Gå til innhold
Hundesonen.no

Student i 2014 / 2015


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

@orca jeg studerer på nmbu:) ble ferdig med bachelor i øk.ad. før sommeren og startet på to-årig master i Naturbasert reiseliv nå, så vi holder på samme institutt :D tror til og med jeg skal ta et par økologifag, men det er nok på litt lavere nivå enn deg da, må ta innføringskursene :P

Har ikke vært med på noe faddergreier i det hele tatt jeg, følte kanskje det var litt mer lagt opp for Bachelorstudentene? Men nå var ingen andre i klassen min med heller da, og siden vi reiser på "klassetur" til Geilo på mandag så håper jeg å bli litt bedre kjent med de da :)

Men ja, Ås er veldig fint og har et åpent miljø og greier, men jeg har aldri kommet helt inn i det jeg :P ikke at jeg har lagt så mye innsats i det heller, jeg bor i Ski så det blir litt stress å reise mye frem og tilbake. Men du finner deg nok til rette etterhvert altså :)

Så kjekt! Jeg tipper jeg har gått forbi deg og sånn :P

Ja det var tydelig hvertfall at de som har gått på Ås fra før som begynner på master der nå ikke deltar på Fadderuken. Men jeg havnet i en liten gruppe med masterstudenter den ene dagen, men ellers syns jeg fadderopplegget har vært litt kaotisk, ingen fast fadder og mye fram og tilbake. Jeg traff ei i den gruppen som skal ta naturbasert reiseliv da, master, som jeg ble litt kjent med! Du går nok i klasse med henne :)

Hvilke økologifag skal du ha da? :) Jeg skal ta et innføringsfag i statistikk, siden jeg aldri har hatt noe statistikk før. Gruer meg :P

Har du gått på NMBU tidligere? Meldte du deg inn i noen forening? Jeg ble med i Studenthunden og Naturviterne, pluss at jeg skrev meg opp på interesselisten til et par andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Hvor mange her er det som har begynt/går på NMBU? :) Jeg har begynt der nå, master i økologi. Så var fadderuken over, og jeg syns ikke jeg har fått så mye ut av den som jeg burde. Er litt bekymret. Den er liksom lagt opp for mennesker som er supersosiale, usjenerte og festglade hver dag føler jeg, og det er sånn press på at NÅ skal du bli kjent med og snakke med mange mennesker og få venner. Jeg har syntes det har vært slitsomt. Har innsett at jeg er veldig dårlig på å takle store forandringer som flytting til et nytt sted. Jeg syns det er så stort og skummelt og lengter hjem til det trygge og kjente. Så jeg føler ikke jeg har hatt den energien og utadvendtheten som jeg burde ha hatt denne uka. Føler ikke jeg har vært sosialt oppegående nok til å være interessant. Jeg har jo snakket med og hilst på mange nye mennesker, jeg har prøvd... Men føler jeg bare mislykkes :/ At det at jeg er litt sjenert og awkward gjør meg teit og rar. Skulle ønske jeg var normalt sosialt oppegående.

Tror ikke du skal bekymre deg alt for mye. Det er mange som ikke klarer det å bli kjent med så veldig mange på kort tid. Jeg er ganske lik, blir utrolig sliten i hodet når jeg må forholde meg til mange ukjente mennesker og prøve å bli kjent, og så er jeg utrolig dårlig til å ta ordet når man er i en større gruppe (på mer enn 3 :P ).

