Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer har hundene sammen. Så vi står begge som eiere på hundene og vi betaler halve summer hver. Vi deler på alt annet så. :) Ved et evnt brudd må man bare bli enige om hvem som skal overta hunden /eller ha en hver, eller kanskje betale den andre ut (avhengig av alder så klart). Vet at noen har "skilsmissehund" som er hos eierne sine annen hver uke, så det går an hvis man bor nært.

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp alene. Selvom jeg har eid alle hundene. Ville vi splittet når Issi levde ville Issi gått med t f. Ex. Man er som regel såpass oppegående at man klarer å se hvem hunden er mest knyttet til og visa

Jeg kunne aldri deleid en hund. Hunder får man et veldig nært forhold til, og er dermed sårbar for uenigheter og konflikter med en eventuell medeier. Selv om man kjenner hverandre godt og er gode venn

Jeg synes at det lureste er at den ene parten eier og betaler for hunden, både valpepris og forsikring, mat, osv. Når man er i et forhold og har det bra så sliter man gjerne med å se for seg at de

Skrevet

Det hadde kommet helt an på om det var en familiehund eller ikke. Familiehund: begge kan fint stå som eier. Konkurransehund: den som trener den eier den.

Forøvrig noe dritt å ikke stå som eier av hunden man trener/stiller ut/konkurrerer med, fordi det medfører at man må betale dobbelt opp NKK/klubbmedlemskap, både for eier og fører. :P

Skrevet

Her står begge som eier på Decoy, mens kun jeg står som eier på Bris. Det var ikke noen spesiell grunn til at Bris ble registrert på bare meg, tror oppdretteren tok det for gitt at bare jeg skulle stå der. Snakket aldri om det, igjen tror jeg. Så fort man glemmer på to år. :P

Ved et eventuelt brudd tar enten jeg begge hundene, eller så blir Decoy igjen sammen med TJ. Jeg vet han ikke vil ha begge alene, og at han da helst vil ha Decoy. Jeg på min side vil helst ha Bris, så vi er veldig enige der. :aww: Ved et eventuelt brudd nå vet jeg ikke om jeg ville stått som deleier med en ny partner, er jo en trygghet å stå som eneeier ved et eventuelt brudd. Nå er det jeg som har størst interesse for hund her i huset, og jeg vet TJ ikke hadde orket å ha to hunder alene (og i alle fall ikke en ung hund, Decoy begynner jo å bli voksen og "satt") så her føler jeg ikke så sterkt for å stå som eneeier.

Skrevet

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Skrevet

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Tja, om vi kjøper hus så skal begge eie det. Hundene "deler vi opp". Ved eventuelt brudd så er det den som eier som tar med.

Vi har også hver vår bil osv. Men, han ville ha tjt,det ville ikke jeg. Ergo hans hund. Mine hadde jeg jo med meg inn i forholdet. Eventuelt nye hunder får han kjøpe selv (jeg vil ikke ha fler).

I det dagelige har vi "delt omsorg". Jeg trener riktignok mer med Ymse enn han, men det går på interesse (type jakt). Av vet og for osv så kjøper den som har anledning til det.

Skrevet

Tuva er min og Trym er C sin, Vigdis er begge, men jeg står som førsteeier og får henne hvis det skulle bli slutt :) Jeg betaler forsikringen og de fleste veterinærutgifter + för til alle sammen.

Skrevet

Grunnen til at jeg ikke kan se for meg å dele hund er fordi man kan ende opp med stor krangel vet eventuelt brudd, og det finnes jo skrekkhistorier der hvor den andre parten som absolutt ikke er interessert i hund eller kan noe særlig bare vil ha hunden for å være en dritt. Jeg tror jo ikke feks sambo ville vært slik, men det vet man jo aldri. Jeg ville ihvertfall blitt utrolig lei meg om jeg måtte ha gitt fra meg en av hundene til han ved brudd og kanskje aldri sett dem igjen. Det hadde jeg aldri klart. Derfor, mine mine mine :)

Skrevet

Jeg eier Ludvig med Synnøve, så han blir så klart med meg om det blir slutt med mannen :) Her er det vel jeg som igrunn vil ha hund, han er allergisk og har bare akseptert at vi kommer til å ha én hund eller to uansett :ahappy: Men når det blir kjøp av nummer 2, kommer jeg til å betale valpepris og forsikring. Veterinær og normale utgifter (mat, kurs og lignende) får vi snakke om fordeling når den tid kommer, men kan tenke meg det går under VÅRE faste utgifter når den tid kommer :P

Skrevet

Jeg trener, jeg mater, jeg betaler det aller meste (unntatt mat), jeg aktiviserer, mitt ansvar, MIN hund :)

I dette huset er det ikke tvil om hvem som eier hunden :P

Skrevet

Da jeg og ex'en kjøpte Chicka for 11år siden så hadde vi hun sammen, men i papirene hos FOD så stod hun på meg.

Egentlig var det ex'en som hadde mest lyst på hun, jeg hadde mest lyst på katt siden vi akkurat hadde mistet Gråpus, nå er jeg veldig glad for at han fikk trumfet igjennom at vi skaffet oss hund.

Det skulle liksom være begges hund (vi var jo forlovet og skulle gifte oss om et år), men jeg sa til han at jeg var IKKE interessert i å gå turer i regn eller om morgenen, dette tok vel ca to uker også var det jeg som gikk alle turene med hun.

Da det ble slutt så hadde jeg og Chicka blitt så knyttet til hverandre at jeg fikk hun med meg uten noe krangling, ex'en skjønte at han ikke ville klare å ha en så aktiv hund som trengte så mye aktivisering, noe han ikke var forberedt på da vi fikk Chicka.

Neste gang så er jeg jammen ikke sikker, jeg er singel nå, og det skal gå ganske mange år før jeg stoler på noen såpass at jeg vil dele en hund med noen, så hunder jeg har lyst på og har kjøpt kommer til å stå på meg, men jeg må som sagt se ann forholdet jeg er i.

  • Like 1
Skrevet

Skal jeg ha ny hund kjøper jeg den helt alene, den blir helt min på papiret, jeg betaler alle utgifter osv. Sambo er ikke interessert i hund overhodet så da blir det naturlig for oss å ha det slik. Min nåværende hund er en hund som jeg har tatt med inn i forholdet, og skulle det bli slutt kommer det ikke engang til å være spørsmål om hvem han følger ut av forholdet.

Kattene derimot er det værre med. :P

Skrevet

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Det har med interesse å gjøre. For meg er hundene en lidenskap. For mannen min er hund - en hund. Han liker dem, løper turer med dem, koser med dem. Men så stopper det der. Jeg trener dem, dresserer dem, forer dem, betaler forsikringer, tar dem til vetrinær osv.

Mannen min har sine egne interesser som han dyrker, vi er ikke et par som MÅ gå oppetter hverandre hele tiden. Og hans interesser påvirker MEG og mitt liv like mye som mine hunde-interesser påvirker han.

Så derfor er hundene MINE. For om det mot all formodning skulle skjære seg mellom meg og gubben, er det jeg som uansett tar med meg hundene videre i livet.

Skrevet

Nå har ikke jeg kjæreste eller sambo eller noe, så litt vanskelig er det å se for seg, men hundene kommer nok alltid til å stå med meg som eier. Hundene er min lidenskap, min hobby, og derfor er de mine. Jeg finner nok ikke en kjæreste (selv om jeg håper på det!) som er like interessert i hund som meg. Derfor er de mine. :)

Som noen nevnte så har man jo hørt skrekkhistorier om brudd der ex- prøver å ta bikkja bare for å være douche.. Og for å unngå sånt, spesielt når det er snakk om noe så viktig som hunder, da setter man seg selv som eier :)

Guest Klematis
Skrevet

Mini vil for alltid være min, og bare min:-) Skulle det bli flere hunder og man er to i husstanden, så må jo saken diskuteres, men jeg er skeptisk til å være deleier.

Skrevet

Mine hunder er mine, samboer har sin egen hund. :) Det er forøvrig blitt slik at det kun registreres én underskriftsberettiget eier per hund. Jeg kan godt deleide hunder, men ikke de jeg har boende hjemme. Hunder jeg setter ut på deleie står i mitt navn (underskriftsberettiget) til avtalen er oppfylt, deretter overføres hele hunden til den som har den som sin egen.

Skrevet

Glemte å nevne at alle daglige kostnader som mat, vaksiner og slikt er noe vi deler på. Vi har jo hunden sammen, selvom jeg evt går videre med hunden om vi skal bryte.

Ting som utstyr og selve hunden er jo noe jeg betaler.

Skrevet

Nå er jeg eneboer så det teller egentlig ikke her,men skulle det bli aktuelt med en samboer noen gang så er hundene MINE!

Har opplevd et vennepar med tre hunder som gikk fra hverandre,der han bare beholdt hundene..

Etter kort tid avlivet han to og ga bort den tredje. Før hun rakk å hente de to som faktisk var hennes,også på papiret.

Politisak,men hundene fikk hun jo aldri tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Hundene våre er begges, men det er ingen tvil om hvilken hund som følger hvem om det ble slutt. Samboer hadde Bamse før vi ble sammen, så da tar hun han, mens jeg tar Shensi. Begge står på samboer.
For framtiden blir hunder også å stå på en av oss på papiret, men de er nøyaktig like mye begge sine! Så da må vi bare komme til en enighet.

Skrevet

På Khal står jeg som hovedeier og min mann som medeier. Ved et evt brudd ville Khal automatisk blitt med meg pga han ikke har mulighet til å ha hund alene, og det er jeg som har hovedansvaret for Khal ene og alene fordi min mann ikke alltid er hjemme hver dag. Så hos oss er det veldig enkelt valg uansett hva som skulle skje.

Skrevet

Nå er jeg veldig konkurranserettet, og selv om hundene også er familliehunder så er de veldig mine. Evt samboer tror jeg forstår dette veldig godt.

Med tidligere samboer var det også "mine og dine" hunder, selv om det endte med at Blaze flyttet med meg. Men det hadde rett og slett med interessen og hvem hun passet best med. Da ble jeg eier på papiret.

Jeg syns ikke det er noe mer unormalt enn at x'en eide motorsykkelen sin selv, tiltross for at jeg syns det var morro å sitte på iblandt.

Deleide hunder som ikke bor her har jeg samme som Caroline: det er to eiere på papiret, men jeg er underskriftsberettiget eier.

Skrevet

Ozu står i mitt navn alene, og skulle samboer og jeg gå fra hverandre så blir Ozu med meg. Slik vil det også være med fremtidige hunder, av den enkle grunn at samboer ikke er hundeinteressert overhodet. Det er min "ting."

Det hadde vært verre med kattene. Samboer er kattemenneske, og per nå har vi to katter. Den ene er tydelig mer knyttet til ham, og jeg hadde ikke hatt noe problem med samboer tok den pusen med seg. Samboer har alltid hatt et litt nærere forhold til den katten enn hva jeg har. Men Talos... Talos er like mye knyttet til oss begge, og vi til ham. Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skulle ha løst det.

Men det er heldigvis ikke en aktuell problemstilling nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...