Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme ting du lurer på!


ida
 Share

Recommended Posts

I kommentarfelt på VG, DB etc: Hvorfor er majoriteten av kommentarene idiotiske? Hvorfor kommenterer ikke oppegående mennesker på sånne kommentarfelt? At det er mye ymse på artikler om sport/mote/sladder og den slags skjønner jeg til en viss grad, men på saker som er viktige, debattinnlegg etc så burde det være en høyere klasse på kommentarene altså.

Vær varsom plakat tilpasset for kommentarfelt hadde vært noe.

"3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder..."

"4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."

Diskusjoner dør fort ut når kommentarene domineres av variasjoner av "Du er dust som mener det.", "Har du ikke lest denne artikkelen på the onion, totes legit" og "Takk skal du ha, Jens!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 767
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fordi du tenker for mange skitne tanker når du kjører bil, som manifisterer seg på frontruten på din side, som igjen fører til at vindusviskerne på den siden må jobbe ekstra hardt.

Søtpotetreklamen. Hvis en potet, som ikke er en potet likevel, kan brukes som en vanlig potet - hvorfor er det ikke en potet da?

Er vel en grunn til at Harry Potter har en ugle og ikke en brev due liksom! :-P

Vær varsom plakat tilpasset for kommentarfelt hadde vært noe.

"4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."

Diskusjoner dør fort ut når kommentarene domineres av variasjoner av "Du er dust som mener det.", "Har du ikke lest denne artikkelen på the onion, totes legit" og "Takk skal du ha, Jens!"

Haha, ja. JENS sin skyld er jo en klassiker.

Men det verste er:

Debattinnlegg: Snøen er hvit.

Argument: NEI, DEN ER BLÅ. OG DU ER EN IDIOT SOM IKKE SER DET.

Motargument: Den ser ganske hvit ut. Forskningen forklarer det slik.

Argument: FORSKERE VET INGENTING. Overbetalte og arrogante! Jeg kan se at den er blå. Og derfor er den blå.

Motargument: Her kan du se at den er hvit.

Argument: Kom deg til helv*te vekk. Kommunist!

Og så ender den med motargument opp med en drapstrussel i facebookinnboksen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kommentarfelt på VG, DB etc: Hvorfor er majoriteten av kommentarene idiotiske? Hvorfor kommenterer ikke oppegående mennesker på sånne kommentarfelt? At det er mye ymse på artikler om sport/mote/sladder og den slags skjønner jeg til en viss grad, men på saker som er viktige, debattinnlegg etc så burde det være en høyere klasse på kommentarene altså.

Fordi man på nettet kan være hvem man vil og da velger mange "stupid"? Og de er så mange at de drukner ut eventuelle intelligente og reflekterte ideer og meninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer uttrykket "bikkjekaldt" fra? Hvorfor ikke pingvinkaldt?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Når nesa fryser til en istapp og frostrøyken står, sier vi gjerne at det er bikkjekaldt. Men hva har kulda egentlig med hunder å gjøre?

Opprinnelig het det ikke bikkjekaldt, men hundekaldt, forteller språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo.

Men uttrykket har ikke nødvendigvis noe med hunder å gjøre av den grunn.

– Før i tiden var det vanlig å bruke hund til å forsterke beskrivende ord. Men da var hund trolig en kortform av tallordet hundre, som jo er et stort tall. I noen dialekter sier man for eksempel hundgammal, og det betyr veldig gammel.

Skjellsord

Hundene må likevel ha hatt en labb eller to med i språkhistorien, for i dag sier vi bikkjekaldt, ikke hundekaldt.

– Hunder har ikke alltid stått like høyt i kurs som i dag. Ofte brukte folk hund som et skjellsord om andre mennesker.

– Man kunne for eksempel si at noen var hedensk eller ukristelig som en hund. Kanskje smittet denne språkbruken over på ord somhundekaldt?

– Den første som sa bikkjekaldt i stedet forhundekaldt, syntes nok i alle fall han sa noe morsomt, tror Arne.