Det blir nok bedre om noen uker, når du kommer inn i rutinene. Slike ting pleier å gå seg til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å skrive her, selv om jeg per definisjon ikke er en student, men en skoleelev. Skolen startet på torsdag, og jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i mitt liv har hatt en vondere magefølelse ved skolestart.. Ingen informasjon om noen ting, grusomt stygg skole, og en klasse med _veldig_ tydelige 17-år-gamle-jenter-klikker. Takk Gud for at jeg bare skal gå der i et år! Også satser jeg på at ting går seg til. Masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Jankaa Du trenger nok en klem :console:

Akkurat nå er jeg ganske fornøyd med mannens valg. ENDELIG har han kommet seg på skolebenken igjen etter 4 friår, og håper stresset han føler rundt at "han ikke har gjort noe med livet sitt ennå" og "de siste 4 årene har vært bortkastet" viskes ut litt og litt. Han har begynt på ingeniørforkurs (matematikk og fysikk), så skal bli spennende. Ulempen er jo at med 19.000 i semesteravgift pluss påmeldingsavgift, 2000 i bøker og mer, er det ikke så mye penger igjen. Så er redd det ender opp med at han må flytte hjem igjen til mor, og vet at det er ganske sårt for han :( Men vi snakker om å kanskje bo sammen slik at utgiftene kan deles (har per. dags dato hver vår leilighet med 6500 og 6000 i husleie). Og vi bor jo sammen igrunn allerede.

Når det kommer til min utdanning er jeg mer stresset. Jeg valgte jo å flytte fra Bergen til Østlandet av ymse årsaker, men studerer fortsatt i Bergen :huh:

Dette høstsemesteret er det kun én deleksamen (sånn fag der halve karakter er eksamen og resten mappeinnlevering) pluss ett rent mappefag. Også må jeg i tillegg ta opp et fag jeg trakk meg fra ifjor (15 studiepoeng, generell psyologi). Det vil si at jeg må være i Bergen 28. november og 4. desember. Og det er jo helt greit :ahappy:

Neste semester har jeg én hjemmeeksamen på 8 dager og én på 7 dager pluss at jeg må ta opp ( :sint_01::sint_01:) exfac IGJEN. Så satser på at det blir 2 uker på hytten oppi gokk med bikkja og ICE-ruter.

Stresset ligger vel i at jeg må være ekstremt flink selv med å komme i mål med både innleveringer og lesing til eksamen. Jeg har ingen forelesninger jeg følger, ingen pensum som skal være lest og ingen som pusher :hmm: Men jeg tok valget om å flytte for å gjøre det bedre for meg selv psykisk, og det er jo verdt det med tanke på at jeg har familien rundt meg, kjæresten, venner.. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner på bachelor i vernepleie på onsdag(OMG!). Har hatt to friår nå etter vgs, så nå er det alvor igjen. Jeg MÅ få meg en utdannelse! Grugleder meg litt, det jeg er mest redd for, er at jeg skal bli skikkelig skolelei igjen, men jeg får bare gjøre så godt jeg kan for å holde motivasjonen opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange her er det som har begynt/går på NMBU? :) Jeg har begynt der nå, master i økologi. Så var fadderuken over, og jeg syns ikke jeg har fått så mye ut av den som jeg burde. Er litt bekymret. Den er liksom lagt opp for mennesker som er supersosiale, usjenerte og festglade hver dag føler jeg, og det er sånn press på at NÅ skal du bli kjent med og snakke med mange mennesker og få venner. Jeg har syntes det har vært slitsomt. Har innsett at jeg er veldig dårlig på å takle store forandringer som flytting til et nytt sted. Jeg syns det er så stort og skummelt og lengter hjem til det trygge og kjente. Så jeg føler ikke jeg har hatt den energien og utadvendtheten som jeg burde ha hatt denne uka. Føler ikke jeg har vært sosialt oppegående nok til å være interessant. Jeg har jo snakket med og hilst på mange nye mennesker, jeg har prøvd... Men føler jeg bare mislykkes :/ At det at jeg er litt sjenert og awkward gjør meg teit og rar. Skulle ønske jeg var normalt sosialt oppegående.

Det beste rådet jeg fikk før jeg begynte å studere var, etter min mening, at jeg noen ganger burde gå med skylapper i forhold til hva andre gjorde. Dette gjaldt alt fra det sosiale til andres studieteknikk. Din trivsel er viktigst, og hvis den tilfeldigvis ikke samsvarer med "hvordan" andre trives, så gjør den ikke det.

