Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken farge på hunden velger dere?


bianka
 Share

Recommended Posts

Tja. Jeg leita etter en hannhund som økte muligheten for å få brunt når jeg begynte å planlegge kull på puddelen jeg, og har egentlig ikke kikka på hannhunder som ikke kan gi brunt. Bare fordi at en skikkelig brun puddel er lekkert! Den neste hunden jeg kjøper inn, er sannsynligvis en hvit mellompuddel, bare fordi at jeg har lyst på. En hvit hannhund som heter Pretty Fly For A White Guy, kanskje :P

Jeg kikker ikke på kull som ikke oppfyller visse minstekrav til helse og mentalitet uansett, så jeg tar meg den luksusen å kunne velge etter farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Altså, jeg vil nok ikke kjøpe neste hund på grunnlag av farge. Men om jeg skal ha en til aussie, så ønsker jeg i alle hovedsak en red tric eller en red merle.

På kortisen har ikke farge noe å si, jeg synes de er fine uansett, de de godkjente fragene den har.

Men, skal jeg betale x-antall tusen lapper for en hund -ja da skal jeg like fargen og utseendet på den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favorittfarger på hund hos meg er black and tan. Men det har tatt meg 6 andre hunder før jeg fikk en i den fargen, og neste hund ble rød. :lol: Så ja, har en fargefavoritt, men det ikke et tema under valg av rase forsåvidt - stiller fryktelig langt nede på lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre at jeg har valgt min BC fordi han har ett blått øye. Men han var for meg den som var best i kullet, det blå øyet bryr jeg meg ikke en tøtt om at han har, selv om det er nettopp det alle andre bemerker på han. Flaks for meg er at jeg liker svart og hvit BC best likevel :)

For meg er det mer tegninger som er foretrukket enn farger, for på min rase er det så forskjellig på tegningene fra hund til hund. Nå er jo ikke tegningene på hunden like viktig da, men min har for tykk bliss etter min smak for eksempel. Han har i det hele tatt for mye hvit og for mange prikker. Men ja, sånn er det bare. Han er en flott hund likevel og jeg syns jo at egentlig er han virkelig verdens nydeligste, selv om han ikke har mine foretrukne tegninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemann var svart som valp, yngstemann mørkbrun. Etterhvert ble de begge beige og grå. :)  Fargen som hundene i "min rase" fødes med er tydeligvis villedende. :ahappy:

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte på valp på grunn av fargen; hun var svart med sokker, hvit haletupp og hjerte på brystet. Nå er ikke irsk ulvehund noen arbeidshund i den grad, men ganske easy going så jeg føler det er lov å se litt på fargen der. Jeg fikk ikke henne, for hun skulle i avl, men fikk en svartbrindle gutt med stort, hvitt bryst i stedet. Neste gang blir det nok svart/svartbrindle igjen, eller ren hvetefarget, for det er de fargene jeg liker best på dem.

Om jeg skulle hatt en mer krevende raser, med litt mer krav og ideer, hadde ikke farge vært førsteprioritet, men jeg tror jeg kunne stått over kjøpet dersom det kun var farger jeg ikke ville ha..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Så lenge hodet og helsa er sånn jeg vil ha den, så er farge uviktig. Av farger jeg liker best, så har jeg ikke så mye å velge i på min rase (groenendael), men om jeg skal trekke frem noe jeg smelter litt for så er det hvitt i brystet :wub: Det er også ganske vanlig ser det ut som. På terv (som sikkert kommer inn etter hvert) liker jeg veldig mørke terver som er rødlige i fargen og med masse chabonné (gjerne på kanten til for mye). Dog er jeg ikke så glad i hvitt bryst på terv, det ser feil ut i mitt hode.

Edit: Hvis jeg kunne pirke på farge altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første saluki var sjokolade, tilfeldig, og jeg ble "solgt" på farge. Min første kjøpesaluki ble kjøpt kun på fargen, nemlig sjoko. Søster'n hans flyttet hit pga farge da mennesket hennes døde, sjoko. Mocca ble valgt på farge, sjoko, og Laffen hadde ikke flyttet hit om det ikke var for fargen, sjoko.

Sjokogal, jadda :D Nå skal det sies at de to siste er fra eget oppdrett så jeg visste jo hva jeg tok til tross for fargen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kommet dit at en god hund er så mye mer enn farge. Selvfølgelig har jeg favorittfarger, men på staffen hvor alle farger kan komme uansett foreldre så er det vanskelig å sette det som krav. Men dersom jeg kunne velge en knallhund på farge hadde jeg drømt om en pied staff, evt mørkerød med svart maske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beardisen skifter også farge - de brune kan bli nesten helt hvit når de er unghund, før de mørkner jo eldre de blir. I teorien skal de kunne gå tilbake til «valpefargen» når de er gamle, men jeg tviler på at de gjør det. Mine foreldres beardis har fått mørkere farge nå som han er gammel, men det blir nok aldri helt tilbake til den nydelige brunfargen han hadde som valp. :)

----

Jeg har kjøpt svart hund. Umulig å ta bilder av uten skikkelig bra lys og i tillegg må jeg være forberedt på at andre hunder tenker at han bare er en svart klump med hale som er umulig å lese. Brune labbiser er helt nydelige synes jeg, og generelt har jeg et svakt punkt for brune hunder... :wub:

og fawn. så. fint.

