Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder blitt forbruksvare?


ida
 Share

Recommended Posts

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lite eller feil, enda man hadde lest seg opp og vurdert rasen i det vide og brede på forhånd. Kanskje den byttes ut med en annen eller suppleres med en annen og så blir det for mye etter en stund og den ene eller den andre vandrer hit eller dit.

Det var en del snakk om kjemi her for en stund siden. Tror ikke jeg har hatt kjemi med en eneste hund, jeg. Aner ikke hva det er snakk om. Eller kanskje jeg vet at jeg ville få like god kjemi med den ene eller andre av madammen sine hunder eller vaktmesteren til Margrete om de kom til meg for å bli (jaja, jeg kjenner min begrensing). Ikke vet jeg. Kjemi liksom, sier det i hodet mitt :teehe:

Kanskje det bare er jeg som er grinete av søvnmangel, men det får stå sin prøve. Nå renner det ut, lell :P Hvor mange av oss har superambisjoner innen noen som helst av hundesport og trenger en hund som yter maksimalt i et eneste kjør?

Er det så vanskelig å tilpasse seg den hunden man har? Haha, etter 25 år som hundeeier, fikk vi toller(e). Da først ble jeg en milsluker i skauen. Ikke at jeg har gjort alt så veldig riktig med hundene våre, alltid. Det er ikke det jeg vil fram til her. Jeg vil bare se om det er flere som har litt tanker rundt dette. Jeg tror nemlig kanskje at noen (nei, ingen spesielle i tankene) kanskje ville fått det litt greiere med hundeholdet sitt, hvis de senket skuldrene og bare koste seg med den bikkja de har ;)

Endret av ida
  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da vel ingen forbrytelse å omplassere en hund man ikke vil ha (uansett grunn). Men fjerde gangen bør du kanskje tenke litt over om du bør ha hund.

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og g

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lit

Tenker det samme. Synes det er viktig i forveien av anskaffelse av hund å tenke på at hunden kanskje ikke lever opp til forventningene dine, og hva gjør du da? Selger hunden/bytter den ut? Nei det synes jeg ikke er rettferdig.. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det samme. Synes det er viktig i forveien av anskaffelse av hund å tenke på at hunden kanskje ikke lever opp til forventningene dine, og hva gjør du da? Selger hunden/bytter den ut? Nei det synes jeg ikke er rettferdig.. :no:

Hvorfor ikke ha et litt nøkternt syn på forventningene før man skaffer seg hunden :) Veldig mange hunder er mest hund :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbruk og forbruk. Kjenner mange som røntger D hofter og da er det ikke noe liv for en jakthund som jakter vilt opptil 50 dager i året og går dummy prøver resten av året. Enten avlives de eller omplasseres til noen som ønsker en familiehund uten samme krav til kondisjon. Det betyr ikke at det er enkelt å ta avgjørelsen og at man tripper etter å få ny valp som "bruk og kast". Og så er det jo slik at hvis man er avhengig av hund til ene eller det andre (ettersøk, redning, gjeting eller bare synes f.eks IPO er det største i verden) så har man jo alltid en unghund i trening for å ikke bli stående med kun en gammel hund som en eller annen gang må pensjoneres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbruk og forbruk. Kjenner mange som røntger D hofter og da er det ikke noe liv for en jakthund som jakter vilt opptil 50 dager i året og går dummy prøver resten av året. Enten avlives de eller omplasseres til noen som ønsker en familiehund uten samme krav til kondisjon. Det betyr ikke at det er enkelt å ta avgjørelsen og at man tripper etter å få ny valp som "bruk og kast". Og så er det jo slik at hvis man er avhengig av hund til ene eller det andre (ettersøk, redning, gjeting eller bare synes f.eks IPO er det største i verden) så har man jo alltid en unghund i trening for å ikke bli stående med kun en gammel hund som en eller annen gang må pensjoneres.