Synes du studiet blir for sosialt, synes jeg du skal bruke tiden din sammen med en mindre gruppe, eventuelt deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å skrive her, selv om jeg per definisjon ikke er en student, men en skoleelev. Skolen startet på torsdag, og jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i mitt liv har hatt en vondere magefølelse ved skolestart.. Ingen informasjon om noen ting, grusomt stygg skole, og en klasse med _veldig_ tydelige 17-år-gamle-jenter-klikker. Takk Gud for at jeg bare skal gå der i et år! Også satser jeg på at ting går seg til. Masse.

Lykke til!! Samboer tok også videregående for et år siden, og selv om det var et slit var det vel verdt det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes selv det var vanskelig å bli godt kjent i løpet av den fadderuka, jeg var med på litt men ikke alt. Fant noen i klassen min som jeg var litt sammen med, men vi ble såklart delt i A og B så bare ei jente til og jeg kom i samme klasse :P . Poenget er, du blir kjent med folk i løpet av året, i ditt eget tempo :) . Noen er hypersosiale og typiske "jenteklikk-jenter" fra første øyeblikk.. kan bli litt utmattet av dem kanskje :P .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange her er det som har begynt/går på NMBU? :) Jeg har begynt der nå, master i økologi. Så var fadderuken over, og jeg syns ikke jeg har fått så mye ut av den som jeg burde. Er litt bekymret. Den er liksom lagt opp for mennesker som er supersosiale, usjenerte og festglade hver dag føler jeg, og det er sånn press på at NÅ skal du bli kjent med og snakke med mange mennesker og få venner. Jeg har syntes det har vært slitsomt. Har innsett at jeg er veldig dårlig på å takle store forandringer som flytting til et nytt sted. Jeg syns det er så stort og skummelt og lengter hjem til det trygge og kjente. Så jeg føler ikke jeg har hatt den energien og utadvendtheten som jeg burde ha hatt denne uka. Føler ikke jeg har vært sosialt oppegående nok til å være interessant. Jeg har jo snakket med og hilst på mange nye mennesker, jeg har prøvd... Men føler jeg bare mislykkes :/ At det at jeg er litt sjenert og awkward gjør meg teit og rar. Skulle ønske jeg var normalt sosialt oppegående.

Trøster meg om dagen med at jeg skal tross alt fokusere på studiene og Dixie, og at jeg bor med to venninner jeg kan henge med(når de ikke er opptatt med sine nye venner, hjelp), at jeg har et stort og koselig rom jeg kan bo i. Og at jeg har slektninger en halvtime unna. Har syntes fadderuken har vært mentalt slitsomt og deltok ikke på siste festen på fredag, dro inn til Oslo til slekta isteden. Satser på å ta ting som det kommer...

Jeg studerer ved NMBU. :) Begynner på fjerdeåret mitt her nå (by- og regionplanlegging). Jeg syns fadderuka mi var kjempegøy, men det ER slitsomt fordi det er meningen at man skal være sosial hele tiden, og det er jo lagt opp til en del festing... Heldigvis finnes det mange andre arenaer her man kan få venner og et miljø. Studenthunden arrangerer turer (og man kan selv ta initiativ der, f.eks. om man ønsker å trene lydighet eller rundering med noen), linjeforeningene har faglige arrangement av ulike slag, man kan bli med i Tuntreet (f.eks. som korrekturleser, bare for å få en fot innafor), eller man kan få seg et verv på instituttet. Instituttet ditt har en studentavis som kommer ut i ny og ne (en gang eller to i semesteret), og der vet jeg at de trengte nye folk før sommeren i alle fall.

