Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder blitt forbruksvare?


ida
 Share

Recommended Posts

Mehhh, en interessant tråd ødelagt allerede av at folk enten tar seg for nær eller tvangsforer inn lett irrelevante historier fra eget liv inn i tråden. Når premissene er gitt bruker man også tid på å klage på de... Vil man diskutere noe annet er det jo bare å lage en annen tråd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da vel ingen forbrytelse å omplassere en hund man ikke vil ha (uansett grunn). Men fjerde gangen bør du kanskje tenke litt over om du bør ha hund.

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lit

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og g

Tja, skal man ha en hund til arbeid eller konkurranser bør man ha en hund man digger og som både er i stand til og liker å bli trent til dette. Da synes jeg det er ok å selge hunden om den ikke passer. Da er det heller noen nye eiere som får en kanskje godt trent og egentlig velfungerende voksen hund. Vinn-vinn

Jeg skaffet meg hund fordi jeg har lyst på en hund jeg liker. Hunden skal være bra for meg. Det er ikke jeg som skal "redde" en stakkars hund. Mine hunder har det sikkert like bra hos andre som hos meg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikkert bløt.

Jeg syns det er forkastelig når man kaller problemhunder for drittbikkjer her inne. Da klarer jeg ikke å være med på diskusjonen lengre. Og samme når det kommer til dette ordet "kjemi". Det er en selv en må jobbe med da tenker jeg.

Som oppdretter er vi jo så nøye på hvem vi selger valpene våre til, nettopp fordi det å få seg valp er en forpliktelse for 10-15 år frem i tid. Vi selger ikke til hvem som helst og vi fordømmer lett de som kvitter seg med valpen fordi den er for krevende, ungen er allergisk bla bla. Men selv skal vi bytte hund i tide og utide bare fordi man ikke har kjemi? Nei, jeg klarer bare ikke å synes det er alreit jeg. Mangel på respekt for levende vesener.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det en stor forskjell på om en hund ikke egner seg til det den var tiltenkt kontra manglende kjemi.

Jeg klarer ikke helt å se distinksjonen. En hunds tiltenkte oppgave kan jo godt være å være en kompis, noe som burde være vel så viktig som andre tiltenkte bruksområder.

Det jeg er usikker på er hva "manglende kjemi" egentlig innebærer, definisjonen er så ullen at mye av problemet nok ligger der, om folk er i stand til å definere det bedre er de nok også i stand til å jobbe med, og finner ei løsning.

Jeg har kjent folk som skaffer seg hund, omplasserer, skaffer seg hund og omplasserer igjen. Det er gjerne de samme folkene som har en slik mentalitet rundt alt i livet sitt, alt er flyktig og forbigående (bruk og kast). Da er det ikke samfunnet det er noe galt med, men folka..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom et mer ideelt hjem dukker opp, så hvorfor ikke? Om hunden er supersosial og trives i flokk f.eks, og et flokkhjem tilbys, hvorfor skal man da være prinsippfast og beholde hunden "bare fordi"? Alle parter vinner på å la hunden flytte. Edit: og det gjelder også om man mangler kjemi med hunden, og man finner et hjem som er supermatch.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger lurer jeg på om folk virkelig har tenkt på hva slags hund de anskaffer seg eller om de blir påvirket av ..."alt mulig."

La oss f.eks. ta den kjente rasen "midtsibirsk langbeint mini-nakenshäfrador fra østerdalslinjene?" Har man tenkt igjennom det hundekjøpet eller er man påvirket av fine bilder og at halve skravlegjengen sier "Go, dette klarer du!" ?

Har man et liv som passer til den rasen eller den type hund? Har man tenkt på at bikkja krever mye pelsstell? Er man klar over at den rasen i alle år har blitt brukt til varslingshund og har mye lyd? Har man kapasitet til å følge opp det ekstreme aktiviserinigsbehovet til hunden eller ønsker man bare å endre livsstil når bikkja kommer i hus? Eller vice versa - er man klar over at den bikkja helst ikke løper i vei og at den synes voldsomme aktiviteter er oppskrytt?

Vet man at den rasen er überrepresentert når det gjelder slosskamper med hunder av samme kjønn? Vet man at den jakter alt som rører på seg? Vet man at den rasen er overskeptisk overfor fremmede?

