Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når man har tre dager igjen av eksamensskrivinga og PC-skjermen tar kveld... Jeg håper i hvertfall det bare er skjermen, viser det seg at jeg har mistet hele oppgaven tror jeg sinnssykenerven rakner en gang for alle :gaah:

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Uff, nå synes jeg synd på deg. Det høres jo ut som om du mistrives noe voldsomt, og at når du har jobbet med noe annet (Ark, museum), så har du kost deg og følt deg nyttig og verdsatt, som jo er en viktig del av en jobb. Jeg har halvveis gjettet meg til at du studerer til å bli flyver, stemmer det? Du har aldri vurdert et yrke hvor du har mer menneskekontakt da? Mer service eller noe i den retningen? Ikke sitte halvveis alene på et kontor eller i en cockpit?

Skrevet

Uff, nå synes jeg synd på deg. Det høres jo ut som om du mistrives noe voldsomt, og at når du har jobbet med noe annet (Ark, museum), så har du kost deg og følt deg nyttig og verdsatt, som jo er en viktig del av en jobb. Jeg har halvveis gjettet meg til at du studerer til å bli flyver, stemmer det? Du har aldri vurdert et yrke hvor du har mer menneskekontakt da? Mer service eller noe i den retningen? Ikke sitte halvveis alene på et kontor eller i en cockpit?

Ha, så morsomt :D Men nei, jeg blir heldigvis ikke flyver. Jeg er utdannet sivilingeniør, og tar nå en doktorgrad i håndtering av klimagasser. Så det er lite fly utover fritiden.

Men ja, sitter allikevel halvveis alene på et kontor (med en hyggelig kar fra luxembourg) - og skulle absolutt vært mer i menneskekontakt. Har laget meg profil på arbetsformedlingen og skal holde et øye med potensielle jobber. Det er jo dessverre ganske høy arbeidsledighet i Sverige, så det er neppe lett å finne seg noe nytt :hmm:

Skrevet

Ha, så morsomt :D Men nei, jeg blir heldigvis ikke flyver. Jeg er utdannet sivilingeniør, og tar nå en doktorgrad i håndtering av klimagasser. Så det er lite fly utover fritiden.

Men ja, sitter allikevel halvveis alene på et kontor (med en hyggelig kar fra luxembourg) - og skulle absolutt vært mer i menneskekontakt. Har laget meg profil på arbetsformedlingen og skal holde et øye med potensielle jobber. Det er jo dessverre ganske høy arbeidsledighet i Sverige, så det er neppe lett å finne seg noe nytt :hmm:

Sivilingeniør må jo være veldig allsidig? Føler det er litt som sykepleier; du kan liksom jobbe nesten over alt? Men mulig jeg tar feil igjen, slik som med yrkesvalget ditt! :lol: Uansett; slike erfaringer er jo, til tross for å være kjipe, kjekke. Man lærer seg selv bedre å kjenne, og vet hva man vil vektlegge neste gang. :) Håper du finner en jobb du trives mer i!

Skrevet

Sivilingeniør må jo være veldig allsidig? Føler det er litt som sykepleier; du kan liksom jobbe nesten over alt? Men mulig jeg tar feil igjen, slik som med yrkesvalget ditt! :lol: Uansett; slike erfaringer er jo, til tross for å være kjipe, kjekke. Man lærer seg selv bedre å kjenne, og vet hva man vil vektlegge neste gang. :) Håper du finner en jobb du trives mer i!

Jo altså en sivilingeniørgrad i seg selv er nok basis for å få en rekke varierte jobber, bare synd jeg valgte å gå doktorgrads-retninga (altså forsker) og dermed stenge meg selv inne på et kontor :P Vi får se om jeg ikke finner noe ingeniør-relatert ettekvættn :)

Skrevet

 

Jo altså en sivilingeniørgrad i seg selv er nok basis for å få en rekke varierte jobber, bare synd jeg valgte å gå doktorgrads-retninga (altså forsker) og dermed stenge meg selv inne på et kontor :P Vi får se om jeg ikke finner noe ingeniør-relatert ettekvættn :)

Det er ingen skam å snu! (Om det er mulig sånn rett praktisk vet jeg ikke). Håper det ordner seg!
Skrevet

Eksamen i mineralidentifisering. Jeg identifiserer riktig mineral, men skriver feil navn på arket jeg leverer inn... Kom på det da jeg satt i bilen på vei hjem... Er så klassisk meg, gjør sånne feil på hver eksamen. Må snart begynne å gå gjennom det jeg skriver tror jeg :P

