Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aiko traff jeg en gang før vi henta henne. Aiko og jeg var på besøk hver uke fra Imouto og søsknene var 4 uker. Jeg "bytta" valp underveis, ellers hadde jeg neppe vært der så ofte, enda oppdretter og jeg er gode venner. :)

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

Skrevet

Begge mine hunder er hentet flere timer unna hjemme. Chess så vi første gang et par dager før hun ble med oss hjem. Men vi fikk ukentlige oppdateringer på mail underveis. Dessuten hadde jeg møtt mamma'n hennes og oppdretters hunder flere ganger fra før. Men oppdretter bor 8 timer unna, så det ble vanskelig med noe besøk. Mini var jeg og så på da hun var ca. 6 uker. Fikk også ukentlige oppdateringer om henne. Oppdretteren hennes bor i Sverige, men "bare" 4-5 timer unna med bil. Men vi hadde ikke bil. Jeg har vært med og tatt imot 3 kull med oppdrettern til Chess. Neste gang jeg skal ha valp får jeg også være med på fødsel om det passer seg sånn og jeg får komme på besøk så ofte jeg vil. Er bare avstandene som er knotete. Jeg synes det hadde vært fabelaktig om jeg får treffe neste valp og kullet masse så jeg kan være desto mer sikker på valg av valp og at det er rett for meg :) Men at ikke alle valpekjøpere kan komme en gang i uka skjønner jeg, for da hadde det blitt besøk der mer eller mindre hver eneste dag. :P Siden jeg kjenner oppdretter veldig godt og fordi de er gode venner av meg får jeg litt særbehandling sånn sett.

Skrevet

Jeg besøkte collievalpen min to ganger før jeg fikk han hjem. Før, etter og imellom besøkende var oppdretter kjempeflink til å oppdatere på mail.

Når vi har valper kommer valpekjøpere gjerne 2-3 ganger. Det er jo bare positivt hvis noen vil besøke ofte :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hmm.......... tror jeg er litt rar...

1. Hunden - overtok jeg når han var 7 måneder gammel, oppdretter kom hjem til meg på hjemmebesøk lørdagen før jeg hentet han

2. Tja....... var på fest hos oppdretter, traff en livredd valp på seks måneder, tilbød meg å ha henne på miljøtrening i ferien min - hun ble hos meg

3. Hmm..... var med ovennevnte oppdretter på tur til Danmark for å hilse på nyhunden hennes fordi jeg trengte å tenke på noe annet enn at jeg uken før hadde avlivet hund nummer 1. - møtte da en seks måneder gammel valp som to måneder senere ble "mannen i mitt liv"

....hoppe over fellesprosjektene....... (ingen har vært besøkt flere ganger for øvrig)

4. Noah - var å så på de når de var tre uker gamle, avskrev en valp - dro tilbake når de var seks uker for å velge min valp og endte opp med å velge den jeg avskrev 3 uker gammel. Hentet han når han var syv og en halv uke.
Det var helt bevisst at jeg ikke var der oftere, jeg var livredd for å se meg blind på en valp - og det er jeg glad for i dag, jeg tror ikke Noah hadde vært Noah om jeg hadde vært der oftere.

Våre valpekjøpere har variert veldig - noen har vært på besøk en gang, andre flere - og det er helt ok - etter tre uker synes jeg det er greit med besøk, valpene trenger ny impulser og jeg synes det er greit å bli kjent med valpekjøperne for best mulig å matche hund og eier.

Skrevet

Hund 1 kjente ikke oppdretter, fant annonse på finn. Dro på besøk når di var 3-4 uker første gang etter det vær uke til jeg hentet.

Hund 2 møtte når jeg hentet, et akutt innfall av jeg skulle ha hund.

Hund 3 samme oppdrette som nr 1 første besøk 4 dage gammel. omtrent 6 besøk før henting.

Skrevet

Valp nr 1 - oppdretter bodde langt unna (iallefall for familie på 3 uten bil) , var oppe og besøkte 1 gang ved 3-4 ukers alder og så plukket oppdretter valp for oss.

