Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Når vi satte oss på listen hadde vi et innerst ønske om å få tildelt en sort med tegninger, men vi fikk han brune i kullet, fordi det var han som så ut til å passe best hos oss, og han er nå 3 år og vi kunne ikke hatt en bedre hund. Vi viste at vi ikke kunne eller skulle velge etter farge, men ønsket oss i første utgangspunktet en sort, sånn hvis det skulle komme til det at det var mange som tegnet å utvikle seg likt mentalt og farge messig. Men at det ikke ble det gjorde ikke at vi ikke ønsket oss hund fra akkurat den oppdretteren og det kullet, fargen er ikke så viktig, viktigste er en trygg, stabil og frisk hund :)

Skrevet

Jeg sier som mange andre at fargen absolutt ikke er det viktigste. Men for meg er det ganske viktig, selv om det "kravet" står langt nede på lista. Hvis man har krav om farge så må man rett og slett bare innse at å finne den perfekte hunden tar mye lengre tid enn hvis man ikke hadde hatt fargekrav (hvis ikke farge er det eneste man går for da).

Jeg skal ikke ha sort hund igjen med det første. Det er absolutt ikke noe galt med sorte hunder, men de er mye vanskeligere å ta bilder av enn alle andre farger. Hvis jeg skulle hatt en labbe til hadde det blitt en gul.

Drømmehunden min (fargemessig og utseendemessig) er for øyeblikket cifra Mudi. De er så vanvittig nydelige at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg hodestups forelsket i alle raser som har red merle, men spesielt border collie. Red & tan Kelpie er også utrolig nydelige. Røde hunder generelt er utrolig vakre!

Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Ja, ja, tusen ganger ja! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

Kopierer bare denne jeg - men bytter ut tispe med hannhund :heart:

  • Like 1
Skrevet

Greyhound kommer i mange flotte farger, og jeg får alltid lyst på en ny farge :P Så kjedelig å ha to av samme da hehe. Så jeg er litt overflatisk der ja. Da jeg skulle få ny valp var det en sjangs for at jeg kunne få tilbud om en rødbrindle valp, akkurat lik Nitro. Hadde jeg blitt tilbudt den, så ville jeg ikke turt å sagt nei. Men jeg håpet veldig på at det ikke ble den. Og jeg endte opp med min favoritt farge Rød. Yeey. Nå er jeg blitt mer opptatt av at individet skal passe meg, så kan hende at jeg ikke bryr meg så mye om farge neste gang.

Skrevet

Farge har ingen betydning for meg, men jeg ender alltid opp med samme farge og ører på hundene likevell - tricolor med ståører :lol:

Skrevet

Jeg elsker alt som er tricolor og merle. MEN ingen ting slår en snasen rød jaktlabb. Skikkelig "fox red" staselig hannhund :wub:

Kan godt hende jeg går litt etter farge neste gang jeg skal ha hund. Det kommer an på hvor tålmodig jeg er det. Man kan få i pose og sekk tenker jeg, men det er klart det kan ta tid, så må man passe på å ikke se seg blind da, bare fordi man går å venter :P

Skrevet

Hvilken farge kommer an på hvilken rase. Nå er den temmelig enkel på japaner, da, siden de bare kommer i hvitt. :P

Min drømmerase er schäfer, og der må jeg innrømme at jeg synes sort sadel og rødbrune tegninger er det vakreste og er det jeg drømmer om.

Skrevet

Har heller aldri valgt etter farge. Med det sagt er den fineste fargen på Whippet (for meg) fawn. Men har ingen fawn her hjemme, selv om vi har hatt kull med "favoritt" farga mi.

Men på A - Kullet skulle vi beholde ei tispe og jeg forelsket meg helt i to. Ei brindlet, og ei helt hvit. Fargen ble nok det siste vi gikk etter når vi måtte bestemme oss til slutt og vi beholdte den hvite :)

Skrevet

Jeg velger glatt ut fra farge jeg. Jeg *ser* ikke engang på kull som er gul/tigret eller sort/blå. De kan være så pene og friske de vil, men jeg skal ha fra harlekinfamilien, enkelt og greitt.

Skrevet

Det er jo som får flere sier her så utrolig mye viktigere ting å se på, men i en ideell verden, og alt annet virkelig var likt, så enten en sort med enda mer tan tegninger enn min, med klare fine avtegninger, evt en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er lekkert. Viltfargede kan være fine, men jeg foretrekker klare tegninger merker jeg. Liker sjeldent creme eller soble, soble kan ha fine fargenyanser, men da må de være litt mørke. Dessuten er det så vanskelig å ta bilde av en lys hund når jeg har mørk hund fra før, derfor ville jeg heller ikke tatt helsort :lol: Men, cremefargede som er veldig lyse med mørkt pigment er griselekkert, da. Men da skal det være klart mørkt pigment, mørke øyne, sort snute og mørke lepper. Liker ikke når alt blir sånn griserosa :lol:

Jeg ønsket meg en lys lapphund. Jeg synes de svarte ofte kunne se så voldsomme ut.

