Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det mulig å få en hannhund som løper med høy hale til å ikke ha høy hale når vi løper i ringen?

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

  • Like 6
Skrevet

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

Enig. Min hannhund har høy hale, men jeg vil heller ha driv og at han er glad i ringen enn å prøve å få det vekk. Han har en annen handler når hun har mulighet da, rett og slett fordi halen er verre med meg enn med andre. Men med henne har han både driv og bedre hale :)

  • Like 1
Skrevet

Hørt om en oppdretter som fikser det ved å slå hunden hardt på halen hver gang den heves lengre opp enn rygglinjen, med godt resultat... Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

  • Like 1
Skrevet

Altså, man trenger ikke gå fysisk til verks for å få ned høye haler... De fleste bikkjer er ikke tettere enn at de skjønner hva man mener, om man er litt halvstreng ;)

Skrevet

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Skrevet

Oppdretter har prøvd i 2 år med Melvin, helt håpløst :P (ved å dytte halen ned når den er høy altså, ikke straff på noe vis)

Skrevet

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville nok ikke korrigert bort høy hale :-) Det er jo en del av hundens språk, men jeg har sett folk gjort det. Jeg vet en ting som får de fleste hundehaler lavere, det er kjedsomhet :-P Min egen feks synes utstilling er litt kjedelig og har derfor litt lavere haleføring enn han har når vi feks trener lp eller spor... Meeen, for min del vil jeg gjerne at utstilling skal være gøy for både hunden min og meg :-) Om det gir litt høyere hale så får det bare være.

Haleføring har også med genetikk å gjøre :-) Hvordan de naturlig bærer den. Feks så har dalmatineren min veldig fin haleføring :-) Til og med som oppgiret er den fin. Men kelpieskrullen har litt for høy haleføring ;-)

Skrevet

Chickas hale er som en flaggstang når vi møter andre hunder eller er rundt flere hunder som hun ikke kjenner, det er hennes måte å prate på og hadde hun vært renraset så hadde jeg aldri i live tenkt på å ta det bort bare pga en utstilling, da har jakten på premier gått altfor langt.

Er jeg riktig heldig :icon_redface: og hun ser eller lukter en hanne som ser kjekk ut, så legger hun halen godt til siden, skikkelig tøyte...og hun har vært kasterert i 8år nå, den hadde sikkert bare blitt morsom i en utstillingsring og folk hadde fått noe å le av :D:P

Skrevet

Sikkert som de gjorde på borzoiene i sin tid, longeringspisk..

Evt kjepp :D Prøv deg litt frem,er ikke sikkert den er like høy om du holder farten litt nede feks.

Skrevet

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

Jeg har fått trekk for det... :( Mistet et stor-cert pga høy haleføring. :(

Skrevet

Altså, man trenger ikke gå fysisk til verks for å få ned høye haler... De fleste bikkjer er ikke tettere enn at de skjønner hva man mener, om man er litt halvstreng ;)

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo litt mer enn hundens humør som avgjør om den har naturlig høy eller lav haleføring, da. Men ja, det kan la seg trene bort på enkelte hunder, dog er det ikke lett dersom det ikke skal gå negativt utover bevegelsene. Jeg har hatt en sånn, men jeg trengte bare se litt strengt på henne så bar hun den lavere. I det fri var hun (og er fortsatt) overbevist om at hun er spisshund.

Skrevet

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Skrevet

Det skal være mulig å trene en hund til å senke halen i utstillingsringen. Og med "trene" mener jeg ikke dempe hunden med å være streng eller korrigere ved å slå ned halen osv. Husker ikke helt hvor jeg har lest det, om det var i Karen Pryor's bok "Click To Win" (Clicker training for the show ring) eller et annet sted. Men, det er mulig selv om det kan være en utfordring og krever bra timing. Om en hund kan shapes til å bli bevisst på hvor den plasserer bakpotene så kan den også shapes til å bli bevisst på hva den gjør med halen. Alternativt kan man belønne for den riktige "sinnsstemningen" slik at (hann)hunden er i konsentrasjons-modus heller enn "se på meg da, dere lekre damer-modus" :-). Som sagt, å shape haleføring eller "sinnstemning" er ikke det enkleste å få til, men det er mulig.

  • Like 4
Skrevet

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Men det er jo ikke det samme som at bikkja har høy hale naturlig, som jeg sier, det blir noe helt annet. Om bikkja er høy på seg selv eller fyrer litt ekstra på andre hunder eller hva som helst så er det jo i mange tilfeller så enkelt som å bare avlede så er halen tilbake der den skal være, da er det klart det ikke vises på hunden, men for å få en hund med naturlig høy haleføring til å ikke gå med halen der den ligger naturlig så må det hardere skytts til.

Skrevet

.... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

  • Like 6
Skrevet

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar.

Har fått trekk og kommentar pga halen. Noen dommere overser den. Halen kommer nok opp fordi han er usikker og jazzer seg opp pga andre hannhunder.

Mulig mer trening vil gjøre han mer trygg og avslappet.

Skrevet

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...