Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster Dog Show 2014


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker at datteren min på 3 år sitter her sammen meg og ser på og kommenterer. "Mamma, den løp ikke pent." "Mamma, den hadde ikke pene ører" "Mamma. Den hadde rart hode"

Tervueren som ble BIR var AKC GCH Mi-Sha-Ooks Lulu at Chateau Blanc, en vakker og velbygd tispe som har en europeisk stamtavle. Veldig positiv utvikling når man tenker på hvor annerledes amerikansk t

Klippet fra dommer Andrew Brace på FB; An interesting extract from a recent FCI release. I wonder how many judges will abide by these directives ... "PRESENTATION OF THE DOGIt is increasingly comm

Posted Images

Samme rasevinner på portis som i fjor. En sabla lekker hannhund. Jeg kjente ham igjen umiddelbart på videoen, og heiet på ham. Han har en veldig moderat og god kropp og en hale de fleste andre deltakende hundene bare kan drømme om. Halen på portis er viktig pga svømmeteknikk. :)

Vakker hund :wub:

GCH Claircreek Impression De Matisse er hans navn. Bilde kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår kritikken jeg, altså... Jeg synes denne hunden har altfor mye vinkler, for lang rygg og for lite dybde i brystet til å være en funksjonell mynde..

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Formuleringa kunne kanskje vært annerledes, men synes kritikken er berettiget. Showgreys av den typen løper ikke bra, og når dette er en hund som er avlet fram for å løpe, er det ikke akkurat helt feil å si at det ødelegger rasen. Det er jo ekstremavl på lik linje med labradoren, liksom.

Steile fronter er nå en ting (ikke akkurat rent lite av det på mynder heller), men når hele bikkja er "feil", så er det fort gjort å gjøre det "lettvint" og kalle dyret et mareritt, selv om det kanskje ikke er så hyggelig (hadde det vært min bikkje hadde jeg dævva av kritikken, så egentlig helt enig, men, ja. Detta føleriet, altså.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formuleringa kunne kanskje vært annerledes, men synes kritikken er berettiget. Showgreys av den typen løper ikke bra, og når dette er en hund som er avlet fram for å løpe, er det ikke akkurat helt feil å si at det ødelegger rasen. Det er jo ekstremavl på lik linje med labradoren, liksom.

Steile fronter er nå en ting (ikke akkurat rent lite av det på mynder heller), men når hele bikkja er "feil", så er det fort gjort å gjøre det "lettvint" og kalle dyret et mareritt, selv om det kanskje ikke er så hyggelig (hadde det vært min bikkje hadde jeg dævva av kritikken, så egentlig helt enig, men, ja. Detta føleriet, altså.)

Ja, steile fronter er en ting, men jeg har sjøl hatt (har) 2 hunder der folk har sagt "stakkar" når du kommer på utstilling med de. "Stakkar". Som at det er vondt å være stygg. Som at man ikke er glad i hunden sin bare fordi at den er stygg - og det tenker jeg på hver gang jeg leser diskusjoner som denne. Ett eller annet sted så er det faktisk noen som er glad i den styggingen andre kaller et mareritt. Ett eller annet sted så bryr noen som om den bikkja noen påstår ødelegger rasen.

Min ene stygge hund ble 2.btk med cert på spesialutstilling et år, til alles store overraskelse, inkludert min. Om noen hadde sagt at de syns hun er for steil i fronten eller har for dårlige mellomhender, for lange harepoter, for fallende kryss, for vinklet bak til å ha gjort seg fortjent til plasseringa, hadde jeg vært helt enig. Faktisk. Men det betyr ikke at jeg hadde syns noe om at noen kalte henne et mareritt, eller si at hennes plassering ødelegger rasen. Det ene er saklig kritikk, det andre er bare drittslenging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Jeg er på samme gruppe som Djervekvinnen, og så de samme kommentarene. Denne gruppen er i hovedsak drevet av racing- og coursing-folk, ikke utstillingsfolk, og munnbruken er deretter når det gjelder greyhound som vinner i utstillingsringen. Munnbruken er vel som forventet, og den er først og fremst uttalt "internt" i et miljø hvor meningen sjelden er noe annet, altså kritikk for menigheten.

Når det er sagt, jeg er mer på nett med greyhoundfolket i den gruppen enn greyhoundfolket rundt utstillingsringen, og jeg likte heller ikke hunden som vant, spesielt ikke kropp og bakpart. EDIT: I tillegg vil jeg legge til, som en av de første kommentarene i tråden på den gruppen, at denne hunden ser ut som den ikke har fått brukt seg fysisk i det hele tatt, den har jo ikke muskler på kroppen!! En dårlig muskulert mynde er ingen funksjonell mynde.

