Gamle hunder fakter

[MegaMarie]

Hva har hunden deres begynt å gjøre som gammel hund?

Blondie er nå 9 år. Ikke gammel for sin rase, men likevel gammel. Jeg merker hun har mer selektiv hørsel og mener gamle damer får gjøre som de vil. Hun sover også en del mer. Ellers er hun omtrent som før, bare noen ekstra grå hår

[mokken]

Labbisen fikk litt selektiv hørsel men ikke så ille ift endel andre pensjonister jeg kjenner.

Hun oppdaget derimot "barnet i seg" og på vår faste runde over Damsgårdsfjellet begynte hun å hoppe i alle gjørmehullene og vannkulpene hun fant opp fra Nordnæsdalen! Da hoppet hun rundt, slo med labben i vannet sånn at vannet sprutet også glefset hun i luften etter vanndråpene. Skrulla

[Guest Maritus]

Nå er snart Vesla 10 år gammel, er jo en god alder synes jeg da, og selv om folk mener hun ikke ligner alderen sin så merker jeg det veldig godt. Fysisk så er hun i fin form, ingen spesielle plager - heldigvis. Og hun starter jo å bli god og hvit i ansiktet sitt

Selektiv hørsel merker jeg veldig godt til, eldre damer skal stort sett få lov til å gjøre som de vil mener hun. I tillegg så vil hun veldig gjerne velge farta selv på tur, og ting går stort sett litt tregere i tillegg til at hun sover en hel del mer. Mat vil hun gjerne ha på "gullfat" så treningsøktene er langt fra så gode som de en gang var, så jeg gjør det mest morro for oss begge og setter lite krav, hun lever det gode pensjonistlivet, rett og slett Uten store fysiske plager, men mange merkelige nykker har hun fått.. Hehe Vasse i vannkanten å duppe seg i vannet er enda høyt på Vesla sin prioriteringsliste.

Gammel som ung, like glad i henne er jeg uansett

[Guest Yellow]

Min hund ble mer sær rimelig ung, kanskje 7-8 år, da fant han etterhvert ut at små barn (som oppfører seg som småbarn flest) bare er stress, noe han ikke brydde seg noe om i sine yngre dager, samt blitt med tiden enda mer sær på andre hunder. Kun noen få som er akseptable, resten overser man glatt og vil ha på avstand.

Så tar mer hensyn enn tidligere, unger får bare hilse om de er rolige for å ikke stresse han, og tar også hensyn til at han ikke har noen som helst interesse av å hilse på fremmede hunder flest.

Ellers er han frisk og rask og merker ikke noen forskjell på formen fra han ble godt voksen til nå i en alder av 11,5, sover mye som han alltid har gjort selv som unghund, og får raptusene sine, selvom de jo ikke varer like lenge som da han var en unghund.

[Maria]

Chess (9 år) er mer sta, hører når hun vil, stjeler mer mat, sniker seg mer opp i sofaen, er mer drage før løpetid og har fått noen få grå hår på snuten. Ellers er hun fortsatt en bompibjørn som hopper rett opp og ned, plasker i alt vann hun ser, leker meg Leja, biter i båndet på tur osv. Så det som har endret seg er egentlig bare at hun er veldig selvstendig og har VELDIG mange egne meninger Hun er fortsatt veldig sprek og ung til sinns. Leke med leker har hun aldri gjort uansett.

[ToneS]

Maja blir 12 nå og holder seg veldig bra (foruten litt mangel av tenner). Fått litt selektiv hørsel, men det har hun forsåvidt alltid hatt. Hun tigger mer og tror hun har mer rett til å gjøre akkurat det hun vil. Om dette er fordi hun har blitt eldre eller fordi jeg har blitt "soft" fordi hun blir eldre det er usikkert

[Eloise]

Min gamle kar fikk selektiv hørsel og ble litt vrang til tider, men det tenkte vi ikke så mye over. Han hadde aldri vært noen lydighetschampion, for å si det sånn. Og han hørte jo viktige ting, som rasling med godbitposer og lyden av matskåla.

