Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdeling av hunderaser


charlotte
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase. Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste ra

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tr

Fordi det da avles mot det ekstreme i hver sin retning, uten å ta hensyn til rasestandard i det hele tatt. Jeg er helt klart mer for å ta vare på bruksegenskapene til rasen, men hvorfor ikke gjøre en

Posted Images

Guest Bølla

Bølla, det er helt riktig - det skal en helt vanlig labrador klare. Men hadde det vært tilfellet så hadde vi ikke hatt en oppdeling av rasen :)

Som sagt, det er ikke så sort hvitt som du skal ha det til. Hundene kommer fra den samme gryteretten og bruksegenskapene er der, problemet for eiere flest er å lure dem frem og trene dem opp.

Edit; jeg skjønner ikke helt hvor denne fordømmelsen kommer fra. Jeg har selv en hund fra utstillingslinjer som fungerer supert på jakt og som til og med drar inn flytegarn. Han ser ut som en labrador skal se ut (ingen tønneformasjon), men han er da vitterlig ikke helt evneveik heller? Du får det jo til å høres ut som om alt annet enn jaktlabradorer kan gjøre noe som helst? Det du beskrev over er da ganske enkle greier, og hadde disse tønnene brukt tid på jakt og spor mistenker jeg at de hadde klart det meste de også. Like smidig og like kjapt? Neppe, men du må huske på at disse dyrene har samme stamfedre og det er ikke mange år siden man sidestilte dem.

@Mumle Mu ; jeg sysler også med tanker om min egen hundefamilie, men jeg merker jo at jeg har en litt annen tankegang ift bærekraftig utvikling av rasen enn hva som kanskje "lønner" seg. Mitt håp er å kunne bidra til å holde seg til rasestandarden, både hva utseende og funksjonalitet angår, samtidig som man beholder gemytt og bruksegenskapene hos dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tragisk og veldig dramatisk for hundene.

Jeg syns det også er veldig synd at raseentusiaster innenfor samme rase avler totalt ulikt og at det blir et tydelig skille i miljøene. Samarbeid for et felles mål ville ha vært mye bedre for rasen. Oppdeling av raser syns jeg er en skikkelig uting.

Helt enig! Men hvordan gjør man det?

Du har jo de i min rase som griner om de ser en zoi ta en hare, som synes racing er dyreplaging og som applauderer at de er så lette å passifisere. Hundene er rimelig laaangt fra rasestandarden (som beskriver en funksjonell hund), med tildels grove og diskvalifiserende feil, men du dæven som de vinner på utstilling verden over.

Jeg har jo planer om et oppdrett etterhvert, og har vel omtrent lik innstilling til deres type hunder som de har til min - vi vil ikke blitt sett med hverandres..

Nå er ikke min rase den mest ekstreme, de fleste er et sted i midten, men rasen beveger seg sakte, men sikkert, til å bli mer en showhund enn jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid det finnes folk som ønsker å ha hunder av jakthundraser som selskaps og utst. hunder, så VIL rasene bli delt :icon_confused:

Sånn er det bare, og det er en utopi å tro at man kan få alle tilhengere av en rase til å avle mot samme mål. Da må man i så fall forby salg og hold av jakt/bruksraser til folk som ikke skal bruke dem aktivt.

At hundene utseendemessig godt kan nærme seg i de ulike linjene, er en ting. Men det påvirker ikke egenskapene. De sitter i hundenes hoder, og ikke utenpå. Driter man i å avle på dem, vannes de ut. Uansett om hunden ser slik eller sånn ut.

Min rase er ikke hovedsakelig delt utenpå. Dvs. en del utst. hunder er noe ekstreme, men langt fra alle. Og det er mange jakthunder som gjør det bra på utst. Det skiller rett og slett lite på utseende. Derimot kan man ikke dra med seg en utstillingshund i skauen, og ha forventinger til at den gjør all verden fornuftig. Noen fungerer selvsagt litt, men det er som å kjøpe flaxlodd. Sjansen er liten for å vinne :P

Så da forblir rasen delt, da. Jakthundoppdrettere har liten interesse av å avle på ubrukelige hunder, og eksteriøroppdretterene synes det er for ujevn kvalitet på jakthundenes eksteriør (eller bare ser litt ned på bikkjer som virker :innocent: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

Sheltie igjen har fordeling i størrelser. Noen ser ut som collies, andre som miniatyrer.

