Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster Dog Show 2014


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker at datteren min på 3 år sitter her sammen meg og ser på og kommenterer. "Mamma, den løp ikke pent." "Mamma, den hadde ikke pene ører" "Mamma. Den hadde rart hode"

Tervueren som ble BIR var AKC GCH Mi-Sha-Ooks Lulu at Chateau Blanc, en vakker og velbygd tispe som har en europeisk stamtavle. Veldig positiv utvikling når man tenker på hvor annerledes amerikansk t

Klippet fra dommer Andrew Brace på FB; An interesting extract from a recent FCI release. I wonder how many judges will abide by these directives ... "PRESENTATION OF THE DOGIt is increasingly comm

Posted Images

Samme rasevinner på portis som i fjor. En sabla lekker hannhund. Jeg kjente ham igjen umiddelbart på videoen, og heiet på ham. Han har en veldig moderat og god kropp og en hale de fleste andre deltakende hundene bare kan drømme om. Halen på portis er viktig pga svømmeteknikk. :)

Vakker hund :wub:

GCH Claircreek Impression De Matisse er hans navn. Bilde kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår kritikken jeg, altså... Jeg synes denne hunden har altfor mye vinkler, for lang rygg og for lite dybde i brystet til å være en funksjonell mynde..

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Formuleringa kunne kanskje vært annerledes, men synes kritikken er berettiget. Showgreys av den typen løper ikke bra, og når dette er en hund som er avlet fram for å løpe, er det ikke akkurat helt feil å si at det ødelegger rasen. Det er jo ekstremavl på lik linje med labradoren, liksom.

Steile fronter er nå en ting (ikke akkurat rent lite av det på mynder heller), men når hele bikkja er "feil", så er det fort gjort å gjøre det "lettvint" og kalle dyret et mareritt, selv om det kanskje ikke er så hyggelig (hadde det vært min bikkje hadde jeg dævva av kritikken, så egentlig helt enig, men, ja. Detta føleriet, altså.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formuleringa kunne kanskje vært annerledes, men synes kritikken er berettiget. Showgreys av den typen løper ikke bra, og når dette er en hund som er avlet fram for å løpe, er det ikke akkurat helt feil å si at det ødelegger rasen. Det er jo ekstremavl på lik linje med labradoren, liksom.

Steile fronter er nå en ting (ikke akkurat rent lite av det på mynder heller), men når hele bikkja er "feil", så er det fort gjort å gjøre det "lettvint" og kalle dyret et mareritt, selv om det kanskje ikke er så hyggelig (hadde det vært min bikkje hadde jeg dævva av kritikken, så egentlig helt enig, men, ja. Detta føleriet, altså.)

Ja, steile fronter er en ting, men jeg har sjøl hatt (har) 2 hunder der folk har sagt "stakkar" når du kommer på utstilling med de. "Stakkar". Som at det er vondt å være stygg. Som at man ikke er glad i hunden sin bare fordi at den er stygg - og det tenker jeg på hver gang jeg leser diskusjoner som denne. Ett eller annet sted så er det faktisk noen som er glad i den styggingen andre kaller et mareritt. Ett eller annet sted så bryr noen som om den bikkja noen påstår ødelegger rasen.

Min ene stygge hund ble 2.btk med cert på spesialutstilling et år, til alles store overraskelse, inkludert min. Om noen hadde sagt at de syns hun er for steil i fronten eller har for dårlige mellomhender, for lange harepoter, for fallende kryss, for vinklet bak til å ha gjort seg fortjent til plasseringa, hadde jeg vært helt enig. Faktisk. Men det betyr ikke at jeg hadde syns noe om at noen kalte henne et mareritt, eller si at hennes plassering ødelegger rasen. Det ene er saklig kritikk, det andre er bare drittslenging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe i mot kritikk, det jeg ikke skjønner er hvorfor man må formulere det som det ble gjort, som at de ikke burde få lov til å kalle det greyhound, at den ødelegger rasen og at det er et mareritt.

Jeg har raser som veldig ofte er steile i fronten, eller som mallen på forrige side, som ikke faller i smak fordi den er for tung - det er greit å mene det. Men å kalle andres hunder for mareritt.. Jeg er tydeligvis følsom på mine gamle dager, jeg syns ikke det er greit jeg..

