Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen plan og ingen som kan ta over. :| Noen som melder seg frivillig?

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)
  • Like 2
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Hvis jeg hadde gått bort, da har jeg et håp om at hunden hadde havnet hos noen av mine hundevenner som er glad i dyret mitt, og som derfor hadde overtatt han nettopp fordi han er den han er. Han er en spesiell (og du verden for en herlig) skrue, så jeg håper inderlig ikke han hadde blitt en forsøkskanin og kasteball på sine eldre dager. Det er en nitrist tanke..

Guest lijenta
Skrevet

Siden det er sønn som per dags dato får det ansvaret så ville jeg faktisk tro han husket på å kontakte raseklubben så den hadde blitt omplassert via dem. Hvis han fine ut av oppdretter så hadde han kontaktet han også

Skrevet

Jeg har ingen plan og ingen som kan ta over. :| Noen som melder seg frivillig?

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

  • Like 4
Skrevet

Gira hadde nok mine foreldre bare overtatt. Hun bor jo tross alt hos dem nå også, frem til vi finner en løsning for at jeg kan få henne opp igjen.

Katten regner jeg med typen hadde ville hatt, evt mine foreldre der også.

Skrevet

Nå som Chicka er såpass gammel så vil jeg at hun skal avlives, men egentlig så har jeg en avtale med mamma at de skal ta vare på hun, har laget en reel avtale med hun siden jeg har har vært på nippet til å dø et par ganger pga sykdom.

Avtalen ble laget for endel år siden og for et par uker siden så snakket vi faktisk om det og da ble vi enige om at hun kunne bo hos dem litt til det rundt dødsfallet roet seg, også vil jeg helst at hun skal avlives.

Skrevet

Meg : beholder du hundene om.jeg dør?

Bonden : *stirre mildt sagt uforstående på rare damen*

Meg: nei altså, tråd på sonen...

Bonden: ahaa, vet ikke.

Regner med han hadde beholdt hottie og kasko og bed tøfflus om hjelp med noe mer til lup.

  • Like 1
Skrevet

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Å, så søte dere er! :heart:

  • Like 1
Skrevet

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

  • Like 3
Skrevet

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

  • Like 2
Skrevet

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

Pippin er grei nok han. Det eneste jeg synes er slitsomt er å ha besøk av folk han ikke kjenner godt. "Ligg" er nå en ting, "bli" er en helt annen ting. Heldigvis legger han seg rett ned og sover hvis jeg putter han i bilburet.

  • Like 1
Skrevet

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Skrevet

Samboer fortsetter å ha de :) Men om vi begge kommer utfor en ulykke, så vet jeg at både familie og venner finner utav det. Det er mange som er glade i dyra våre, så det hadde ikke bydd på noe problem overhodet.

Kanskje minus Shensi, siden hun ikke er husren... Jeg tror ikke det er mange som ønsker en sånn hund når det kommer til stykket :hmm: Så vi kan ikke dø fra lille solstrålen vår rett og slett :wub: Oppdretter skulle blitt kontaktet, så hadde hun garantert funnet utav det! :ahappy::wub: Så enten å bo hos oppdretter eller komme til noen i lundismiljøet.

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke. Nå har jeg jo vært i omvendt situasjon. Rocky skulle egentlig bo hos min mor han når jeg valgte å flytte tilbake til Rogaland. Men så ble hun jo så syk så da overtok jeg igjen, ikke så lenge før hun døde diskuterte vi om han skulle flytte tilbake iom det gikk så bra med cellegift osv og hun fint gikk turer, men det var stusselig uten hund osv. Hun hadde ham faktisk hos seg nesten en måned når jeg var på ferie, og det gikk veldig bra, før hun ble akutt sykere og tilslutt døde.

Iom vi var hverandres backup i en slik situasjon så vet jeg faktisk ikke hva som skjer med ham om jeg dør brått. En smal sjanse for at min far og stemor tar over, vist ikke tror jeg nok han blir avlivet eller omplassert. Sambo har i hvert fall null interesse for hund så her blir han ikke. Og han er ikke svigers sin type hund overhodet, han krever litt for mye forholdsregler og tilpassning til at han passer inn der.

Skrevet

Nora går tilbake til oppdretter & deleier.

Leah blir hos hun som strengt tatt eier henne, nemlig datterbarnet. Om datterbarnet fortsetter å være tenåring, så blir nok Leah hos mamma og pappa.

Leah-avkommet veit jeg ikke helt, jeg antar at mamma og pappa vil ha den.

Skrevet

Nico blir hos samboer selvfølgelig.

Hva som skjer med Mono aner jeg ikke.

Han er på en måte mitt ansvar og er ikke noe knyttet til sambo.

Skrevet

Kelpien går til oppdretter som finner et nytt hjem til henne, og kooikeren har jeg en liten liste over folk som er klare til å hive seg over. Så it's all taken care of. Sånn bortsett fra at jeg har planer om å holde meg frisk og rask og bli steingammel da :P

Skrevet

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Kan ta han jeg! :)

(Du trenger ikke dø altså :P)

Skrevet

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Skrevet

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...