Skrevet

Eksamen i mineralidentifisering. Jeg identifiserer riktig mineral, men skriver feil navn på arket jeg leverer inn... Kom på det da jeg satt i bilen på vei hjem... Er så klassisk meg, gjør sånne feil på hver eksamen. Må snart begynne å gå gjennom det jeg skriver tror jeg :P

Gikk det bra da? Husker det var en sånn elsk-hat eksamen for mange :P

Skrevet

Gikk det bra da? Husker det var en sånn elsk-hat eksamen for mange :P

Jada, gikk bra etter forholdene, regner med jeg har 2-3 feil, men for alt jeg vet har jeg surret helt og bommet på flere. Får svar på torsdag. Bare irriterende å få feil på et av de jeg var 100% sikker på. hehe. Men har riktig på egenskapene da, så får noen poeng for det heldigvis :P

Er mer spent på hvordan det vll gå på slutteksamen... Strykprosent på nesten 45%, og det er ikke et fag jeg syns er interessant. Har ikke åpnet bøkene for noe annet enn det obligatoriske. Menmen, skal ta en skikkelig intensivlesing snart og håpe jeg klarer å karre til meg en C. Kommer ikke til å ta det opp igjen uansett hvordan det går da, så lenge jeg står. :lol:

Så for meg er det definitivt hat-fag. :lol:

Jeg sliter forøvrig veldig med motivasjonen fortiden... Etter midt-hjemmeeksamen har jeg fått sånn skikkelig feriefølelse. Har vært skikkelig flink og gjort mye i 2 av fagene mine dette semesteret, men etter hjemmeeksamen har jeg ikke åpnet en eneste bok. Får meg ikke til å sette meg ned å lese, har laget plan og alt mulig. Men så sitter jeg her da, bare ser ut i luften uten å starte... :hmm:

Til og med på den mineralidentifiseringseksamen, jeg leste på torsdag sammen med medstudenter. Så hadde jeg en hel langhelg på meg på å pugge, men leste ikke mer enn 20 minutter hele helgen - og da var det fordi kjæresten min bare "nå MÅ du øve litt, jeg skal høre deg", og så gav han meg hint og jeg måtte gjette på mineral. Er veldig ulikt meg, jeg pleier å bli veldig motivert rett før en eksamen og er egentlig skippertakmester. Selv i dag, hadde 1.5 time fri fra forelesning før eksamen, og jeg bare satt der, klarte bare ikke å bry meg... Skjønner ikke hva som skjer. :icon_confused:

Er egentlig ikke noe lei heller, syns 2 av 3 fag er gøye. Jeg bare får meg ikke til å lese. Vet ikke om jeg er mer sliten enn jeg føler, eller om det er stress som får meg til å gå i passiv-mode.

Skrevet

@Elisabeth00 tipper det er stress. Jeg blir sånn at jeg gjerne får 101% aversjon når noe virker uoverkommelig. I stedet for å faktisk få gjort det, så gjør det så vondt å starte og føle på den ubehagelige følelsen, at jeg bare surrer videre uten å gjøre det. MEN selv med denne fantastiske (not) egenskapen har jeg kommet meg så langt som en PhD - så jeg deduserer fra det at det må være håp uansett hvor forjævlig prokrastinerende man måtte være :P Så heia heia heia!

Skrevet

Ja... Er nok det. Har en tendens til å ikke merke når jeg selv er stresset. Samt gå bare ikke starte på ting om jeg har mye foran meg. Godt å høre jeg ikke er alene om det :P

Bare følte det kom så plutselig dette semesteret. Men det er faktisk første semesteret jeg har deltatt på forelesninger og lest jevnt, og ikke bare hatt skippertak før eksamen. Har vel tidvis lest for mye også, så egentlig ikke så rart jeg har "møtt veggen" litt nå som den virkelige eksamenslesingen egentlig starter. Og så er jeg perfeksjonist, så når ting nå ikke går helt som jeg hadde planer om har jeg lett for å bare gi opp helt.

Haha, takk for heiing :D Og PhD er veeeldig imponerende da, flinking :D Surrer her med min andre bachelor jeg, lol. Mye på grunn av at jeg bare gir meg når jeg "helt plutselig" mister motivasjonen. :lol:

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Min erfaring er at det spørs veldig på studiet/emnet. Om faget er veletablert og grunnleggende er gjerne bøkene de samme fra år til år (eller nesten de samme). Mens nye fag/studierettninger/forelesere sjonglerer ting rundt endel til de finner noe som funker.

Om bøkene ikke er for dyre (og du kan kjøpe de brukt kanskje) så er det vel bare å slå seg løs uansett, selv om det kanskje ikke er akkurat pensum er det jo god bakgrunnslesning.