Inne eller ute?

Også på andre språk forbindes våre firbeinte venner med dårlig vær. Tyskerne sier gjerne at det er hundevær når de syns været er så dårlig at det bare passer for hunder.

På Island har de ofte dårligere vær enn i Tyskland, men kanskje er islendingene også snillere med hundene sine enn det tyskerne er?

Når det høljer ned som verst, sier i hvert fall islendingene at været er så dårlig at man ikke kan jage ut bikkja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan havner folk på Luksusfellen egentlig??

Du får så mye problemer at tilslutt sier du jeg trenger hjelp. Du får jo faktisk hjelp, og du får gavekort på mat og andre ting for å få en litt pluss i hverdagen da du skal leve på et ganske ræva budsjett :-P

Jeg så en episode av en innvandrer som kom til Norge og tok opp mye lån og vips, var på luksusfellen. De lærer ikke folk så mye om renter og sånt når de kommer til landet forøvrig :-P når du har til slutt en mill i forbrukslån da havner du der Nirm :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan havner folk på Luksusfellen egentlig??

Det er ganske enkelt. Man bruker mer enn man tjener. Grunnene til at man bruker mer enn man tjener derimot, er mange.

Når vi er inne på det, hvorfor er dette med luksusfellen så vanskelig å forstå for så mange, og hvorfor godter vi oss over andres ulykke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes synd på de som er med på luksusfellen, men for meg som har hatt en fornuftig og ryddig økonomi fra før jeg flyttet hjemmefra er det helt uforståelig at folk bruker penger over evne på den måten! Man MÅ absolutt ikke kjøpe alt mulig ræl som man ikke trenger, man MÅ ikke ha 10 kredittkort og bruke opp all kreditten på alle sammen, man MÅ ikke ta opp forbrukslån for å kjøpe seg pupper.

Men når det er sagt så tror jeg det er mange, mange flere som lever over evne enn vi tror. Alt skal være så ***** fint om dagen, alle skal ha flott ny bil, alle skal ha nyoppusset hus, alle skal ha fine klær og ny hårsveis hver uke, ingen skal være "dårligere" enn naboen (man ser det faktisk ganske godt her hvor jeg bor) Jeg har lært at man sparer hvis man vil ha noe, og jeg er absolutt ikke opptatt av å ha finere bil enn naboen, huset er ikke nyoppusset, vi tar ting litt etter litt når vi har råd til det. Hvor har det blitt av fornuften!? Det har vel kommet frem noen tall over hvor mange som ikke tåler at renta på huslånet øker, og det var mange! Hvorfor låne over evne!? Jeg fatter å begriper det ikke. Og joda, jeg har hatt dårlig råd jeg og, så jeg veit hvordan det er. Jeg brukte ikke mer penger enn det jeg kunne fordet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har brevangst. De klarer rett og slett ikke åpne brev. De har angst for regninger, brev fra nav, lånekassa... etc. Jeg forstår det godt! Da blir ikke regninger betalt, inkassoene kommer, gjelda øker.

En annen grunn til at folk kan havne i økonomisk uføre er at de bare aldri har lært hvordan man håndterer penger.

Det finnes psykiske diagnoser som gjør at man i perioder kan shoppe helt vilt og uhemmet, man kan miste kontrollen totalt fordi det der og da virket helt uproblematisk for dem.

Også er det selvfølgelig en haug andre ting som kan ligge til grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes en knapp på dataen som bytter capslocktrollene til små bokstaver igjen når du har skrevet et langt innlegg og brukt caps lock på halve uten å merke det.

Det hadde vært en genial oppfinnelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor får jeg slike tynne svarte striper i lengderetningen på neglene av og til?

