Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må skryte lit av gamlefar da, da jeg har lest at det å stjele mat (som jeg også leser i tråden her) er typisk gamle-hund-fakter

For det ble nemlig glemt igjen en hel bærepose med oppdelt VogH (ikke av meg) tidligere på dagen i dag, og gamlefar var da hjemme alene noen timer - med tilgang til gangen hvor denne lekre bæreposen stod. Når jeg kom hjem nå i kveld forventet jeg ikke å finne denne posen i gangen, men når jeg oppdaget hva det var tenke jeg "shit!". MEN, gamlefar har ikke rørt posen overhodet :lol: Er en del kilo i den posen som var lett tilgjengelig, men ikke snakk om at han skulle røre noe av det gitt :sleep:

Men en annen ting jeg kom på som er litt gammel-hund-fakter er at han har blitt MYE mer kosen! Søker opp i sofaen (som ikke er lov), i senga mi (der får han lov, men det var noe han aldri gjorde på sine yngre dager) og generelt sett skal ha mye mer oppmerksomhet :lol: Herlig er han uansett da, må innrømme jeg syns det er litt mer kos enn stress, tihi :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Ut ifra hva dere skriver har jeg allerede en 3 åring som er "gammel" :lol: "Sur gammel gubbe"-faktor, selektiv hørsel og sær væremåte? Det er Angus det :P Glad i han læll da :heart:

Skrevet

Toya er blitt 13 år.

Hun hadde en periode for to år siden hvor hun var ganske stiv etter tur, men etter forbytte ( til Hills j/d) så ble stivheten borte. Og hun kviknet mer til også. Fikk mer livsgnist og piggere. Utrolig godt å se.

Hun stubber med beina på tur innimellom har jeg merket i sommer, og innimellom så snubler hun litt også. Føler meg veldig hønemor, men følger nøye med på henne. Hun virker ikke stiv ellers. Er i ganske god form og gleder oss til 20 aug hvor hun kan få løpe løs i skogen igjen.

I vinter så ble hun borte for oss noen ganger og veldig glad jeg hadde GPS bånd på henne. Skulle ikke tro man trengte det på en så gammel hund, men når hun bare løper avgårde og hører dårlig, så er det greit å vite hvor hun er. Går vi på grusveien hun er kjent går det bra, men i juletider gikk vi på noen stier og da ble hun borte. Da måtte vi ofte snu og hente henne. Ene gangen kom hun ut på stien langt unna oss og fikk helt panikk da hun ikke fant oss. Hylte og skrek, det var ikke noe moro. Vi ropte og plystret men hun hører ganske dårlig.

Så heretter blir hun ikke med på slike turer, men får bli med på kjente veier.

Blitt grå i ansiktet, maser litt mer (spesielt nå med baby i hus) og gjør litt som hun vil. Men hun er fortsatt en snill og enkel hund.

Hun har alltid bjeffet når det ringer på, men det har hun nå sluttet med. Om det er fordi hun overlater jobben til Dirk (som bjeffer) eller hva vet jeg ikke. Men hun bjeffere ikke og ikke alltid hun gidder å gå ut av sofaen for å hilse på gjestene heller.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Dixie er 11 år og har fått selektiv hørsel , har fått nedsatt syn og har blitt mye særere i løpet årene.

For eksempel når vi skal inn eller ut Så i stedet for å komme til meg så skal hun tisse litt her og der :P. Så begynner hun å gå veldig sakte fremover, mens hun står å ser på meg med store øyne. Vil ikke inne, please, bare 2 minutter til ?

Hun legger seg ned med et stort sukk når hun ikke får kos 24 timer i døgnet. Når vi er på tur skal alt luktes på og hun skal gå i sakte tempo så hun er sikker på at hun får tisset, og lukta på det hun vil :P.

Dersom hun ikke får kos er det moro å slenge med labbene.

Hun har begynt å se spøkelser som er verd å bli redde .

Hun har lært tegnspråk veldig godt :)

Jeg venter på resultatene pga hun kanskje har fått diabetes. Men alt i alt er hun verden søteste og snilleste Dixie <3 :)

Skrevet

Solo toller er 13. Hun er delvis min, men bor hos min datter og har i praksis vært hennes siden de begge flyttet hjemmefra for mange år siden :) Solo bodde hos meg fem uker i sommer og er her når den unge familien trenger pass :) Hun er stokk døv, men fremdeles toller, så hun kan navigere til vann på en kilometers avstand. Helt på egenhånd. Ingen grunn til å vente på noe klarsignal, man skal da bade. Verdens eldste og tregeste hund, blir plutselig målrettet og supersprek :lol:

En ting til: Hun kan ligge inne på soverommet og småboffe (hun hører ikke, så hun bare bjeffer ut i lufta). Jeg kjefter for døve ører (hehe) og må reise meg opp og gå inn på soverommetfor å be henne ti stille. Da titter hun opp og blir såååå glad for at jeg kommer for å kose!! Ja, så må jeg kose litt, da :teehe:

Skrevet

Zima er åtte. Ingen alder for en sheltie, men hun har forandret seg mye det siste året likevel. Hun virker generelt veldig fornøyd med livet, og det er koselig. Hver kveld har hun minst en runde rundt på stuegulvet, hvor hun ligger på ryggen og gnikker og gnir seg ned i parketten mens hun lager koselyder. Hun har blitt myyye mer utspekulert, for eksempel vet hun godt at hun ikke får ligge i sengen vår, så hun LISTER seg innover gangen mens hun stadig stopper opp og kikker inn i stua på oss. Hvis vi møter blikket hennes piler hun tilbake med tidenes mest uskyldige mine, men hvis vi ikke ser henne fortsetter hun helt til hun ligger i sengen. Hun har blitt roligere generelt på tur, hun får fremdeles valpebøyer hvor hun raser rundt og plager de andre hundene med å henge i nakkeskinn og pels, men mellom disse bøyene tusler hun gjerne i hælene mine (og hvis det er snø eller høyt gress tråkker hun meg på hælene HELE tiden sånn at hun skal slippe å anstrenge seg mer enn nødvendig). Hun har blitt mer likegyldig til folk flest, men er veldig kosete med oss hun kjenner. Selektiv hørsel kan krysses av på her og, hun har blitt mye frekkere - kikker på oss mens hun gjør stikk motsatt av det vi sier (og ja ... hun VET godt hva vi mener *fnis*).

Fine gamle hundene <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...