for høy haleføring ;-)

Skrevet

Chickas hale er som en flaggstang når vi møter andre hunder eller er rundt flere hunder som hun ikke kjenner, det er hennes måte å prate på og hadde hun vært renraset så hadde jeg aldri i live tenkt på å ta det bort bare pga en utstilling, da har jakten på premier gått altfor langt.

Er jeg riktig heldig :icon_redface: og hun ser eller lukter en hanne som ser kjekk ut, så legger hun halen godt til siden, skikkelig tøyte...og hun har vært kasterert i 8år nå, den hadde sikkert bare blitt morsom i en utstillingsring og folk hadde fått noe å le av :D:P

Skrevet

Sikkert som de gjorde på borzoiene i sin tid, longeringspisk..

Evt kjepp :D Prøv deg litt frem,er ikke sikkert den er like høy om du holder farten litt nede feks.

Skrevet

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

Jeg har fått trekk for det... :( Mistet et stor-cert pga høy haleføring. :(

Skrevet

Altså, man trenger ikke gå fysisk til verks for å få ned høye haler... De fleste bikkjer er ikke tettere enn at de skjønner hva man mener, om man er litt halvstreng ;)

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo litt mer enn hundens humør som avgjør om den har naturlig høy eller lav haleføring, da. Men ja, det kan la seg trene bort på enkelte hunder, dog er det ikke lett dersom det ikke skal gå negativt utover bevegelsene. Jeg har hatt en sånn, men jeg trengte bare se litt strengt på henne så bar hun den lavere. I det fri var hun (og er fortsatt) overbevist om at hun er spisshund.

Skrevet

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Skrevet

Det skal være mulig å trene en hund til å senke halen i utstillingsringen. Og med "trene" mener jeg ikke dempe hunden med å være streng eller korrigere ved å slå ned halen osv. Husker ikke helt hvor jeg har lest det, om det var i Karen Pryor's bok "Click To Win" (Clicker training for the show ring) eller et annet sted. Men, det er mulig selv om det kan være en utfordring og krever bra timing. Om en hund kan shapes til å bli bevisst på hvor den plasserer bakpotene så kan den også shapes til å bli bevisst på hva den gjør med halen. Alternativt kan man belønne for den riktige "sinnsstemningen" slik at (hann)hunden er i konsentrasjons-modus heller enn "se på meg da, dere lekre damer-modus" :-). Som sagt, å shape haleføring eller "sinnstemning" er ikke det enkleste å få til, men det er mulig.

  • Like 4
Skrevet

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Men det er jo ikke det samme som at bikkja har høy hale naturlig, som jeg sier, det blir noe helt annet. Om bikkja er høy på seg selv eller fyrer litt ekstra på andre hunder eller hva som helst så er det jo i mange tilfeller så enkelt som å bare avlede så er halen tilbake der den skal være, da er det klart det ikke vises på hunden, men for å få en hund med naturlig høy haleføring til å ikke gå med halen der den ligger naturlig så må det hardere skytts til.

Skrevet

.... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

  • Like 6
Skrevet

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar.

Har fått trekk og kommentar pga halen. Noen dommere overser den. Halen kommer nok opp fordi han er usikker og jazzer seg opp pga andre hannhunder.

Mulig mer trening vil gjøre han mer trygg og avslappet.

Skrevet

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...