Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken farge på hunden velger dere?


bianka
 Share

Recommended Posts

Hvis dere velger samme rasen til hund nummer to eller tre eller fire samtidig, velger dere da forskjellige farger eller velger dere den fargen som dere liker best som dere da kanskje har fra før av? Eller liker dere at hundene er mest mulig forskjellige i fargen?

Eller hvis dere har kun en hund som faller fra og at dere vil ha en ny hund i samme rase velger dere da like farger som feks. grå, svart, hvit, beige, brun som den forgje?

Tenkte på raser som alle farger er godtatt og som det finnes i alle farger. Tenkte på om dere har satt dere opp på en venteliste på ett kull og en valp blir svart og en hvit og brun og en beige og brun og en svart og grå? Velger dere da favorittfargen deres eller den hunden som er mest ulik de andre hundene deres?

Vet at farger ikke betyr alt når man kjøper en valp men her tenkte jeg kun på farge. Selvfølgelig er andre ting viktigere men nå kun fargevalg.

Vanskelig å forklare synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Jeg velger ikke etter farge når jeg velger valp, men om jeg skulle ha hatt det som eneste kriteriene nestegang jeg skal ha malamute, hadde det blitt en rød/hvit eller en mørk mørk grå/hvit. Tegningene jeg liker best er maske (som hunden i banneret og avatarer min).

Nå har jeg to hunder der jeg ikke har valgt etter farge. Begge har samme farge, men ulike tegninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nop farge kommer sist men vet jeg har fått en forkjærlighet for brunskimmel siden det er det jeg har hatt de tre siste gangene selv om det er det har vært tilfeldigheter hvær gang. Jeg ser mer på bildene av brunskimmel valper enn brune men vet at blir det en bruneller sortskimmel elelr brunskimmel neste gang ja så tar jeg det. går ikke vekk fra kullet fordi jeg ikke får fargen jeg vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har aldri noen gang tenkt på hundens farge ifht forrige hund. De har samme farge, men hadde det vært grå valp(er) i kullet kan det godt hende det hadde blitt grått istedenfor rød om jeg hadde likt den grå bedre.

Hehe syns det var ett rart spørsmål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det.

Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger hunden som ser ut til å passe meg og mitt bruk, ikke pga fargen :) Det er selvsagt et pluss om den hunden er i en farge jeg liker godt i den rasen. Skal jeg bruke hunden til utstilling vil jeg jo helst ikke ha en farge som ikke er godkjent, da.

Skulle jeg kun valgt etter farge på papillon ville jeg hatt en sobel f.eks.

Jeg liker egentlig ikke så godt svarte hunder (vanskelig å fotografere ffs! :P ), men hittil har mine vært svarte fordi fargen til syvende og sist har betydd nada :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vell hende noen synes en spesiell farge er finest på den rasen man vil ha. :P At noen feks. liker helt sorte hunder best?

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge.

Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Jeg er også svak for merlefarger og blå øyne!

Jeg tenker ikke noe om farger på tidligere hunder jeg da. Er tilfeldig at jeg har svart/hvit dalmis og svart kelpie. Neste hund kan like gjerne være gul (som er en farge jeg ikke er glad i!).

På dalmatiner derimot er det svart/hvit som er min farge :-)

Farge er sistepri, men sitter jeg med to jevngode valper der kun fargen skiller dem så hadde jeg valgt den fargen jeg likte best :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke hatt et kull eller vært i ei valpekasse hvor to valper er så jevne at det kun er tegninger/farger som skiller dem. Det er nesten alltid noe eksteriørt eller mentalt en kan skille de fra hverandre, i hvert fall om de er eldre enn tre-fire dager.

Den yngste tispa mi har for øvrig tegninger som jeg personlig ikke foretrekker om jeg må beskrive idealet mitt, og det er ikke til tross for tegningene hun ble - tegningene spilte overhode ingen rolle.

Jeg er for øvrig helt fortrolig og komfortabel med tegningene hennes nå. Det betyr dog ikke at smaken min har endret seg, jeg foretrekker fremdeles hennes mors tegninger. Og det er ikke på grunn av mors tegninger at hun ble valgt den gangen hun kom i hus.