Ah, man tenker så mye. :ahappy:

Edit: Også *bombe* skjærer det hundeholdet seg. Så bytter man kjapt ut og hva kjøpes så...?

Endret av madam mim
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke artig å bo sammen med en hund man ikke liker /trives med. Det kan ødelegge forholdet mellom eier og hund, hverdagskvaliteten og parforholdet. Så dumt å bare ha hundene for å ha den. (altså voksen hund, ikke valp)

Jeg syns ikke noe om bruk og kast- mentalitet, men jeg har ingenting imot at noen velger å omplassere pga kjemien. Det er fordi jeg har vært der selv, hatt en hund jeg ikke har trivdes med. Men folk må være flinkere å finne et best mulig utgangspunkt for en hund, sånn at man unngår dette. Være bevisst på seg selv og sine ønsker og ikke handle på impuls.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen har mer bruk og kast mentalitet enn andre, og det er helt uavhengig av hva man driver med eller ikke. Mer enn nok folk som driver med hundesport som kasserer gode hunder fordi de ikke gidder eller er flink nok selv (altså, det står ikke på hunden nødvendigvis), og "vanlige" hundefolk som blir lei av hunden, ble for "krevende"(man kjøpte seg schæfer, men gidder ikke gå tur i det hele tatt typ), bytter ut hunden hver gang det blir slutt med typen og kjøper seg ny etter en stund etc. Det har jeg lite til overs for, uansett hvem som gjør det, man kan alle gjøre feil, og har feilen først oppstått så er det jo best for alle (inkl hunden) å få gjort noe med det, men når det er en selv det stopper på så burde man i det minste la være å skaffe seg en ny en når man har kvittet seg med den første.

Selv er jeg alt for bløt til å "kvitte" meg med dyr, det sitter langt inne og jeg finner meg nok stort sett i mer enn jeg hadde trengt og burde, men jeg har stor forståelse for at andre velger annerledes, for jeg har selv flere ganger kjent på tanken om at det hadde vært godt å kunne vært litt mer kynisk noen gang, spesielt ifbm problemhunder. Jeg har vell ikke hatt dårlig kjemi med noen av mine hunder tror jeg, men jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å forstå? Og dårlig kjemi er jo ikke snakk om å ikke like hunden, det er snakk om at man ikke går så bra sammen, får frem det verste i hverandre osv, full kresj, slik man kan ha med noen mennesker helt uten grunn tilsynelatende. Selv om det er greie folk som aldri har gjort deg noe så er det noen man bare ikke går over ens med. Type hundehold kan sikkert være med på å gjøre manglende kjemi både mer og mindre problematisk, men hvorfor tviholde på en hund bare fordi? Hva skulle det være godt for? Hunden?(det er jo ikke det).

Nei, for noen år siden så hadde jeg sikkert vært enig, men jeg har lært meg å være litt mer realistisk, verden er ikke en rosa sky, noen ganger så er det bedre for alle å omplassere eller "kvitte" seg med. Men jeg synes lite om uansvarlighet. Dvs har man skaffet seg en hund så tar man ansvar. Ansvar for å finne GODT nytt hjem, ansvar for å ta vare på hunden, og/eller i det minste ta ansvar å lær av feilene man gjør så man slipper å gjenta de. Og selv om det skal være kos og gøy med hund så synes jeg det er lov å jobbe litt for ting. Så en balansegang er fint tenker jeg.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt derailed men opplever like mange som gir bort gamlehunden sin eller la den sovne inn som 9 åring fordi de ikke har bruk for de lenger. Det synes jeg er trist :no:

Har masse glede av min gamle hund og synes hun skal ha et verdig og aktivt liv hos meg til the bitter end selv om hun ikke sanker noen meritter eller kan jakte 2 dager på rappen lenger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og gjøre seg selv til martyrer fordi de skal vise verden og/eller seg selv at de følger opp ansvaret de har tatt på seg - de gjør ofte hunden en bjørnetjeneste. Selvfølgelig går det ikke hunden hus forbi dersom man har dårlig kjemi. Rett hund i rett hjem, mener jeg. Om det innebærer et eierskifte, so be it. Hundens vel burde komme før eierens prinsipper.

