Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I kommentarfelt på VG, DB etc: Hvorfor er majoriteten av kommentarene idiotiske? Hvorfor kommenterer ikke oppegående mennesker på sånne kommentarfelt? At det er mye ymse på artikler om sport/mote/sladder og den slags skjønner jeg til en viss grad, men på saker som er viktige, debattinnlegg etc så burde det være en høyere klasse på kommentarene altså.

Vær varsom plakat tilpasset for kommentarfelt hadde vært noe.

"3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder..."

"4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."

Diskusjoner dør fort ut når kommentarene domineres av variasjoner av "Du er dust som mener det.", "Har du ikke lest denne artikkelen på the onion, totes legit" og "Takk skal du ha, Jens!"

  • Like 1
  • Svar 767
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fordi du tenker for mange skitne tanker når du kjører bil, som manifisterer seg på frontruten på din side, som igjen fører til at vindusviskerne på den siden må jobbe ekstra hardt.

Søtpotetreklamen. Hvis en potet, som ikke er en potet likevel, kan brukes som en vanlig potet - hvorfor er det ikke en potet da?

Er vel en grunn til at Harry Potter har en ugle og ikke en brev due liksom! :-P

Skrevet

Vær varsom plakat tilpasset for kommentarfelt hadde vært noe.

"4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."

Diskusjoner dør fort ut når kommentarene domineres av variasjoner av "Du er dust som mener det.", "Har du ikke lest denne artikkelen på the onion, totes legit" og "Takk skal du ha, Jens!"

Haha, ja. JENS sin skyld er jo en klassiker.

Men det verste er:

Debattinnlegg: Snøen er hvit.

Argument: NEI, DEN ER BLÅ. OG DU ER EN IDIOT SOM IKKE SER DET.

Motargument: Den ser ganske hvit ut. Forskningen forklarer det slik.

Argument: FORSKERE VET INGENTING. Overbetalte og arrogante! Jeg kan se at den er blå. Og derfor er den blå.

Motargument: Her kan du se at den er hvit.

Argument: Kom deg til helv*te vekk. Kommunist!

Og så ender den med motargument opp med en drapstrussel i facebookinnboksen.

  • Like 4
Skrevet

I kommentarfelt på VG, DB etc: Hvorfor er majoriteten av kommentarene idiotiske? Hvorfor kommenterer ikke oppegående mennesker på sånne kommentarfelt? At det er mye ymse på artikler om sport/mote/sladder og den slags skjønner jeg til en viss grad, men på saker som er viktige, debattinnlegg etc så burde det være en høyere klasse på kommentarene altså.

Fordi man på nettet kan være hvem man vil og da velger mange "stupid"? Og de er så mange at de drukner ut eventuelle intelligente og reflekterte ideer og meninger?

Skrevet

Hvor kommer uttrykket "bikkjekaldt" fra? Hvorfor ikke pingvinkaldt?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Når nesa fryser til en istapp og frostrøyken står, sier vi gjerne at det er bikkjekaldt. Men hva har kulda egentlig med hunder å gjøre?

Opprinnelig het det ikke bikkjekaldt, men hundekaldt, forteller språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo.

Men uttrykket har ikke nødvendigvis noe med hunder å gjøre av den grunn.

– Før i tiden var det vanlig å bruke hund til å forsterke beskrivende ord. Men da var hund trolig en kortform av tallordet hundre, som jo er et stort tall. I noen dialekter sier man for eksempel hundgammal, og det betyr veldig gammel.

Skjellsord

Hundene må likevel ha hatt en labb eller to med i språkhistorien, for i dag sier vi bikkjekaldt, ikke hundekaldt.

– Hunder har ikke alltid stått like høyt i kurs som i dag. Ofte brukte folk hund som et skjellsord om andre mennesker.

– Man kunne for eksempel si at noen var hedensk eller ukristelig som en hund. Kanskje smittet denne språkbruken over på ord somhundekaldt?

– Den første som sa bikkjekaldt i stedet forhundekaldt, syntes nok i alle fall han sa noe morsomt, tror Arne.

Inne eller ute?

Også på andre språk forbindes våre firbeinte venner med dårlig vær. Tyskerne sier gjerne at det er hundevær når de syns været er så dårlig at det bare passer for hunder.

På Island har de ofte dårligere vær enn i Tyskland, men kanskje er islendingene også snillere med hundene sine enn det tyskerne er?