Det som er fint med Ås er at miljøet her er såpass lite at selv om man ikke hiver seg med på alt mulig, så blir man faktisk kjent med folk likevel, f.eks. gjennom øvingstimer og kollokvier. Bare gi det litt tid! At du bor med to venninner og har slekt i Oslo gjør jo at du har faktisk et lite nettverk her borte allerede. :)

----------

I morgen tidlig drar jeg til Barcelona på studietur! Det blir gøy og interessant! :D Jeg og ei venninne skal se på blågrønne strukturer i byregionen, dvs parker, nasjonalparker, elvene, strendene, landbruksområder (jordvern vs utbygging), andre friområder osv. Det blir artig. Hensikten med dette faget er at vi skal se på europeiske byer som har betydd mye for byplanleggingens historie, og vurdere dette opp mot utviklingen og historien i norske byregioner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes selv det var vanskelig å bli godt kjent i løpet av den fadderuka, jeg var med på litt men ikke alt. Fant noen i klassen min som jeg var litt sammen med, men vi ble såklart delt i A og B så bare ei jente til og jeg kom i samme klasse :P . Poenget er, du blir kjent med folk i løpet av året, i ditt eget tempo :) . Noen er hypersosiale og typiske "jenteklikk-jenter" fra første øyeblikk.. kan bli litt utmattet av dem kanskje :P .

Jeg ble vel god venn med 2-3 av de, ganske greit kjent med 9-10 andre og hadde ei som jeg ble virkelig nært knyttet til (sånn bestevenninne over natten følelse) :) Med unntak av et par stykker, så var de fleste (både gutter og jenter) veldig hyggelige og inkluderende, så jeg var vel kanskje bare heldig så dann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

he he lykke til :D Godt det ordnet seg for deg. Vi begynner onsdag. Etter å ha vært innstilt på Bakkenteigen å likevel havnet i Kongsberg er jeg positivt overrasket over hvor lite det er her.. Ser bare det som en fordel nå, Bakkenteigen er jo blitt en hel by..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd?  :innocent:

Jeg deltok ikke på fadderuka og har likevel blitt kjent med folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt på fadderuka og jeg har ikke blitt kjent med en sjel! Noen er veldig utadvente og det er ofte de som blir midtpunkt for oppmerksomhet og blir kjent med folk ganske raskt, andre bruker tid. Jeg snakket ikke med noen første semester omtrent, men i andre løsnet det litt.

Dessuten er det veeeeldig vanskelig å bli venner med noen når man ikke engang husker å ha snakket med de dagen etter. Fylla har definitivt sine baksider!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

Trenger ikke å delta i det hele tatt :P Man blir jo kjent med folk either way, de som er verdt å bli kjent med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he lykke til :D Godt det ordnet seg for deg. Vi begynner onsdag. Etter å ha vært innstilt på Bakkenteigen å likevel havnet i Kongsberg er jeg positivt overrasket over hvor lite det er her.. Ser bare det som en fordel nå, Bakkenteigen er jo blitt en hel by..

Tusen takk! Men grøss...en hel by?

Jeg deltok ikke på fadderuka og har likevel blitt kjent med folk :)

Trenger ikke å delta i det hele tatt :P Man blir jo kjent med folk either way, de som er verdt å bli kjent med :)

Godt å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

Jeg ville forsøkt å være med på en del. Nei, man trenger slett ikke å være med på alt, ei heller feste til langt på natten, men jeg synes at fadderuken har vært en fin måte å bli kjent med folk. Under min første fadderuke havnet jeg i faddergruppe med det som i dag er en av mine absolutt beste venner. På min andre fadderuke ble jeg også kjent med folk som jeg også satt med på forelesning og slikt i begynnelsen, men i løpet av det første halvåret/året så var jeg mindre med dem og fant meg andre venner. Har ikke så mye å gjøre med dem fra faddergruppe nr to i dag, selv om jeg fremdeles gjerne slår av en prat når jeg treffer på dem. Det var likevel veldig greit å ha noen kjente fjes på forelesningene i begynnelsen og som du kan spørre om råd hvis det er noe du er usikker på, etc. Jeg er ikke noe festmenneske og heller ikke spesielt utdvendt, men jeg er glad for at jeg deltok på fadderukene mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Tusen takk! Men grøss...en hel by?

