Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle velge en sunn rase


Recommended Posts

Skrevet

Er ikke langhårsbelger temmelig sunne og friske, da? Evt. BC? Er de to rasene jeg kunne tenke meg, for å være realistisk.

Skulle jeg kun tenke sunnhet og funksjonalitet uavhengig av min egen livsstil, så hadde jeg gått for siberian husky.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Det er ganske forskjellige raser som nevnes her .. kanskje vi burde har startet med å definere hva som ligger å være mentalt og fysisk sunn, samt funksjonelt eksteriør. Jeg er veldig opptatt av så

OMG jeg slettet det jo, trodde ingen rakk å se det, tråden var jo tom! Lo meg ihjel her jeg satt med tastaturtoruettes, er i et skikkelig useriøst humør. Også ble jeg fersket. (så da vet dere det,

Skrevet

Jeg har hatt seks hunder (inkludert Solo), fire ulike raser og bortsett fra Fibi, har alle blitt hauggamle og aldri feilet noe som helst bortsett fra noen mageviruser og slikt. Eller, Solo er nå 12, 5, Scilos er 7 og Tinka er 5. Fibi tok vi da hun var åtte, men hun var jo fysisk sunn og frisk. I grunnen er det jo da bare tre som er blitt gamle, hvorav en fremdeles lever. Men pelskvaliteten har jo vært litt ymse. Ingen kan påstå at en bedlington er særlig værfast. Til gjengjeld er det en frisk rase med god fysikk :) Tinka er superfit og frisk, men mangler jo også den underulla. Fordelen med litt stuslig pels, er jo at de ikke lukter ekkelt :) Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men det beste er jo å finne gjennomsnitts levealder, hvis man skal vurdere helse på en rase. Finnes det noe data på dette?

Skrevet

Det understrekde burde da vært helt avhengig av hvor hunderasen er fra og hva den er brukt til? Jeg forventer ikke samme varmetoleransen på samojeden som jeg gjør på myndene og basenjiene, og forventer ikke samme kuldetoleransen heller, men ser ikke på noen av dem som "usunne" i den forstand at de har en dårlig pels - de er bare beregnet for forskjellig klima. Men klart, en samojed som ikke tåler minusgrader, og en basenji som får heteslag i 20+ grader vil jo være "feil", men det vil også være feil i forhold til rasen.

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Skrevet

Det var også en grunn til at vi valgte rasen, men vi opplevde korsbåndskade etter 8 mnd. og siden har vi hørt om relativt mange tilfeller av det samme. Jeg tror nok det er mer på whippet enn som kommer frem i lyset, dessverre, og det hjelper ikke at rasen har en enorm økning i popularitet, det kan – jeg sier ikke at det gjør det, men det kan – forårsake at flere kull kommer til verden som kanskje ikke burde blitt til.

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Skrevet

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Skrevet

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Ja, sunnere enn hunderaser flest, tror jeg, og i hovedsak sunt bygget (i hvert fall slik den skal være bygget) :D

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Jeg tipper Hottie og Lupin har forskjellig opprinnelse, hvis vi går tilbake i stamtavlen deres og ser hvor stamhundene ble hentet fra. Lupin har jo "nær" familie fra tyrkiske steppelandskap. Calle er helt lik her, tåler kulde veldig godt, i mye forskjellig slags vær (vindstyrke, osv.). Hadde han vokste opp i Tyrkia, og ikke inne i varme skandinaviske stuer, tror jeg han hadde hatt enda et sterkere tålegrense. Uansett, jeg har blitt veldig overrasket over hvilket vinterforhold en rekke korthårede mynder faktisk lever under, hvis vi ser til fjellområdene og steppeområdene i Anatolia, Russland og Sentral-Asia. Enkelte av disse stedene er kaldere enn norske vinter, langt borte ifra golfstrømmer o.l. Og selv i Saudi-Arabia er temperaturen under frysepunkt vinterstid.

  • Like 1
Skrevet

Begge mine raser er veldig sunne.

Papillon og Australsk Kelpie.

Jeg tenker ofte på det om jeg skal vurdere en annen bruksrase en dag. Hvordan skal jeg finne en så sunn rase som kelpien? Både når det gjelder sykdommer, mentalitet og eksteriør så syns jeg den rasen er den sunneste av de bruksrasene jeg kunne vurdert :)

Skrevet

Helt ukritisk til alle internettkilder jeg har kommet over de siste dagene: det må bli podengo :D Eller australsk terrier igjen, har ikke inntrykk av at det er så mye arvelige sykdommer på dem.

Skrevet

Definitivt basenji. Eller shiba. Eller saluki. Det er bare de tre rasene som hadde vært aktuelle for meg, tror jeg.

Jeg har jo selv en basenji som sliter litt med helsa, men har inntrykk av at han er et unntak. Og syke individer finnes jo uansett i alle raser.

  • Like 2
Skrevet

Syntes det er interessant at de fleste ville valgt samme rase på nytt fordi de er fornøyd med helse, gemytt og funksjon. :)

Jeg syntes at min rase passer godt til beskrivelsen i hovedinnlegget. Selvfølgelig forekommer det feil og mangler på dvergpinschere også, men i all hovedfokus er de sunne, friske og glade hunder. :)

En av de tingene jeg liker aller best med rasen min er at de er "riktige" i konstruksjon. Og passer til mitt aktivitetsnivå :)

Skrevet

Tror jeg ville sett på spisshundene - SH, samojed, shiba.. Selv om jeg egentlig vil ha en hund som kan gå løs og er litt mer førerorientert og lettrent enn disse, men kommer ikke på noen i den kategorien jeg vil ha som samtidig er friskere enn noen av de nevnte? Tenker på spaniel som neste hund, cocker eller ESS, men der er det jo litt på ører og hud/pels? Samt litt div gemytt hos cockere? Gjeter, mynde, eller retriever vil jeg ikke ha pr i dag, så da blir det spisshund :D (og det blir nok garantert spisshund igjen senere en gang :) ).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe de fleste ville enten valgt sin egen rase eller så svarer de ikke. Er agrias statistikker offentlige? De har jo statistikk på dette :)

Skrevet

Jeg ville ikke valgt min rase om jeg skulle valgt en sunn rase :P Men jeg hadde fint valgt golden retriever igjen for å få en sunn hund, men det er jo noe annet ;)

Skrevet

Finsk lapphund er i den gruppen som er billigst å forsikre i agria mener jeg å huske, men har enda ikke klart å finne den lista. Ihvertfall betaler vi veldig lite i året for Thorvald.

Skrevet

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Skrevet

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

  • Like 6
Skrevet

Jeg vet ikke en gang hvordan rase det er snakk om, så jeg syns det er litt teit å dra ut den informasjonen og ikke en gang si hvilken det er?

Jeg ville valgt en langhårs belger, sucker for gjeterhunder jeg :P

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Poenget er ikke hvilken rase det er, men at man kanskje må titte litt utenfor grensene og se hva statestikkene faktisk sier andre land hvor rasen evt helsetestes.

Og nei, det er ikke Finsk Lapphund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...