Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis dere velger samme rasen til hund nummer to eller tre eller fire samtidig, velger dere da forskjellige farger eller velger dere den fargen som dere liker best som dere da kanskje har fra før av? Eller liker dere at hundene er mest mulig forskjellige i fargen?

Eller hvis dere har kun en hund som faller fra og at dere vil ha en ny hund i samme rase velger dere da like farger som feks. grå, svart, hvit, beige, brun som den forgje?

Tenkte på raser som alle farger er godtatt og som det finnes i alle farger. Tenkte på om dere har satt dere opp på en venteliste på ett kull og en valp blir svart og en hvit og brun og en beige og brun og en svart og grå? Velger dere da favorittfargen deres eller den hunden som er mest ulik de andre hundene deres?

Vet at farger ikke betyr alt når man kjøper en valp men her tenkte jeg kun på farge. Selvfølgelig er andre ting viktigere men nå kun fargevalg.

Vanskelig å forklare synes jeg.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Jeg velger ikke etter farge når jeg velger valp, men om jeg skulle ha hatt det som eneste kriteriene nestegang jeg skal ha malamute, hadde det blitt en rød/hvit eller en mørk mørk grå/hvit. Tegningene jeg liker best er maske (som hunden i banneret og avatarer min).

Nå har jeg to hunder der jeg ikke har valgt etter farge. Begge har samme farge, men ulike tegninger :)

Skrevet

Det er vel kanskje ikke så vanlig å velge hund etter farge, i mitt tilfelle er det hvertfal ikke det som betyr noe, men jeg må innrømme at jeg drømmer litt om en svart schæfer :) Hun jeg har er grå :)

Guest lijenta
Skrevet

Nop farge kommer sist men vet jeg har fått en forkjærlighet for brunskimmel siden det er det jeg har hatt de tre siste gangene selv om det er det har vært tilfeldigheter hvær gang. Jeg ser mer på bildene av brunskimmel valper enn brune men vet at blir det en bruneller sortskimmel elelr brunskimmel neste gang ja så tar jeg det. går ikke vekk fra kullet fordi jeg ikke får fargen jeg vil ha.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har aldri noen gang tenkt på hundens farge ifht forrige hund. De har samme farge, men hadde det vært grå valp(er) i kullet kan det godt hende det hadde blitt grått istedenfor rød om jeg hadde likt den grå bedre.

Hehe syns det var ett rart spørsmål :P

Skrevet

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det.

Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis man kun tar farge i betraktning, så kan jeg innrømme at jeg drømmer litt om en brun labrador :wub: men som de andre sier, så synes jeg også at farge er ganske irrelevant og overhodet ingen avgjørende faktor :)

  • Like 1
Skrevet

Velger hunden som ser ut til å passe meg og mitt bruk, ikke pga fargen :) Det er selvsagt et pluss om den hunden er i en farge jeg liker godt i den rasen. Skal jeg bruke hunden til utstilling vil jeg jo helst ikke ha en farge som ikke er godkjent, da.

Skulle jeg kun valgt etter farge på papillon ville jeg hatt en sobel f.eks.

Jeg liker egentlig ikke så godt svarte hunder (vanskelig å fotografere ffs! :P ), men hittil har mine vært svarte fordi fargen til syvende og sist har betydd nada :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst på en blåøyd Siberian.
men... jeg velger ikke hund etter farger og etter 20 år med rasen har jeg fortsatt ikke hatt så mye som en blå flekk i øynene på mine. Kanskje en dag?

Skrevet

Kan vell hende noen synes en spesiell farge er finest på den rasen man vil ha. :P At noen feks. liker helt sorte hunder best?

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge.

Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

  • Like 1
Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Jeg er også svak for merlefarger og blå øyne!

Jeg tenker ikke noe om farger på tidligere hunder jeg da. Er tilfeldig at jeg har svart/hvit dalmis og svart kelpie. Neste hund kan like gjerne være gul (som er en farge jeg ikke er glad i!).

På dalmatiner derimot er det svart/hvit som er min farge :-)

Farge er sistepri, men sitter jeg med to jevngode valper der kun fargen skiller dem så hadde jeg valgt den fargen jeg likte best :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen. :wub:

  • Like 6
Skrevet

Jeg har enda ikke hatt et kull eller vært i ei valpekasse hvor to valper er så jevne at det kun er tegninger/farger som skiller dem. Det er nesten alltid noe eksteriørt eller mentalt en kan skille de fra hverandre, i hvert fall om de er eldre enn tre-fire dager.

Den yngste tispa mi har for øvrig tegninger som jeg personlig ikke foretrekker om jeg må beskrive idealet mitt, og det er ikke til tross for tegningene hun ble - tegningene spilte overhode ingen rolle.

Jeg er for øvrig helt fortrolig og komfortabel med tegningene hennes nå. Det betyr dog ikke at smaken min har endret seg, jeg foretrekker fremdeles hennes mors tegninger. Og det er ikke på grunn av mors tegninger at hun ble valgt den gangen hun kom i hus.