Samtidig er det jo så klart enkelte mennesker som faktisk HAR en ren bruk- og kast-mentalitet. Slike folk burde vel strengt talt ikke ha dyr i utgangspunktet.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer forøvrig på om det i forrige tråd i samme tema også var dratt fram at det er forskjell på noen som omplasserer én hund fordi den var tiltenkt noe bestemt og ikke fungerte, og på enkelte som stadig skaffer seg nye hunder og omplasserer de etterhvert som interessene, levevilkårene og livet forandrer seg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner dere alle disse med bruk og kastmentalitet? I mitt 18 år lange hundehold kan jeg faktisk bare med hånden på hjertet si at jeg har vært borti én person som har hatt et ekstremt bruk og kast av hunder, der ble hundene aldri lenger enn to år. Men hundene ble ikke omplassert til første og beste, eller dumpet på fod. Joda jeg ser også folk som omplasserer en hund eller tre, men ikke kategorisk, det er faktisk grunner til det, selv om ikke alt blir lagt ut på forum.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert hund pga manglende kjemi. Det er visst forkastelig. Hadde jeg sagt at hun ble omplassert fordi hun ikke dugde til det jeg ville bruke henne til derimot, så hadde det vært greit. Hvilket er for meg fjollete.

Emma var ubrukelig som trening- og konkurransehund, og det er det greit å omplassere for i følge moralistene her. Vel, Dina (moren hennes) var heller ingen trening- og konkurranseshund, men hun ble her. Nora er en treningshund, men faller gjennom i konkurranse, så hun dekker heller ikke helt det behovet (og hun er ei drittbikkje stakkar, så har dere enda mer å moralisere om, hva jeg kaller henne). Eneste forskjellen på Emma og Dina/Nora er kjemien. Men det er det ikke greit å omplassere for. Greit å omplassere for ambisjoner, men ikke at du ikke går spesielt godt overens med hunden din. Javel ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tenker at det viktigste er at hunden har det bra, og at det da er bedre om eier innser sin begrensning ift hundeholdet.

Blir ikke hunden slik du ønsket deg, og du ikke greier å kose deg med hunden, og gi den det livet den fortjener, er det nok bedre for hunden å komme i et annet hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg forstår ikke hvordan man får dårlig kjemi med en normal, velfungerende hund? Jeg ser det om den er aggressiv, har biteproblematikk osv, men dersom man bare ikke "liker" en rasepersonlighet (som man strengt tatt bør være klar over på forhånd) tenker jeg at det handler mer om latskap og liten vilje, tildels også uvitenhet ift rasen.

Jeg tenker at veldig mange skaffer seg hunder basert på utseende, og de tenker at "alle hunder er gode kjæledyr". Slik er det ikke. Noen trenger vesentlig mer tid, trening og sosialisering enn andre, noen bjeffer stort sett konstant og ikke alle gidder å logre når de ser deg. Så om man da kommer i ettertid og påstår at hunden ikke helt passet meg (selv om den var velfungerende) tenker jeg at vedkommende har gjort en dårlig jobb med å velge rett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo en D hoftehund kan fungere greit men man vet ikke hvor lenge. Kanskje 3 år, kanskje 5 mnd. HD hunder burde ikke overbelastes, men heller ha spesialtilpasset trening for å opprettholde god muskulatur. De burde ikke slite med å ta seg over gjerder, opp og ned bratte skråninger osv.

Jada, har selv hatt HD hund så det vet jeg godt, de kan fungere like godt og bedre enn en HD fri hund. Men det er også mange som får forkalkninger tidlig, som må ha smertestillende allerede fra 2 års alder, eller som må ha hvile i to uker etter en dag ute på ettersøk. Èn hund gir ikke fasiten for alle..

