Gå til innhold
Hundesonen.no

Stemmeknirking er utbredt!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trur ikke jeg prater med knirking sånn hele tiden med mindre jeg har tatt meg noen glass gin/tonic. @Kiyomi la du merke til om jeg knirker når jeg prater?

Veit ikke jeg vel? Har aldri tenkt over dette før. :P

Edit; Jo ass, når jeg hørte på hun nordlendingen så lurer jeg på om jeg har hørt deg knirke en del mens jeg var på besøk. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Helt ærlig tviler jeg på at "folk flest" gjør dette for å herme etter andre, det er rett og slett forskjell på dialekt og talemåte, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd å snakke med en person som knirker på en irriterende måte. Eneste jeg har lagt merke til som har "irriterende" knirking, er Britney Spears ;)

Snakker jeg bergens kan jeg få det veldig lett, men får det aldri når jeg jeg snakker oslo-dialekt (ja, jeg snakker to dialekter tenk, har gjort det siden jeg var barn). Dette har med dialekten å gjøre, ikke hvordan man vil høres ut. Jeg har mye lysere stemme når jeg snakker oslo-dialekt, fremfor bergens-dialekt. Det er ikke selvvalgt, det er på grunn av dialekten.

Snakker jeg amerikansk hender det at jeg får sånn "knirking".

Syns det sier mer om folks holdninger når det er helt greit å slenge dritt om hvordan andre prater. Folk er forskjellige, og selv om noen selvsagt gjør seg til og overdriver, så gjelder det langt fra de fleste.

Skrevet (endret)

Har lagt merke til dette hos de amerikanske damene, og nå finnes det til og med meninger og forskning på området! Haha!

http://www.nrk.no/kultur/stemmeknirk-er-utbredt-1.11554837

Jeg syns også knirking er ganske utbredt blant eldre, amerikanske professorer som høres veldig smarte ut :)

Helt ærlig tviler jeg på at "folk flest" gjør dette for å herme etter andre, det er rett og slett forskjell på dialekt og talemåte, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd å snakke med en person som knirker på en irriterende måte. Eneste jeg har lagt merke til som har "irriterende" knirking, er Britney Spears ;)

Det blir underbevisst. Skarre-r har spredd seg i Europa mye av samme type påvirkning. Myten er jo at det startet som en talefeil blant kongelige, så begynte hoffet å herme :D
Endret av Marjan
Skrevet

Det blir underbevisst. Skarre-r har spredd seg i Europa mye av samme type påvirkning. Myten er jo at det startet som en talefeil blant kongelige, så begynte hoffet å herme :D

Selvfølgelig, språket er jo i endring hele tiden. Man blir påvirket av hverandre. Men det er stor forskjell på det, og på å "gjøre seg til", som det virker som mange tror dette handler om. :)

Den største forskjellen mener jeg likevel ligger i dialektene, og stemmeleiet man bruker. Jeg merker selv stor forskjell.

Morsomt :D Jeg har hørt at grunnen til at en del fra "vestkant-oslo" (Sossen Krogh f.eks) hadde skarre-r var fordi de hadde danske barnepiker eller mødre.

Skrevet

Vi nordlendinger kan helt fint slutte å knirke, vi, om dere søringer klarer å henge med i svingene når vi raser avgårde på brei dialekt her nordfra! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det virker vanligere blant kvinner enn menn? Kanskje derfor jeg tenker at det også er mer tilgjort/plukket opp pga. livsstil, forbilder, miljø osv?

Syns også det er litt forskjell på "litt knirk" og "amerikansk reality-knirk" ;) .

Skrevet

Alt jeg ikke legger merketil... :o Eneste gangen jeg legger merke til sånn knirking (annet enn nå da :lol: ) er når det brukes i sutring.

Skrevet

Vi nordlendinger kan helt fint slutte å knirke, vi, om dere søringer klarer å henge med i svingene når vi raser avgårde på brei dialekt her nordfra! :lol:

Prøv å snakk med svensker, de skjønner jo virkelig ikke bære av nordnorsk! Kanskje det bare blir knirk-knirk for dem, hehe.

  • Like 1
Skrevet

Ææææ jeg aner ikke om jeg knirker for dette har jeg aldri lagt merke til før (er nordlending selv). Men men, det er vel bedre å knirke enn å knarke iallefall!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 5
Skrevet

Å nei, nå kommer jeg til å legge merke til om jeg knirker når jeg snakker :( Og jeg som akkurat er ferdig med i irritere meg over at jeg noen ganger ler på innpust og ikke alltid klarer å uttale setninger som har mange R'er og tjukke L'er i seg :(

Skrevet

En ting er der hvor knirking er en naturlig del av dialekten eller hvor stemmen bare er "rusten" (har en kollega som alltid har sånn stemme), "vocal fry" er et sosiolektisk grep brukt som et demarkasjonsprinsipp mellom de blaserte, tilsynelatende "uinteresserte" unge, og de som står utenfor denne udefinerbare gruppa og titter inn. Fordi de som startet trenden er medieeksponerte damer, sprer fenomenet seg raskt.

  • Like 2
Skrevet

En ting er der hvor knirking er en naturlig del av dialekten eller hvor stemmen bare er "rusten" (har en kollega som alltid har sånn stemme), "vocal fry" er et sosiolektisk grep brukt som et demarkasjonsprinsipp mellom de blaserte, tilsynelatende "uinteresserte" unge, og de som står utenfor denne udefinerbare gruppa og titter inn. Fordi de som startet trenden er medieeksponerte damer, sprer fenomenet seg raskt.

Tippr de medieeksponerte damene har sittet timesvis på YouTube og sett innslag med Noam Chomsky, kongen av knirking.

Skrevet

Det høres ut som en blanding mellom å suttre og fått seg alt for mange i tryne og knekt nesen mange ganger.

De som har lignene på dialekt er uansett ikke helt som dette.. (Og ja jeg har oppdaget at det er utbredt blant mange yngre...)

Skrevet

Tippr de medieeksponerte damene har sittet timesvis på YouTube og sett innslag med Noam Chomsky, kongen av knirking.

Helt sikkert! Chomsky, vøtt, "media training 101" for unge håpefulle som vil unngå å måtte menge seg med vanlig dødelige. :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...