Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Ting kan skje oss alle uansett alder. Siri fikk seg en alvorlig dult av Chewbaccaen på 40 kg i går, det kunne veldig godt blitt 6 uker med gips og krykker og nevnte hund + valpen. Sånt kan man heldigvis ikke spå. :ahappy:

Ser du virkelig ikke forskjellen på at ulykker kan skje oss alle, og noe som er helt uunngåelig?

Men siden du tar det opp, så burde jo alle ha en nødløsning om noe skulle skje deg, ja.

Skrevet

70 er jo faktisk en alder hvor man begynner å skrante. Sånn er det jo bare. Men det er individuelt hvor god helse man har og hvor preget av alderen man blir -sånn som det er ellers i livet. Noen er veldig spreke, andre har utfordringer. Når man er 70 så må man jo være realistisk og se at man ikke har så lenge igjen av livet som når man var 20 og at det er vanlig at helsa begynner å skrante, eller det er vel rettere å si at alderen begynner å prege en. Sånn er det jo bare, det er livets realiteter. Det betyr ikke at man ikke kan få seg hund, men man må ta de hensynene man trenger og som er realistiske.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Jeg er nå helt alvorlig. :) Jeg skulle fulgt tankegangen din dersom farmor var 80 og ikke 70.

Tar høyde for at jeg vanker med feil folk altså (fremdeles helt alvorlig!), men 70 år er normalt ingen alder der man jevnt over begynner å skrante. Jeg har ihvertfall ingen innvendinger mot 70 år og ny hund/valp/stor hund whatever. :)

Edit: Jeg har tenkt på det siste og er enig med deg, man skulle alle hatt en nødløsning om noe skulle skje - ihvertfall når man bor alene med hundene. Der er jeg skikkelig sløv. :icon_redface:

Det er såklart forskjell på folk og hvor lenge de holder seg oppegående og spreke, men hvor mange kjenner du som er i midten av 80-årene som er i så god form at de enda klarer å gi en hund et godt liv alene?

Gamle hunder skal ha turer de og, og oftere komme seg på kontroll til dyrlege osv. enn tidligere.

Eneste jeg sier er jo at man må ha planlagt en god løsning om man skal kjøpe valp i den alderen.

(Red: Eller virkelig burde)

Guest lijenta
Skrevet

Det er såklart forskjell på folk og hvor lenge de holder seg oppegående og spreke, men hvor mange kjenner du som er i midten av 80-årene som er i så god form at de enda klarer å gi en hund et godt liv alene?

Gamle hunder skal ha turer de og, og oftere komme seg på kontroll til dyrlege osv. enn tidligere.

Eneste jeg sier er jo at man må ha planlagt en god løsning om man skal kjøpe valp i den alderen.

(Red: Eller virkelig burde)

det er fortsatt variabler i helse oppetter alderen og hvorfor skal en døme alle over en kam. Hadde en onkel som kunne gi hunder ala labrador et godt liv til han rundet nitti.

TRaff på ei dame på Grorud dyrekliikk som hadde blanding mellom labrador og rottis på 2 år og det så ut til å fungere hun så ut som over 70 ei jeg kjenenr nordpå har gått jaktprøver med en kar på over 80. Men det er også folk på 20 som ikke skulle hatt hund

Men med alderen så tror jeg det blir mer og mer viktig å finne en som harmonerer med gemyttet san at dem blir mest mulig samstemte og a en backup angående dårlige dager

Skrevet

Her er jeg for en gangs skyld fristet til å foreslå min egen rase. Så lenge man ikke lar dem få for mye vekt på seg, er de sporty, men tilpasningsdyktige hunder. De setter tydelig pris på sine mennesker, uten at de blir masete eller påtrengende.

  • Like 2
Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Dere som foreslåt voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Denne dukket opp på finn.no. Problemet var at den håndterte ikke så bra bråk fra mange barn og ble stresset. Fungerer bra i det miljøet den er i nå. Var ellers er rolig, lydig og trivelig hund.

