Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Ingenting er vel koseligere enn når man går inn døra, det er helt stille, man kikker rundt hjørnet, der sitter dyret foran ovnen og kikker med veeeldig lang hals.. Halen går, men han er usikker på hvem det er, så han sitter rolig helt til jeg setter meg på huk, og sier navnet hans.

Da kommer han løpende i et kjempebyks, og stuper i fanget mitt, vasker meg i ansiktet, og er verdens beste velkomstkomitè.

Eller, de gangene han faktisk skjønner at nå kommer modern, og han runder hjørnet i en vill fart, og står å hopper opp og ned foran grinda mens halen går alle veier, og han piper og kommer med små gledeshyl.

Hvordan hilser din hund deg velkommen hjem?

Skrevet

Ozu står klar med døren når jeg kommer hjem fra jobb. Han er ikke overivrig der og da, han logrer og vil ha kos og kontakt, men er ganske rolig.

Men så fort jeg kommer meg inn i stua og setter meg i sofaen - da hopper han opp i sofaen med meg, klatrer opp i fanget mitt (han forstår ikke at han egentlig er for stor til å være fang-hund) og hele verden min blir plutselig hvit i det jeg drunker i masse hvit pels. :wub:

Skrevet

Teo blir helt fra seg av glede, når jeg kommer hjem :D Halen går som en propell og så finner han gjerne en leke som han tar i munnen og skal vise meg :wub: Så løper han gjerne fram og tilbake og er generelt helt i hundre :D

Skrevet

Frost løper og henter noe å bære på; en sokk, en tyggeting, bare noe å bære på. Så går han rundt deg i ring med den valgte tingen i munn, mens han brummer og uler. Så flater han ut på gulvet, ruller på rygg og venter på kos!

  • Like 1
Skrevet

Om jeg er treig å få av meg skoene står han klar rett innenfor døra, og omtrent rister av glede. Halen går i hundre og han hopper oppetter meg og skal susse :D Om jeg er kjapp og åpner døra før han har orket å komme til den, ser han ut som en giraff der han ligger i sofaen, før han tar et svalestup over sofaryggen og kommer flyvende mot meg :D Han bjeffer aldri når jeg kommer hjem.

Skrevet

Står å hopper inne på hunderommet sitt, også åpner jeg grinden og de løper rett forbi meg og ned imens jeg går inn i rommet for å skru av radioen. Når jeg kommer ned står de begge å logrer til altandøren, de slippes ut-tisser og rett inn på kjøkkenet. På kjøkkenet står de å logrer og tripper mot matskålen også får man mat.

Imens de spiser setter jeg meg ned i sofaen og slår på pc og tv.

Når de er ferdig å spise så kommer de ligger seg i sofaen, først da koser vi litt. Men vi "hilser" ikke.

Og ja det er veldig tillært, jeg "hilser" ikke på hudene mine, de tar litt for mye av da. :P

Skrevet

Etter å ha hatt hund med seperasjonsangst, så synes jeg den koseligste hilsen er den når hunden blir liggende. Eller kommer luntende bort for å hilse på.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet (endret)

Mine tar også helt av hvis de får hilse når jeg kommer hjem. Kooikeren er miljøskadd av klepien, så da har jeg brått to gærninger. Så jeg kommer hjem og gjør mine ting som å kle av yttertøye og den slags før jeg går inn på rommet de er på. Om de finner på å komme med bjeffing så ber jeg de være stille umiddelbart, de får ikke lov til å bråke. Ferdig snakka (kelpien har litt for lett for det, og kooikeren er fjern når det kommer til varsling. Selv med kjente).
Jeg gjør fortsatt mine ting når jeg går inn på rommet de er, legger fra meg ting osv. Og de får ikke oppmerksomhet før de er rolige. Det tar gjerne et par min nå som kelpien er i sin beste overgang til ordentlig voksen eller noe :P Så nå har jeg blitt litt nazi her. Kelpien får ikke gå ut av rommet før hun er rolig, for hvis hun får lov til det så kan vi ihvertfall prise oss lykkelige for at vi ikke har parkett...
Så, for å få litt kustus på galskapen så er det heller ingen hilsing her. Og er du så "dum" å hilser når du kommer på besøk her, så er odsen skyhøy for knekt nese og moste edle deler (kelpien er å finne i hodehøyde når du står oppreist, og den skaller deg i fjestet med nesa om du bøyer deg. Dead case anyway. Må vente til de har landet før de kan få oppmerksomet, eller ev. la de være bak en grind :P ).
Når de er sluppet ut av rommet så er det rett ut på tur eller lufting. Når de kommer inn er de ikke så elektriske.

Edit: Det er forresten mest sånn når de har vært alene hele dagen mens jeg er på jobb. Er jeg ute småturer, så er de mer normale.

