Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdeling av hunderaser


charlotte
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase. Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste ra

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tr

Fordi det da avles mot det ekstreme i hver sin retning, uten å ta hensyn til rasestandard i det hele tatt. Jeg er helt klart mer for å ta vare på bruksegenskapene til rasen, men hvorfor ikke gjøre en

Posted Images

Guest Bølla

Bølla, det er helt riktig - det skal en helt vanlig labrador klare. Men hadde det vært tilfellet så hadde vi ikke hatt en oppdeling av rasen :)

Som sagt, det er ikke så sort hvitt som du skal ha det til. Hundene kommer fra den samme gryteretten og bruksegenskapene er der, problemet for eiere flest er å lure dem frem og trene dem opp.

Edit; jeg skjønner ikke helt hvor denne fordømmelsen kommer fra. Jeg har selv en hund fra utstillingslinjer som fungerer supert på jakt og som til og med drar inn flytegarn. Han ser ut som en labrador skal se ut (ingen tønneformasjon), men han er da vitterlig ikke helt evneveik heller? Du får det jo til å høres ut som om alt annet enn jaktlabradorer kan gjøre noe som helst? Det du beskrev over er da ganske enkle greier, og hadde disse tønnene brukt tid på jakt og spor mistenker jeg at de hadde klart det meste de også. Like smidig og like kjapt? Neppe, men du må huske på at disse dyrene har samme stamfedre og det er ikke mange år siden man sidestilte dem.

@Mumle Mu ; jeg sysler også med tanker om min egen hundefamilie, men jeg merker jo at jeg har en litt annen tankegang ift bærekraftig utvikling av rasen enn hva som kanskje "lønner" seg. Mitt håp er å kunne bidra til å holde seg til rasestandarden, både hva utseende og funksjonalitet angår, samtidig som man beholder gemytt og bruksegenskapene hos dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tragisk og veldig dramatisk for hundene.

Jeg syns det også er veldig synd at raseentusiaster innenfor samme rase avler totalt ulikt og at det blir et tydelig skille i miljøene. Samarbeid for et felles mål ville ha vært mye bedre for rasen. Oppdeling av raser syns jeg er en skikkelig uting.

Helt enig! Men hvordan gjør man det?

Du har jo de i min rase som griner om de ser en zoi ta en hare, som synes racing er dyreplaging og som applauderer at de er så lette å passifisere. Hundene er rimelig laaangt fra rasestandarden (som beskriver en funksjonell hund), med tildels grove og diskvalifiserende feil, men du dæven som de vinner på utstilling verden over.

Jeg har jo planer om et oppdrett etterhvert, og har vel omtrent lik innstilling til deres type hunder som de har til min - vi vil ikke blitt sett med hverandres..

Nå er ikke min rase den mest ekstreme, de fleste er et sted i midten, men rasen beveger seg sakte, men sikkert, til å bli mer en showhund enn jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid det finnes folk som ønsker å ha hunder av jakthundraser som selskaps og utst. hunder, så VIL rasene bli delt :icon_confused:

Sånn er det bare, og det er en utopi å tro at man kan få alle tilhengere av en rase til å avle mot samme mål. Da må man i så fall forby salg og hold av jakt/bruksraser til folk som ikke skal bruke dem aktivt.

At hundene utseendemessig godt kan nærme seg i de ulike linjene, er en ting. Men det påvirker ikke egenskapene. De sitter i hundenes hoder, og ikke utenpå. Driter man i å avle på dem, vannes de ut. Uansett om hunden ser slik eller sånn ut.

Min rase er ikke hovedsakelig delt utenpå. Dvs. en del utst. hunder er noe ekstreme, men langt fra alle. Og det er mange jakthunder som gjør det bra på utst. Det skiller rett og slett lite på utseende. Derimot kan man ikke dra med seg en utstillingshund i skauen, og ha forventinger til at den gjør all verden fornuftig. Noen fungerer selvsagt litt, men det er som å kjøpe flaxlodd. Sjansen er liten for å vinne :P

Så da forblir rasen delt, da. Jakthundoppdrettere har liten interesse av å avle på ubrukelige hunder, og eksteriøroppdretterene synes det er for ujevn kvalitet på jakthundenes eksteriør (eller bare ser litt ned på bikkjer som virker :innocent: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

Sheltie igjen har fordeling i størrelser. Noen ser ut som collies, andre som miniatyrer.

Er vell få bruksvarianter innenfor puddel, papillon?

Er border collie verdt å nevne i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En topphund for meg er en som ikke skyr tornekratt og brennesle, iskaldt desember vann, har et kaldt hode som holder gjennom hele dagen uten å brenne opp unødig krutt, har en positiv innstilling til andre hunder og folk, som selv fanger opp vitring av en skutt fugl og følger den uansett om det er en steindød fugl eller en løpende fasantupp, eller en dykkende vingeskutt and. Som holder til siste fugl er hentet hjem, kommer hjem og skrur av alle dagens opplevelser og logrer vennlig mot 3 åringen. For å fungere slik kreves ikke et ekstremt utseende, men et funksjonelt eksteriør - en real sterk hund med bra beinstamme og muskler.

Banjo på det siste bildet er en flott hund, og en eksteriørmessig målestokk for veldig mange oppdrettere av jaktavlet labrador retriever.

Men hvorfor ha en labrador, da? Det du beskriver kan jo være en hvilken som helst hund, hvorfor kan ikke dette være mulig med en hund som matcher rasebeskrivelsen sin? Hvorfor må man gå så langt vekk fra rasestandarden til en hunderase for å skape dette?

For hvis det du skriver er sant, og at dette er en hund "jaktlabradoroppdrettere" bruker som mal, så kunne man like gjerne avlet etter en tilfeldig blandingshund for min del.

__2375868.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie igjen har fordeling i størrelser. Noen ser ut som collies, andre som miniatyrer.

Er vell få bruksvarianter innenfor puddel, papillon?

Er border collie verdt å nevne i denne tråden?

Men er det bevisst avl på størrelse på sheltie? Sånn "agilitysheltie" kontra "utstillingssheltie"?

Pudler og papillon er vel ikke raser som er poppis og hevder seg veldig i annet enn utstilling?

BC tror jeg er et helt eget kaptittel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bevisst avl på størrelse på sheltie? Sånn "agilitysheltie" kontra "utstillingssheltie"?

Pudler og papillon er vel ikke raser som er poppis og hevder seg veldig i annet enn utstilling?

BC tror jeg er et helt eget kaptittel :lol:

Flere avler bevisst på størrelse, har jeg inntrykk av. Men om det er for sportens del(?)

Små- og mellompudler og papillon ser man veldig ofte i agilityringen iallefall, men om der et et marked for den type avl innenfor de rasene er noe helt annet. Kjenner til ei som har hatt puddelkull bare basert på agilityresultater, men hundene er jo fra vanlige linjer likevell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er ikke delt (enda...), selv om det helt klart er store typeforskjeller innad i rasen. Det samme gjelder vel Flat Coated Retriever.

Kanger: Det er den gule hunden på det nederste bildet hun sikter til, sjekk navnet.

Der og var det noen ja. :)

Flere avler bevisst på størrelse, har jeg inntrykk av. Men om det er for sportens del(?)

Små- og mellompudler og papillon ser man veldig ofte i agilityringen iallefall, men om der et et marked for den type avl innenfor de rasene er noe helt annet. Kjenner til ei som har hatt puddelkull bare basert på agilityresultater, men hundene er jo fra vanlige linjer likevell :)

Ah se der. Da har vi "heldigvis" raser som er "allround" enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

I Norge og Norden deler man ikke inn engelsk setter i show og utstilling, vi har en type :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn "raring" som liker begge linjene i rasen jeg da. Og jeg synes også at enkelte linjeblandinger slår veldig heldig ut (andre ikke). Selv er jo min Gaia en "linjeblanding" og hun er da både N UCH og trekkhundmeritert i Finland så hun kan da ikke være så ille resultat ;)

Jeg ønsker eksteriørt pene hunder som kan brukes på hobbybasis, og det betyr at den må gidde å jobbe i det minste. For det er ekstremt fustrerende med en latsabb i spannet :P

ellers er jeg enig i mye av det Meg skrev, vi har jo samme rasen så ikke noe poeng i å gjenta hva hun skrev.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på en måte det er greit å dele raser i bruks/show variant. Da blir det noe for en hver, en til de som vil jakte eller gjete, en for de som vil ha en show og lp hund.

Skulle ønske det ble mer godkjent innad rasemiljøene, at rasene faktisk blir delt, og at det ene ikke er noe værre enn det andre, bare helsa, egenskapene og lynnet er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på en måte det er greit å dele raser i bruks/show variant. Da blir det noe for en hver, en til de som vil jakte eller gjete, en for de som vil ha en show og lp hund.

Skulle ønske det ble mer godkjent innad rasemiljøene, at rasene faktisk blir delt, og at det ene ikke er noe værre enn det andre, bare helsa, egenskapene og lynnet er bra.

Du glemmer da at genpolen blir mindre og oppblomstring av sykdommer ikke er langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å tenke litt jeg - har vi populære raser som gjør det bra på jakt/lp/ag ol som ikke deles opp på et eller annet vis? Første som slo meg var sheltie. Stemmer det? og hvilke andre?

Sheltien er delt i amerikansk og engelsk type, men det er så vidt jeg vet kun pga utseende og ikke egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

De som tror show husky = sofa husky får ikke kjøpe noe hund fra meg i alle fall!

På noen områder er de mer krevende, da de er avlet mer "gira" i mange tilfeller. Og de krever like mye mosjon som en bruksavla en (jeg har jo selv hatt 2 bruksavla så vet godt hvordan de er å leve med). Det er rett og slett ikke store forskjellen. Annet enn litt på utseendet og litt på farta de har i selen.

Litt mer variabel arbeidsinnsats fra showlinjene er det jo, men de liker å trekke.

Den dårligste trekkhunden jeg har hatt var av brukslinjer, den nest dårligste av showlinjer. Første tålte ikke stor treningsmengde andre er lat...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at bruksfolket og utstillingsfolket ikke er enig om hva som er pent og hva som følger rasestandarden. Jeg har schäfer, og dette er vel en av de rasene som har størst forskjell på bruks og utstilling, spesielt på utseende. Hos schäferen har du alt fra sedate sofahunder til hard core tjeneste hunder og så alt midt i mellom. Jeg synes i mange tilfeller at utstillingsschäfer rett og slett ikke er PENT. Jeg liker mange bruksschäfere mye bedre ift. eksteriør. Men dette likestiller jeg gjerne med at jeg heller ikke synes svært kortsnuta hunder er pene f.eks. Uten å tråkke på noens tær. Jeg har full respekt for at ikke alle har like preferanser ift. utseende som det jeg har.

Mange mener min schäfer ser mer ut som en malle enn en schäfer og at hun ikke er tilstrekkelig vinklet og dermed bruker mer energi på travet sitt enn det som er ønskelig. Jeg personlig, foretrekker schäfere som har samme type som min. Fordi jeg liker det utseende.

På en rase som schäfer blir man aldri enig om et felles mål ift. utseende og bruksegenskaper, fordi det virker som man vil kunne lage en schäfer for alle. Det er stor splittelse innad i miljøet og svært stor faktor av hårsårhet. Det JEG opplever av ikke-schäferfolk blant annet, er at de synes hunder av brukstype med mindre vinkler og avfallende kryss er penere enn mange utstillingsvarianter. Så får vi heller gå med på at vi gjerne ikke får en svart og brun hund med sadel og ellers pene tegninger som utstillingshundene ofte har, men heller må ta til takke med grå, svart eller om en er heldig, B/T farga hund, og at de fleste tror det er en schäferblanding jeg vandrer rundt med i andre enden av båndet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen har hvertfall lest myyye mellom linjene på rottweilerens rasestd! O.o

" HUD;

- Hodehud: Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker."

Hvor mange har ikke skrukkehud som kan ligne en tung sløv mastiff?? :/ Samt er avlen på hode grusom, jo større jo bedre?

På diskvalifiserende feil står dette " Hale: Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden"

likevel springer det championer rundt med nesten elghundhaler...

Jeg føler igrunn mellomtingen av brukslinjer og utstillingslinjer er det som utfyller best :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, du jatakk, det er man fult klar over :lol:

Kommentaren var ment til helheten av tråden ;)

Ups, se profilbilde er ofte veldig lurt :icon_redface:

På en rase som schäfer blir man aldri enig om et felles mål ift. utseende og bruksegenskaper, fordi det virker som man vil kunne lage en schäfer for alle. Det er stor splittelse innad i miljøet og svært stor faktor av hårsårhet. Det JEG opplever av ikke-schäferfolk blant annet, er at de synes hunder av brukstype med mindre vinkler og avfallende kryss er penere enn mange utstillingsvarianter. Så får vi heller gå med på at vi gjerne ikke får en svart og brun hund med sadel og ellers pene tegninger som utstillingshundene ofte har, men heller må ta til takke med grå, svart eller om en er heldig, B/T farga hund, og at de fleste tror det er en schäferblanding jeg vandrer rundt med i andre enden av båndet.

Det problemet er hos alle delte raser. Ingen er enige om noe, og er neppe noe særegent for schæfere. At vi skal slå oss til ro med at det er slik? Nei, jeg vil ikke gå med på det, jeg nekter tantrum.gifHvorfor skulle det ikke gå?

Jeg ser flere og flere fra brukslinjer med kanskje litt vel overdrevne vinkler, og jeg ser også flere og flere fra blandingliner som er både vakre og smarte. Jeg har selv en valp fra ei tispe (showlinjer x 2) som har gitt gode brukshunder og som ser skaplige ut. Ok, de biter kanskje ikke så jævelig hardt og dypt som en sprett gær'n en fra brukslinjer, med de er defintivt brukanes. Jeg fabulerer om å sette valper på min tispe (pen og brukanes) og da skal jeg inne meg en hannhund uansett linje som innehar de egenskapene og mentaliteten som en allroud hund skal ha, for det er strengt tatt det schæferen er. En allround hund, ikke ett stressmonster som ser ut som en malle, eller en dum og deilig fra showlinjer. Vi trenger ikke ytterpunktene, og jeg er nokså sikker på at de aller aller fleste oppdrettere er fullstendig klar over og enige om den saken.

Må jeg melde meg ut av hovedklubben for å kryssparre, eller bruke hannhund uten de "riktige" kravene, vel så gjør jeg det. (ja, kommet på bedre tanker)

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke så mange positive ting med å dele opp raser, for å være ærlig. Kanskje om man tenker spesialisert bruk, men for rasen og populasjonen finnes det ikke mye positivt.

Enkelte mener finsk lapphund er delt, andre mener den bare er veldig heterogen.

Men en finner jo da renrasede hunder som ser slik

5548002644_ba4ba8e079_m.jpg

eller slik ut

macce18%2520copy%5B1%5D.jpg

Så skjønner jeg jo at man kan tenke slik :P

Men jeg opplever ikke egentlig lapphund som delt, i alle fall ikke i Norge. De aller fleste hunder ligger langt fra de to ekstremene over, og en god klump er savnet midt i midten på det moderate syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tragisk og veldig dramatisk for hundene.

Jeg syns det også er veldig synd at raseentusiaster innenfor samme rase avler totalt ulikt og at det blir et tydelig skille i miljøene. Samarbeid for et felles mål ville ha vært mye bedre for rasen. Oppdeling av raser syns jeg er en skikkelig uting.

Jeg er ikke sikker på at det er riktig så svart/hvitt. Oppdeling i raser og linjer kan like gjerne ha bidratt til å ivareta en del genetisk variasjon. Hadde alle fremdeles avlet labradorer for praktisk jakt og jaktprøver, så er det helt sikkert en del udugelige men pene hunder som aldri hadde blitt brukt i avl. Og vice versa. På en av mine raser, whippet, ser man f.eks. at noen sykdommer og genetiske svakheter stort sett finnes innenfor visse linjer avlet for et spesielt formål. Hadde alle avlet på disse, hadde vi hatt mindre genetisk variasjon, og mindre mulighet for å selektere vekk disse svakhetene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...