Jeg er på samme gruppe som Djervekvinnen, og så de samme kommentarene. Denne gruppen er i hovedsak drevet av racing- og coursing-folk, ikke utstillingsfolk, og munnbruken er deretter når det gjelder greyhound som vinner i utstillingsringen. Munnbruken er vel som forventet, og den er først og fremst uttalt "internt" i et miljø hvor meningen sjelden er noe annet, altså kritikk for menigheten.

Når det er sagt, jeg er mer på nett med greyhoundfolket i den gruppen enn greyhoundfolket rundt utstillingsringen, og jeg likte heller ikke hunden som vant, spesielt ikke kropp og bakpart. EDIT: I tillegg vil jeg legge til, som en av de første kommentarene i tråden på den gruppen, at denne hunden ser ut som den ikke har fått brukt seg fysisk i det hele tatt, den har jo ikke muskler på kroppen!! En dårlig muskulert mynde er ingen funksjonell mynde.

1012402_10201996111401988_353652706_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes papillonen ser så mye finere ut enn "typisk norske" i og med at den har mer tydelig snute, mindre ekstrem stopp enn skandinaviske, mer beinlengde etc. Mulig det er bildene som lyver, men det virker slik på meg. Noen som gidder å finne labrador til meg? :)

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.

Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mange av papillonene hadde for stor vinkel på ørene, altså for lavt ansatt. Og en del tunge haler, hvilket ser ut til å bli økende på rasen.

Men det var et par-tre jeg likte relativt godt der

AOM:

GCH Hallmark's Wolfgang Amadeus Mozart

(her ser halen tung ut, men på opptak fra utstillingen bar han den lett og veldig høyt ifht flere andre)

attachicon.gifSkjermbilde 2014-02-11 kl. 20.51.56.png

SEL:

GCH Lilly's Strawberriy Field

Gammelt bilde, fant ikke noe nyere, fått finere frynser etter det her.

vanillia%20firstpoints%20cropped.jpg

AOM:

GCH Fenice Le Beaudreaux

35442_419999561420632_44754480_n.jpg

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.

Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Bestefaren til Blondie det :wub: En av de vakreste papillonene jeg har sett :wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit å være uenig i/ha et annet syn på rasen, og det kan være interessant å ha en konstruktiv debatt om dette. Men når det regelrett blir mobbing, syns jeg ikke det er greit. Man må tenke på at det er noen som eier denne hunden, hadde noen skrevet all den dritten om min hund, hadde jeg blitt veldig såret. Jeg meldte meg ut av gruppen og jeg fikk flere meldinger etterpå hvor folk var enige. Det blir et for lavt nivå og jeg har fått et dårlig inntrykk av folk fra det miljøet, dessverre. ( inntrykk over lengere tid)

Jeg syns også show greyhounds kan bli for ekstreme, som så mange andre raser. Jeg er for noe midt i mellom. Men i mine øyne trenger det ikke være så mye krangling fordi folk velger jo den typen som passer best til det man ønsker å gjøre. Det er jo overtall av løpsvarianter og den retningen. Den andre "gruppen" som avler på andre premisser er ikke så stor og den passer andre folk mye bedre. La nå folk få velge dem de like best, så lenge det ikke blir på bekostning av hundens helse.

Vi ser jo også at det å vurdere hunder via bilder ikke alltid er hva man kan forvente i virkeligheten. Hvor mange ganger har ikke Nitro sett flat, lite muskuløs og trasig ut på et bilde.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

Nei der er jeg enig, og de kan være feminine,elegante,nette osv uten å veie 2kg, er ikke det jeg sier. Jeg liker 3-4kilospapillonene best, ikke så ofte dvergpreg, men ikke for store. Det viktigste er jo at hunden ser ut som en korrekt papillon uansett "vektklasse"; lange, elegante frynser, lett og høy nok hale, ikke for markert stopp, ikke bulende øyne, nette bevegelser, luftig men glatt silkepels.