Er vell få bruksvarianter innenfor puddel, papillon?

Er border collie verdt å nevne i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En topphund for meg er en som ikke skyr tornekratt og brennesle, iskaldt desember vann, har et kaldt hode som holder gjennom hele dagen uten å brenne opp unødig krutt, har en positiv innstilling til andre hunder og folk, som selv fanger opp vitring av en skutt fugl og følger den uansett om det er en steindød fugl eller en løpende fasantupp, eller en dykkende vingeskutt and. Som holder til siste fugl er hentet hjem, kommer hjem og skrur av alle dagens opplevelser og logrer vennlig mot 3 åringen. For å fungere slik kreves ikke et ekstremt utseende, men et funksjonelt eksteriør - en real sterk hund med bra beinstamme og muskler.

Banjo på det siste bildet er en flott hund, og en eksteriørmessig målestokk for veldig mange oppdrettere av jaktavlet labrador retriever.

Men hvorfor ha en labrador, da? Det du beskriver kan jo være en hvilken som helst hund, hvorfor kan ikke dette være mulig med en hund som matcher rasebeskrivelsen sin? Hvorfor må man gå så langt vekk fra rasestandarden til en hunderase for å skape dette?

For hvis det du skriver er sant, og at dette er en hund "jaktlabradoroppdrettere" bruker som mal, så kunne man like gjerne avlet etter en tilfeldig blandingshund for min del.

__2375868.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie igjen har fordeling i størrelser. Noen ser ut som collies, andre som miniatyrer.

Er vell få bruksvarianter innenfor puddel, papillon?

Er border collie verdt å nevne i denne tråden?

Men er det bevisst avl på størrelse på sheltie? Sånn "agilitysheltie" kontra "utstillingssheltie"?

Pudler og papillon er vel ikke raser som er poppis og hevder seg veldig i annet enn utstilling?

BC tror jeg er et helt eget kaptittel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bevisst avl på størrelse på sheltie? Sånn "agilitysheltie" kontra "utstillingssheltie"?

Pudler og papillon er vel ikke raser som er poppis og hevder seg veldig i annet enn utstilling?

BC tror jeg er et helt eget kaptittel :lol:

Flere avler bevisst på størrelse, har jeg inntrykk av. Men om det er for sportens del(?)

Små- og mellompudler og papillon ser man veldig ofte i agilityringen iallefall, men om der et et marked for den type avl innenfor de rasene er noe helt annet. Kjenner til ei som har hatt puddelkull bare basert på agilityresultater, men hundene er jo fra vanlige linjer likevell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er ikke delt (enda...), selv om det helt klart er store typeforskjeller innad i rasen. Det samme gjelder vel Flat Coated Retriever.

Kanger: Det er den gule hunden på det nederste bildet hun sikter til, sjekk navnet.

Der og var det noen ja. :)

Flere avler bevisst på størrelse, har jeg inntrykk av. Men om det er for sportens del(?)

Små- og mellompudler og papillon ser man veldig ofte i agilityringen iallefall, men om der et et marked for den type avl innenfor de rasene er noe helt annet. Kjenner til ei som har hatt puddelkull bare basert på agilityresultater, men hundene er jo fra vanlige linjer likevell :)

Ah se der. Da har vi "heldigvis" raser som er "allround" enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

I Norge og Norden deler man ikke inn engelsk setter i show og utstilling, vi har en type :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn "raring" som liker begge linjene i rasen jeg da. Og jeg synes også at enkelte linjeblandinger slår veldig heldig ut (andre ikke). Selv er jo min Gaia en "linjeblanding" og hun er da både N UCH og trekkhundmeritert i Finland så hun kan da ikke være så ille resultat ;)

Jeg ønsker eksteriørt pene hunder som kan brukes på hobbybasis, og det betyr at den må gidde å jobbe i det minste. For det er ekstremt fustrerende med en latsabb i spannet :P

ellers er jeg enig i mye av det Meg skrev, vi har jo samme rasen så ikke noe poeng i å gjenta hva hun skrev.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på en måte det er greit å dele raser i bruks/show variant. Da blir det noe for en hver, en til de som vil jakte eller gjete, en for de som vil ha en show og lp hund.

Skulle ønske det ble mer godkjent innad rasemiljøene, at rasene faktisk blir delt, og at det ene ikke er noe værre enn det andre, bare helsa, egenskapene og lynnet er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på en måte det er greit å dele raser i bruks/show variant. Da blir det noe for en hver, en til de som vil jakte eller gjete, en for de som vil ha en show og lp hund.

Skulle ønske det ble mer godkjent innad rasemiljøene, at rasene faktisk blir delt, og at det ene ikke er noe værre enn det andre, bare helsa, egenskapene og lynnet er bra.

Du glemmer da at genpolen blir mindre og oppblomstring av sykdommer ikke er langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

Sheltien er delt i amerikansk og engelsk type, men det er så vidt jeg vet kun pga utseende og ikke egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

De som tror show husky = sofa husky får ikke kjøpe noe hund fra meg i alle fall!

På noen områder er de mer krevende, da de er avlet mer "gira" i mange tilfeller. Og de krever like mye mosjon som en bruksavla en (jeg har jo selv hatt 2 bruksavla så vet godt hvordan de er å leve med). Det er rett og slett ikke store forskjellen. Annet enn litt på utseendet og litt på farta de har i selen.

Litt mer variabel arbeidsinnsats fra showlinjene er det jo, men de liker å trekke.

Den dårligste trekkhunden jeg har hatt var av brukslinjer, den nest dårligste av showlinjer. Første tålte ikke stor treningsmengde andre er lat...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at bruksfolket og utstillingsfolket ikke er enig om hva som er pent og hva som følger rasestandarden. Jeg har schäfer, og dette er vel en av de rasene som har størst forskjell på bruks og utstilling, spesielt på utseende. Hos schäferen har du alt fra sedate sofahunder til hard core tjeneste hunder og så alt midt i mellom. Jeg synes i mange tilfeller at utstillingsschäfer rett og slett ikke er PENT. Jeg liker mange bruksschäfere mye bedre ift. eksteriør. Men dette likestiller jeg gjerne med at jeg heller ikke synes svært kortsnuta hunder er pene f.eks. Uten å tråkke på noens tær. Jeg har full respekt for at ikke alle har like preferanser ift. utseende som det jeg har.

Mange mener min schäfer ser mer ut som en malle enn en schäfer og at hun ikke er tilstrekkelig vinklet og dermed bruker mer energi på travet sitt enn det som er ønskelig. Jeg personlig, foretrekker schäfere som har samme type som min. Fordi jeg liker det utseende.

På en rase som schäfer blir man aldri enig om et felles mål ift. utseende og bruksegenskaper, fordi det virker som man vil kunne lage en schäfer for alle. Det er stor splittelse innad i miljøet og svært stor faktor av hårsårhet. Det JEG opplever av ikke-schäferfolk blant annet, er at de synes hunder av brukstype med mindre vinkler og avfallende kryss er penere enn mange utstillingsvarianter. Så får vi heller gå med på at vi gjerne ikke får en svart og brun hund med sadel og ellers pene tegninger som utstillingshundene ofte har, men heller må ta til takke med grå, svart eller om en er heldig, B/T farga hund, og at de fleste tror det er en schäferblanding jeg vandrer rundt med i andre enden av båndet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen har hvertfall lest myyye mellom linjene på rottweilerens rasestd! O.o

" HUD;

- Hodehud: Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker."

Hvor mange har ikke skrukkehud som kan ligne en tung sløv mastiff?? :/ Samt er avlen på hode grusom, jo større jo bedre?

På diskvalifiserende feil står dette " Hale: Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden"

likevel springer det championer rundt med nesten elghundhaler...

Jeg føler igrunn mellomtingen av brukslinjer og utstillingslinjer er det som utfyller best :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, du jatakk, det er man fult klar over :lol:

Kommentaren var ment til helheten av tråden ;)

Ups, se profilbilde er ofte veldig lurt :icon_redface:

På en rase som schäfer blir man aldri enig om et felles mål ift. utseende og bruksegenskaper, fordi det virker som man vil kunne lage en schäfer for alle. Det er stor splittelse innad i miljøet og svært stor faktor av hårsårhet. Det JEG opplever av ikke-schäferfolk blant annet, er at de synes hunder av brukstype med mindre vinkler og avfallende kryss er penere enn mange utstillingsvarianter. Så får vi heller gå med på at vi gjerne ikke får en svart og brun hund med sadel og ellers pene tegninger som utstillingshundene ofte har, men heller må ta til takke med grå, svart eller om en er heldig, B/T farga hund, og at de fleste tror det er en schäferblanding jeg vandrer rundt med i andre enden av båndet.

Det problemet er hos alle delte raser. Ingen er enige om noe, og er neppe noe særegent for schæfere. At vi skal slå oss til ro med at det er slik? Nei, jeg vil ikke gå med på det, jeg nekter tantrum.gifHvorfor skulle det ikke gå?

Jeg ser flere og flere fra brukslinjer med kanskje litt vel overdrevne vinkler, og jeg ser også flere og flere fra blandingliner som er både vakre og smarte. Jeg har selv en valp fra ei tispe (showlinjer x 2) som har gitt gode brukshunder og som ser skaplige ut. Ok, de biter kanskje ikke så jævelig hardt og dypt som en sprett gær'n en fra brukslinjer, med de er defintivt brukanes. Jeg fabulerer om å sette valper på min tispe (pen og brukanes) og da skal jeg inne meg en hannhund uansett linje som innehar de egenskapene og mentaliteten som en allroud hund skal ha, for det er strengt tatt det schæferen er. En allround hund, ikke ett stressmonster som ser ut som en malle, eller en dum og deilig fra showlinjer. Vi trenger ikke ytterpunktene, og jeg er nokså sikker på at de aller aller fleste oppdrettere er fullstendig klar over og enige om den saken.

Må jeg melde meg ut av hovedklubben for å kryssparre, eller bruke hannhund uten de "riktige" kravene, vel så gjør jeg det. (ja, kommet på bedre tanker)

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke så mange positive ting med å dele opp raser, for å være ærlig. Kanskje om man tenker spesialisert bruk, men for rasen og populasjonen finnes det ikke mye positivt.

Enkelte mener finsk lapphund er delt, andre mener den bare er veldig heterogen.

Men en finner jo da renrasede hunder som ser slik

5548002644_ba4ba8e079_m.jpg

eller slik ut

macce18%2520copy%5B1%5D.jpg

Så skjønner jeg jo at man kan tenke slik :P

Men jeg opplever ikke egentlig lapphund som delt, i alle fall ikke i Norge. De aller fleste hunder ligger langt fra de to ekstremene over, og en god klump er savnet midt i midten på det moderate syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tragisk og veldig dramatisk for hundene.

Jeg syns det også er veldig synd at raseentusiaster innenfor samme rase avler totalt ulikt og at det blir et tydelig skille i miljøene. Samarbeid for et felles mål ville ha vært mye bedre for rasen. Oppdeling av raser syns jeg er en skikkelig uting.

Jeg er ikke sikker på at det er riktig så svart/hvitt. Oppdeling i raser og linjer kan like gjerne ha bidratt til å ivareta en del genetisk variasjon. Hadde alle fremdeles avlet labradorer for praktisk jakt og jaktprøver, så er det helt sikkert en del udugelige men pene hunder som aldri hadde blitt brukt i avl. Og vice versa. På en av mine raser, whippet, ser man f.eks. at noen sykdommer og genetiske svakheter stort sett finnes innenfor visse linjer avlet for et spesielt formål. Hadde alle avlet på disse, hadde vi hatt mindre genetisk variasjon, og mindre mulighet for å selektere vekk disse svakhetene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...