Så kom det en dag at jeg skulle gi han et rått egg som egentlig skulle ha blitt brukt til baking. Dette var jo helt utenom hans faste mattid, og han var i stua sammen med far. Jeg ropte på hunden opptil flere ganger, og han bare snudde og gikk demonstrativt å skulle legge seg i kurven sin i stedet. Ikke uvanlig for han, den lille pøbelen! Jeg gikk etter han, og var sikkert litt kjapp i bevegelsene når jeg tok etter halsbåndet. Kjære godgutten som aldri hadde vært hissig på et menneske og var verdens mest tålmodige, snur hodet og glefser etter meg. En veldig tydelig advarsel, med tydelige tegn til irritasjon.

Etter den opplevelsen slo det meg: han hadde ikke hørt meg. Han hadde ikke hørt at jeg ropte, han hadde ikke sett eller hørt at jeg kom bak han, og da ble håndteringen meget ubehagelig og skremmende for han. Vi testet han (hjemme) etter dette, og hunden var blitt stokk døv. Jeg går ut i fra at det hadde gått så gradvis at vi ikke merket overgangene. Selvfølgelig kom han når vi åpnet godbitposen eller tok fram maten hans; ikke bare var han klar over når han kunne forvente den slags ut i fra erfaring, men nesen hans fungerte fremdeles godt.

Så pass på når den gamle hunden ikke hører etter like mye som før. Det kan være at hørselen har begynt å bli dårlig!

[plutte]

Bamse, 14, er nesten døv og ser nok litt dårlig. Med mindre han vil, da. Høyrer litt syner innimellom, kan bråvåkne og tru at det han har drøymt er virkelig, eller misforstå ein lyd han har høyrt som noko anna, så han vokter litt på ingenting og gøyr litt på spøkelser. (Og kjem ikkje på innkalling...) Luktesansen verkar vere heilt i orden, er dritgod på godbitsøk. Har blitt mindre aggressiv mot andre hundar med åra, men det kan vere trening som omsider har satt seg. Er veldig, veldig glad i å trene lydighet og dør litt på seg når han får sjans til å trene.

Han har mista ei tann framme, og går på ein del medisiner pga indre defekter, men er ellers i grei form for alderen sjølv om me ikkje tar han med på så veldig lange turar lengre. Litt stiv til beins, søver store deler av dagen, og taklar mindre varme enn før. Grei appetitt, men me må passe på å tilby friskt vatn fleire gonger for dagen, for om han inntar store delar vatn på ein gong kastar han det opp etterpå. Tisser meir (lengre om gangen), mindre markering. Kan finne på å vandre vidare medan han tissar.

Han er mykje svakare i bittet enn før, han er veldig glad i drakamp, men det er lite styrke att i grepet hans og han orkar ikkje så lenge om gangen.

Ellers blir han berre penare for kvar dag som går, gamle hundar altså. <3<3

[Titovn]

Gamlefar ble nylig 9 år, og på en måte merker jeg det ikke - men på en annen måte gjør jeg det! Litt hvitere i ansiktet (spesielt rundt øynene) har han blitt, tenna hans er blitt mer slitt (eller, de har nå vært ganske så slitt i 3-4 år, men tannhelsa blir jo akkurat ikke bedre kan man si) og han er nå blitt litt stivere i kroppen. Men ikke så ille heller, da han er full av energi, elsker å forsatt å jobbe/trene og springer mye etter ballen slik som han gjorde som ung! Men enkelte ganger kan jeg se han er litt stivere enn andre ganger (f.eks hvis han har liggi for lenge på gulvet o.l.). Er jo folk som tror han er 5-6 år

Sett borti fra det fysiske, så har han blitt litt sløvere med å høre - men jeg tror kanskje ikke hørselen hans er direkte svekket sånn sett heller. Kanskje litt? Jeg vet ikke, men han hører på meg som regel, veldig sjeldent han ikke hører. Derimot velger han å lukke ørene - det er jeg sikker på Altså, han hører jeg roper på han, han ser meg og gjerne begge deler samtidig - men allikevel vil han ikke inn. Nei da går han i kanten ved hagen vår og skal late som han skal på do Han hører heller ikke like bra etter når vi går i bånd (sier jeg nei til å markere på et sted lukker han ørene). Men om dette kan komme av at jeg er blitt litt "latere" ang opprettholdning av slike ting Men han er heldigvis ikke noe ekstrem på noen måter! Merker også at han er blitt mye særere ang små barn og valper.

