Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg har venninne som driver med omplassering, hun ville sørget for at pus fikk et godt hjem. Hunden ville en kompis mer enn gjerne overtatt. Har du en plan for hva som skjer med dine dyr hvis noe skulle skje deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

Guest Gråtass

Aner ikke. Gubben hadde sikkert beholdt Bri siden hun er litt skjør i toppen og kan ikke flytte. Alva hadde kanskje broren eller moren min overtatt. Hesten hadde sannsynligvis blitt boende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hermine ville åkt tilbake til oppdretter

Malin til 2ne eller oppdretter

Noah... vel - om ikke 2ne kan overta han så skal han avlives.

Jeg har skrevet ned alt dette så de som finner meg får beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om noen nærme-nærme som kunne tatt over schäfer-valpen min hvis jeg skulle gått bort. Hadde evt. blitt min sambo-venninne ettersom hun er bitt av hundebasillen selv, men jeg vet ikke om hun hadde følt det hadde vært riktig på en måte mtp. på rase. Så her skulle jeg ønske da at hvis hun selv ikke ville hatt henne, at hun tok midlertidig over henne, kontaktet oppdretter også hadde jeg ønsket at oppdretter hadde fått hovedansvaret for å finne et nytt hjem til henne (dette er hvis jeg skulle gått bort brått). Men at de liksom samarbeidet også gjerne, eller om oppdretter ville tatt henne tilbake i mellomtid. Noe sånt noe.

Med min eldste hund hadde han ikke reist langt. Han er enda en aktiv kar, så jeg vet ikke helt hvor jeg ville ønsket at han skulle dratt hen. Hadde han vært en en typisk gammel hund som enda ikke var så aktiv, hadde jeg ønsket at han skulle til min mor til sine siste dager - og det tror jeg ikke moren min hadde hatt noe i mot. Men siden han er så aktiv hadde jeg faktisk ønsket at sambo-venninnen min ville ha han, fordi hun og kjæresten min kjenner han best utenom mamma, men det er hun som er hundemenneske liksom. Evt. om han bodde hos mamma men at hun brukte han liksom (ikke typisk hver dag men f.eks et par AG-treninger i uka, gjerne stevner o.l.) hvis hun ikke ville/kunne hatt han hjemme hos seg selv. Men hadde hun ville hatt han hele tiden hadde det vært det jeg ønsket mest sånn sett :lol: Også når han ble for gammel og kroppen begynte å "svikte" så kunne han levd sine siste dager hos mamma :) Eller om kjæresten ville hatt han, men at Marita brukte han - med mindre kjæresten var villig til å jobbe skikkelig med han slik han trenger og selv liker. Men det tviler jeg litt på :P

Dette ble langt, men jeg begynte å tenke skikkelig på det, haha! Håper selvsagt det ikke skjer da. Har ikke snakket med noen om dette egentlig så alt kom til meg nå, haha. Så min kjære sambo-venninne, hvis du leser dette (noe du garantert gjør) så vet du hva jeg forventer av deg, haha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bordern går enten til foreldrene mine, hvis de ønsker ansvaret, ellers håper jeg at ei venninne av meg i Tromsø ønsker å overta henne enda.

Huskyen blir avliva om ingen av husky-folka som kjenner han vil la han bli gammel hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...