Når det høljer ned som verst, sier i hvert fall islendingene at været er så dårlig at man ikke kan jage ut bikkja.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan havner folk på Luksusfellen egentlig??

Du får så mye problemer at tilslutt sier du jeg trenger hjelp. Du får jo faktisk hjelp, og du får gavekort på mat og andre ting for å få en litt pluss i hverdagen da du skal leve på et ganske ræva budsjett :-P

Jeg så en episode av en innvandrer som kom til Norge og tok opp mye lån og vips, var på luksusfellen. De lærer ikke folk så mye om renter og sånt når de kommer til landet forøvrig :-P når du har til slutt en mill i forbrukslån da havner du der Nirm :lol:

Skrevet

Hvordan havner folk på Luksusfellen egentlig??

Det er ganske enkelt. Man bruker mer enn man tjener. Grunnene til at man bruker mer enn man tjener derimot, er mange.

Når vi er inne på det, hvorfor er dette med luksusfellen så vanskelig å forstå for så mange, og hvorfor godter vi oss over andres ulykke?

Skrevet

Jeg synes synd på de som er med på luksusfellen, men for meg som har hatt en fornuftig og ryddig økonomi fra før jeg flyttet hjemmefra er det helt uforståelig at folk bruker penger over evne på den måten! Man MÅ absolutt ikke kjøpe alt mulig ræl som man ikke trenger, man MÅ ikke ha 10 kredittkort og bruke opp all kreditten på alle sammen, man MÅ ikke ta opp forbrukslån for å kjøpe seg pupper.

Men når det er sagt så tror jeg det er mange, mange flere som lever over evne enn vi tror. Alt skal være så ***** fint om dagen, alle skal ha flott ny bil, alle skal ha nyoppusset hus, alle skal ha fine klær og ny hårsveis hver uke, ingen skal være "dårligere" enn naboen (man ser det faktisk ganske godt her hvor jeg bor) Jeg har lært at man sparer hvis man vil ha noe, og jeg er absolutt ikke opptatt av å ha finere bil enn naboen, huset er ikke nyoppusset, vi tar ting litt etter litt når vi har råd til det. Hvor har det blitt av fornuften!? Det har vel kommet frem noen tall over hvor mange som ikke tåler at renta på huslånet øker, og det var mange! Hvorfor låne over evne!? Jeg fatter å begriper det ikke. Og joda, jeg har hatt dårlig råd jeg og, så jeg veit hvordan det er. Jeg brukte ikke mer penger enn det jeg kunne fordet.

  • Like 4
Skrevet

Jeg kjenner flere som har brevangst. De klarer rett og slett ikke åpne brev. De har angst for regninger, brev fra nav, lånekassa... etc. Jeg forstår det godt! Da blir ikke regninger betalt, inkassoene kommer, gjelda øker.

En annen grunn til at folk kan havne i økonomisk uføre er at de bare aldri har lært hvordan man håndterer penger.

Det finnes psykiske diagnoser som gjør at man i perioder kan shoppe helt vilt og uhemmet, man kan miste kontrollen totalt fordi det der og da virket helt uproblematisk for dem.

Også er det selvfølgelig en haug andre ting som kan ligge til grunn.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes en knapp på dataen som bytter capslocktrollene til små bokstaver igjen når du har skrevet et langt innlegg og brukt caps lock på halve uten å merke det.

  • Like 3
Skrevet

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes en knapp på dataen som bytter capslocktrollene til små bokstaver igjen når du har skrevet et langt innlegg og brukt caps lock på halve uten å merke det.

Det hadde vært en genial oppfinnelse!

Skrevet

Hvorfor får jeg slike tynne svarte striper i lengderetningen på neglene av og til?

Jeg hadde forresten maskinskriving som valgfag på ungdomsskolen og da lærte vi 'tøtsj' metoden og den er fortsatt veldig nyttig. (Jeg kjenner til gamle dager jeg også :aww: )

Skrevet

Forstår jo den enkle tingen at man bruker mer enn man har (det er jo ren matematikk). Men den jeg sovnet til, så tok eksempel de opp lån på bil til 500 000 i mor navn, lån på en annen bil i en kompis navn og lån på campingvogn i fars navn. Og det blir så utrolig fjernt fra min virkelighet å gjøre når man allerede er nektet lån selv og ikke klarer å betale på de. Man må vel være rimelig desperat for å gå til det punktet og blottlegge hele økonomien sin tenker jeg (og kanskje siste sjanse til å rette opp alt før man mister både hus og hjem...). Så det er jo som @Stine sier, synd på de.