Jeg håper jeg har enda "mange" år igjen med han, og så langt ser jo det lovende ut

[Benedicte]

Cita på snart 12 år har fått svært selektiv hørsel. Hun har også begynt å lage koselyder til nesten alt hun gjør. Legger hun seg ned så sukker hun dypt og grynter i flere sekunder før hun slår seg helt til ro. De samme lydene lager hun når hun svømmer eller ruller seg i gresset.

Hun har også blitt mer utspekulert. For eksempel forstod hun i går at jeg skulle ta henne ned i kjelleren og la henne ligge der mens vi var borte. Det er ikke det beste hun vet, så hun nektet å komme når jeg ropte på henne, men løp heller til døren og latet som hun måtte på do. Det måtte hun ikke. Og slike løsninger har hun fått på mange ting, fordi hun vet at hun til slutt slipper unna med det fordi vi syns hun er søt

Og radiusen hennes! Hun GÅR aldri langt fra oss, men når vi er ute og jogger eller går tur så har hun ikke lengre behov for å løpe etter oss og holde følge. Hennes største hobby er nemlig å snuse på lukter, og vi kan gå mange hundre meter fra henne på tur uten at hun setter opp farten av den grunn.

[Maria]

Cita på snart 12 år har fått svært selektiv hørsel. Hun har også begynt å lage koselyder til nesten alt hun gjør. Legger hun seg ned så sukker hun dypt og grynter i flere sekunder før hun slår seg helt til ro. De samme lydene lager hun når hun svømmer eller ruller seg i gresset. 

 

Hun har også blitt mer utspekulert. For eksempel forstod hun i går at jeg skulle ta henne ned i kjelleren og la henne ligge der mens vi var borte. Det er ikke det beste hun vet, så hun nektet å komme når jeg ropte på henne, men løp heller til døren og latet som hun måtte på do. Det måtte hun ikke. Og slike løsninger har hun fått på mange ting, fordi hun vet at hun til slutt slipper unna med det fordi vi syns hun er søt  

 

Og radiusen hennes! Hun GÅR aldri langt fra oss, men når vi er ute og jogger eller går tur så har hun ikke lengre behov for å løpe etter oss og holde følge. Hennes største hobby er nemlig å snuse på lukter, og vi kan gå mange hundre meter fra henne på tur uten at hun setter opp farten av den grunn.  

Cita

[Cavalierflat]

Forrige hunden, Oskar fikk dårligere hørsel, trakk seg unna alt av barn og bråk og tok seg goood tid ute på tur.

Han sov også en del mer, men var like ivrig når vi trente

[Ingridhw]

Jenta mi har bare blitt 8, men merker hun begynner å bli eldre.

Foruten hvite/grå hår rundt snuten, har hun som andre nevner selektiv hørsel. Hun har alltid vært kjempelydig, men hun har vel forstått at hun kan komme unna med ganske mye ugagn før vi merker det. Hun er ram på å stikke av. Så vi må passe på henne til enhver tid. (Vanligvis går hun bare til enden av gata, som er en blindvei.) Det er nesten som om hun ligger å venter på at vi skal glemme å lukke ytterdøren. Hun kan også finne på å late som om hun må på do for å slippe ut.

Hun blir også stiv og støl om vi går lange og utfordrende turer hvor hun får løpt fra seg. Hun har visst for mye energi enn hun har godt av.

Men jeg må si jeg liker å ha en eldre hund. Det er så deilig at hun skjønner så mye av det vi sier. Det gjør livet veldig enkelt.

[Guest Jonna]

Oioioioi Blaze har mange! Hun er en "forferdelig" sprek 10,5 åring uten hørsel (altså ikke bare selektiv).

-Hun lager lyder for alt (egentlig vært en veldig stille hund) og blir SUR når jeg sier "hold kjeft".