Jeg hadde forresten maskinskriving som valgfag på ungdomsskolen og da lærte vi 'tøtsj' metoden og den er fortsatt veldig nyttig. (Jeg kjenner til gamle dager jeg også :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jo den enkle tingen at man bruker mer enn man har (det er jo ren matematikk). Men den jeg sovnet til, så tok eksempel de opp lån på bil til 500 000 i mor navn, lån på en annen bil i en kompis navn og lån på campingvogn i fars navn. Og det blir så utrolig fjernt fra min virkelighet å gjøre når man allerede er nektet lån selv og ikke klarer å betale på de. Man må vel være rimelig desperat for å gå til det punktet og blottlegge hele økonomien sin tenker jeg (og kanskje siste sjanse til å rette opp alt før man mister både hus og hjem...). Så det er jo som @Stine sier, synd på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jo den enkle tingen at man bruker mer enn man har (det er jo ren matematikk). Men den jeg sovnet til, så tok eksempel de opp lån på bil til 500 000 i mor navn, lån på en annen bil i en kompis navn og lån på campingvogn i fars navn. Og det blir så utrolig fjernt fra min virkelighet å gjøre når man allerede er nektet lån selv og ikke klarer å betale på de. Man må vel være rimelig desperat for å gå til det punktet og blottlegge hele økonomien sin tenker jeg (og kanskje siste sjanse til å rette opp alt før man mister både hus og hjem...). Så det er jo som @Stine sier, synd på de.

Det er psykisk. Noe er kokkelimonke i topplokket. Egentlig et sunnhetstegn at du ikke forstår det kanskje? :P

Jeg hadde en i familien som fint kunne se på luksusfellen hver uke uten å kjenne seg igjen, himlet med øynene over deltakerne, men selv drev han så mye forfalskning, bedrag, ljug, og juks at han trodde på det sjøl. Det handlet om å holde fasaden av at han levde livet på sine premisser, også baller det på seg gang etter gang. Alle skulle vite at han hadde 110% kontroll over alt, han visste alt om alle temaer, gjorde aldri feil. For å skjule at han ikke har kontroll på økonomien/livet sitt. Og selv når han var desperat nok til å blottlegge "hele" økonomien for familien, så viste det seg at han gjemte mer.

Det er skikkelig down the rabbit hole å grave frem for oss, men for ham var det nok logisk der og da, å ta opp lån etter lån, og forfalske dokumenter. For å opprettholde skuespillet om at han hadde kontroll, både overfor seg selv mentalt, og for oss. Han niholdt på enda mere gjeld for det skulle han fikse, han hadde kontroll, det skulle bli så bra bare han fikk fiksa det, liksom. Og på et plan skjønte han kanskje hvor fucka det han drev med var, og ville skjule det for å stille seg selv i bedre lys - det var ikke ille, liksom, bare et par hundre tusen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jenter tisser, kommer lyden av tissen, eller kommer lyden av at strålen treffer vannet/ doskålen? Den ssssssssssssssssj lyden.

:icon_redface:

Vel, tissen min lager iallfall sånn lyd når jeg tisser på gress også. Mulig jeg har en over gjennomsnittet høylydt tissekone da. Jeg vet ikke. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer uttrykket "bikkjekaldt" fra? Hvorfor ikke pingvinkaldt?Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Morsom historie, som med veldig mange andre av våre uttrykk. :)

Det er et gammelt uttrykk, og het opprinnelig "hundekaldt". "Hunde" derimot var ikke ment om dyret i det hele tatt, men forkortelse fra "hundre" som ble brukt for å forsterke ord.

Et annet eksempel: Hvorfor uttrykket "uglesett", og hvorfor skulle det være negativt å bli sett av ugler? Nei, uttrykket er opprinnelig danskt "ulvesett", noe vi har blandet om, i likhet med uttrykket "ugler i mosen", som opprinnelig og var danskt og het "ulver i mosen" (mose=myr på dansk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

Jeg er også sånn, jeg klarer ikke alltid å se folk i øya hele tiden. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er bare en sperre jeg har. Husker at min gamle sjef sa det til meg. Når jeg begynte å jobbe sammen med han, så var jeg sjenert og hadde ikke øyekontakt. Verken med han eller andre. Men etter hvert som jeg følte meg trygg der, så klarte jeg å se han i øynene også. Og det kommenterte han faktisk senere, han synes det var hyggelig å kunne se meg i øya igjen :D