Valpen er fra et kull med relativt jevne valper, men jeg gikk for svart og ikke brun, fordi den svarte var generelt roligere enn den brune. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: En flott sesam! (Slik som alle andre shibafolk ser det ut til.. :P )

Akita: En hvit med kullsvart nese eller en brindle uten hvite tegninger (hvitt på fotene er helt ok, men minst mulig hvitt som ikke er urajiro) *sikle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@madam mim ; Du klarte ikke å se ironiklappingen nei?

Fra spøk til alvor; farge betyr ingenting da det er gemyttet og individet som er viktigst. Har hatt labber i alle farger og andre mastiffer i varierende fargespill. Har først og fremst valgt valp på bakgrunn av beskrivelsene fra oppdretter og/eller mentaltestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farge kommer nok ikke til å bety så veldig mye når neste hund blir kjøpt inn, ikke har vi brydd oss så mye om det på de hundene vi har heller. Men svart er jo en gjenganger tydeligvis, 1 svart Nuffe og 2 svarte Staffer, også 2 brindle Staffer. De 3 første Staffene var jo bankers at kom til å bli mørke, men den siste har jo en rød far, så hadde det kommet en rød tispe som var bedre enn Vigdis (skal jo ikke akkurat så mye til pga halen hennes :P ) så hadde jeg nok gått for den, hvis den ikke var blass i fargen da, grusom farge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt forskjell på å gå etter farger på raser som er fargeavlet, hvor noen til og med har ulike linjer basert på farge. Og det å gå etter bestemte farger i en rase som min hvor alt er tillatt og man kan få mange ulike tegninger og farger/sjatteringer i ett og samme kull når man ikke fargeavler.

Jeg har da en rase i den siste kategorien, og jeg eier også en hund i den fargen jeg liker minst. Men jeg liker individet veldig godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kullet til Zana var det en til groenendael-tispe, men dersom Zana hadde vært tervueren hadde jeg nok uansett valgt henne ettersom hun var den valpen jeg fikk et best forhold til og likte best personlighetsmessig, selv om de to tispene var nokså like. Jeg har nok derimot en liten forkjærlighet for de sorte, ellers hadde jeg vel vært like interessert i å sjekke ut eventuelle tervueren-kull på samme tid. Zana sin helsøster har litt hvitt på brystet, det har ikke Zana, men for meg har det ikke noe særlig betydning :) Når det gjelder tervueren synes jeg denne fargen er den fineste (det er forøvrig også en av de nydeligste tervene jeg har sett :wub: ), men jeg hadde nok ikke valgt en valp bare på bakgrunn av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det bare to (godkjente) valg, og en av dem liker jeg bedre enn den andre. Hvit med svarte prikker fremfor hvit med leverbrune prikker.

Liker begge fargene, synes det er mange fine brune og, men for meg gir det svarte mot hvit bakgrunn det "lille ekstra", det er de hundene som gir meg "wow" følelsen, og kommer nok til å gå for svart igjen neste gang og, selv om jeg ikke er helt låst da :)

På den andre rasen jeg nok kommer til å skaffe meg i fremtiden er det masse masse farger og kombinasjoner, men der har jeg egentlig ikke noen preferanser. Vil bare ikke ha svart helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært kjekt med en olivengrønn hund som passet til øynene mine altså. Eller om det hadde vært mulig å oppdrive en dalmis med et mønster som ville utformet en "G" på siden, så hadde jeg nok tatt den altså. Gangstah yo.

Om jeg ville valgt på bakgrunn av farge vet jeg ikke all den tid HG'er er hvite. Men jeg syns jo tricolorcollier er fantastisk fine. Det samme med blåøyde huskyer. Finner jo fort ut om det har noe å si når jeg kjøper meg collie om tid og stunder, men i utgangspunktet tror jeg ikke farge betyr så mye for meg. Utseende i seg selv, definitivt, men ikke nødvendigvis farge.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sansen for tricolour, sånn som Teo er. Jeg liker også brun labrador ( :wub: ) , svart schæfer (selv om jeg aldri skal ha rasen), dalmatinere er finest med sorte prikker. Blue merle er også nydelig :wub: I tillegg liker jeg black & tan, som bl.a Airedalen kommer i. De er riktignok født nesten svarte, men lysner etterhvert.

MEN..farge er ikke det viktigste når jeg velger valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen min nå er svart. Da jeg skulle ha henne ville jeg overhode ikke ha annet enn svart med hvitt. Nå vil jeg gjerne ha brun eller helhvit såfremt individet er en bra hund ellers. Så jeg bryr meg mindre om farge enn før hvis det er innenfor rasestandarden. Jeg tar gjerne en brun neste gang, men det er ikke noe krav på noen måte :) Kan like gjerne bli svært igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...