Menne den lille lyse valpen min, han er nesten helt sort nå. Viltfarga med sorte dekkhår.

Neste hund (ja for det blir en neste selv om mannen ikke er enig enda) da har jeg lyst på en sobel eller hvit lapphund. Og jeg vet man ikke skal velge på farge men se på hunden. Men jeg har nå lyst på det da, så får vi se hva jeg ender opp med.

Fins itj hvit lapphund (genetisk sett) :) Det kalles creme, men det finnes noen som er så lyse at du omtrent bare ser det på ørene da :)

Skrevet

Det er så sinnsykt mange valper på markedet at det ihvertfall i min rase er mulig å få akkurat det man vil ha i ønsket farge. Uten å gå på kompromiss med andre ønsker. Ikke hjemme i Norge akkurat men.... Jeg har en formening om farge ja :D

Skrevet

Min rase finnes i fire forskjellige farger, og jeg kunne godt tenkt meg en av hver :P Har nå en röd/hvit, hadde en tricolor, og var på valpeliste for å få en brindle/hvit. Men det viktigste er at fargen er godkjent, ellers er det ikke så nöye egentlig.

Skrevet

Mer generelt så er jeg veldig svak for brune hunder. Brun labbis, brun border collie, brun kelpie, brun doberman... Det er noe med brune hunder, altså. *sukk* Så hvis jeg går for BC en dag (som ikke er helt utelukket), så vil drømmen være en brun-og-hvit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har valgt etter farge og tegninger så lenge det er mulig (sammen med andre egenskaper) :) Rød og hvit engelsk settere (med mye farge, spesielt på hodet) er det fineste synes jeg, men på denne rasen er det ikke vanskelig å velge etter farge da alle (i hvertfall rød/hvit, svart/hvit og tricolour) er ganske vanlig :) Er man ute etter en lemon eller lever er det litt vanskeligere :)

I kullet til Bris var alle røde og hvite, så der var fargen spikra :P

Skrevet

Boxer kommer i tigret eller rød, med eller uten hvite tegninger. Og så er statistisk sett 25% hvite, men det er en feil farge i følge standard. De tigrete kan være røde med sort tigrering eller motsatt, veldig veldig mørk tigret, nesten sort med røde tigreringer. Jeg har hatt både tigrete og røde boxere. Favoritten er rød tigret. Men vil nok aldri la farge komme først.

Skrevet

Blir det en mops til blir det fawn :) Jeg liker fargen og uttrykket i ansiktet kommer så godt fram, men personlighet går alltid foran farge uansett ;)

Skrevet

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom.

Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn også.

Så lenge helse og gemytt kommer først er det ett fett hva slags preferanser man har etter det.

  • Like 10
Skrevet

Jeg liker helfargede hunder bedre en flekkete hunder ( er derfor jeg har en papillon og en springer..... :P ), jeg liker brun bedre enn svart, jeg liker de grå, blå,fawn-ishe fargene og jeg syns lever eller rød/tan er veldig, veldig vakkert.

Hvis jeg skulle kjøpt hund kun etter farge, så ville jeg hatt nesten hva som helst i lever og tan, men skulle jeg vært litt fornuftig hadde det blitt en fieldspaniel eller en kelpie, man skal jo leve med hunden og..... Eller en brun labrador, eller en mørk vorsteh... eller en weimaraner, eller, eller, eller.....

Når det er sagt, så hadde jeg jo aldri vurdert å kjøpe hund utelukkende på farge, og jeg hadde heller ikke valgt valp i et kull jeg ville ha valp fra pga farge. Men sånn i et parallellt univers :-p

Skrevet

Tja. Jeg leita etter en hannhund som økte muligheten for å få brunt når jeg begynte å planlegge kull på puddelen jeg, og har egentlig ikke kikka på hannhunder som ikke kan gi brunt. Bare fordi at en skikkelig brun puddel er lekkert! Den neste hunden jeg kjøper inn, er sannsynligvis en hvit mellompuddel, bare fordi at jeg har lyst på. En hvit hannhund som heter Pretty Fly For A White Guy, kanskje :P

Jeg kikker ikke på kull som ikke oppfyller visse minstekrav til helse og mentalitet uansett, så jeg tar meg den luksusen å kunne velge etter farge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...