Men jeg har alltid hatt problemer med å se folk i øynene, selv om det er blitt bedre med årene. Vet ikke hvorfor det er sånn, men mye kommer nok an hvem jeg snakker med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også sånn, jeg klarer ikke alltid å se folk i øya hele tiden. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er bare en sperre jeg har. Husker at min gamle sjef sa det til meg. Når jeg begynte å jobbe sammen med han, så var jeg sjenert og hadde ikke øyekontakt. Verken med han eller andre. Men etter hvert som jeg følte meg trygg der, så klarte jeg å se han i øynene også. Og det kommenterte han faktisk senere, han synes det var hyggelig å kunne se meg i øya igjen :D

Men jeg har alltid hatt problemer med å se folk i øynene, selv om det er blitt bedre med årene. Vet ikke hvorfor det er sånn, men mye kommer nok an hvem jeg snakker med :)

Hmm, jeg vedder det har en sammenheng med barneskole/ungdomsskoleårene. Men var så rart når jeg tok meg i å gjøre det når jeg svarte på spm fra kona til søskebarnet til pappa som jeg har kjent hele livet og møter flere ganger i året :P Jeg prøvde skikkelig hardt å se mer på henne, men så vandra blikket bort igjen med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er psykisk. Noe er kokkelimonke i topplokket. Egentlig et sunnhetstegn at du ikke forstår det kanskje? :P

Jeg hadde en i familien som fint kunne se på luksusfellen hver uke uten å kjenne seg igjen, himlet med øynene over deltakerne, men selv drev han så mye forfalskning, bedrag, ljug, og juks at han trodde på det sjøl. Det handlet om å holde fasaden av at han levde livet på sine premisser, også baller det på seg gang etter gang. Alle skulle vite at han hadde 110% kontroll over alt, han visste alt om alle temaer, gjorde aldri feil. For å skjule at han ikke har kontroll på økonomien/livet sitt. Og selv når han var desperat nok til å blottlegge "hele" økonomien for familien, så viste det seg at han gjemte mer.

Det er skikkelig down the rabbit hole å grave frem for oss, men for ham var det nok logisk der og da, å ta opp lån etter lån, og forfalske dokumenter. For å opprettholde skuespillet om at han hadde kontroll, både overfor seg selv mentalt, og for oss. Han niholdt på enda mere gjeld for det skulle han fikse, han hadde kontroll, det skulle bli så bra bare han fikk fiksa det, liksom. Og på et plan skjønte han kanskje hvor fucka det han drev med var, og ville skjule det for å stille seg selv i bedre lys - det var ikke ille, liksom, bare et par hundre tusen.

Noen ting er nok greit å egentlig ikke klare å forstå helt ja.

Nærmeste jeg har vært borti slike saker i virkeligheten, er en kompis som stjal alle pengene på felles konto til samboeren sin pga spillegjeld og spilleavhengiget. Men den er på en måte mer "forståelig" (de løste det ved at all lønna kom inn på hennes konto, han fikk ikke tilgang til noen kort til kontoen og fikk kun lommepenger fra henne. Det var enten det, eller så hadde hun tatt sønnen og flytta fra han).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

Den som snakker holder statistisk sett mindre øyenkontakt enn den som lytter. Når man bytter roller i samtalen endrer begge parter også mengden øyekontakt uten å tenke over det. Det er helt normalt. Prøver du å holde øyenkontakt konstant mens du snakker så føles det ukomfortabelt for de aller fleste. Neimen om jeg kan forklare hvorfor, det husker jeg ikke, om jeg noen gang visste det. Men kroppsspråket er sånn. Selvfølgelig med noe variasjon — i enkelte kulturer er det jo feil for yngre å holde øyenkontakt med eldre pga respekt, for eksempel. Men du er ikke alene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...