Å finne en hund som passer min farmor

[ka9n4ever]

Hei.

Min farmor tenker på å skaffe seg en hund. Hun bor alene og før farfar døde hadde de etpar labradorer og trivdes med dem. Jeg forteller henne at en labrador kanskje ikke er den beste hunden for henne nå siden hun er alene og ikke like sprek som hun var før.

Jeg driver å funderer på forskjellige raser som kunne ha passet til hverdagen hennes, men jeg er veldig usikker og tenker kanskje dere her inne har noen gode råd og tips?

Hun liker middels store hunder på størrelse med labrador, men selvfølgelig så må hun forvente en muligens mindre størrelse. Hun går turer, og kan gå flere turer til dagen, men de er ikke på flere timer. Hun kan ikke ha en hund som har altfor mye instinkter i seg til å jakte og slikt. En hund som er lojal mot henne, og holder henne med selskap.

Er man egoistisk når man vil ha en hund fordi man er alene og vil ha selskap? Jeg vil det beste for min farmor, og tror at en hund hadde vært godt for henne.

Har dere noen tips å komme med?

På forhånd takk

[madam mim]

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til.

[Shlush]

Cocker spaniel? evnt springer spaniel? :-)

[Poter]

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med

[ka9n4ever]

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til.

Cocker spaniel? evnt springer spaniel? :-)

Cockeren er jo fin og ok størrelse, men er ikke springeren større? Hvordan er dem i hvordan mye fysisk og psykisk mosjon dem trenger?

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til.

Ja, jo. Men det jeg er redd for er at hun ender opp men en liten tass som drar henne over ende om vinteren fordi han/hun så en annen hund eller fugl eller noe kjekt. Haha. Jeg vet at mye er trening, men alikevell.

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

[madam mim]

Får ikke quotet, men..... pensjonert førerhund er jo gjerne en *trommevirvel* Labrador da.

[Poter]

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

Jeg vil tro at en pensjonert førerhund også kan finne på å rykke i båndet eller få raptuser med bumping, så det kommer vel an på om farmoren din har helse til å tåle plutselige rykk i båndet fra en ca 30 kg hund.

[MaritaS]

Voksen omplasseringshund? Da slipper hun valpe- og unghundstadiet som kanskje kan bli litt mye for en farmor

[ka9n4ever]

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

[Shlush]

Springer spaniel er større enn cocker, og etter min mening også mer aktiv og mer å håndtere :-) Cocker spaniel er nok en god kandidat.

[ka9n4ever]

Får ikke quotet, men.... pensjonert førerhund er jo gjerne en *trommevirvel* Labrador da.

Haha, ja er joe det Men jeg tenker om hun må begynne med en valp og forme denne selv så er det kanskje vanskeligere med en labrador, vil jeg tro da. Men en pensjonert førerhund som er labrador er jo i godt voksen alder og da kanskje litt enklere å håndtere enn en fra den er valp og unghund og alt dette

[Poter]

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

Hm, ja, da er det kanskje greiere å gå for en mindre hund

[Pringlen]

Ehhm... 70 år er jo ikke akkurat noen olding i dag, om man er normalt sprek for alderen... Så hvis hun vil ha labrador, så er det vel bare å kjøre på?

De krever og tåler jo faktisk mindre mosjon enn mange mindre raser

Moren min fylte akkurat 70 (og har kols) og jeg kan ikke si hun er dårligere skikket til å ta vare på en stor hund enn noen som er 10-20 år yngre. Og har heller ikke noe problem med å ta vare på både støver og canario når hun er feriepasser her

[Renate A]

Bestemoren min gikk med Chicka til hun var over 80år, så en 70åring som ikke har noen store sykdommer bør vel klare litt?

Vi har flere eldre damer her i området som har Labradorer og det går veldig fint, ofte så lærer man hunden mer ubevisst at den ikke får lov til å dra osv dersom man absolutt ikke vil at den skal dra, hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg tenker at hun kanskje kunne ta til seg en omplasseringshund som er kommet over unghund perioden.

På denne måten vet man litt mer om hvordan hunden er og oppfører seg på tur.

Det finnes også utrolig mange flotte blandingshunder til omplassering, ville bare si det, vet ikke om det er et MUST at den må være ren av rase?

[Eloise]

Fransk bulldog har er herlig gemytt, men så er det jo det med helsen til hundene. Det er kjempeviktig å være nøye med valg av oppdretter, i allefall. Min venninne har et par franske bulldoger som jeg sitter barnevakt for, og det er folkeglade, små lykkepiller som gjerne er med på fjelltur, men også klarer seg fint med flere småturer. De er typiske selskapshunder når det gjelder hvor viktig familien er for dem, og de har det stortsett flott så lenge de er sammen med eier, enten det er på tur eller hvis eier ligger utstrakt på senga med influensa.

Jeg skjønner godt at hun er usikker på dette med størrelse. Man blir jo mer skrøpelig med årene, og jeg synes personlig det er viktig å få seg en hund som man er sikker på at man klarer med. Da tenker jeg egentlig ikke på ting som hvis hunden rykker til i båndet når den ser en katt, men alt i fra løfting, til en hilseglad hund som hopper eller løper inn i bena på en, eller som blir syk og trenger litt hjelp.

Renate A sitt forslag om å se etter omplasseringshunder e jo supert. Når det er snakk om en voksen hund så kan man legge vel så mye vekt på individet som på rasen, og da er jo blandinger aktuelt også.

