Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Ingenting er vel koseligere enn når man går inn døra, det er helt stille, man kikker rundt hjørnet, der sitter dyret foran ovnen og kikker med veeeldig lang hals.. Halen går, men han er usikker på hvem det er, så han sitter rolig helt til jeg setter meg på huk, og sier navnet hans.

Da kommer han løpende i et kjempebyks, og stuper i fanget mitt, vasker meg i ansiktet, og er verdens beste velkomstkomitè.

Eller, de gangene han faktisk skjønner at nå kommer modern, og han runder hjørnet i en vill fart, og står å hopper opp og ned foran grinda mens halen går alle veier, og han piper og kommer med små gledeshyl.

Hvordan hilser din hund deg velkommen hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu står klar med døren når jeg kommer hjem fra jobb. Han er ikke overivrig der og da, han logrer og vil ha kos og kontakt, men er ganske rolig.

Men så fort jeg kommer meg inn i stua og setter meg i sofaen - da hopper han opp i sofaen med meg, klatrer opp i fanget mitt (han forstår ikke at han egentlig er for stor til å være fang-hund) og hele verden min blir plutselig hvit i det jeg drunker i masse hvit pels. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg er treig å få av meg skoene står han klar rett innenfor døra, og omtrent rister av glede. Halen går i hundre og han hopper oppetter meg og skal susse :D Om jeg er kjapp og åpner døra før han har orket å komme til den, ser han ut som en giraff der han ligger i sofaen, før han tar et svalestup over sofaryggen og kommer flyvende mot meg :D Han bjeffer aldri når jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står å hopper inne på hunderommet sitt, også åpner jeg grinden og de løper rett forbi meg og ned imens jeg går inn i rommet for å skru av radioen. Når jeg kommer ned står de begge å logrer til altandøren, de slippes ut-tisser og rett inn på kjøkkenet. På kjøkkenet står de å logrer og tripper mot matskålen også får man mat.

Imens de spiser setter jeg meg ned i sofaen og slår på pc og tv.

Når de er ferdig å spise så kommer de ligger seg i sofaen, først da koser vi litt. Men vi "hilser" ikke.

Og ja det er veldig tillært, jeg "hilser" ikke på hudene mine, de tar litt for mye av da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tar også helt av hvis de får hilse når jeg kommer hjem. Kooikeren er miljøskadd av klepien, så da har jeg brått to gærninger. Så jeg kommer hjem og gjør mine ting som å kle av yttertøye og den slags før jeg går inn på rommet de er på. Om de finner på å komme med bjeffing så ber jeg de være stille umiddelbart, de får ikke lov til å bråke. Ferdig snakka (kelpien har litt for lett for det, og kooikeren er fjern når det kommer til varsling. Selv med kjente).
Jeg gjør fortsatt mine ting når jeg går inn på rommet de er, legger fra meg ting osv. Og de får ikke oppmerksomhet før de er rolige. Det tar gjerne et par min nå som kelpien er i sin beste overgang til ordentlig voksen eller noe :P Så nå har jeg blitt litt nazi her. Kelpien får ikke gå ut av rommet før hun er rolig, for hvis hun får lov til det så kan vi ihvertfall prise oss lykkelige for at vi ikke har parkett...
Så, for å få litt kustus på galskapen så er det heller ingen hilsing her. Og er du så "dum" å hilser når du kommer på besøk her, så er odsen skyhøy for knekt nese og moste edle deler (kelpien er å finne i hodehøyde når du står oppreist, og den skaller deg i fjestet med nesa om du bøyer deg. Dead case anyway. Må vente til de har landet før de kan få oppmerksomet, eller ev. la de være bak en grind :P ).
Når de er sluppet ut av rommet så er det rett ut på tur eller lufting. Når de kommer inn er de ikke så elektriske.

Edit: Det er forresten mest sånn når de har vært alene hele dagen mens jeg er på jobb. Er jeg ute småturer, så er de mer normale.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela logrer kun i disse tilfellene: Når det er lenge siden hun har sett tante eller mamma, når hun møter bestevenninna mi og når jeg kommer hjem - så da er det ekstra koselig :wub: Da logrer hun masse og blir kjempeglad og skal opp i armene mine og koooose :wub:

Tequila hopper og spretter og spinner og hviner og skravler og er tulltøs, som alltid :wub: Hun er ikke såå ofte inne da, når hun er inne er hun litt roligere når jeg kommer, men om hun står ute så er det altså full ståhei og bursdag, 17.mai, jul og nyttår samtidig. Hun blir glad for ingenting hun :wub: Samme reaksjonen uansett om jeg har vært borte fra henne en halvtime eller flere dager :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira overfaller alle og enhver som kommer, enten det er kjentfolk eller fremmedfolk. Rundslikker, hopper og spretter mens halen går som en propell. Når brødrene mine kommer knurrer hun skikkelig og begynner å egle på de med en gang, da skal hun leke.. De herjer alltid med henne :P

Kommer man hjem sent på kvelden hender det at hun bare ligger og rister på halen og forventer at man kommer bort til henne for å hilse. Er det derimot lenge siden jeg har sett henne, type flere uker, er det full fart og jeg får nesten ikke fred resten av kvelden :P

Edit: kanskje verdt å nevne at jeg liker at hun et slik. Synes det er så koselig å se henne så glad! (Skal ikke så mye til for å glede henne da). Kunne kanskje vært roligere ved besøk, men det har vi heller ikke brukt tid å trene på. Holder henne bare til hun har roet seg om besøket ikke er like begeistret for å bli hoppet på (dvs så lenge de ikke har sagt at jeg gjerne kan slippe henne, så holder jeg ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er stein gærne når jeg kommer inn døra. Lukisen er verst. hun klorer sund klærne mine, risper meg opp på hals og armer og hyler av glede :| Boxeren er utrolig glad, men kommer ikke helt til pga lukisen.. Jeg prøver dermed å overse pinnedyret til fordel for boxeren, uten at det helt lykkes.

Kort sagt, mine er altfor viltre, men jeg har gitt opp å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mine alene hjemme inne, men når jeg kommer ut i hundegården etter at de har vært der på dagtid eller natten er de overlykkelige. Begge hoppe med alle fire beina i lufta og overfaller meg totalt :P Pleier å ha begge jentene stående på bakbeina og vaske meg i ansiktet. Dette gjør de kun på meg og samboer, så det gjør meg ingenting at de er såpass gale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre er ikke så mye alene hjemme.

Men den yngste dachsen vår hilser hver morgen.
Helt siden vi fikk henne, og hver gang man våkner etter en blund blir hun helt spinnvill. Hun hyler og piper og kommer å gnur seg opp i ansiktene våre.

tidligere var hun så vill at hun av og til skvettet seg ut, og det kunne ta ei halvtime å roe henne ned. Når hun våknet (ja, de ligger i senga med oss) så pleide hun å legge seg til (men ikke vekke oss) slik at hun kunne så på ansiktene våre når vi åpnet øynene. har trent fra hun var liten om at hun skal ta det roligere og ikke stresse seg opp om morgenen, og nå går det greit. en liten morgenshilsing på 1-2 min, så krøller hun seg godt sammen under teppet igjen og liggerder til vi står opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine går bananas. Hykekoret starter allerede når man svinger inn i innkjørselen, og det høres ut som de blir trampet på inni huset. De står på to og hopper så mye at de nesten spretter over grinda. Når grinda åpnes er det jul og bursdag på samme tid, og de vet ikke om de skal løpe galhund eller hilse først, så det blir gjerne en dårlig kombo med gal hilsing.

Og da har man bare vært en liten tur på butikken...

Blir jeg borte over flere dager pga reise, blir den eldste deprimert. Vil ikke spise, ikke leke, ikke kose. Vil bare ligge under dynen min å sove. Går rundt med sakte steg, med hale og hodet hengende på slep i gulvet..

Yngste legger ikke merke til på samme måte at det er blitt kveld uten at mor er kommet hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er helt gærne, desverre. Fem stykker som bjeffer, uler, og står og hopper på stedet for å være den som får mest kos og blir tatt på mest og får nusse på oss. Utrolig slitsomt, burde innlære som ala @JeanetteH at det ikke er noe hilsing :P Alle tar helt av, hauser hverandre opp. Også er de sånn uansett om jeg har vært borte i 5 min eller 5 timer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo ligger på badet når han er alene. Når jeg åpner badedøra etter å ha kommet inn, hengt fra meg jakka, tatt av meg skoene osv er det som oftest veldig tydelig at han nettopp har våknet etter å ha ligget krøllet sammen i hundesenga og sovet. Ettersom vi har slitt litt med lyd og rastløshet når han er alene er det veldig behagelig å komme hjem til det synet. Som oftest får han komme rett ut og tisse, så går vi inn og det går gjerne litt tid før jeg prater ordentlig med ham. Her i huset gjelder det å dempe forventningene og ikke ta helt av. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...