Så lenge tegningene ikke er så avvikende at det vil ofte bli trukket for det i utstillingsringen, spiller det ingen rolle. Begge de jeg har nå har sine avvik fra perfekte tegninger i henhold til rasestandard, men om 1 av 50 dommere kommenterer det, lever jeg fint med det. Men om 25 av 50 dommere vil trekke en premiegrad eller to, da faller den hunden bort som utstillingshund i mine øyne. Dog kan den fremdeles være en potensiell avlshund, om det ikke er andre alternativ for å føre linjene videre, men fremdeles innenfor rimelighetens grenser i forhold til avvikende tegninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste whippet vi kjøper skal være i en bestemt farge (samboer som har bestemt). Vi firer likevel ikke på noen av de andre kravene, så derfor er vi innstilt på å måtte vente lenger enn om vi ikke hadde fargepreferanse. Ser ikke noe galt å ha en fargepreferanse, så lenge farge ikke er det eneste man bryr seg om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri valgt valp selv, det har oppdretter stått for. Oppdretter kjenner valpene best, og burde ha lært nok om de forskjellige kjøperne til å bestemme hvor de forskjellige havner. Mitt tips til deg er å legge farge på hylla når du skal kjøpe hund. Å si noe som helst om farge til oppdretter kan i verste fall gjøre at oppdretter velger å ikke selge til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg i min utifra utseendet, så jeg er vel litt skyldig i dette. Såklart ville jeg ikke gått for han dersom beskrivelsen jeg fikk inneholdt noe som ikke er helt bra (sånn så ingen kapper hodet av meg her :P) Og alt stemte med hva jeg ville ha. Noen ganger gir førsteinntrykket en magefølelse man kan følge, men da tenker jeg på når man ser et enkeltindivid, ikke når man leter opp individer som oppfyller et fargekriterie. Hadde jeg gått etter kun farge så ville jeg hatt en riktig tegnet, brun border collie med blå øyne! Eller en blue merle :P Og jeg kommer til å velge litt etter utseende neste gang jeg anskaffer en, men det er kun fordi jeg er dødelig gira på å stille ut. Men litt mer on topic: Jeg ville likt at de ser forskjellige ut. Hvor stilig hadde det ikke vært med en svart og hvit, en brun og hvit, og en blue merle da! *sikle* Men det får bli i neste liv :P Hadde da den med blue merlefarge gått bort, så ville det ikke blitt en ny med samme farge. Men nå snakker jeg selvfølgelig helt hypotetisk :) Innenfor en rase med store variasjoner i farger og mønster så tenker jeg at det muligens ville føltes litt som at jeg prøvde å erstatte den spesifikke hunden som gikk bort, dersom jeg hadde valgt en som var kliss lik. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Black and tan kelpie er faktisk skikkelig fett! :D Haha, jeg syns de får et litt barskt utseende da. Før elsket jeg red and tan, men nå syns jeg brun er like fin :ahappy:

Jeg tror jeg har begge fargene jeg kunne tenke meg. Brun syns jeg er faktisk er finest på kelpien, og papillon er finest i trefarget. Papillonen er ganske fin i tricolor også da.

Blue merle uansett rase er veldig fint, syns jeg :wub: Ellers liker jeg godt røde hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fargepreferanser på boxer, men tegninger spiller en rolle må jeg innrømme. Årsaken er at det er enklere å hevde seg i utstillingsringen med en som er showtegna kontra en som ikke har hvite tegninger i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lett valgt masket faco hvis det dukket opp en sånn i kullet til Nico. Mesteparten av kullet var så jevnt at jeg uansett valgte på mavefølelse og oppdretteren sin mavefølelse.

Jeg er ikke veldig glad i sorte hunder ( umulig å ta bilde av ) , allikevel har 3 (snart 4 ) av hundene vært sorte...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var veldig opptatt av at sort/hvite huskyer- DET er fint det! Meen i hundegården her står det ingen svart/hvite.. :) En god hund har ingen bestemt farge, og nå er jeg ikke lenger opphengt i "sort/hvit". Jeg har dog en forkjærlighet for viltfarga huskyer da... to av mine er viltfarga. men de er ikke valgt etter farge de heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...