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Kommer nok litt an på både studieretning og foreleser vil jeg tro. Jeg studerer sosialantropologi, og her er det ikke så store endringer. I samfunnsfag er det vel gjerne klassiske tekster som går igjen. I økonomiske fag derimot, som jeg studerte tidligere, var det totalt forskjellige bøker fra år til år.

Skrevet

Min erfaring er at det spørs veldig på studiet/emnet. Om faget er veletablert og grunnleggende er gjerne bøkene de samme fra år til år (eller nesten de samme). Mens nye fag/studierettninger/forelesere sjonglerer ting rundt endel til de finner noe som funker.

Om bøkene ikke er for dyre (og du kan kjøpe de brukt kanskje) så er det vel bare å slå seg løs uansett, selv om det kanskje ikke er akkurat pensum er det jo god bakgrunnslesning.

Kommer nok litt an på både studieretning og foreleser vil jeg tro. Jeg studerer sosialantropologi, og her er det ikke så store endringer. I samfunnsfag er det vel gjerne klassiske tekster som går igjen. I økonomiske fag derimot, som jeg studerte tidligere, var det totalt forskjellige bøker fra år til år.

Takk for svar, det er bedriftsøkonomi, ser at bøkene de brukte i fjor er fra 2010 og 2011. Kan kanskje høre med Norli f.eks om det er kommet nye bøker i de fagene eller ikke?

Samtidig ser jeg nå at pensumlisten er fra 16.12.2014, så da er det kanskje den nyeste listen?

Jeg får prøve å finne noen brukte, da slipper jeg å kaste bort masse penger dersom det er ett helt annet pensum til høsten :)

Skrevet

Jeg har eksamen mandag og onsdag neste uke, og må også levere skjema for mastertemavalg neste onsdag. Syns det er litt skremmende hvor lite stressa jeg er over dette. Så jeg blir litt stresset av at jeg ikke er stresset, på en måte. Jeg har ikke lest noe til eksamen ennå (bare begynt å lese et par artikler, skumlest deler av en bok og gått gjennom et par powerpointer), og jeg har fremdeles ikke landet på hva jeg vil skrive masteren min om. Jeg liker ikke lesesalene på biblioteket når det er så fullt der som det er nå, så jeg prøver å lese hjemme i stedet. Det fungerer temmelig dårlig. :lol:

Skrevet

Jeg har eksamen mandag og onsdag neste uke, og må også levere skjema for mastertemavalg neste onsdag. Syns det er litt skremmende hvor lite stressa jeg er over dette. Så jeg blir litt stresset av at jeg ikke er stresset, på en måte. Jeg har ikke lest noe til eksamen ennå (bare begynt å lese et par artikler, skumlest deler av en bok og gått gjennom et par powerpointer), og jeg har fremdeles ikke landet på hva jeg vil skrive masteren min om. Jeg liker ikke lesesalene på biblioteket når det er så fullt der som det er nå, så jeg prøver å lese hjemme i stedet. Det fungerer temmelig dårlig. :lol:

Haha. Du er skremmende lik meg der. Og jeg vil si jeg klarte meg bra. Har trua likevel jeg, Ingvild :D

Skrevet

Haha. Du er skremmende lik meg der. Og jeg vil si jeg klarte meg bra. Har trua likevel jeg, Ingvild :D

Har trua på at det ordner seg til slutt jeg også! Jeg har landet på at jeg vil lage en prosjekteringsoppgave i det minste, så det er da noe. Men det er flere interessante steder og problemstillinger å jobbe med, og jeg sliter med å velge. Så jeg er litt usikker på hva jeg faktisk skal fylle ut i det skjemaet, særlig siden det er en bitteliten rubrikk og jeg kunne tenke meg å skrive en lengre avhandling om hva jeg er interessert i å skrive om. :P

  • Like 1
Skrevet

Smarta (les: meg) har ikke lest pensum i emnet jeg skal ha eksamen i om 31 dager. Ble litt stresset når jeg så at jeg har hele 1638 sider som ikke bare skal leses, men også huskes. Uæh.

Eller, jeg har lest litt da. 1578 sider igjen - bare 60-63 sider om dagen - tatt utgangspunkt i at jeg ikke er effektiv hver dag :superhero:

Skrevet

Eksamen på torsdag, så i morgen er siste lesedag.. Er i utgangspunktet gjennom pensum, men er jo slettes ikke sånn at jeg husker alt jeg har lest. Må prioritere hva jeg skal lese på i morgen, men aller helst ville jeg jo hatt tid til å gå igjennom ALT et par ganger til. Valgets kval :frantics:

  • Like 1
Skrevet

Ngg. Masteroppgaveinnlevering på normert tid 1.6. Fulltidsjobb av den krevende sorten ved siden av. Tror jeg blir gæren!!!! Heia alle studenter, dere er gode!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...