Endret av LXT
Skrevet

Khela logrer kun i disse tilfellene: Når det er lenge siden hun har sett tante eller mamma, når hun møter bestevenninna mi og når jeg kommer hjem - så da er det ekstra koselig :wub: Da logrer hun masse og blir kjempeglad og skal opp i armene mine og koooose :wub:

Tequila hopper og spretter og spinner og hviner og skravler og er tulltøs, som alltid :wub: Hun er ikke såå ofte inne da, når hun er inne er hun litt roligere når jeg kommer, men om hun står ute så er det altså full ståhei og bursdag, 17.mai, jul og nyttår samtidig. Hun blir glad for ingenting hun :wub: Samme reaksjonen uansett om jeg har vært borte fra henne en halvtime eller flere dager :heart:

Skrevet

Gira overfaller alle og enhver som kommer, enten det er kjentfolk eller fremmedfolk. Rundslikker, hopper og spretter mens halen går som en propell. Når brødrene mine kommer knurrer hun skikkelig og begynner å egle på de med en gang, da skal hun leke.. De herjer alltid med henne :P

Kommer man hjem sent på kvelden hender det at hun bare ligger og rister på halen og forventer at man kommer bort til henne for å hilse. Er det derimot lenge siden jeg har sett henne, type flere uker, er det full fart og jeg får nesten ikke fred resten av kvelden :P

Edit: kanskje verdt å nevne at jeg liker at hun et slik. Synes det er så koselig å se henne så glad! (Skal ikke så mye til for å glede henne da). Kunne kanskje vært roligere ved besøk, men det har vi heller ikke brukt tid å trene på. Holder henne bare til hun har roet seg om besøket ikke er like begeistret for å bli hoppet på (dvs så lenge de ikke har sagt at jeg gjerne kan slippe henne, så holder jeg ;) )

Skrevet

Mine er stein gærne når jeg kommer inn døra. Lukisen er verst. hun klorer sund klærne mine, risper meg opp på hals og armer og hyler av glede :| Boxeren er utrolig glad, men kommer ikke helt til pga lukisen.. Jeg prøver dermed å overse pinnedyret til fordel for boxeren, uten at det helt lykkes.

Kort sagt, mine er altfor viltre, men jeg har gitt opp å gjøre noe med det.

Skrevet

Sara og Bia kommer løpende, logrende og vil hilse på meg, og presser seg mellom bena mine (Bia) og hopper (Sara). Bella er mer interessert i om noe av det jeg har med inn dørene er spiselig….

Skrevet

Jeg har ikke mine alene hjemme inne, men når jeg kommer ut i hundegården etter at de har vært der på dagtid eller natten er de overlykkelige. Begge hoppe med alle fire beina i lufta og overfaller meg totalt :P Pleier å ha begge jentene stående på bakbeina og vaske meg i ansiktet. Dette gjør de kun på meg og samboer, så det gjør meg ingenting at de er såpass gale.

Guest bikkje1
Skrevet

Simba bruker laang tid på å strekke seg, for så å spurte inn på kjøkkenet for å få lunch. :ahappy: Etter lunch har man tid til å hilse.

Skrevet

våre er ikke så mye alene hjemme.

Men den yngste dachsen vår hilser hver morgen.
Helt siden vi fikk henne, og hver gang man våkner etter en blund blir hun helt spinnvill. Hun hyler og piper og kommer å gnur seg opp i ansiktene våre.

tidligere var hun så vill at hun av og til skvettet seg ut, og det kunne ta ei halvtime å roe henne ned. Når hun våknet (ja, de ligger i senga med oss) så pleide hun å legge seg til (men ikke vekke oss) slik at hun kunne så på ansiktene våre når vi åpnet øynene. har trent fra hun var liten om at hun skal ta det roligere og ikke stresse seg opp om morgenen, og nå går det greit. en liten morgenshilsing på 1-2 min, så krøller hun seg godt sammen under teppet igjen og liggerder til vi står opp.

Skrevet

Mine går bananas. Hykekoret starter allerede når man svinger inn i innkjørselen, og det høres ut som de blir trampet på inni huset. De står på to og hopper så mye at de nesten spretter over grinda. Når grinda åpnes er det jul og bursdag på samme tid, og de vet ikke om de skal løpe galhund eller hilse først, så det blir gjerne en dårlig kombo med gal hilsing.

Og da har man bare vært en liten tur på butikken...

Blir jeg borte over flere dager pga reise, blir den eldste deprimert. Vil ikke spise, ikke leke, ikke kose. Vil bare ligge under dynen min å sove. Går rundt med sakte steg, med hale og hodet hengende på slep i gulvet..

Yngste legger ikke merke til på samme måte at det er blitt kveld uten at mor er kommet hjem

Skrevet

Mine er helt gærne, desverre. Fem stykker som bjeffer, uler, og står og hopper på stedet for å være den som får mest kos og blir tatt på mest og får nusse på oss. Utrolig slitsomt, burde innlære som ala @JeanetteH at det ikke er noe hilsing :P Alle tar helt av, hauser hverandre opp. Også er de sånn uansett om jeg har vært borte i 5 min eller 5 timer :P

Skrevet

Geo ligger på badet når han er alene. Når jeg åpner badedøra etter å ha kommet inn, hengt fra meg jakka, tatt av meg skoene osv er det som oftest veldig tydelig at han nettopp har våknet etter å ha ligget krøllet sammen i hundesenga og sovet. Ettersom vi har slitt litt med lyd og rastløshet når han er alene er det veldig behagelig å komme hjem til det synet. Som oftest får han komme rett ut og tisse, så går vi inn og det går gjerne litt tid før jeg prater ordentlig med ham. Her i huset gjelder det å dempe forventningene og ikke ta helt av. :P

  • Like 1
Skrevet

Mine spretter gjerne rundt beina mine men jeg vil ikke ha for mye. Kasko spretter gjerne opp på sofakanten og jodler alt han kan. Ellers er vel posene vi har med hjem mest spennende.

Skrevet

Milo oppfører seg som en tulling som er så forelsket at han såvidt klarer å stå på beina, eventuelt hopper han himmelhøyt for å komme seg opp i armene mine. Etter vi har satt oss ned i sofaen så sitter han på fanget og gnir tryne mot tryne :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...