Men er virkeligheten virkelig sånn for flesteparten av hundeeiere i Norge? Og hvorfor kan ikke en D hofte hund fungere til jakt? Den behøver da ikke ha noen symptomer for det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbruk og forbruk. Kjenner mange som røntger D hofter og da er det ikke noe liv for en jakthund som jakter vilt opptil 50 dager i året og går dummy prøver resten av året. Enten avlives de eller omplasseres til noen som ønsker en familiehund uten samme krav til kondisjon. Det betyr ikke at det er enkelt å ta avgjørelsen og at man tripper etter å få ny valp som "bruk og kast". Og så er det jo slik at hvis man er avhengig av hund til ene eller det andre (ettersøk, redning, gjeting eller bare synes f.eks IPO er det største i verden) så har man jo alltid en unghund i trening for å ikke bli stående med kun en gammel hund som en eller annen gang må pensjoneres.

Jeg tror jeg utelukket de med ambisjoner innen ulike hundesporter i startinnlegget :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Forbruk og forbruk. Kjenner mange som røntger D hofter og da er det ikke noe liv for en jakthund som jakter vilt opptil 50 dager i året og går dummy prøver resten av året. Enten avlives de eller omplasseres til noen som ønsker en familiehund uten samme krav til kondisjon. Det betyr ikke at det er enkelt å ta avgjørelsen og at man tripper etter å få ny valp som "bruk og kast". Og så er det jo slik at hvis man er avhengig av hund til ene eller det andre (ettersøk, redning, gjeting eller bare synes f.eks IPO er det største i verden) så har man jo alltid en unghund i trening for å ikke bli stående med kun en gammel hund som en eller annen gang må pensjoneres.

Når det gjelder labrador så evner faktisk mange av dem å leve lange, gode og svært aktive liv til tross for en HD-diagnose. Noe av grunnen til det er at hundene skal være såpass robuste og funksjonelt bygget, jeg har selv hatt HD-hund i hus som absolutt ikke gjorde noen dårligere jobb verken ved jakt til vann eller til fjells. Til vannarbeid merket jeg ingen forskjell, det eneste som kunne være utfordrende var veldig ulendt og vanskelig fjellterreng når hunden bikket 9 år, men det var absolutt ikke umulig og vi måtte aldri avbryte en planlagt jobb.

Men er virkeligheten virkelig sånn for flesteparten av hundeeiere i Norge? Og hvorfor kan ikke en D hofte hund fungere til jakt? Den behøver da ikke ha noen symptomer for det.

De kan fungere helt fint til jakt, men de slår kanskje ikke kenguruen som holder 70 km/t på jaktprøver :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke, jeg. Jeg synes folk sliter altfor lenge med bikkjene sine som oftest. :P Og de som bare kjøper en blanding på Finn på impuls har som oftest ikke så mye forventninger heller, føler jeg.

Ja, jeg er fordomsfull. :aww:

Edit: Tok bort OT om prestasjonshunder.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har deltatt i en liknende diskusjon tidligere her inne.

Min personlige mening er at manglende kjemi er vrøvl og en idiotisk unnskyldning for å kvitte seg med hunden. Det er rett og slett tåpelig at fordi man ikke er dødsens forelska i bikkja si så omplasserer man den.

Nå diskuterer jeg antagelig på grensen til usaklig her, men det får stå sin prøve. Jeg har lite respekt for slike avgjørelser og har problemer med å forstå de.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har deltatt i en liknende diskusjon tidligere her inne.

Min personlige mening er at manglende kjemi er vrøvl og en idiotisk unnskyldning for å kvitte seg med hunden. Det er rett og slett tåpelig at fordi man ikke er dødsens forelska i bikkja si så omplasserer man den.

Nå diskuterer jeg antagelig på grensen til usaklig her, men det får stå sin prøve. Jeg har lite respekt for slike avgjørelser og har problemer med å forstå de.

Så man skal ha en hund man ikke har noen kontakt med/liker i 15 år bare fordi?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal ha en hund man ikke har noen kontakt med/liker i 15 år bare fordi?

Det er jo opp til en selv det. Kom ikke å si at man ikke får kontakt med hunden i løpet av 15 år. Det tror jeg ikke på. Hvis man ikke klarer å "like" hunden sin i løpet av 15 år så er det en selv det er noe feil med mener jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo opp til en selv det. Kom ikke å si at man ikke får kontakt med hunden i løpet av 15 år. Det tror jeg ikke på. Hvis man ikke klarer å "like" hunden sin i løpet av 15 år så er det en selv det er noe feil med mener jeg. 