- den knurrer om jeg dytter henne bort for jeg skal sitte der, blir snurt og går sin vei. (hun er bare søt altså)

- Hun biter i sykler o.l. som aldri har vært lov før.

- Hun insisterer på at vi skal gå å legge oss når det passer henne, dette er da soverommet og hun skal ikke være alene.

- Hun føler mye mer trygghet i flokk enn før, og har blitt mer avhengig (heldigvis uten noen form for angst/redsel, hun bare liker flokken sin mye mer enn før når hun gjerne gikk alene)

- Overlatt flokk lederskapet til sin datter.

- Hun mener at ting skal gjøres når det passer henne, stell faller ikke under "Blaze tid" så jeg må "slepe" henne fra plassen hun ligger.

- "Rolig" er ett ukjent begrep.

- "Trene" betyr 20 meter fvf også løpe rundt med ballen i 20 min. Komme tilbake for å avlevere er for "duster" som vil trene mer og ikke forstår at det er bare til å springe rundt med ballen uten å gjøre en dritt.

- Om hun faktisk hører (noe jeg ser på ørene hennes) så ser hun like overrasket ut hvergang over at hun faktisk må gjøre det jeg sier.

- hun er en jævel på tegnspråk blitt.

... ja jeg kunne skrevet en bok om henne og hennes særegenheter. Som antagelivis ikke har blitt dyrket etter hun ble pensjonist fra trening (ikke trim)

[Tekopp]

Figo, hunden til foreldrene mine, er en 11 år gammel golden, jeg har bodd med han ei stund inntil nylig.

På sine eldre dager har han blitt vesentlig mer egenrådig på tur, og vet veldig godt hvor løypa skal gå den dagen, mange takk! Finner folket ut at man skal gå en annen vei enn det han vil, er det enten bråstopp eller demonstrativ sakte ganglag ett lite stykke for å demonstrere at dette ikke er kult...

når man runder 55% av turen, og han innser at nå er man på vei hjemmover, settes også farten drastisk ned, til man knapt beveger seg fremover. Dette skjer uavhengig av hvor langt man går, eller hvor (så lenge det er ett sted han har gått før, og oppigjennom årene har han gått overalt i området)... Utrolig sært. Han småjogger gjerne den første delen av turen forøvrig...

Helsa skranter litt, men han er fortsatt glad i små svømmeturer og møter deg i døra med entusiastisk logring (og hilsetøffelen sin i munnen)

[Mud]

Jonas ble 16 i februar.

Han er fortsatt like leken ( dvs 10 ganger mer leken enn noen annen hund jeg kjenner ), men kan bli fryktelig stiv etter en lekeøkt.

Nå bor han hos x svigers så noe er nok rett og slett mangel på regler , men han har blitt generelt ulydig og tiggete. Eller, han tigger ikke - han krever!

De siste årene har han blitt veldig verbal og nå som han er tilnærmet døv er han verre enn noen sinne.

Han har også blitt nærsynt og han har mistet 4 tenner.

Ellers holder han seg pokker så godt for å være en 16 år gammel jrt.

[Ganzie]

Oioi, hvor skal man begynne?
Ganzie er snart 12 år, og har gradvis tatt seg mer og mer "seniorfriheter". Det begynte vel mest da Inya kom i hus, hun begynte å teste litt mer grenser og på tur har innkallingen gått fra "yess sir" til "jada, jada, jeg skal bare..." (hun kommer som et skudd når hun hører jeg mener det, men om jeg bare "maser" så "skal hun bare" først )

Blir fort "fornærmet" og mumler i skjegget om det er ting hun ikke er enig i. Får hun ikke ligge i armkroken min på natta så blir hun furten og legger seg i fotenden med sukk og stønn.