Valp nr 2 - oppdretter bodde igjen langt unna, jeg var student og uten egen bil, besøkte valpene ved 4 ukers alder, kjente oppdretter godt og visste jeg ville få den som passet meg best.

Valp nr 3 - Oppdretter bodde i Belgia, så det var ganske uaktuelt for meg å reise frem og tilbake, fikk ukentlige oppdateringer med bilder og jeg stilte haugevis med spørsmål og fikk masse gode svar. Traff henne først når jeg hentet henne ved 8 uker.

Valp nr 4 - Visste ikke hun var min før hun var 6 uker gammel så jeg hadde ikke noe "valg", fra en kombinasjon som jeg hadde tatt valp om den hadde hatt 3 hoder eller 8 bein. Traff ikke henne før jeg hentet henne 9 uker gammel i Sverige.

Resterende hunder som har vært/er i mitt eie har vært eget oppdrett og teller ikke ;)

Skrevet

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Mine oppdrettere for begge hundene bodde ca tre timers kjøring unna (en vei). Det sier seg selv at stadige besøk til valpekassen da ikke var så praktisk.

Jeg besøkte begge mine valper en gang, det var da de ble modne for besøk, dvs rundt fem ukers alder. Da bestemte jeg meg for valp, og betalte depositum sånn at oppdretter holdt av valp til meg og avtalen vår ble "forseglet".

Deretter ble det ikke noe besøk igjen før valpen var leveringsklar og vi skulle hente ved åtte ukers alder.

Hadde oppdretter bodd i nabolaget, hadde jeg nok vært mye vanskeligere å bli kvitt :D Da hadde jeg kanskje spurt om å få komme minst en gang i uka.

Skrevet

Tequila visste jeg ikke om før dagen jeg kjøpte henne :P

Med Khela hadde jeg hatt mye kontakt med oppdretter et år før det kom et aktuelt kull, og fikk mail hver dag i 4 dager etter fødsel, så mail minst en gang i uka frem til henting. Da kullet var 5 uker dro jeg på besøk. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Henter valp i danmark om fire dager. Det blir første gangen vi ser han. Har ikke sett bilde engang.

Skrevet

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

Det skal jeg uten tvil ha neste gang, åpent hus og gi valpekjøperene datoene de kan komme og se på :P

Ivy og Lyra dro jeg aldri for å se på og fikk på gardermoen. Oliver så jeg når jeg hentet. Simi hentet jeg 9 mnd og fant noen valpebilder av henne, ellers var det ingen ting :P Arya møtte jeg 3 uker gammel (ble lurt med på besøk til oppdretteren hennes, og falt pladask. ) Twix så jeg bare på bilder og Stella er født her.

Skrevet

Skal vi se - meste jeg har besøkt valp var Abby, der var jeg to ganger før henting. Kahlo og Kasko besøkte jeg en gang før henting (lang vei) og Lupin fikk jeg levert på døra, kun sett bilder. :wub:

Skrevet

Min første hund ble litt spontant, og jeg så valpen og tok den med meg hjem :P Andre valpen var godt planlagt, men pga avstand møtte jeg ikke valpen før jeg hentet den. Hun siste var også litt spontant, men jeg dro for å titte på valpen som var igjen, hilse på mora til valpene og snakke med oppdretter. Så dro jeg hjem for å tenke (var det så mye å tenke over?) og ringte dagen etterpå. Og noen dager senere hentet jeg henne :)

Skrevet

Boris hadde jeg aldri møtt. Kuma hadde jeg besøkt 3 ganger før jeg hentet hun. Jeg tenker man må gjøre det som føles naturlig, og heller høre med oppdretter hva h*n tenker.

Skrevet

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil komme ofte :)

Enig.

Jeg vil bli kjent med valpekjøper, og at de får komme og hilse på valpene betyr ikke at de får en valp, hvis jeg ikke har møtt de tidligere. Jeg har som utgangspunkt at jeg ikke selger valp til mennesker jeg ikke har møtt.

Å ha valper skal ikke være ferie og kos - det er mye jobb, og å pleie forholdet til valpekjøperne er en del av jobben. Mangel på privatliv og fritid er en del av dealen når en har valper, satt på spissen.

Jeg vil dog ikke ha uanmeldte besøk, for det kan være greit å koordinere besøk og at det passer inn i andre planer - skal en ha en dag hvor valpene får oppleve kjøretur er det kanskje nok for de den dagen, og at besøk passer bedre dagen før eller etter.

Kommuniser med oppdretter, spør når det passer å komme på besøk, og ta dem på ordet om de sier du kan komme så ofte du vil.

Om du likevel føler på at du er der mye, kan du jo gjøre noe hyggelig i gjengjeld - bak et brett med boller og ta med til kaffen, så trenger ikke oppdretter føle at de driver kafé hele tiden.

Skrevet

Ingen av de oppdretterne jeg har kjøpt hos har bodd i nærheten, så da har det blitt ett besøk, pluss henting.

Som oppdretter setter jeg pris på å bli kjent med kjøperne, og synes det er helt greit med ukentlige besøk. Men de MÅ avtale først ! Ingen oppdrettere setter pris å uanmeldte besøk. Vi har voksne hunder som skal tures, husarbeid skal gjøres, og vi liker jo at valperommet er rent og ryddig. Alle besøkene, kaffen og vaflene er noe som hører med. Plutselig en dag er valpene reist, og roen senker seg i heimen igjen.

  • Like 2
Skrevet

Det har vært forskjellig med alle. Jäger :wub: besøkte jeg en gang før henting, da var jeg der i 2 dager.Oppdretter var flink med oppdateringer hele veien,helt fra han så dagens lys faktisk :D .

Skrevet

Laika - ringte på en annonse i lokalavisa fredag, hentet henne på søndag. Så henne ikke før vi hentet.

Gira -tok toget og møtte oppdretter på Oslo S, da hadde han flydd nordfra. Besøkte ikke før, men fikk se bilder.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Skrevet

Det optimale er nok å besøke valpen flere ganger, og hadde jeg kjøpt valp fra noen i nærområdet så hadde jeg gjort det. Ozu hentet vi hos en oppdretter på andre kanten av landet, så det var første gang vi så ham.

Skrevet

Nå er alle mine kjøpt av kjentfolk, så blir jo litt annerledes sånn sett.

Turbo, besøkte minst en gang i uken fra han var 2 uker gammel.

Bajaz, besøkte endel ganger før jeg bestemte meg for at jeg ville ha han når han var 7 uker gammel. Reise på ferie og hentet han når han var 12 uker gammel.

Elias, besøkte som nyfødt og konstanterte at verken han eller hans søsken kom til å bli noen utstillingsstjerner, besøkte han med jevne mellomrom før jeg sa ja til å passe han før han skulle reise til ny eier i Danmark. Han kom seg aldri videre :P

Ulf, eneste hunden jeg har sett live første gang når jeg hentet han. Kommer alltid til å tenke at dersom jeg hadde sett han litt flere ganger så hadde jeg kanskje sett at alt ikke var helt som det skulle (så små tegn forholdsvis fort etter at jeg hadde hentet han). Så jeg skulle ønske jeg hadde sett han oftere, da hadde han aldri blitt med meg hjem.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Det er mer for å understreke at selv om oppdretter sier "kom så ofte du vil", så behøver ikke det å bety at en kommer når en vil, uten å si fra.

Mine foreldre fikk uanmeldt besøk på ett av sine valpekull, for øvrig. Lørdag kveld, i taxi, så full at han knapt kunne stå på beina, og hadde funnet ut at nå skulle han sjekke om berner var noe for ham. Han kom ikke innenfor døra en gang, og surprise surprise så fikk han ikke valp heller.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Jeg er ikke glad i uanmeldte besøk. Uansett valpekjøper eller ei...

  • Like 1
Skrevet

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer.

Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

  • Like 3
Guest Michellus
Skrevet

Besøkte Angus 3 ganger før vi hentet han. Oppdretter bodde 20 min unna med bil, så det var veldig praktisk sånn sett :) Alice møtte jeg aldri, men hun viste seg å være perfekt, sååeh da går det fint :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...