Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt Kortiskull


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Jeg er veldig lite glad i å gi eksempler ved å bruke andres hunder, så jeg fjerner dette senere ikveld, så ikke quote bildene.

Her ser man at det blå flyter mørkt og blir "salt pepper" aktig på ryggen og mot fronten, det beige på lårene og ved albuene flytter ut i mørkebrunt.

Nesten manglende tantegninger, og det blå er mørkegrått, nei ikke bare lyset på bildet hunden er sånn.

Mørkegrå istedenfor blå.

Her er selve blåfargen fin, men hun har diluted spots (ville bare vise hvordan de er. )

Diluted spot, og se på nakken til valpen. Denne valpen endte opp beige i nakken og skimte nærmest red merle aktig ut (uten at den er det, bare veldig beige i det blå.)

Her ser dere hvordan fargen er veldig uren med brunskjær i det blå og sorte rundt skuldrene, buken og halsen. Denne vil bli mørkere og mørkere som årene går, og bli veldig "skittenblå" i fargene, med mye brunt i seg.

Denne hunden har veldig mye beige i det blå.

Som blir veldig avslørt av disse bilde:

En ung hund enda, som blir mer og mer beige og mørke grå for hver felling. Ok på ryggstripen, så ser man at det blir avslørende på sidene, med beige tonen.

*FJERNET ALLE BILDENE*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere av disse ovenfor er ch eller har certene sine. Fordi farge er jo tross alt bare farge! Men når man skal konkurrere mot 20-30 andre, så betyr det jo noe. De veldig mørkegrå hundene, de blir ofte stilt ut først etter passert 6-7 år, for da vil det være naturlig at de begynner å bli så mørke, forøvrig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for visuelle eksempler! Til tross for variasjoner og krav til tegninger, er farger veldig rett fram hos oss - sort er sort, hvitt er hvitt, og tan kommer i ulike nyanser av tan. Så det er lærerikt for meg å studere farger på raser hvor farge er mer komplisert, selv om en hund selvfølgelig aldri beveger seg eller jobber med fargene sine.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se! Det virker som om blåfargen er enklere på langhårede hunder enn korthårede? Altså enklere å få pen/at den ser pen ut.

Nei :) Er like mye dårlig der, uten tvil. Verken bedre eller dårligere, er vel rundt det samme- men de færreste uten et trent øye for å kunne se hva som er korrekt klarer å se det, med mindre den dårlige står ved siden av en bra og blir fortalt det ;)

Åh, så søte de er :wub: . gleder meg til masse bilder når de er større og mer mobile, ja, og likner på hunder da :D Det er det jo ingen bebisvalper som gjør :P

Jeg også, de er litt kjedelige å ta bilder av nå :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :)Er like mye dårlig der, uten tvil. Verken bedre eller dårligere, er vel rundt det samme- men de færreste uten et trent øye for å kunne se hva som er korrekt klarer å se det, med mindre den dårlige står ved siden av en bra og blir fortalt det ;)

Jeg også, de er litt kjedelige å ta bilder av nå :lol:

Oh yes! Ikke mange shelties man har sett med korrekt blåfarge. Derimot er det mye vanligere med god farge på aussie, muligens fordi vi kun har sort/blått og rødt, og ikke sobelt? Har ikke peil altså, sånn genetisk sett, men det er jo litt snodig at det er så mye vanligere med god farge der enn på collie/sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh yes! Ikke mange shelties man har sett med korrekt blåfarge. Derimot er det mye vanligere med god farge på aussie, muligens fordi vi kun har sort/blått og rødt, og ikke sobelt? Har ikke peil altså, sånn genetisk sett, men det er jo litt snodig at det er så mye vanligere med god farge der enn på collie/sheltie.

Jeg har tenkt samme tanken, uten å ha noe genetisk å back opp mot :) Jeg ser det på disse, som ikke fikk den fineste blåfargen gjennomsnittlig, faren deres er kullsort uten antydning til brun (selv nedrøytet) MEN begge foreldrene hans er sobel, så jeg lurer på om det har noe å si. Arya, og hennes søstre fikk igjen bra blåfarge alle sammen- Og bak henne er det tric/blått langt tilbake. Men igjen, det er jo bare spekulasjoner fra min side også altså, har jo ingen ting å backe det opp mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genetisk sett er det ikke så lett å se hvordan sobelfargen i rasen kan ha noen påvirkning på blue merle fargen. En blue merle collie er genetisk sett en tricolour hund; merlegenet demper kun sortfargen flekkvis. Og som vi vet så består jo en tricolour collie av to gener for tricolour; den har ikke engang et anlegg for sobelt (hadde den hatt et gen for sobel hadde den fenotypisk vært sobel og ikke tricolour). Men om det finnes andre gener som på en eller annen måte påvirker blue merle-fargen dersom det finnes soble forfedre i stamtavlen kan kanskje være mulig?

Har ellers overhørt oppdrettere si at det eneste man kan gjøre for å prøve å påvirke hvilken blue merle-farge avkommet får er hvilken sortfarge foreldrene har (og da mener de også hvilken sortfarge den blue merle-forelderen egentlig har, ikke bare den tricolour forelderen). Men noen garantier finnes det nok ikke :) .

Ellers synes jeg Lill er uvanlig pirkete da; de fleste oppdrettere hadde vært mer enn fornøyde med den fine blåfargen disse valpene har; det får liksom være grenser for perfeksjonisme :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...