Hun har alltid vært et matvrak som mangler sidestykke, men mens hun før satt på avstand og så på at folk spiste har hun nå begynt å plukke maten ut av hendene på uoppmerksomme besøkende

Mer selektiv hørsel, og ikke minst selektiv lydighet Sier jeg sitt, så ser hun på meg, man kan nesten høre hun kalkulerer ut "er det verd det?" før hun setter seg saaaakte. På lydighetstrening er hun like på som hun alltid har vært, men jeg merker at hun er blitt mer kreativ på konkurranser

"Hoppe? Jeg hoppa en vei, det får holde "

Er mye rart hun har begynt å gjøre som hun ikke gjorde før, så jeg tror hun trives med å gå tilbake til barndommen Fysisk sett er hun i knallgod form og det er vel mest på de grå hårene man kan se at hun ikke er 3 år lengre. Men i hodet er hun til tider verre enn unghundpøbelen på 18 mnd

Hun er bortskjemt så det holder, og det er akkurat slik det skal være, synes jeg

[Sanne]

Bamse på 11 har flere...

Selektiv hørsel så det holder, kombinert med dårligere hørsel.
Mye mindre lydig. Helt håpløs å gi kommando til tider
Har omtrent ikke tålmodighet på pelsstell og dusjing. Mens før kunne man klippe og stelle han flere timer i strekk uten en lyd

Skal helst ligge i fred og nøler ikke med å ytre sin misnøye! Kun verbalt da, litt mumling og banning

Får lettere kink, vondter etc
Er ellers leken og sprek som da han var ung. Sover mye, men det har han alltid gjort!

[Guest 2ne]

Gamle hunder er skjønne, altså Jeg har humra meg gjennom tråden her jeg

Eneste gamle hunden jeg har hatt var Gubbelille, og han hadde både selektiv og sviktende hørsel (vel, den selektive hørselen var vel medfødt..), samt dårligere syn. Han var i god fysisk form helt til han var med i en bilulykke nesten 11 år gammel, da fikk han seg en smell i ryggen som gjorde at han fikk forkalkninger i bekkenet, og den forkalkningen lagde så mye problemer etterhvert at han måtte avlives for det nesten 13 år gammel.

Jeg kan ikke si at han fikk noen gammelhund-fakter utover det at han ble mer og mer gubbete. Han var alltid en liten særing, den eneste store forskjellen er at da han var ung var han en aktiv og lettstressa særing, og når han ble gammel var han en rolig og uengasjert særing Han så dårlig da, så alle håndbevegelser som ligna på kast gjorde at han snappa i lufta etter noe han trodde var vafler eller pølser (yndlings-"maten" hans ). Men sånn utover det, så var han vel omtrent som han alltid hadde vært, bortsett fra at han ble en liten gubbe da

[Tabris]

Morsomt å lese denne tråden, spesielt siden jeg faktisk ikke kjenner igjen mye hos min egen senior. Vinnie-jenta mi ble 14 år, og det eneste jeg merket på henne var at hun ikke lenger orket de helt lange turene (da snakker vi turer på 4-6 timer). Aktivitetsnivået henne sank fra spinnvill til normal, bare.

På dette bildet var hun 12 år gammel, og jeg var glad jeg var kjapp med kameraet for to sekunder etter det bildet ble tatt var hun på andre siden av plenen. Litt mer grå på snuten, ellers kunne ingen gjettet hennes alder. Sprek og stram til det siste.

[Renate A]

Chicka er 12,5år og i fjor 11år gammel begynte virkelig gammeldame fakter å slå inn.

*Hun har selektiv hørsel, er det noe hun vil så går hun bare dit, stopper jeg hun så står hun bare med blikket mor der hun vil og gidder ikke å se på meg engang, når jeg vil ha hun videre så nektes det å gå.

*Når jeg nevner nekte å gå videre over her, så har hun blitt selektiv på hvilken tur hun vil gå og ikke.

Prøver jeg å trosse det så har hun lagt til seg en helt utrolig stoppe teknikk og det er vanskelig å få hun fra flekken, men hun må jo noen ganger, ellers så har jeg tapt alt.

Det kan være litt plagsomt når hun har de dagene hvor alle veier vi skal gå skal det nektes på, noen ganger lurer jeg på om hun gjør det bare for å være vanskelig, men jeg vet jo at det ikke er tilfelle

*Snuse er favoritthobbyen.

Alt skal snuses på og dersom det ligger noe hvitt eller lyst på veien så må man forte seg bort dit, det kaaan jo være MAT...