1012402_10201996111401988_353652706_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes papillonen ser så mye finere ut enn "typisk norske" i og med at den har mer tydelig snute, mindre ekstrem stopp enn skandinaviske, mer beinlengde etc. Mulig det er bildene som lyver, men det virker slik på meg. Noen som gidder å finne labrador til meg? :)

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.

Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mange av papillonene hadde for stor vinkel på ørene, altså for lavt ansatt. Og en del tunge haler, hvilket ser ut til å bli økende på rasen.

Men det var et par-tre jeg likte relativt godt der

AOM:

GCH Hallmark's Wolfgang Amadeus Mozart

(her ser halen tung ut, men på opptak fra utstillingen bar han den lett og veldig høyt ifht flere andre)

attachicon.gifSkjermbilde 2014-02-11 kl. 20.51.56.png

SEL:

GCH Lilly's Strawberriy Field

Gammelt bilde, fant ikke noe nyere, fått finere frynser etter det her.

vanillia%20firstpoints%20cropped.jpg

AOM:

GCH Fenice Le Beaudreaux

35442_419999561420632_44754480_n.jpg

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.

Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Bestefaren til Blondie det :wub: En av de vakreste papillonene jeg har sett :wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit å være uenig i/ha et annet syn på rasen, og det kan være interessant å ha en konstruktiv debatt om dette. Men når det regelrett blir mobbing, syns jeg ikke det er greit. Man må tenke på at det er noen som eier denne hunden, hadde noen skrevet all den dritten om min hund, hadde jeg blitt veldig såret. Jeg meldte meg ut av gruppen og jeg fikk flere meldinger etterpå hvor folk var enige. Det blir et for lavt nivå og jeg har fått et dårlig inntrykk av folk fra det miljøet, dessverre. ( inntrykk over lengere tid)

Jeg syns også show greyhounds kan bli for ekstreme, som så mange andre raser. Jeg er for noe midt i mellom. Men i mine øyne trenger det ikke være så mye krangling fordi folk velger jo den typen som passer best til det man ønsker å gjøre. Det er jo overtall av løpsvarianter og den retningen. Den andre "gruppen" som avler på andre premisser er ikke så stor og den passer andre folk mye bedre. La nå folk få velge dem de like best, så lenge det ikke blir på bekostning av hundens helse.

Vi ser jo også at det å vurdere hunder via bilder ikke alltid er hva man kan forvente i virkeligheten. Hvor mange ganger har ikke Nitro sett flat, lite muskuløs og trasig ut på et bilde.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

Nei der er jeg enig, og de kan være feminine,elegante,nette osv uten å veie 2kg, er ikke det jeg sier. Jeg liker 3-4kilospapillonene best, ikke så ofte dvergpreg, men ikke for store. Det viktigste er jo at hunden ser ut som en korrekt papillon uansett "vektklasse"; lange, elegante frynser, lett og høy nok hale, ikke for markert stopp, ikke bulende øyne, nette bevegelser, luftig men glatt silkepels.

En papillon skal være søt og vakker på samme tid :)

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Se svaret mitt oppå her ^ :)

Men at en papillon er liten/lett er ikke ensbetydende med at de har dvergpreg. Det er mange som er like små som Khela og Leja som ikke har dvergpreg. Khela og Leja har ikke altså, de veier rund 2,5 kg (som for meg er minimum av det jeg vil ha, ca 4 er max)

Jeg liker ikke tispen selv, det er ikke slik en papillon skal se ut..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OBS, OBS! Papillon-OT-varsel!

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.
Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

I helgen var jeg og kikket i Letohallen. En gjennomgående greie der er stooore papilloner, lite stopp og flat hale, samt en del med underull. Jeg mener ikke at det ikke var fine papilloner der, men jeg synes faktisk det er mye dårlige hunder der ute også. En papillon, slik jeg ser det, skal ha sterk, men nett kropp, gode frynser, passelig markert stopp uten å ha dvergpreg, lett, silkeaktig pels uten underull og en hale som gir hunden balanse i silhuetten, altså en hale som IKKE ligger flatt over ryggen. Å finne en som matcher alle disse "kravene" er jammen ikke lett. :P Men jeg er enig med deg i at den nederste du postet er akkurat passe på mange måter og at det er en fin papillon.

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

Jeg synes ikke det er slik at majoriteten av papillons er små her jeg, da. Leja er en av de minste jeg ser rundt omkring, og hun veier 2,8 kg. Hvilket i grunnen er ganske midt på skalaen. Jeg tror aldri jeg har truffet mindre papillon enn henne rundt omkring på tur og slikt. Og som jeg nevnte syntes jeg det var noen uhyre store hunder å se i ringen forrige helg. Så det finnes nok både det ene og det andre rundt omkring. Spørs egentlig bare hva man forettekker. Men vi er nok enige alle mann i at en moderat hund er absolutt å foretrekke.

