Kjøpe hund sammen eller alene?

[Djervekvinnen]

Jeg og min samboer har hundene sammen. Så vi står begge som eiere på hundene og vi betaler halve summer hver. Vi deler på alt annet så. Ved et evnt brudd må man bare bli enige om hvem som skal overta hunden /eller ha en hver, eller kanskje betale den andre ut (avhengig av alder så klart). Vet at noen har "skilsmissehund" som er hos eierne sine annen hver uke, så det går an hvis man bor nært.

[Perfect Image]

Alle er MINE hunder på papiret , sånn er det.

[Castella]

Jeg eier begge mine.

Men hundene vi får i fremtiden vil jo tilhøre oss begge siden vi da har felles økonomi. Men skulle noe skjedd så hadde nok hundene alltid endt opp hos meg.

[Tuvane]

Det hadde kommet helt an på om det var en familiehund eller ikke. Familiehund: begge kan fint stå som eier. Konkurransehund: den som trener den eier den.

Forøvrig noe dritt å ikke stå som eier av hunden man trener/stiller ut/konkurrerer med, fordi det medfører at man må betale dobbelt opp NKK/klubbmedlemskap, både for eier og fører.

[Betty]

Her står begge som eier på Decoy, mens kun jeg står som eier på Bris. Det var ikke noen spesiell grunn til at Bris ble registrert på bare meg, tror oppdretteren tok det for gitt at bare jeg skulle stå der. Snakket aldri om det, igjen tror jeg. Så fort man glemmer på to år.

Ved et eventuelt brudd tar enten jeg begge hundene, eller så blir Decoy igjen sammen med TJ. Jeg vet han ikke vil ha begge alene, og at han da helst vil ha Decoy. Jeg på min side vil helst ha Bris, så vi er veldig enige der. Ved et eventuelt brudd nå vet jeg ikke om jeg ville stått som deleier med en ny partner, er jo en trygghet å stå som eneeier ved et eventuelt brudd. Nå er det jeg som har størst interesse for hund her i huset, og jeg vet TJ ikke hadde orket å ha to hunder alene (og i alle fall ikke en ung hund, Decoy begynner jo å bli voksen og "satt") så her føler jeg ikke så sterkt for å stå som eneeier.

[Djervekvinnen]

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

[Kaja]

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Tja, om vi kjøper hus så skal begge eie det. Hundene "deler vi opp". Ved eventuelt brudd så er det den som eier som tar med.

Vi har også hver vår bil osv. Men, han ville ha tjt,det ville ikke jeg. Ergo hans hund. Mine hadde jeg jo med meg inn i forholdet. Eventuelt nye hunder får han kjøpe selv (jeg vil ikke ha fler).

I det dagelige har vi "delt omsorg". Jeg trener riktignok mer med Ymse enn han, men det går på interesse (type jakt). Av vet og for osv så kjøper den som har anledning til det.

[Stine]

Tuva er min og Trym er C sin, Vigdis er begge, men jeg står som førsteeier og får henne hvis det skulle bli slutt Jeg betaler forsikringen og de fleste veterinærutgifter + för til alle sammen.

[Ane]

Grunnen til at jeg ikke kan se for meg å dele hund er fordi man kan ende opp med stor krangel vet eventuelt brudd, og det finnes jo skrekkhistorier der hvor den andre parten som absolutt ikke er interessert i hund eller kan noe særlig bare vil ha hunden for å være en dritt. Jeg tror jo ikke feks sambo ville vært slik, men det vet man jo aldri. Jeg ville ihvertfall blitt utrolig lei meg om jeg måtte ha gitt fra meg en av hundene til han ved brudd og kanskje aldri sett dem igjen. Det hadde jeg aldri klart. Derfor, mine mine mine

[Gjest]

Jeg eier Ludvig med Synnøve, så han blir så klart med meg om det blir slutt med mannen Her er det vel jeg som igrunn vil ha hund, han er allergisk og har bare akseptert at vi kommer til å ha én hund eller to uansett Men når det blir kjøp av nummer 2, kommer jeg til å betale valpepris og forsikring. Veterinær og normale utgifter (mat, kurs og lignende) får vi snakke om fordeling når den tid kommer, men kan tenke meg det går under VÅRE faste utgifter når den tid kommer

[Rex13]

Jeg trener, jeg mater, jeg betaler det aller meste (unntatt mat), jeg aktiviserer, mitt ansvar, MIN hund

I dette huset er det ikke tvil om hvem som eier hunden

[Renate A]

Da jeg og ex'en kjøpte Chicka for 11år siden så hadde vi hun sammen, men i papirene hos FOD så stod hun på meg.

Egentlig var det ex'en som hadde mest lyst på hun, jeg hadde mest lyst på katt siden vi akkurat hadde mistet Gråpus, nå er jeg veldig glad for at han fikk trumfet igjennom at vi skaffet oss hund.

Det skulle liksom være begges hund (vi var jo forlovet og skulle gifte oss om et år), men jeg sa til han at jeg var IKKE interessert i å gå turer i regn eller om morgenen, dette tok vel ca to uker også var det jeg som gikk alle turene med hun.

Da det ble slutt så hadde jeg og Chicka blitt så knyttet til hverandre at jeg fikk hun med meg uten noe krangling, ex'en skjønte at han ikke ville klare å ha en så aktiv hund som trengte så mye aktivisering, noe han ikke var forberedt på da vi fikk Chicka.

Neste gang så er jeg jammen ikke sikker, jeg er singel nå, og det skal gå ganske mange år før jeg stoler på noen såpass at jeg vil dele en hund med noen, så hunder jeg har lyst på og har kjøpt kommer til å stå på meg, men jeg må som sagt se ann forholdet jeg er i.