Hun er verdensmester i å finne mat og piggsvin, hun gjør ikke piggsvinene noe, men finne dem det gjør hun.

*Hun er ekstremt nysgjerrig.

Hun står gjerne og studerer ting i en evighet bare fordi hun må få det med seg, spesielt kult når hun skal ha med seg noe andre mennesker gjør, da står jeg der da, med en hund som følger nøøøye med

Er hun løs og feks ser et område som hun må studere så går hun bort dit og ALT må sjekkes før det blir godkjent.

Hun er ekstrem på rør, alle rør, enten om det kommer vann ut av dem eller ikke, de MÅ utforskes, og helst på begge sider av veien dersom det er dreneringsrør.

*Hun har HØYE kose lyder!!!

Hun elsker å rulle seg og da kommer disse høye koselydene. Her om dagen var vi utenfor en blokk og hun rullet seg rundt på gresset med MASSE lyd. Siden det var så varmt så hadde de fleste verandadøren oppe og det kom ut tre personer fra forskjellige leiligheter, han ene begynte å le, han innrømmet at han trodde at noen "hadde seg" på gresset, på høylys dag....

Når man koser hun så kommer det alltid koselyder, hun lager også koselyder når jeg lager maten hennes, helt sprøtt å høre på.

Noen ganger våkner jeg om natten av at hun bare ligger og koser seg i sengen sin og lager koselyder, det er så søtt

*Hun prater!!

Chicka har alltid vært en verbal hund (ikke bjeffing, men prating) og hun har bare blitt mer og mer skravlete.

Feks når hun står og kikker på noe hun er nysgjerrig på så kan hun samtidig stå og kommentere, hun er en liten verdenspoliti.

Noen ganger når jeg sier noe til hun, når jeg kanskje er litt oppgitt over hun, så snur hun seg mot meg og jeg får noen gloser, også bare går hun videre...takk skal du ha...

Hun kan finne på å prate til folk vi møter på tur. Feks dersom det kommer folk i mot oss så stopper hun opp og prater til de vi møter, alle syntes hun er så søt når hun gjør dette

For det meste er hennes fixe ideer bare morsomme, jeg rister på hodet, flirer og går videre, men noen ganger når vi har dårlig tid så passer det dårlig at hun ligger rett ut på bakken og skal ha kos på magen eller nekter å gå den veien jeg har bestemt at vi skal gå.

Hun har så mange rare påfunn at hver tur med hun er lystige, har man gammel hund så føler i alle fall jeg at man må se på det som litt humor.

Mange vil kanskje si at det og det kommer aldri hunden min til å få godkjenning til å gjøre, har sagt det jeg også, men når det kommer til egen hund når den blir eldre så blir man ikke så "streng" og konsekvent som man var før, i alle fall så har jeg valgt å la visse ting bare gå for en god fisk.

Edit: skriveleifer

[Gåsa]

Gamle hunder er helt fantastiske <3 Engelsk Setteren jeg hadde som ble litt over 12 år fikk ikke noen spesielle særheter var nå bare det faste at viste hvor hun ville gå men,det gjorde hun jo i mange år! Hun var veldig klok fra var valp men,når ble gammel var det nesten skummelt hun skjønnte alt man sa til hun Ofte når hun ville hjem sa jeg : kom vi skal bare til butikken da kom hun luskende for visste den kun var 2 minutter unna. Åja hun ble en veldig bestemt dame til andre hunder på gamle dagene gikk ikke komme herse med hun altså! Var ikke nå mye som skulle til hun hadde et veldig bra språk så holdt som regel at hun ga den andre hunden et blikk lurer på hvordan det skal gå med frøkena her på 8 år jeg da hun var 9 uker startet hun stritte på veier Man kunne vel ikke gå forbi parken rett i nærheten vel det var uhørt!