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Jeg har hørt denne påstanden ift PL fra deg tidligere, men stiller meg fortsatt veldig uforstående til den, da jeg har en papillon av små linjer der hele slekta er fri for PL. Ei heller har jeg hørt om problemer med åpen fontanell. Men dette skal ikke bli en papillondiskusjon altså :P

Jeg synes man skal, med papillon som med alle andre raser, forholde seg til rasestandarden. Den sier maks 5 kg. Da ER det maks 5 kg. Jeg synes ikke det er ok å avle på en papillon på 6-7 kg fordi man liker dem sånn. Da må man finne seg en annen rase tenker nå jeg. Jeg er forøvrig enig med deg i at den til venstre var fin, selv om jeg personlig liker ennå litt søtere uttrykk ;) Foretrekker nok en blanding av de to der jeg, men selvsagt uten dvergpreg.


Nei der er jeg enig, og de kan være feminine,elegante,nette osv uten å veie 2kg, er ikke det jeg sier. Jeg liker 3-4kilospapillonene best, ikke så ofte dvergpreg, men ikke for store. Det viktigste er jo at hunden ser ut som en korrekt papillon uansett "vektklasse"; lange, elegante frynser, lett og høy nok hale, ikke for markert stopp, ikke bulende øyne, nette bevegelser, luftig men glatt silkepels.


En papillon skal være søt og vakker på samme tid :)

Se svaret mitt oppå her ^ :)

Men at en papillon er liten/lett er ikke ensbetydende med at de har dvergpreg. Det er mange som er like små som Khela og Leja som ikke har dvergpreg. Khela og Leja har ikke altså, de veier rund 2,5 kg (som for meg er minimum av det jeg vil ha, ca 4 er max)

Jeg liker ikke tispen selv, det er ikke slik en papillon skal se ut..

Det er nettopp dette jeg synes er viktig. Det er ikke vekten som avgjør utseendet på en papillon. De kan veie 2 kg uten å ha dvergpreg. Leja veier 2,8 kg og har ikke dvergpreg slik jeg ser det. Jeg klarer ikke se henne sammenliknet med f.eks. en chihuahua, da hun ikke likner på typen i det hele tatt!

Jeg tror vi alle er ganske enige om hva som er pent, men litt uenige om hvor på skalaen vi foretrekker at være hunder skal være ;) Selv synes jeg 3,5 kg er perfekt! :)

Før jeg gir meg: En fin hann og en fin tispe etter min personlige smak.

Hann:

LamoniasElliot.jpg

08091sofiero-lamonias-elliot.jpg

Tispe:

(noe flat hale, men uttrykket liker jeg!)

queenwings_forever_snow_star.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er setterne. Trenger vel ikke å si noe annet enn nei, nei, nei og ja. :P

BIR engelsk setter:

SR57616207.jpg

BIR gordon setter:

SR54316601.jpg

BIR irsk setter:

SR56155706.jpg

BIR irsk rød og hvit setter:

SR62864804.jpg

IRHS ble vel godkjent i den amerikanske kennelklubben i 2009(?), og har ikke vært å se i utstillingsringen så lenge der borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er slik at majoriteten av papillons er små her jeg, da. Leja er en av de minste jeg ser rundt omkring, og hun veier 2,8 kg. Hvilket i grunnen er ganske midt på skalaen. Jeg tror aldri jeg har truffet mindre papillon enn henne rundt omkring på tur og slikt.

Veldig OT, men du har møtt Luna på 2,1 (da 1,8). Hun er miniliten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en stund siden jeg har sett hva som vanker rundt i ringene av papillon, men det jeg la merke til før jeg tok pause var at alt var blitt veødig smått. Så jeg merket motsatt av deg. Men det er som sagt et liten stund siden. Til og med oppdretteren til Blondie som var kjent for å avle store og kraftige papilloner begynte å avle mindre hunder med mindre benstamme.

Men vi er nok enige for det meste :) Det er bare små typeforskjeller på hva vi liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-4737-0-82984500-1392212314.jpg

Jeg syns årets vinner er mye bedre enn fjorårets, han har kraftig flott benstamme og er ikke overdrevet vinklet bak og har gode brede lår. Balansert, kraftig og kort kropp. Kortere og kraftigere hals og hode. Hodet er dessverre også hans største feil, han har for lite/lav skalle og ser derfor noe rar ut i profil. Jeg personlig foretrekker noe mer lepper, spesielt på en hannhund, men pyttpytt :P

Det er forøvrig første gang en mantelfarget vinner på Westminster :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...