Så lenge tegningene ikke er så avvikende at det vil ofte bli trukket for det i utstillingsringen, spiller det ingen rolle. Begge de jeg har nå har sine avvik fra perfekte tegninger i henhold til rasestandard, men om 1 av 50 dommere kommenterer det, lever jeg fint med det. Men om 25 av 50 dommere vil trekke en premiegrad eller to, da faller den hunden bort som utstillingshund i mine øyne. Dog kan den fremdeles være en potensiell avlshund, om det ikke er andre alternativ for å føre linjene videre, men fremdeles innenfor rimelighetens grenser i forhold til avvikende tegninger.

Skrevet

Neste whippet vi kjøper skal være i en bestemt farge (samboer som har bestemt). Vi firer likevel ikke på noen av de andre kravene, så derfor er vi innstilt på å måtte vente lenger enn om vi ikke hadde fargepreferanse. Ser ikke noe galt å ha en fargepreferanse, så lenge farge ikke er det eneste man bryr seg om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri valgt valp selv, det har oppdretter stått for. Oppdretter kjenner valpene best, og burde ha lært nok om de forskjellige kjøperne til å bestemme hvor de forskjellige havner. Mitt tips til deg er å legge farge på hylla når du skal kjøpe hund. Å si noe som helst om farge til oppdretter kan i verste fall gjøre at oppdretter velger å ikke selge til deg.

Skrevet

Jeg forelsket meg i min utifra utseendet, så jeg er vel litt skyldig i dette. Såklart ville jeg ikke gått for han dersom beskrivelsen jeg fikk inneholdt noe som ikke er helt bra (sånn så ingen kapper hodet av meg her :P) Og alt stemte med hva jeg ville ha. Noen ganger gir førsteinntrykket en magefølelse man kan følge, men da tenker jeg på når man ser et enkeltindivid, ikke når man leter opp individer som oppfyller et fargekriterie. Hadde jeg gått etter kun farge så ville jeg hatt en riktig tegnet, brun border collie med blå øyne! Eller en blue merle :P Og jeg kommer til å velge litt etter utseende neste gang jeg anskaffer en, men det er kun fordi jeg er dødelig gira på å stille ut. Men litt mer on topic: Jeg ville likt at de ser forskjellige ut. Hvor stilig hadde det ikke vært med en svart og hvit, en brun og hvit, og en blue merle da! *sikle* Men det får bli i neste liv :P Hadde da den med blue merlefarge gått bort, så ville det ikke blitt en ny med samme farge. Men nå snakker jeg selvfølgelig helt hypotetisk :) Innenfor en rase med store variasjoner i farger og mønster så tenker jeg at det muligens ville føltes litt som at jeg prøvde å erstatte den spesifikke hunden som gikk bort, dersom jeg hadde valgt en som var kliss lik. Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Red and tan eller black and tan er mine farger :-D Jeg digger de fargene, og drømmer jo litt om å eie en kelpie i en an de fargene. Men alt i alt står farge nederst på listen, men skulle jeg valgt BARE etter farge så ville det blitt black and tan altså ;)

Black and tan kelpie er faktisk skikkelig fett! :D Haha, jeg syns de får et litt barskt utseende da. Før elsket jeg red and tan, men nå syns jeg brun er like fin :ahappy:

Jeg tror jeg har begge fargene jeg kunne tenke meg. Brun syns jeg er faktisk er finest på kelpien, og papillon er finest i trefarget. Papillonen er ganske fin i tricolor også da.

Blue merle uansett rase er veldig fint, syns jeg :wub: Ellers liker jeg godt røde hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fargepreferanser på boxer, men tegninger spiller en rolle må jeg innrømme. Årsaken er at det er enklere å hevde seg i utstillingsringen med en som er showtegna kontra en som ikke har hvite tegninger i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde lett valgt masket faco hvis det dukket opp en sånn i kullet til Nico. Mesteparten av kullet var så jevnt at jeg uansett valgte på mavefølelse og oppdretteren sin mavefølelse.

Jeg er ikke veldig glad i sorte hunder ( umulig å ta bilde av ) , allikevel har 3 (snart 4 ) av hundene vært sorte...

  • Like 1
Skrevet

jeg var veldig opptatt av at sort/hvite huskyer- DET er fint det! Meen i hundegården her står det ingen svart/hvite.. :) En god hund har ingen bestemt farge, og nå er jeg ikke lenger opphengt i "sort/hvit". Jeg har dog en forkjærlighet for viltfarga huskyer da... to av mine er viltfarga. men de er ikke valgt etter farge de heller.

  • Like 1
Skrevet

Fra det kullet jeg hadde ventet på i 9 mnd, valgte jeg tispa mi valgte jeg usett et minutt etter hun var født, ene og alene pga fargen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...