[Maria]

Jeg kom på en annen ting med Chess. Hun blir bare mer og mer gal etter nærkontakt. Shit altså. Hun vil helst sitte på skuldrene mine om hun hadde fått lov. Jeg kan ikke lengre sitte i sofaen uten at hun skal mose seg opp og inntil meg. Også vil hun kooooose heeeeele tiden. Hun kan bare ikke få nok kos. En ting til! Som Cita så blir hun mer og mer vokal. Strekker hun seg gaper hun og gjesper med høye hylelyder. Legger hun seg stønner hun høyt. Vil hun ha mat bjeffer hun så høyt og intenst hun kan. Hun har virkelig begynt å lage mer lyd enn før. Hun har aldri vært noen gneldrebikkje, men "snakke" - det kan hun virkelig. Jeg merker at hun hører dårligere enn før, men hun hører nok litt det hun vil høre også. Synet har jeg ikke merket noe på ennå. Hun ser fortsatt ekorn på lyktestolpene her vi bor, så det ser ut til at hun er heldig der.

[Mumle Mu]

Salo har alltid vært en særing, men han har blitt verre med åra, gitt. Selektiv hørsel har han alltid vært stolt innehaver av, men den har blitt enda mer selektiv i det siste. Litt skral og stiv er han, sover mer og er ikke med på de lengste turene lengre, men det er lov når man straks er tenåring.

- vekkerklokka skal knurres på

- får han ikke ligge på den største puta i min seng, skal det knurres. Ber jeg han om å flytte seg, blir han forbanna, flytter seg en cm og er fornøyd med det. Ber jeg han flytte seg helt ut, banner han helt ut i gangen, før han kommer tilbake, legger seg på hodet mitt og forlanger kløing mellom armene, noe som ikke er like lett

- det skal være stille under og etter nyhetene klokka sju på kvelden. Er helt merkelig, men rundt klokka sju hver dag skal det være stille. Dita får kjeft om hun bråker (noe hun gjerne gjør, for det er litt gøy å få kjeft)

- Pleier alltid å ta kveldsturen før de får mat. Er det på tide med mat, slamres det med kopper og skåler. Nå i det siste har han bestemt seg for at han sparer tid på å ikke gå tur, så han kan finne på å tisse i gangen før han setter i gang med slamring av kopper (han er utredet for den tissinga, bare så det er sagt, er ikke noe galt. Skjer bare på kveldstid før mat.)

- Salat er digg, ca det beste i verden, bedre enn biff, faktisk.

- Han stresser mer når vi trener. Synes det er det kuleste i verden og har fått ganske lav terskel for bjeffing.

- Har begynt å jage katter..

- Har begynt å lekesloss med meg og syrran

- Han er kastrert (for ti år siden), men i fjor forsøkte han å parre ene tispa når hun stod. Han har forøvrig kommet ut av skapet som bifil, og utviklet en meget stor interesse for whippethanner (jeg har aldri sett lignende, det er helt sært)

- Han synes sine egne promper er ekle. Fiser han, må han sjekke rompa før han forlater åstedet.

Sikkert en hel del jeg har glemt Han er sær, søt og verdens beste <3

[Grim]

Så mange herlige personligheter her.

Grim kan få bli med i denne bingobanden snart. Han er snart 9, så ser ikke på han som gammel enda, men han har begynt å ta seg noen friheter.

Jeg har hatt sekken med kattemat, frolic osv stående på gulvet under et bord på kjøkkenet, og sånt har aldri vært noe problem. Han har vært typen man kan la kjøttsteika ligge på benken til tining mens bikkja har vært alene hjemme. Men her har det skjedd noe.

Vi kom hjem etter en handletur, og mens jeg satt i stua og snakket med mannfolket som sto på kjøkkenet, kryper Grim under bordet og henter frem posen med frolic og tok den med mot senga si. Jeg holdt på å le meg i hjæl, spesielt fordi han så så forskrekka ut over at han ikke fikk lov til å tømme den. Vi stjeler under full overvåkning, ikke mens man er alene hjemme noen timer. Smarte belger.

Han var så søt at han måtte få noe annet å tygge på.

Mat har altså blitt veldig viktig, og her om dagen slikket han på tallerkenene mens de sto på bordet. Også helt fjærnt for meg. Begynt å krype opp i sofaen til mannfolket også, som egentlig ikke vil ha han så mye i møblene. Men han har visst fått bli.

Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg