Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nysingel og aktivert "crazy dog-lady"-mode. :ahappy:

Men eksen traff jeg på fest. Vi brukte noen måneder med sporadisk FB-kontakt mens han var bortreist, og så hadde vi en date som varte i nesten to døgn når han kom hjem... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Jeg er singel på fjerde året, og "crazy dog lady" er godt aktivert i en alder av 26 :P Eksen møtte jeg gjennom jobb faktisk. Han var ny på jobben, og vi hadde en fin tone med mye tulling fra dag en. Han hadde en semikjæreste på den tiden, men så kom julebordet da, og det som pleier å skje på julebord skjedde :P Vi ble sammen kort tid etter og var sammen i tre fine år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Bare få han til å fly til deg vel! Jeg hadde aldri møtt min samboer før første gangen han satte seg på flyet og fløy 2 timer nordover for å møte meg... Husker jeg møtte han på flyplassen, jeg hadde puls på 140 000 og glemmer aldri det øyeblikket jeg så han... Da tenkte jeg "yes, herregud så kjekk han er". Ha ha ha. Gode minner :P I dag føles det helt sjukt at man turte noe sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på leting etter nytt sted å bo og skulle sammen med min mor se på en leilighet. Når vi ankom satt nå Vegar der på gårdsplassen. :) Jeg endte med å leie kjellerleiligheten av hans mor. Vegar og hans datter bodde i en egen del av huset. Jeg var sammen med en annen fyr på det tidspunktet, men etterhvert som tiden snakket Vegar og jeg mer og mer sammen, og etter et par uker hvor vi hver eneste kveld satt og så på Metallica dvden Cunning Stunts oppe hos han innså jeg at det kanskje ikke var all verdens med han jeg var sammen med. Dermed ble det slutt og noen uker senere var jeg og Vegar offisielt sammen. :P

Det er allerede 8 1/2 år siden. :) I fjor kjøpte vi oss hus og i april i år skal vi gifte oss. Noe som fortsatt får meg til å freeke litt ettersom jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gifte meg. :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet er vell ikke og møte folk, men og møte de rette folka... Ihvertfall her.. Enten så møter man bare "raringer" man ikke har kjemi med ellers så er de opptatt.

Siste typen møtte jeg på jobb, han før der møtte jeg på fest, tenkte ikke noe mer over det, møtte på han helt tilfeldig senere og vi ble sammen, snedig det der med kjemi og full klaff med en gang man ser hverandre første gang, han før der møtte jeg tilfeldig på fest hos noen jeg ikke kjenner og han før der møtte jeg gjennom venner. Ingen truffet på byen.

Personlig så tenker jeg at det bare er greit og ikke være mye på byen og slikt, det finnes selvfølgelig andre der også enn de som fester hele tiden osv (som ikke er noe for meg), men neh, jeg føler ikke at det er den beste arenaen for og finne potensielle kjærester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom i kontakt på møteplassen. Vi bodde over fire timer unna hverandre, men etter å ha snakket sammen på telefon i noen uker og så følte begge at det var "noe" mellom oss, så da ble det til at jeg kjørte til den nydelige lille plassen han bodde på, og der ble jeg værende. :P Vært sammen straks ett år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff han jeg er sammen med nå, på fest. Eller...fest og fest. Jeg bodde i Bø, han i Gjøvik. Jeg og romvenninna mi leide leilighet i et studenthud(hus fult av studenter) og han som bodde over oss, inviterte seg selv til å bli kjent med oss da vi flytta inn. Aldri noe romantisk der, verken mellom oss eller han. Så skulle han få besøk av en kamerat. Roomien min var bortreist, så jeg spurte om de ikke ville komme nedom å ta etpar øl og holde meg med selskap.

Jeg ble ganske fort fengslet av personligheten hans. Så mild og snill! Rolig og ganske sjenert. Det skjedde ikke så mye mer den kvelden. Han la meg til på facebook og vi snakket sammen etpar uker før han bestemte seg for å komme tilbake igjen å besøke kompisen sin. Så ble det til at vi hadde fest igjen og da gikk ting litt lengre.

Jeg skulle på dette tidspunktet flytte til Sandnes, så i stedet for å bo 3 timer bilkjøring fra hverandre, ble det 8-9 timer bilkjøring fra hverandre.

Jeg har vært på besøk hos han etpar ganger og han har vært her mange ganger. Nå skal han flytte ned hit så fort han får jobb.

Jeg er ikke særlig romantisk av meg og har veldig commitment issus, så nå har jeg igrunnen bare noia :P Vi har vært sammen siden september i fjor. Bare fordi alle spurte om vi var sammen og jeg ble lei av å forklare at "ja, jo, nei egentlig, bare jeg som er litt skrudd i huet". Jeg har bestemt meg for å hoppe i det. Så får det briste eller bære. Gjør jeg ikke det, kan jeg bare leve forever alone med dyra mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...