Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine favorittraser - kun basert på utseende


Tabris
 Share

Recommended Posts

La oss drømme litt... totalt uavhengig av livsstil, hundens behov, hva du kan tilby hunden, personlighet osv osv. Hvis du utelukkende ser på utseende og ingenting annet - hva er dine favorittraser?

For meg blir det tre som deler førsteplassen - tamaskan, saarlos og siberian husky.

Har du noengang sett noe så pent?

Jackal.jpg

Det er et par andre som deler andreplassen, men en rase jeg sjelden nevner eller snakker om er svensk lapphund. De er så pene at jeg får vondt i magen bare av å se på dem.

529-svensk-lapphund.jpg?w=460&ch=-1&up=T

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men Shibaen ser jo ut som en rev.

Svenske puddelklubben la ut dette bildet i dag og jeg kjente jeg ble øm i blikket og varm om hjertet, Dette er hjerterasen min altså - vakrest i verden Puddel

En pen dobermann er flott å se på! Synes min Bonita er noe av det flotteste jeg har sett, ihvertfall av tispene Enkel og ukomplisert hund, bortsett fra at hun var veldig rar

Posted Images

Australsk kelpie

10190910994_49ed685fec_c.jpg

Det er den rasen jeg syns er penest, rett og slett. Så harmonisk, funksjonell, balansert, helhetlig, og med herlig brun fin farge (det er den fargevarianten jeg liker best!). Det er på sett og vis ikke noe spesielt med den - og det er nettopp det jeg liker. For meg ser kelpien ut som selve definisjonen på arten hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kennel_20866_Q6E2H7.jpg

Langhåret collie tricolor

weimaraner_grace_201109035.jpg

Weimaraner

lunis.jpg

Grand danois

Sånn, puh.

Et par til som jeg får ta uten bilder: whippet, rottweiler, bearded collie, borzoi, kooiker, etnahund, schæfer, berner sennen, bull terrier, blodhund, norsk elghund og shar pei.

Vanskelig å bestemme seg, og alle disse rasene kunne jeg tenkt å eie selv (spesielt med tanke på utseendet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eurasiere er vanvittig fine jeg :) En pen, godt pelset, nybørstet eurasierhanne med fine farger, sukk! Elsker (de store) spisshundene generelt, synes spesielt spisshundøyne er så fine! Malamutene står høyt på listen, sammen med de andre "ulvelignende" hundene. Saarlos kan jo få hjertet til å hoppe over et slag!

Har også fått mer og mer sansene for myndene; saluki, sloughi, azawakh... Nydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sibhusk.jpg

Siberian Husky

:

saarloos_wolfdog_0055.jpg

Saarlos Wolfhound

DSC_0221-2-683x1024.jpg

(Bilde stjålet fra brukshunden.net - fordi dette er den fineste mallen jeg vet om)

4068223628_7545ecb04e.jpg

Korthåret hollandsk gjeterhund

chivas-home-web1.jpg

Rhodesian Ridgeback - som er så vakre at jeg får vondt i øynene innimellom, men som er avvikeren i gruppen - jeg liker best hunder med ståører :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istemmer en svær, velbygd Dogo Argentino. Synes det kan være flotte hunder å se på (kjenner dog ei i USA som har en herlig tispe, men hun er ikke så heldig med utseende hehe).

Alltid vært fascinert av enorme Kaukasiske Ovcharka. Særlig de grå med svart maske og mye hvitt.

Jeg foretrekker stort sett alle raser naturlig, uten kuperte haler og ører. Unntaket er Briard, jeg synes de er utrolig stilige med kuperte ører. Hvorfor kunne man ikke ha avlet frem naturlige ståører på dem? :P

Er nok mange flere raser jeg liker utseende på som jeg aldri ville eid selv, men nå eier jeg jo en av rasene jeg faktisk liker utseende på veldig godt, nemlig bullterrier! Liker litt sære raser, tror jeg er allergisk mot normal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Ingvild, og liker hunder som ser ut som bikkjer.

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet sammenlignet med ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg bruker ordet bikkje mer enn hund. Er det jeg har vokst opp med, er det folk i bygda sier. Definitivt ikke negativt ladet med mindre jeg har ordet "dritt" eller "møkka" foran :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg trur det er litt dialektisk betinga. :) På østlandet sier vi "bikkja mi" om våre elskede skatter helt uten problemer, mens et tilsvarende ord til dine negative assosiasjoner ville vært "kjøter". Men du har helt rett i at det er ujålete og lite pretensiøst, og det var meninga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo begge mine raser er veldig vakre.. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha dem. Så jeg er jo nødt for å si både papillon og portis! Jeg tiltrekkes spesielt av søte hunder, og er litt utradisjonell sånn sett, kanskje. Har aldri vært så innmari fascinert av "hund", som er nevnt tidligere her. Sleit litt med å finne bilder her, men.. Papillon - fordi de er utrolig pene i mine øyne. De spesielle ørene og det yndige uttrykket :wub: Leja som ikke spesielt søt (hehe) valp! 403088_10151185265325123_2008964662_n.jp Portis fordi det ikke går an å se bort i fra at jeg virkelig elsker hele rasen. Det er den vakreste rasen for meg. Jeg ELSKER jo pels, da. En portis med skinnende, svart pels og muskler som buler... *sukk* Det jeg kanskje synes er mest spesielt med portisene er blikket.. de har et fantastisk vakkert blikk! Det er noe utrolig vakkert og klokt over det, noe JEG ikke klarer å se i andre raser (lite innhabil, da..). Random hund som er veldig typisk portis i blikket. portuguese-water-dog-face-wallpaper.jpg Og for øvrig har jeg noen andre sikleraser jeg ville hatt basert på utseendet: - Afghansk mynde - Dobermann (selv om den har kort pels..!) - Storpuddel (og egentlig alle pudlene, men bra en storpuddel i kontinental tar kaka altså!) Ja - er sikkert fler. Men kommer ikke på noen i farta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at groenendael er den aller fineste rasen, etter det så kommer nok tervueren og malinois :) synes også at enkelte aussier er nyydelige! Ellers liker jeg godt siberian husky, malamute og lignende raser, men tviler på at jeg kommer til å skaffe meg en av de. Holder meg til gjeterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...