Fortell det til min D hund a ;) Som blir overbelastet titt og ofte og ikke sliter med å ta seg over gjerder og opp og ned bratte skråninger osv (med forkalkninger tilogmed) hvorfor ta sorgene på forskudd? Skal man tilfelle rottefelle omplassere alle hunder som kanskje ikke fungerer etter en stund da? Da sitter man jo igjen med nada hunder etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke problemet med å omplassere en hund man ikke liker, om man virkelig har prøvd. Kommer hunden til et godt hjem der hund og eier har bedre kjemi så er vel det til det beste for alle? Ja - selvfølgelig forskjell på en eller to hunder, og at man "stadig" kjøper ny og gir bort den gamle (det er vel noen få som driver med det, kanskje?).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvordan man får dårlig kjemi med en normal, velfungerende hund? Jeg ser det om den er aggressiv, har biteproblematikk osv, men dersom man bare ikke "liker" en rasepersonlighet (som man strengt tatt bør være klar over på forhånd) tenker jeg at det handler mer om latskap og liten vilje, tildels også uvitenhet ift rasen.

Jeg tenker at veldig mange skaffer seg hunder basert på utseende, og de tenker at "alle hunder er gode kjæledyr". Slik er det ikke. Noen trenger vesentlig mer tid, trening og sosialisering enn andre, noen bjeffer stort sett konstant og ikke alle gidder å logre når de ser deg. Så om man da kommer i ettertid og påstår at hunden ikke helt passet meg (selv om den var velfungerende) tenker jeg at vedkommende har gjort en dårlig jobb med å velge rett rase.

Hallo, hunder er faktisk individer også da..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvordan man får dårlig kjemi med en normal, velfungerende hund? Jeg ser det om den er aggressiv, har biteproblematikk osv, men dersom man bare ikke "liker" en rasepersonlighet (som man strengt tatt bør være klar over på forhånd) tenker jeg at det handler mer om latskap og liten vilje, tildels også uvitenhet ift rasen.

Jeg tenker at veldig mange skaffer seg hunder basert på utseende, og de tenker at "alle hunder er gode kjæledyr". Slik er det ikke. Noen trenger vesentlig mer tid, trening og sosialisering enn andre, noen bjeffer stort sett konstant og ikke alle gidder å logre når de ser deg. Så om man da kommer i ettertid og påstår at hunden ikke helt passet meg (selv om den var velfungerende) tenker jeg at vedkommende har gjort en dårlig jobb med å velge rett rase.

Fordi hunder er individer også inad i rase. Jeg kan like mange i en rase uten at jeg liker alle. Fult mulig. Samme med hest, hvor det snakkes mye mer om kjemi og hester ofte bytter eier pga manglende kjemi.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell det til min D hund a ;) Som blir overbelastet titt og ofte og ikke sliter med å ta seg over gjerder og opp og ned bratte skråninger osv (med forkalkninger tilogmed) hvorfor ta sorgene på forskudd? Skal man tilfelle rottefelle omplassere alle hunder som kanskje ikke fungerer etter en stund da? Da sitter man jo igjen med nada hunder etterhvert.

Men nå har du en selskapshund. Du har ikke kjøpt deg ei bikkje for å jakte med den eller trekke eller what not. Da blir det som med Aiko og meg - et så godt liv sammen som overhodet mulig, uten dårlig samvittighet for at du overbelaster bikkja pga arbeidsoppgaver du veit den utfører fordi det er det beste den veit, sånn at den garantert drar det for langt før det en dag smeller.

Tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvordan man får dårlig kjemi med en normal, velfungerende hund? Jeg ser det om den er aggressiv, har biteproblematikk osv, men dersom man bare ikke "liker" en rasepersonlighet (som man strengt tatt bør være klar over på forhånd) tenker jeg at det handler mer om latskap og liten vilje, tildels også uvitenhet ift rasen.

Jeg tenker at veldig mange skaffer seg hunder basert på utseende, og de tenker at "alle hunder er gode kjæledyr". Slik er det ikke. Noen trenger vesentlig mer tid, trening og sosialisering enn andre, noen bjeffer stort sett konstant og ikke alle gidder å logre når de ser deg. Så om man da kommer i ettertid og påstår at hunden ikke helt passet meg (selv om den var velfungerende) tenker jeg at vedkommende har gjort en dårlig jobb med å velge rett rase.