Skrevet

Hva med en mops? Ja de er flatnesede og alt det der, men det er jo så trivelige og virker så enkle. Kjenner ikke så alt for mange, men det er sånn pensjonist hund føler jeg. Er med på alt, men trenger strengt tatt ikke så mye mer enn å få være sammen med eier :) Som andre sier, så er man jo mer utsatt for sykdom O.l når man blir eldre, så en hund som er med på alt, men likevel tåler rolige perioder og er fornøyd bare den får være sammens med eier er jo flott. Kanskje finnes det en voksen liten/mellomstore hund til omplassering? Noen individer er jo usedvanlig sedate av seg også, sånne naturlige "ruslere" :P

Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Jeg fikk en sånn hund via en felles bekjent av tidligere eier :)

Nesten 5 år gml labradortispe, enkel og grei hund som var med på "alt og ingenting".

  • Like 1
Skrevet

Så flott at så mange vil hjelpe og har mange ideer og kommentarer til dette, dette gleder meg :)

Jeg er egentlig veldig skeptisk til å finne en hund til henne for jeg vil at hun skal finne en som passer akuratt henne.

Jeg vil også fortelle dere noe som jeg ikke har fortalt, fordi jeg egentlig ikke vil ha noe negativitet vendt mot hverken meg eller min farmor, men jeg tenker kanskje at det kan hjelpe litt mer med "problem" situasjonen hennes. Hun har per i dag en blanding av labrador og border collie. En hund hun fikk for 3 år siden fordi min tante (som ikke kan noe om hund), fant en valp til 800kr på finn.no og syntes at dette var en super smart idé. Jeg er heller litt halveis irritert på henne når det gjelder akuratt dette. Hunden som heter Mira er en super kjekk hund. Hun er utrolig kosen, rolig inne og bare herlig egentlig. Men jeg og resten av familien føler at hun er en hund for mye for farmor. Jeg bor selv med farmor og merker på henne at det er slitsomt med Mira. Hun er UMULIG på tur. Ja, jeg kan hjelpe og ja jeg har gjort det. Men dette hjelper ikke når farmor ikke klarer å være konsekvent nok. Mira er en hund jeg ikke helt klarer å forstå. Hun bjeffer på absolutt ALT som går forbi huset, hun skal springe etter sykler, biler, hunder, katter osv på tur, og gidder ikke høre. Jeg har prøvd det jeg kan, har hjulpet litt, men ikke godt nok. Mira er også livredd for kjøkkenet, gå i dører og sånt. I fjor vinter dro Mira min farmor over ende så hun ikke kunne gå på noen måneder pga hun slet en sene i ankelen. Jeg er veldig redd for at det kan skje noe værre i vinter. Farmor skulle egentlig omplassere Mira for 1 års tid siden, men når hun skulle levere henne til omplasseringshjemmet klarte hun damen der å få farmor til å ombestemme seg og heller gå på et dyrt kurs hos henne som ikke har hjulpet så mye. Nå vil jeg prøve, om farmor vil, å hjelpe henne å omplassere henne til noen som har lyst å jobbe med Mira. Jeg vet ikke hva dere kan synes om dette, og at noen av dere kanskje vil tro at vi bare bytter ut Mira med en annen hund, men det er ikke sånt vi ser på det. Vi ser at Mira rett og slett ikke passer til hunden, og at denne 800krs hunden ikke var noe for farmor alikevell. Hadde de forhørt seg med meg i begynnelsen hadde det ikke skjedd, men det er nå så.
Nå vil jeg heller hjelpe henne med å finne en passe fin hund som kan passe henne nå. Og tror sånn så dere fleste sier her at hun ikke har så veldig lyst å ha en valp på nytt som også må gå igjennom unghunds alderen.