Men noen hunder finner man jo tonen med med en gang. Om det tar 15 år kan det bli slitsomt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lite eller feil, enda man hadde lest seg opp og vurdert rasen i det vide og brede på forhånd. Kanskje den byttes ut med en annen eller suppleres med en annen og så blir det for mye etter en stund og den ene eller den andre vandrer hit eller dit.

Det var en del snakk om kjemi her for en stund siden. Tror ikke jeg har hatt kjemi med en eneste hund, jeg. Aner ikke hva det er snakk om. Eller kanskje jeg vet at jeg ville få like god kjemi med den ene eller andre av madammen sine hunder eller vaktmesteren til Margrete om de kom til meg for å bli (jaja, jeg kjenner min begrensing). Ikke vet jeg. Kjemi liksom, sier det i hodet mitt :teehe:

Kanskje det bare er jeg som er grinete av søvnmangel, men det får stå sin prøve. Nå renner det ut, lell :P Hvor mange av oss har superambisjoner innen noen som helst av hundesport og trenger en hund som yter maksimalt i et eneste kjør?

Er det så vanskelig å tilpasse seg den hunden man har? Haha, etter 25 år som hundeeier, fikk vi toller(e). Da først ble jeg en milsluker i skauen. Ikke at jeg har gjort alt så veldig riktig med hundene våre, alltid. Det er ikke det jeg vil fram til her. Jeg vil bare se om det er flere som har litt tanker rundt dette. Jeg tror nemlig kanskje at noen (nei, ingen spesielle i tankene) kanskje ville fått det litt greiere med hundeholdet sitt, hvis de senket skuldrene og bare koste seg med den bikkja de har ;)

Ja noen ganger er hunder så skrullete at det "å senke skuldrene" ikke er svaret. Og etter å ha levd med en slik skrulle i mange år (hun ble 8 år) har i hvert fall JEG bestemt meg for at livet MITT er for kort til å kastes bort på hunder som ikke fungerer. Og da er det ikke snakk om kjemi eller ikke kjemi, men at hunden faktisk krever så mye skjerming og tilrettelegging at hele livet til slutt dreier seg om DET, på bekostning av familieliv, sosialt liv og alt annet.

Og så har jeg lite sans for å mene mye og moralisere om andres hundeliv og liv generelt. Man vet ikke alt om andre basert på hva man tror man ser utenfra. Hva andre gjør og hvilke valg de tar innbiller jeg meg ikke at jeg kan verken dømme eller moralisere over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbruk og forbruk. Kjenner mange som røntger D hofter og da er det ikke noe liv for en jakthund som jakter vilt opptil 50 dager i året og går dummy prøver resten av året. Enten avlives de eller omplasseres til noen som ønsker en familiehund uten samme krav til kondisjon. Det betyr ikke at det er enkelt å ta avgjørelsen og at man tripper etter å få ny valp som "bruk og kast". Og så er det jo slik at hvis man er avhengig av hund til ene eller det andre (ettersøk, redning, gjeting eller bare synes f.eks IPO er det største i verden) så har man jo alltid en unghund i trening for å ikke bli stående med kun en gammel hund som en eller annen gang må pensjoneres.

Jeg tror jeg utelukket de med ambisjoner innen ulike hundesporter i startinnlegget :)

Jeg tenker det er forskjell på ambisjoner og ambisjoner. En ting er om man faktisk har oppnådd noe tidligere og ny hund ikke har det som kreves, noe annet er det om en er på sin 3., 4., 5. etc og det alltid er hunden sin feil at man ikke når lengre enn feks kl.1.

Det sagt så er det mange omplasseringshistorier både på sonen og ellers, og det er ikke alltid at den som omplasserer ønsker å dele ALT med ALLE, og da er det gjerne mange besserwissere som sitter og mener både det ene og det andre. Andre folk evner ikke å se at livet ikke er svart/hvitt, atter andre skal ALDRI skal omplassere en hund og har heller ingen forståelse for at andre kan ende med å måtte gjøre det. Endret livssituasjon, samlivsbrudd, sykdom, allergi - det er for noen ingen av disse grunnene som holder.