Fordi kjemi er noe helt annet enn egenskaper, rasetrekk, oppdragelse eller lynne. Som sagt, for å dra paralleller til mennekser, noen mennekser liker man bare ikke/går ikke over ens med, selv om de ikke har gjort noe galt eller oppført seg dumt. Andre igjen klikker man med som bestevenner etter 1 min samtale, uavhengig av alder, interesser, osv osv, man bare går bra sammen. Samme med kjærester, det er ikke nok hverken at de er snille, ser ut på en spesiell måte, har en bestemt hobby eller er av riktig kjønn, noen faller man for, andre ikke (litt annet, men alikevell godt eksempel på kjemi).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Fordi hunder er individer også inad i rase. Jeg kan like mange i en rase uten at jeg liker alle. Fult mulig. Samme med hest, hvor det snakkes mye mer om kjemi og hester ofte bytter eier pga manglende kjemi.

Hallo, hunder er faktisk individer også da..

Jeg er klar over det, men jeg mener at man bør respektere alle hunder ved å behandle dem forskjellig ettersom at personligheten er forskjellen. Man kan ikke forvente å få tilbake sin forrige hund i en ny.

I tillegg så er det klassisk at man tenker utseende og ikke fullt så ofte egenskaper. Ønsker jeg en rolig og lite selvstendig hund skaffer jeg meg ikke en jack russell terrier da jeg vet at mange av dem kan være svært verbale og altfor selvstendig for min smak. Selvfølgelig vil man finne en som kanskje ikke bjeffer så mye og som er mer kontaktsøkende mot eier enn normalt, men dette er ikke å forvente.

Ubevisst sammenligner man ofte andre og nye hunder med sine eksisterende, og det blir ofte feil, spesielt om denne hunden er en annen rase. Hunder er forskjellige, og de må behandles forskjellig. Dårlig kjemi er nok et uttrykk for at man ikke helt får det til også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at man skal måtte komme med en "gyldig grunn" til å omplassere egentlig.
Hvis hundeholdet fungerer så dårlig at man hverken hund eller eier har det noe særlig bra lenger, er det vel best for begge at huunden omplasseres i de fleste tilfeller?
Synes det blir litt rart å bruke uttrykket bruk-og-kast når det ikke er snakk om å kaste, men å forhåpentligvis gi dyret en bedre hverdag.

Trodde den typen som shopper hunder som klær (hvis det er det det er snakk om) bare var en stereotypi og ikke noe som faktisk var vanlig, men mulig jeg er naiv.

Dvs har man skaffet seg en hund så tar man ansvar. Ansvar for å finne GODT nytt hjem, ansvar for å ta vare på hunden, og/eller i det minste ta ansvar å lær av feilene man gjør så man slipper å gjenta de.


Dette er jeg veldig enig i.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de finnes. Jeg har ei (tidligere) venninne som har hatt vel 10-12 hunder på ca 10 år, hvorav ingen av dem ble avlivet pga alderdom. Noen få ble syke, men resten ble enten omplassert fordi det ikke passet lenger eller bare avlivet fordi hun ikke lenger greide å ta seg av dem. Dette fordi hun hadde en sykdom som gjorde at hun ikke klarte å gå noe særlig tur og dermed ikke klarte å gi hundene det de trengte. Vel vitende om dette skaffet hun seg krevende raser som ble avlivet i ung alder fordi hun ikke klarte å gi dem det de trengte (en av dem var en husky som hun selv innrømmet at hun skaffet seg for å gjøre meg misunnelig siden hun visste hvor glad jeg var i rasen. Denne ble avlivet i en alder av tre år fordi hun ikke klarte å aktivisere eller trimme den noe).

Så, ja, de finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå har du en selskapshund. Du har ikke kjøpt deg ei bikkje for å jakte med den eller trekke eller what not. Da blir det som med Aiko og meg - et så godt liv sammen som overhodet mulig, uten dårlig samvittighet for at du overbelaster bikkja pga arbeidsoppgaver du veit den utfører fordi det er det beste den veit, sånn at den garantert drar det for langt før det en dag smeller.

Tenker jeg.

Jeg veit da om både Settere og Elghunder med D som fungerer ypperlig til jakt, så jeg skjønner ikke argumentet om at den kanskje en dag kan få problemer, derfor omplasserer vi hvisomatte liksom. Hvis man skal tenke sånn så kan man nesten ikke ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...