[Gjest]

Fysikken til en 70-åring i dag varierer veldig fra person til person. Det som uansett er ståa er at en 70 åring i løpet av de neste 10 årene av livet sitt vil eldes mye raskere enn man gjør fra 60 til 70. SÅ når man er 80 år kan man ikke regne med å greie å håndtere en sterk hund. Og kjøper hun valp nå, vil hun måtte regne med å ha den, gitt at den er frisk, til hun er over 80 år gammel.
Så med tanke på den vanlige aldringsprosessen fra 70 til 80 år, ville jeg anbefalt en liten hund. Der er jo mange selskapsraser som er håndterlige for eldre, og som sannsynligvis vil gi dem mindre "grå hår i hodet" enn middels store aktive og sterke raser. De små selskapsrasene greier jo uansett fint å holde følge med de eldre både ute og inne.
Bichon-rasene, feks, eller petit brabancon, eller lignende.

[Guest Bølla]

Ingen kan spå fremtiden, og gitt at en labrador er nokså krevende aktivitetsmessig sett så ville jeg gått for en litt mindre, men lik rase. Spaniel er et godt valg, også mellompuddel eller noen av selskapsrasene. Coton de tulear er jo så bedårende at selv jeg kunne hatt ti av dem..

Det kan plutselig oppstå helseproblemer, nedsatt funksjonsnivå og andre uforutsette ting - da er det greit å ha en hund som er litt mindre og lettere å slite ut.

[Malamuten]

Jeg ville gått for en av de litt mindre rasene og/eller en rase som ikke er kjent for å være høyt å lavt. Mye er jo selvsagt oppdragelse, men noen raser er jo jevnt over litt mer utfordrende enn andre, ikke bare på mosjon, men på hvor mye tyngde de legger i når det er noe de vil, og også på hvor mye interesser de har får ting og tang rundt seg, noen er liksom litt mer avbalanserte og behersket enn andre naturlig. Jeg tror det til syvende og sist vil være mye hyggeligere enn et hundehold man ikke mestrer helt, nå eller om et par år. En voksen hund er også et godt alternativ om man finner en som passer, da er jo rase mindre viktig iom at man ser mer av individet. Det er ikke egoistisk og ønske seg hund for selskap, så lenge man klarer å ta vare på den, noe jeg synes det virker som din farmor ikke kommer til å slite med. Det er flere måter å gi en hund et godt liv på enn timesvis på tur. Flere små turer (så hunden får litt stimuli å utløp for energi), selskap, henge i hagen, være med rundt på det som skjer osv kan være et toppen liv for mange hunder.

Boston terrier er jo kule hunder, og ikke bittesmå heller, fransk bulldog som du nevnte, tibetansk spaniel, cocker (men der har jeg sett mye dårlig og langt ifra alle som er hverken enkle, trivelige eller lite krevende, stress, hundeaggresjon, usikkerhet/redsler, stor radius/døve ører/stikker av osv), dverg schnauser, dverg/mellom puddel, bichon rasene, collie(ikke bruksavlet), bearded collie.

[mokken]

Tibetansk spaniel

[Rocket]

Det som er viktig å tenke på med de mindre rasene er pelstell, ikke alle som har hender som tåler så mye pirkearbeid.

Ellers vil jeg som fler anbefale en mindre hund, min farmor på 86 går fint tur med min 18kgs beagle, og han drar gjerne i båndet med andre enn meg. Hun er sprek, går tur hver dag og har gjort det hele sitt liv. Hun synes han er litt for sterk, men det går altså. Skulle hun hatt en selv derimot ville hun hatt en mindre en.

70åringen vi leier hos har en schäfer hannhund på 3 år, sterk som fasan, men det går bra det, han er lydig.

Det kan gå fint med en stor hund, og det kan gå mindre bra. Det må hun kjenne på selv tenker jeg.

[Symra&Pippin]

Når det gjelder hund og alderdom, så er vel hundens oppdragelse nesten vel så viktig som størrelsen. En liten hund som ikke kan å gå pent i bånd er verre enn en stor som er veloppdragen, for eksempel på holka, eller når man møter andre hunder. Hadde jeg vært 70 så ville jeg nok satset på en voksen, velfungerende omplasseringshund.

[ida]

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld

[Symra&Pippin]

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel.

[Gjest]

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel.

Og der tenker jeg at størrelsen er en viktig faktor. Fall-tendens øker med økende alder. Av mange grunner. Mindre muskelmasse, skjørere skjelett, pga blodtrykket og stivere blodkar, dårligere leddsans (propriosepsjon), medikamenter, og en rekke andre alders-relaterte fysiologiske endringer. Så da skal det lite til for å falle. Man trenger ikke ha en hund som rykker kraftig til. Det kan holde med en hund som øker tempoet bare litt mer, ev endrer retning uten at det er snakk om rykk eller firsprang ut, og som med sin størrelse da blir akkurat litt for mye. Og det er som sagt mye større forskjell på 70 og 80 år enn 60 og 70 år.

[Guest Yellow]

Synes man må tenke seg veldig nøye om før man kjøper seg valp i den alderen der. Hvor mange år man faktisk har igjen før man blir pleietrengende når den gjennomsnittlige levealderen i Norge ligger på litt over 81 år, og at man jo regner med at valpen (av de fleste raser) blir opptil 13-15+ år gamle.

Ville helt klart heller anbefalt en godt voksen omplasseringshund, ellers mener jeg at det er nødvendig å ha en plan med familiemedlem etc.

Og med det mener jeg ikke at eldre ikke burde ha hund, langt ifra er det ofte de som faktisk har mye tid å gi en hund, men som alltid med kjøp av hund (eller dyr generelt) burde man ha planlagt langt frem i tid før anskaffelse.