Ikke meningen å skremme da men i forhold til her i lille Kongsberg hvor jeg tror det er 220 plasser på opptaket i år ( alt er fullt ) så er det vel tilsammen 4200 studenter på Bakkenteigen som er blitt bygd ut noe helt vilt de siste årene? Blitt gammel og sær jeg så kan nok trives litt mer i det små hehe..

Yay 20% på Peppes! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

Jeg er enig med @. Jeg var med på veldig lite med min faddergruppe, så godt som ingenting, og jeg følte jeg datt litt utafor. Jeg synes livet generelt var litt teit da jeg begynte å studere og var derfor ikke i humør for å være sosial, og jeg angra veldig i ettertid.

Nå er jeg ikke jeg en sånn som kaster meg over fremmede folk i forelesningssalen og siden vi var så mange studenter på forelesning, var det heller ikke naturlig å bare plapre i vei med sidemannen, i tillegg til at de andre etterhvert begynte å bli kjent pga fadderuka, så da ble jeg sittende der da..

Ble jo kjent etterhvert altså, og det hadde sikkert vært et mye mindre problem om jeg hadde vært mer "på" sånn ellers, men det tok laaaang tid før jeg faktisk fikk noen som det var naturlig for meg å "henge" med på universitetet og det synes jeg var kjedelig. Men som nevnt var vi veldig mange som tok de samme faga, så det er nok også veldig avhengig av hva du studerer. Har dere en liten "klasse" er det nok mye greiere å bli kjent utenom faddertida :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri deltatt på fadderukene, men har fått gode venner likevel, det tar kanskje litt lenger tid. Har alltid følt meg litt rar som ikke har deltatt, men er virkelig ikke komfortabel med den settingen. Jeg får de vennene jeg skal ha uansett, før eller siden.

Men når det er sagt så kunne jeg kanskje ønske jeg hadde deltatt litt og, på en måte, fordi jeg hadde jo ingen å være med nesten hele det første semesteret, og følte at ingen visste hvem jeg var (det viste seg i ettertid at de fleste visste godt hvem jeg var da, jeg er ikke så usynlig som jeg noen gang tror :lol: ). Jeg kunne ønske jeg var litt mer modig på den sosiale biten, men det ordner seg alltid til slutt, uansett om man er med eller ei :) Spesielt om klassen har noen prosjekter man må samarbeide om, gruppearbeid osv.. hvis det er lite gruppearbeid og prosjekter, og mest forelesninger også går alle hver til sitt er det nok lurt å bli med på litt. Men som sagt, det ordner seg som regel!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg betalt semesteravgift og godkjent studieplan, første skoledag i morgen! Dærsken, så spent jeg er. Grugleder meg, spesielt med tanke på fadderuka - et konsept jeg virkelig ikke er komfortabel med. Hvor lite kan man delta uten å være helt sosialt utskudd? :innocent:

Hadde verste jobbeperiode i fadderuken, men ble nå litt sosial jeg også :P Det som ødela for meg igrunn var jo bikkja.. Ikke kjøp deg valp i september om du vil være ekstrem-sosial-student :ahappy: Men han var og er fortsatt definitivt verdt alt jeg gikk glipp av :wub: Fikk tisseturer, valpekos, ubetinget kjærleik og en venn for livet - vennene mine ble fattigere (det ble jo jeg óg da men) og dårlige :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg klarer ikke melde meg av et fag på studentweb?! Får ikke tatt ZOOL100 (fordi at av en eller annen grunn har de labøvelser fra 08-16 to dager i uka :| ), men får ikke meldt meg av heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke melde meg av et fag på studentweb?! Får ikke tatt ZOOL100 (fordi at av en eller annen grunn har de labøvelser fra 08-16 to dager i uka :| ), men får ikke meldt meg av heller!

Fristen for å melde seg av augustblokka på NMBU var vel 13. august? Men om det ikke er en august-blokk så må du jo bare ta kontakt med studieveileder og høre evt?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...