En papillon skal være søt og vakker på samme tid :)

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Se svaret mitt oppå her ^ :)

Men at en papillon er liten/lett er ikke ensbetydende med at de har dvergpreg. Det er mange som er like små som Khela og Leja som ikke har dvergpreg. Khela og Leja har ikke altså, de veier rund 2,5 kg (som for meg er minimum av det jeg vil ha, ca 4 er max)

Jeg liker ikke tispen selv, det er ikke slik en papillon skal se ut..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OBS, OBS! Papillon-OT-varsel!

Mange slike i norden også :) I usa har de en tendens til å bli for mye på alt mener jeg da(gjelder definitivt ikke alle). En pap skal være liten, søt og nett. Men jeg sier ikke at norge er noe bedre, for ja det er mange med nesten chi-stopp. Beina varierer veldig syns jeg ( @Maria ?), på westminister var det blandet med både litt for kortbente og litt for langbente syns jeg. Idealen er ca 28cm, men siden det ikke er noen grense (syns jeg at det) blir fler og fler store papilloner (i den grad de kan bli store :P) Meen det kan være vanskelig å se uten å kjenne på dem da, for pelsen kan skape en illusjon.
Også er det sykt mange med aaltfor fluffy pels. De skal være luftige, glatte og elegante, ikke *poff* Og mange er for maskuline, selv noen hanner. Kjønnspreg skal det jo være, men hannene skal fortsatt være nette, elegante og søte.

Ser forresten at den siste jeg postet bilde av stod immari dårlig på bakbeina :/ Han var flott ellers da.

I helgen var jeg og kikket i Letohallen. En gjennomgående greie der er stooore papilloner, lite stopp og flat hale, samt en del med underull. Jeg mener ikke at det ikke var fine papilloner der, men jeg synes faktisk det er mye dårlige hunder der ute også. En papillon, slik jeg ser det, skal ha sterk, men nett kropp, gode frynser, passelig markert stopp uten å ha dvergpreg, lett, silkeaktig pels uten underull og en hale som gir hunden balanse i silhuetten, altså en hale som IKKE ligger flatt over ryggen. Å finne en som matcher alle disse "kravene" er jammen ikke lett. :P Men jeg er enig med deg i at den nederste du postet er akkurat passe på mange måter og at det er en fin papillon.

Det er noe med en skikkelig vellstelst papillon altså :wub:

Jeg syns noen av de nordiske papillonene i dag blir FOR små og nette jeg da. Rasestandaren strekker seg et godt stykke fra 1,5 kg til hele 5 kg. Da syns jeg ikke alle skal ligge på 2-3 kg og nedover. Det må være rom for å variere litt når standaren er som den er. I tillegg syns jeg veldig mange har fått for markert stopp. Men jeg er enig i halen. Det er svært få papilloner som har korrekt hale. Alt for mange har for flat hale, inkludert min egen.

Jeg likte de du postet bilde av da :) Ikke for små, ikke for markert stopp :)

Jeg synes ikke det er slik at majoriteten av papillons er små her jeg, da. Leja er en av de minste jeg ser rundt omkring, og hun veier 2,8 kg. Hvilket i grunnen er ganske midt på skalaen. Jeg tror aldri jeg har truffet mindre papillon enn henne rundt omkring på tur og slikt. Og som jeg nevnte syntes jeg det var noen uhyre store hunder å se i ringen forrige helg. Så det finnes nok både det ene og det andre rundt omkring. Spørs egentlig bare hva man forettekker. Men vi er nok enige alle mann i at en moderat hund er absolutt å foretrekke.

Synes faktisk at det er helt greit at papilloner har litt størrelse på seg og ikke har det dvergpreget over seg. Ei jeg kjenner er mangeårig papillonoppdretter og dommer på rasen og ifg. henne er det en sammenheng mellom størrelsen (dvergpreg) og åpen fontanell og PL. Søte er de jo okke som, selvom de ser mere ut som "hund". :)

bilde2.jpg

N S UCH NORDV-98 NV-99'00'02 Golden Leafs Archie, til venstre. Sånn skal en papillon se ut i mine øyne, ikke som den til høyre. Selvom det er en tispe så har den tydelig dvergpreg.