Jeg bor også hos farmor nå med min toller, og vi flytter nok snart til USA. Så om jeg, Aspen (min hund) og Mira skal flytte fra farmor på en gang er jeg redd for at hun skal bli veldig enslig. Så vil prøve å hjelpe henne med dette.

Dette ble mye å skrive, men jeg håper dere forstår :)

Bichon hadde jo kanskje vært noe.

Er glad for flere tips!

Skrevet

Er glad for flere tips!

Ser du bor i haugesund, Tunge hundepensjonat ligger vel deromkring? Kan de være en ide å ta kontakt med? Disse har jo regelmessig hunder inne til omplassering.

Ellers har du Trikanten.no i Sandnesområdet, svigers har en super hund derifra. :)

EDIT: Ser også det ligger en 5år gammel blandingshund til salgs/omplassering på facebook gruppen "Kjøp og Salg i Rogaland"

Skrevet

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

Kontakt oppdrettere. Mange omplasserer voksne, velfungerende hunder når de tas ut av avl.

Skrevet

@ka9n4ever uansett hva du velger å kalle det, det er faktisk helt greit og bytte ut en slik hund, både for hunden og din farmor sin del. Noen ganger så er det verken bra eller trivelig for noen (inkl hunden) å tviholde blindt på et ansvar man føler man har fordi fjortiser og rosabloggere sitter rundt om kring å hyler om det. Ansvar har man, men det ansvaret er ovenfor hunden, og er ikke situasjonen bra så er det eneste ansvarlige å finne et annet hjem (evt avlive om situasjonen krever det). En bc blanding med en desj diller høre absolutt ikke ut som en hund for din farmor, nå er det jo heller ikke hun som har skaffet hunden, så lær av det og gå videre, å legg vekk dårlig samvittighet. Tipper denne hunden kan bli fin i rett hjem, antagelig bare blitt litt kaos med gjeterinstinkter, lite aktivisering ifht hva en slik hund må ha (?) og manglende grenser, noe som raskt kan bli bedre i rett hjem.

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

De finnes, men man må lete, finn.no, facebook grupper og omplasseringstjenester. Jeg har selv omplassert en 100% problemfri hund, en hund alle kunne hatt, fordi jeg hadde en annen hund som ikke var like ukomplisert. Jeg valgte og omplassere den enkle, som hadde størst sannsynlighet for å få et godt hjem, mens jeg fikk mulighet til å jobbe med den andre. Ser jo mange andre også som av forskjellige grunner velger å omplassere hunder av alle raser, aldre og kjønn, uten at det er noe galt med dem. Men ikke alle er enkle selvsagt, så man må lete, hilse på å sjekke ut forskjellige hunder, så finner man nok. :)

  • Like 1
Skrevet

Denne som også Shlush linker til trenger veldig et nytt hjem: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=48852925
Om det er den jeg tror det er, så er den tidligere vanskjøttet. Hadde ikke disse som har tatt ham inn gjort det, hadde den nok endt opp som hittehund hos Trikanten el. (Politi ble kontaktet ved funn altså, og eier ble også funnet)

Skrevet

Jeg tenker litt omvendt fra liten hund - hva med en stor, voksen omplasseringshund? Da tenker jeg type leonberger og tilsvarende. De pleier vel å være temmelig bedagelige når de er voksne og godt oppdratt, i tillegg til at de heller ikke lever så lenge som små hunder, og kan dermed kanskje passe bedre for ei på 70.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt omvendt fra liten hund - hva med en stor, voksen omplasseringshund? Da tenker jeg type leonberger og tilsvarende. De pleier vel å være temmelig bedagelige når de er voksne og godt oppdratt, i tillegg til at de heller ikke lever så lenge som små hunder, og kan dermed kanskje passe bedre for ei på 70.

De kan likevel røske en gammel dame overende selv hvor bedagelige de er...

levealder ekke noe jeg ville tatt med i rasevalget :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...