[Rocket]

Skal jeg ha ny hund kjøper jeg den helt alene, den blir helt min på papiret, jeg betaler alle utgifter osv. Sambo er ikke interessert i hund overhodet så da blir det naturlig for oss å ha det slik. Min nåværende hund er en hund som jeg har tatt med inn i forholdet, og skulle det bli slutt kommer det ikke engang til å være spørsmål om hvem han følger ut av forholdet.

Kattene derimot er det værre med.

[Gjest]

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Det har med interesse å gjøre. For meg er hundene en lidenskap. For mannen min er hund - en hund. Han liker dem, løper turer med dem, koser med dem. Men så stopper det der. Jeg trener dem, dresserer dem, forer dem, betaler forsikringer, tar dem til vetrinær osv.

Mannen min har sine egne interesser som han dyrker, vi er ikke et par som MÅ gå oppetter hverandre hele tiden. Og hans interesser påvirker MEG og mitt liv like mye som mine hunde-interesser påvirker han.

Så derfor er hundene MINE. For om det mot all formodning skulle skjære seg mellom meg og gubben, er det jeg som uansett tar med meg hundene videre i livet.

[Snoffe]

Jeg kommer aldri til å la noen andre stå som deleier på mine hunder. Ved brudd vil jeg ha med meg hundene så enkelt er det.

[Cavalierflat]

Min hund. Ønsker fremtidig kjæreste seg hund får han kjøpe seg sin egen

[Lunatic]

Nå har ikke jeg kjæreste eller sambo eller noe, så litt vanskelig er det å se for seg, men hundene kommer nok alltid til å stå med meg som eier. Hundene er min lidenskap, min hobby, og derfor er de mine. Jeg finner nok ikke en kjæreste (selv om jeg håper på det!) som er like interessert i hund som meg. Derfor er de mine.

Som noen nevnte så har man jo hørt skrekkhistorier om brudd der ex- prøver å ta bikkja bare for å være douche.. Og for å unngå sånt, spesielt når det er snakk om noe så viktig som hunder, da setter man seg selv som eier

[Guest Klematis]

Mini vil for alltid være min, og bare min:-) Skulle det bli flere hunder og man er to i husstanden, så må jo saken diskuteres, men jeg er skeptisk til å være deleier.

[Caroline]

Mine hunder er mine, samboer har sin egen hund. Det er forøvrig blitt slik at det kun registreres én underskriftsberettiget eier per hund. Jeg kan godt deleide hunder, men ikke de jeg har boende hjemme. Hunder jeg setter ut på deleie står i mitt navn (underskriftsberettiget) til avtalen er oppfylt, deretter overføres hele hunden til den som har den som sin egen.

[SiriEveline]

Glemte å nevne at alle daglige kostnader som mat, vaksiner og slikt er noe vi deler på. Vi har jo hunden sammen, selvom jeg evt går videre med hunden om vi skal bryte.

Ting som utstyr og selve hunden er jo noe jeg betaler.

[Toril]

Nå er jeg eneboer så det teller egentlig ikke her,men skulle det bli aktuelt med en samboer noen gang så er hundene MINE!

Har opplevd et vennepar med tre hunder som gikk fra hverandre,der han bare beholdt hundene..

Etter kort tid avlivet han to og ga bort den tredje. Før hun rakk å hente de to som faktisk var hennes,også på papiret.

Politisak,men hundene fikk hun jo aldri tilbake.

[Sanne]

Hundene våre er begges, men det er ingen tvil om hvilken hund som følger hvem om det ble slutt. Samboer hadde Bamse før vi ble sammen, så da tar hun han, mens jeg tar Shensi. Begge står på samboer.
For framtiden blir hunder også å stå på en av oss på papiret, men de er nøyaktig like mye begge sine! Så da må vi bare komme til en enighet.

[Wachita]

På Khal står jeg som hovedeier og min mann som medeier. Ved et evt brudd ville Khal automatisk blitt med meg pga han ikke har mulighet til å ha hund alene, og det er jeg som har hovedansvaret for Khal ene og alene fordi min mann ikke alltid er hjemme hver dag. Så hos oss er det veldig enkelt valg uansett hva som skulle skje.

[Guest Jonna]

Nå er jeg veldig konkurranserettet, og selv om hundene også er familliehunder så er de veldig mine. Evt samboer tror jeg forstår dette veldig godt.

Med tidligere samboer var det også "mine og dine" hunder, selv om det endte med at Blaze flyttet med meg. Men det hadde rett og slett med interessen og hvem hun passet best med. Da ble jeg eier på papiret.

Jeg syns ikke det er noe mer unormalt enn at x'en eide motorsykkelen sin selv, tiltross for at jeg syns det var morro å sitte på iblandt.

Deleide hunder som ikke bor her har jeg samme som Caroline: det er to eiere på papiret, men jeg er underskriftsberettiget eier.

[Tabris]

Ozu står i mitt navn alene, og skulle samboer og jeg gå fra hverandre så blir Ozu med meg. Slik vil det også være med fremtidige hunder, av den enkle grunn at samboer ikke er hundeinteressert overhodet. Det er min "ting."

Det hadde vært verre med kattene. Samboer er kattemenneske, og per nå har vi to katter. Den ene er tydelig mer knyttet til ham, og jeg hadde ikke hatt noe problem med samboer tok den pusen med seg. Samboer har alltid hatt et litt nærere forhold til den katten enn hva jeg har. Men Talos... Talos er like mye knyttet til oss begge, og vi til ham. Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skulle ha løst det.

Men det er heldigvis ikke en aktuell problemstilling nå.