Skrevet

Hvorfor er det sånn at det som regel går ganske greit å skrive hoveddelen på en oppgave, men når det kommer til avslutningen, så sier det bare helt stopp? Dette gjelder ikke bare meg, men flere av mine medstudenter også.. :icon_confused:

Skrevet

Forstår jo den enkle tingen at man bruker mer enn man har (det er jo ren matematikk). Men den jeg sovnet til, så tok eksempel de opp lån på bil til 500 000 i mor navn, lån på en annen bil i en kompis navn og lån på campingvogn i fars navn. Og det blir så utrolig fjernt fra min virkelighet å gjøre når man allerede er nektet lån selv og ikke klarer å betale på de. Man må vel være rimelig desperat for å gå til det punktet og blottlegge hele økonomien sin tenker jeg (og kanskje siste sjanse til å rette opp alt før man mister både hus og hjem...). Så det er jo som @Stine sier, synd på de.

Det er psykisk. Noe er kokkelimonke i topplokket. Egentlig et sunnhetstegn at du ikke forstår det kanskje? :P

Jeg hadde en i familien som fint kunne se på luksusfellen hver uke uten å kjenne seg igjen, himlet med øynene over deltakerne, men selv drev han så mye forfalskning, bedrag, ljug, og juks at han trodde på det sjøl. Det handlet om å holde fasaden av at han levde livet på sine premisser, også baller det på seg gang etter gang. Alle skulle vite at han hadde 110% kontroll over alt, han visste alt om alle temaer, gjorde aldri feil. For å skjule at han ikke har kontroll på økonomien/livet sitt. Og selv når han var desperat nok til å blottlegge "hele" økonomien for familien, så viste det seg at han gjemte mer.

Det er skikkelig down the rabbit hole å grave frem for oss, men for ham var det nok logisk der og da, å ta opp lån etter lån, og forfalske dokumenter. For å opprettholde skuespillet om at han hadde kontroll, både overfor seg selv mentalt, og for oss. Han niholdt på enda mere gjeld for det skulle han fikse, han hadde kontroll, det skulle bli så bra bare han fikk fiksa det, liksom. Og på et plan skjønte han kanskje hvor fucka det han drev med var, og ville skjule det for å stille seg selv i bedre lys - det var ikke ille, liksom, bare et par hundre tusen.

  • Like 1
Skrevet

Når jenter tisser, kommer lyden av tissen, eller kommer lyden av at strålen treffer vannet/ doskålen? Den ssssssssssssssssj lyden.

:icon_redface:

Vel, tissen min lager iallfall sånn lyd når jeg tisser på gress også. Mulig jeg har en over gjennomsnittet høylydt tissekone da. Jeg vet ikke. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvor kommer uttrykket "bikkjekaldt" fra? Hvorfor ikke pingvinkaldt?Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Morsom historie, som med veldig mange andre av våre uttrykk. :)

Det er et gammelt uttrykk, og het opprinnelig "hundekaldt". "Hunde" derimot var ikke ment om dyret i det hele tatt, men forkortelse fra "hundre" som ble brukt for å forsterke ord.

Et annet eksempel: Hvorfor uttrykket "uglesett", og hvorfor skulle det være negativt å bli sett av ugler? Nei, uttrykket er opprinnelig danskt "ulvesett", noe vi har blandet om, i likhet med uttrykket "ugler i mosen", som opprinnelig og var danskt og het "ulver i mosen" (mose=myr på dansk).

Skrevet

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

Jeg er også sånn, jeg klarer ikke alltid å se folk i øya hele tiden. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er bare en sperre jeg har. Husker at min gamle sjef sa det til meg. Når jeg begynte å jobbe sammen med han, så var jeg sjenert og hadde ikke øyekontakt. Verken med han eller andre. Men etter hvert som jeg følte meg trygg der, så klarte jeg å se han i øynene også. Og det kommenterte han faktisk senere, han synes det var hyggelig å kunne se meg i øya igjen :D

Men jeg har alltid hatt problemer med å se folk i øynene, selv om det er blitt bedre med årene. Vet ikke hvorfor det er sånn, men mye kommer nok an hvem jeg snakker med :)