Det skal være hyggelig å ha hund. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til her, men det finnes MINST to ytterpunkter i alle fall.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er enkelte hunder forbruksvare. Kjøpte meg en hannhund utelukkende for avl og vidreføring av de linjene jeg ønsker. Dersom det viser seg at han ikke kan benyttes i avl, da gir jeg han bort.

Det er hunder man ikke har kjemi med what so ever, så får dere nå bare kalle det vrøvl så mye dere lyster. Og har man ikke det, så ser jeg ingen grunn til at man skal ha hunden heller, dersom den kan ha det bedre hos noen andre. Jeg er for gammel til å gidde sitte på huder jeg ikke trives med, been there, done that.

Men, jeg er nå ærlig nok til å si årsaken til at jeg gir bort/selger en hund da, det være seg fordi den ikke egner seg til det jeg skal bruke den til eller jeg ikke liker bikkja. Det har gledet en del folk der ute at påtenkte avlshunder ikke ble brukt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet er jeg helt enig med deg, Ida. Samtidig så må jeg innrømme at jeg tenker følgende:

La oss si at man har store ambisjoner innenfor f.eks agility eller LP. Altså ingenting som er spesielt viktig eller samfunnsnyttig i den forstand, men noe man selv brenner for og er svært interessert i. Man gjør research og forsøker å skaffe seg en passende hund, men ender opp med en hund som på ingen måte passer til det man ønsker å drive med. Men er ellers en velfungerende og ok turkompis.

Er det da feil å omplassere en slik hund til en familie som ikke har noen ambisjoner, men hvor man vet at hunden vil få et bra liv med lange turer som passer hunden bedre, også kan man gå i gang med å skaffe seg en ny valp som passer bedre? Det vil jo være til det beste ikke bare for eier, men også for hunden som ble omplassert.

Samtidig så er det ingen tvil om at en slik holdning ER bruk og kast. Og hva gjør man om neste valp heller ikke fungerer slik man forventer - hvor mange valper er det greit å omplassere på jakt etter den "rette" hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er virkeligheten virkelig sånn for flesteparten av hundeeiere i Norge? Og hvorfor kan ikke en D hofte hund fungere til jakt? Den behøver da ikke ha noen symptomer for det.

Nei, men det er da ikke flesteparten av hundeeiere som omplasserer eller bytter hund heller? Jo en D hoftehund kan fungere greit men man vet ikke hvor lenge. Kanskje 3 år, kanskje 5 mnd. HD hunder burde ikke overbelastes, men heller ha spesialtilpasset trening for å opprettholde god muskulatur. De burde ikke slite med å ta seg over gjerder, opp og ned bratte skråninger osv.

Jeg tror jeg utelukket de med ambisjoner innen ulike hundesporter i startinnlegget :)

Beklager, det så jeg ikke. Men jeg synes det er dumt å utelukke de som driver med hundesport, når det er nettopp disse som har høy frekvens av hundekjøp/utbytte.

Når det gjelder labrador så evner faktisk mange av dem å leve lange, gode og svært aktive liv til tross for en HD-diagnose. Noe av grunnen til det er at hundene skal være såpass robuste og funksjonelt bygget, jeg har selv hatt HD-hund i hus som absolutt ikke gjorde noen dårligere jobb verken ved jakt til vann eller til fjells. Til vannarbeid merket jeg ingen forskjell, det eneste som kunne være utfordrende var veldig ulendt og vanskelig fjellterreng når hunden bikket 9 år, men det var absolutt ikke umulig og vi måtte aldri avbryte en planlagt jobb.

De kan fungere helt fint til jakt, men de slår kanskje ikke kenguruen som holder 70 km/t på jaktprøver :ahappy:

Jada, har selv hatt HD hund så det vet jeg godt, de kan fungere like godt og bedre enn en HD fri hund. Men det er også mange som får forkalkninger tidlig, som må ha smertestillende allerede fra 2 års alder, eller som må ha hvile i to uker etter en dag ute på ettersøk. Èn hund gir ikke fasiten for alle..