Jeg har hørt denne påstanden ift PL fra deg tidligere, men stiller meg fortsatt veldig uforstående til den, da jeg har en papillon av små linjer der hele slekta er fri for PL. Ei heller har jeg hørt om problemer med åpen fontanell. Men dette skal ikke bli en papillondiskusjon altså :P

Jeg synes man skal, med papillon som med alle andre raser, forholde seg til rasestandarden. Den sier maks 5 kg. Da ER det maks 5 kg. Jeg synes ikke det er ok å avle på en papillon på 6-7 kg fordi man liker dem sånn. Da må man finne seg en annen rase tenker nå jeg. Jeg er forøvrig enig med deg i at den til venstre var fin, selv om jeg personlig liker ennå litt søtere uttrykk ;) Foretrekker nok en blanding av de to der jeg, men selvsagt uten dvergpreg.


Nei der er jeg enig, og de kan være feminine,elegante,nette osv uten å veie 2kg, er ikke det jeg sier. Jeg liker 3-4kilospapillonene best, ikke så ofte dvergpreg, men ikke for store. Det viktigste er jo at hunden ser ut som en korrekt papillon uansett "vektklasse"; lange, elegante frynser, lett og høy nok hale, ikke for markert stopp, ikke bulende øyne, nette bevegelser, luftig men glatt silkepels.


En papillon skal være søt og vakker på samme tid :)

Se svaret mitt oppå her ^ :)

Men at en papillon er liten/lett er ikke ensbetydende med at de har dvergpreg. Det er mange som er like små som Khela og Leja som ikke har dvergpreg. Khela og Leja har ikke altså, de veier rund 2,5 kg (som for meg er minimum av det jeg vil ha, ca 4 er max)

Jeg liker ikke tispen selv, det er ikke slik en papillon skal se ut..

Det er nettopp dette jeg synes er viktig. Det er ikke vekten som avgjør utseendet på en papillon. De kan veie 2 kg uten å ha dvergpreg. Leja veier 2,8 kg og har ikke dvergpreg slik jeg ser det. Jeg klarer ikke se henne sammenliknet med f.eks. en chihuahua, da hun ikke likner på typen i det hele tatt!

Jeg tror vi alle er ganske enige om hva som er pent, men litt uenige om hvor på skalaen vi foretrekker at være hunder skal være ;) Selv synes jeg 3,5 kg er perfekt! :)

Før jeg gir meg: En fin hann og en fin tispe etter min personlige smak.

Hann:

LamoniasElliot.jpg

08091sofiero-lamonias-elliot.jpg

Tispe:

(noe flat hale, men uttrykket liker jeg!)

queenwings_forever_snow_star.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er setterne. Trenger vel ikke å si noe annet enn nei, nei, nei og ja. :P

BIR engelsk setter:

SR57616207.jpg

BIR gordon setter:

SR54316601.jpg

BIR irsk setter:

SR56155706.jpg

BIR irsk rød og hvit setter:

SR62864804.jpg

IRHS ble vel godkjent i den amerikanske kennelklubben i 2009(?), og har ikke vært å se i utstillingsringen så lenge der borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er slik at majoriteten av papillons er små her jeg, da. Leja er en av de minste jeg ser rundt omkring, og hun veier 2,8 kg. Hvilket i grunnen er ganske midt på skalaen. Jeg tror aldri jeg har truffet mindre papillon enn henne rundt omkring på tur og slikt.

Veldig OT, men du har møtt Luna på 2,1 (da 1,8). Hun er miniliten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en stund siden jeg har sett hva som vanker rundt i ringene av papillon, men det jeg la merke til før jeg tok pause var at alt var blitt veødig smått. Så jeg merket motsatt av deg. Men det er som sagt et liten stund siden. Til og med oppdretteren til Blondie som var kjent for å avle store og kraftige papilloner begynte å avle mindre hunder med mindre benstamme.

Men vi er nok enige for det meste :) Det er bare små typeforskjeller på hva vi liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-4737-0-82984500-1392212314.jpg

Jeg syns årets vinner er mye bedre enn fjorårets, han har kraftig flott benstamme og er ikke overdrevet vinklet bak og har gode brede lår. Balansert, kraftig og kort kropp. Kortere og kraftigere hals og hode. Hodet er dessverre også hans største feil, han har for lite/lav skalle og ser derfor noe rar ut i profil. Jeg personlig foretrekker noe mer lepper, spesielt på en hannhund, men pyttpytt :P

Det er forøvrig første gang en mantelfarget vinner på Westminster :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...