Skrevet

Jeg er også sånn, jeg klarer ikke alltid å se folk i øya hele tiden. Det er ikke fordi jeg ikke vil, det er bare en sperre jeg har. Husker at min gamle sjef sa det til meg. Når jeg begynte å jobbe sammen med han, så var jeg sjenert og hadde ikke øyekontakt. Verken med han eller andre. Men etter hvert som jeg følte meg trygg der, så klarte jeg å se han i øynene også. Og det kommenterte han faktisk senere, han synes det var hyggelig å kunne se meg i øya igjen :D

Men jeg har alltid hatt problemer med å se folk i øynene, selv om det er blitt bedre med årene. Vet ikke hvorfor det er sånn, men mye kommer nok an hvem jeg snakker med :)

Hmm, jeg vedder det har en sammenheng med barneskole/ungdomsskoleårene. Men var så rart når jeg tok meg i å gjøre det når jeg svarte på spm fra kona til søskebarnet til pappa som jeg har kjent hele livet og møter flere ganger i året :P Jeg prøvde skikkelig hardt å se mer på henne, men så vandra blikket bort igjen med en gang.

Skrevet

Det er psykisk. Noe er kokkelimonke i topplokket. Egentlig et sunnhetstegn at du ikke forstår det kanskje? :P

Jeg hadde en i familien som fint kunne se på luksusfellen hver uke uten å kjenne seg igjen, himlet med øynene over deltakerne, men selv drev han så mye forfalskning, bedrag, ljug, og juks at han trodde på det sjøl. Det handlet om å holde fasaden av at han levde livet på sine premisser, også baller det på seg gang etter gang. Alle skulle vite at han hadde 110% kontroll over alt, han visste alt om alle temaer, gjorde aldri feil. For å skjule at han ikke har kontroll på økonomien/livet sitt. Og selv når han var desperat nok til å blottlegge "hele" økonomien for familien, så viste det seg at han gjemte mer.

Det er skikkelig down the rabbit hole å grave frem for oss, men for ham var det nok logisk der og da, å ta opp lån etter lån, og forfalske dokumenter. For å opprettholde skuespillet om at han hadde kontroll, både overfor seg selv mentalt, og for oss. Han niholdt på enda mere gjeld for det skulle han fikse, han hadde kontroll, det skulle bli så bra bare han fikk fiksa det, liksom. Og på et plan skjønte han kanskje hvor fucka det han drev med var, og ville skjule det for å stille seg selv i bedre lys - det var ikke ille, liksom, bare et par hundre tusen.

Noen ting er nok greit å egentlig ikke klare å forstå helt ja.

Nærmeste jeg har vært borti slike saker i virkeligheten, er en kompis som stjal alle pengene på felles konto til samboeren sin pga spillegjeld og spilleavhengiget. Men den er på en måte mer "forståelig" (de løste det ved at all lønna kom inn på hennes konto, han fikk ikke tilgang til noen kort til kontoen og fikk kun lommepenger fra henne. Det var enten det, eller så hadde hun tatt sønnen og flytta fra han).

Skrevet

Det blir ofte sagt om små hunderaser at "Den er en stor hund i liten innpakning."

Finnes det små hunder i liten innpakning? :P

Skrevet

Hvorfor har jeg av og til problemer med å se folk i øynene når jeg snakker om meg selv? Enda jeg kjenner dem sånn ganske godt? Det er ikke alltid, noen ganger kan jeg se en person i øynene under hele samtalen, andre ganger ikke.

Jeg gjør det jo ikke bevisst, men plutselig kan jeg legge merke til at jeg ser en del bort når jeg snakker (og jeg tror det er når jeg snakker om meg selv). Ser alltid på personen jeg snakker med når den snakker.

Hæ. :P

Den som snakker holder statistisk sett mindre øyenkontakt enn den som lytter. Når man bytter roller i samtalen endrer begge parter også mengden øyekontakt uten å tenke over det. Det er helt normalt. Prøver du å holde øyenkontakt konstant mens du snakker så føles det ukomfortabelt for de aller fleste. Neimen om jeg kan forklare hvorfor, det husker jeg ikke, om jeg noen gang visste det. Men kroppsspråket er sånn. Selvfølgelig med noe variasjon — i enkelte kulturer er det jo feil for yngre å holde øyenkontakt med eldre pga respekt, for eksempel. Men du er ikke alene :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...