Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Ingenting er vel koseligere enn når man går inn døra, det er helt stille, man kikker rundt hjørnet, der sitter dyret foran ovnen og kikker med veeeldig lang hals.. Halen går, men han er usikker på hvem det er, så han sitter rolig helt til jeg setter meg på huk, og sier navnet hans.

Da kommer han løpende i et kjempebyks, og stuper i fanget mitt, vasker meg i ansiktet, og er verdens beste velkomstkomitè.

Eller, de gangene han faktisk skjønner at nå kommer modern, og han runder hjørnet i en vill fart, og står å hopper opp og ned foran grinda mens halen går alle veier, og han piper og kommer med små gledeshyl.

Hvordan hilser din hund deg velkommen hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu står klar med døren når jeg kommer hjem fra jobb. Han er ikke overivrig der og da, han logrer og vil ha kos og kontakt, men er ganske rolig.

Men så fort jeg kommer meg inn i stua og setter meg i sofaen - da hopper han opp i sofaen med meg, klatrer opp i fanget mitt (han forstår ikke at han egentlig er for stor til å være fang-hund) og hele verden min blir plutselig hvit i det jeg drunker i masse hvit pels. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg er treig å få av meg skoene står han klar rett innenfor døra, og omtrent rister av glede. Halen går i hundre og han hopper oppetter meg og skal susse :D Om jeg er kjapp og åpner døra før han har orket å komme til den, ser han ut som en giraff der han ligger i sofaen, før han tar et svalestup over sofaryggen og kommer flyvende mot meg :D Han bjeffer aldri når jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står å hopper inne på hunderommet sitt, også åpner jeg grinden og de løper rett forbi meg og ned imens jeg går inn i rommet for å skru av radioen. Når jeg kommer ned står de begge å logrer til altandøren, de slippes ut-tisser og rett inn på kjøkkenet. På kjøkkenet står de å logrer og tripper mot matskålen også får man mat.

Imens de spiser setter jeg meg ned i sofaen og slår på pc og tv.

Når de er ferdig å spise så kommer de ligger seg i sofaen, først da koser vi litt. Men vi "hilser" ikke.

Og ja det er veldig tillært, jeg "hilser" ikke på hudene mine, de tar litt for mye av da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tar også helt av hvis de får hilse når jeg kommer hjem. Kooikeren er miljøskadd av klepien, så da har jeg brått to gærninger. Så jeg kommer hjem og gjør mine ting som å kle av yttertøye og den slags før jeg går inn på rommet de er på. Om de finner på å komme med bjeffing så ber jeg de være stille umiddelbart, de får ikke lov til å bråke. Ferdig snakka (kelpien har litt for lett for det, og kooikeren er fjern når det kommer til varsling. Selv med kjente).
Jeg gjør fortsatt mine ting når jeg går inn på rommet de er, legger fra meg ting osv. Og de får ikke oppmerksomhet før de er rolige. Det tar gjerne et par min nå som kelpien er i sin beste overgang til ordentlig voksen eller noe :P Så nå har jeg blitt litt nazi her. Kelpien får ikke gå ut av rommet før hun er rolig, for hvis hun får lov til det så kan vi ihvertfall prise oss lykkelige for at vi ikke har parkett...
Så, for å få litt kustus på galskapen så er det heller ingen hilsing her. Og er du så "dum" å hilser når du kommer på besøk her, så er odsen skyhøy for knekt nese og moste edle deler (kelpien er å finne i hodehøyde når du står oppreist, og den skaller deg i fjestet med nesa om du bøyer deg. Dead case anyway. Må vente til de har landet før de kan få oppmerksomet, eller ev. la de være bak en grind :P ).
Når de er sluppet ut av rommet så er det rett ut på tur eller lufting. Når de kommer inn er de ikke så elektriske.

Edit: Det er forresten mest sånn når de har vært alene hele dagen mens jeg er på jobb. Er jeg ute småturer, så er de mer normale.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela logrer kun i disse tilfellene: Når det er lenge siden hun har sett tante eller mamma, når hun møter bestevenninna mi og når jeg kommer hjem - så da er det ekstra koselig :wub: Da logrer hun masse og blir kjempeglad og skal opp i armene mine og koooose :wub:

Tequila hopper og spretter og spinner og hviner og skravler og er tulltøs, som alltid :wub: Hun er ikke såå ofte inne da, når hun er inne er hun litt roligere når jeg kommer, men om hun står ute så er det altså full ståhei og bursdag, 17.mai, jul og nyttår samtidig. Hun blir glad for ingenting hun :wub: Samme reaksjonen uansett om jeg har vært borte fra henne en halvtime eller flere dager :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira overfaller alle og enhver som kommer, enten det er kjentfolk eller fremmedfolk. Rundslikker, hopper og spretter mens halen går som en propell. Når brødrene mine kommer knurrer hun skikkelig og begynner å egle på de med en gang, da skal hun leke.. De herjer alltid med henne :P

Kommer man hjem sent på kvelden hender det at hun bare ligger og rister på halen og forventer at man kommer bort til henne for å hilse. Er det derimot lenge siden jeg har sett henne, type flere uker, er det full fart og jeg får nesten ikke fred resten av kvelden :P

Edit: kanskje verdt å nevne at jeg liker at hun et slik. Synes det er så koselig å se henne så glad! (Skal ikke så mye til for å glede henne da). Kunne kanskje vært roligere ved besøk, men det har vi heller ikke brukt tid å trene på. Holder henne bare til hun har roet seg om besøket ikke er like begeistret for å bli hoppet på (dvs så lenge de ikke har sagt at jeg gjerne kan slippe henne, så holder jeg ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er stein gærne når jeg kommer inn døra. Lukisen er verst. hun klorer sund klærne mine, risper meg opp på hals og armer og hyler av glede :| Boxeren er utrolig glad, men kommer ikke helt til pga lukisen.. Jeg prøver dermed å overse pinnedyret til fordel for boxeren, uten at det helt lykkes.

Kort sagt, mine er altfor viltre, men jeg har gitt opp å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mine alene hjemme inne, men når jeg kommer ut i hundegården etter at de har vært der på dagtid eller natten er de overlykkelige. Begge hoppe med alle fire beina i lufta og overfaller meg totalt :P Pleier å ha begge jentene stående på bakbeina og vaske meg i ansiktet. Dette gjør de kun på meg og samboer, så det gjør meg ingenting at de er såpass gale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre er ikke så mye alene hjemme.

Men den yngste dachsen vår hilser hver morgen.
Helt siden vi fikk henne, og hver gang man våkner etter en blund blir hun helt spinnvill. Hun hyler og piper og kommer å gnur seg opp i ansiktene våre.

tidligere var hun så vill at hun av og til skvettet seg ut, og det kunne ta ei halvtime å roe henne ned. Når hun våknet (ja, de ligger i senga med oss) så pleide hun å legge seg til (men ikke vekke oss) slik at hun kunne så på ansiktene våre når vi åpnet øynene. har trent fra hun var liten om at hun skal ta det roligere og ikke stresse seg opp om morgenen, og nå går det greit. en liten morgenshilsing på 1-2 min, så krøller hun seg godt sammen under teppet igjen og liggerder til vi står opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine går bananas. Hykekoret starter allerede når man svinger inn i innkjørselen, og det høres ut som de blir trampet på inni huset. De står på to og hopper så mye at de nesten spretter over grinda. Når grinda åpnes er det jul og bursdag på samme tid, og de vet ikke om de skal løpe galhund eller hilse først, så det blir gjerne en dårlig kombo med gal hilsing.

Og da har man bare vært en liten tur på butikken...

Blir jeg borte over flere dager pga reise, blir den eldste deprimert. Vil ikke spise, ikke leke, ikke kose. Vil bare ligge under dynen min å sove. Går rundt med sakte steg, med hale og hodet hengende på slep i gulvet..

Yngste legger ikke merke til på samme måte at det er blitt kveld uten at mor er kommet hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er helt gærne, desverre. Fem stykker som bjeffer, uler, og står og hopper på stedet for å være den som får mest kos og blir tatt på mest og får nusse på oss. Utrolig slitsomt, burde innlære som ala @JeanetteH at det ikke er noe hilsing :P Alle tar helt av, hauser hverandre opp. Også er de sånn uansett om jeg har vært borte i 5 min eller 5 timer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo ligger på badet når han er alene. Når jeg åpner badedøra etter å ha kommet inn, hengt fra meg jakka, tatt av meg skoene osv er det som oftest veldig tydelig at han nettopp har våknet etter å ha ligget krøllet sammen i hundesenga og sovet. Ettersom vi har slitt litt med lyd og rastløshet når han er alene er det veldig behagelig å komme hjem til det synet. Som oftest får han komme rett ut og tisse, så går vi inn og det går gjerne litt tid før jeg prater ordentlig med ham. Her i huset gjelder det å dempe forventningene og ikke ta helt av. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...