Det er ikke det at de må kunne løpe i 70 km/t som avgjør om de funker, det vet du sikkert som er så aktiv jeger :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det en stor forskjell på om en hund ikke egner seg til det den var tiltenkt kontra manglende kjemi.

Det første argumentet respekterer jeg (selv om jeg selv antagelig ikke ville klart å kvitte meg med en ubrukelig avlshund, så kynisk klarer jeg ikke å være), mens manglende kjemi føler jeg er mer ens egne holdninger overfor et levende liv jeg ikke klarer å svelge. Hva er manglende kjemi liksom? At man ikke elsker hunden høyere enn jorden? At man syns den har en kjedelig personlighet? At rasen er annerledes enn man hadde forestilt seg?

Vi snakker ikke om kjærlighet ved første blikk her, vi snakker eier og hund. Det blir hva man gjør det til liksom. Noen hunder kryper inn i hjertet på en raskt, andre trenger man mer tid med. Og dette går på respekt overfor dyret, forståelse for dens behov og ens egen innstilling til å ville akseptere at ikke alle hunder er like.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg utelukket de med ambisjoner innen ulike hundesporter i startinnlegget :)

Men hvorfor det? (jeg er ikke helt sikker på svaret selv, men har stilt meg spørsmålet mange ganger)

Hvorfor er det greit for en som driver med agility å kvitte seg med en hd-hund, noe mer enn det er for meg å kvitte meg med Kovu fordi vi har null kjemi?

Du sier jo selv at man må tilpasse seg hunden. Javel, så kunne ikke den hunden være på jakt eller agilitybanen. Kanskje den tilogmed bare er dårlig på eller ikke liker det, og ikke er syk. Spør du meg så er det minst like mye bruk og kast, når man kvitter seg med en frisk hund fordi den ikke svarer til forventningene man hadde. Med min voldsomme erfaring på to anskaffelser så har jeg skjønt at det aldri blir helt slik man hadde tenkt seg uansett...

For meg så er det en stor forskjell på om en hund ikke egner seg til det den var tiltenkt kontra manglende kjemi.

Det første argumentet respekterer jeg (selv om jeg selv antagelig ikke ville klart å kvitte meg med en ubrukelig avlshund, så kynisk klarer jeg ikke å være), mens manglende kjemi føler jeg er mer ens egne holdninger overfor et levende liv jeg ikke klarer å svelge. Hva er manglende kjemi liksom? At man ikke elsker hunden høyere enn jorden? At man syns den har en kjedelig personlighet? At rasen er annerledes enn man hadde forestilt seg?

Vi snakker ikke om kjærlighet ved første blikk her, vi snakker eier og hund. Det blir hva man gjør det til liksom. Noen hunder kryper inn i hjertet på en raskt, andre trenger man mer tid med. Og dette går på respekt overfor dyret, forståelse for dens behov og ens egen innstilling til å ville akseptere at ikke alle hunder er like.

For meg er manglende kjemi blant annet manglende kommunikasjon. Jeg greier ikke å forstå den hunden. Han går meg tidvis på nervene. Han er bare i veien. Jeg greier ikke å lære ham noe særlig (og ingen skal si at vi ikke har prøvd, vi har gått kurs nesten kontinuerlig).

Jeg trenger ikke å elske hunde over alt på jord. Men jeg trenger å kunne kommunisere med den, forstå hva den ønsker, og formidle ting til den. På fire år er vi ikke veldig mye nærmere på det punktet...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor utelukke de innen hundesport? De fleste som omplasserer har vel sterke ambisjoner?

Jeg har sterke ambisjoner om at Nico skal fungere som familiehund.

Gjør hun ikke det omplasserer jeg henne.

Så kan heller synsere synse så mye de vil.

Nå ser det ikke ut til at det blir et problem, men hadde hun vist ubehag rundt andre barn hadde hun vært ute av heimen.

Jeg har ikke tid og overskudd til sånt og jeg gambler ikke med A sine venner.

Jeg var mer kritisk når jeg skaffet meg familiehund fremfor brukshund, og jeg stiller høyere krav til at hun skal fungere i hverdagen enn jeg gjorde med de jeg skaffet meg for å trene hundesport.

Selvfølgelig.

Hundesport er bare en lek, hverdagen med hund og barn er blodig alvor.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...