Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Kom på en skikkelig sær og rar uvane. Gjett hvem som kun går inn i buret om jeg står på høyre side av bilen. Står jeg på venstre, blir det nesten umulig å hoppe inn. Jepp, Asti, lille store rare Astimannen min. Jeg aner virkelig ikke hvordan han har fått deg for seg. Han kommer å gir meg matskåla ca kl 22 hver kveld. Reagerer jeg ikke, får jeg den i hodet, reagerer jeg ikke da heller buser han på meg. Jeg har sluttet å ikke reagere etter å fått den pent i fanget. For å matskål i hodet er vondt...

Nix stamper med foten ved verandadøra når hun må ut. Boffer hun ute så kommer hun ilende til døren rett etterpå *ler* "Ups jeg glemte meg, forte meg inn før jeg blir ropt på"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje!:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje! :P

Aska gjør det også! Men bare hjemme i stuen hos mamma og pappa, da dytter hun under sofaen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde tidvis en del diva-nykker. Hun kunne klage høylytt hvis det lå en ball/leke på sengen hennes oppe i stuen og hun var der alene (hvis vi f.eks var nede). Vi måtte da forstå at hun ikke kunne legge seg der, så lenge det lå noe i sengen hennes. Det falt henne ikke inn at hun kunne ta vekk leken selv, hun ville at VI skulle gjøre det.... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt.

Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... :P

Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset. :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammelt hus og bad med badedør uten lås og bo alene.

Jentene mine dytter opp badedøren for man får aldri kneppet den helt igjen siste hakket. Blaze hun liker ha kontroll på hvor jeg er så hun bare MÅ åpne den og titte inn for å se at jeg faktisk er på do også går hun å legger seg igjen. Jeg bryr meg ikke, men det er gjester som ikke har syntes det er like kult at Blaze skal sjekke om de er på do eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine kommet løpende hver gang han hører posen til hvitosten blir raslet med. Ikke når kjøleskapet blir åpnet eller andre ting taes ut, kun når hvitosten taes ut. Da kommer også katta løpende også får de hver sin bit hvitost :ahappy:

Ellers har Eine lært oss til å åpne badedøra for ham. Han mener det er hans rom og elsker å ligge der inne. Er døra lukket, står han utenfor og piper eller sukker til vi åpner den. Han kan også stille seg stor og brei midt i gangen sånn at det ikke går an å gå forbi ham og han flytter seg meeeget langsomt om vi prøver å komme forbi. Vil jo inn på badet, nemlig! Når han går ut derfra, dytter han opp døra sånn at den blir stående på vidt gap. Så badedøra står bestandig halvåpen eller på vidt gap hos oss. Vi bor i ei lita leilighet, så ser rett inn på badet fra stua. Skikkelig trivelig...

JA, og de gangene jeg går langs veien bortenfor oss, så går vi forbi der hvor Aymee bor og da skal Eine bestandig over veien og dit. Jeg godsnakker med ham og "trøster" ham for at han ikke får hilse på sin kjære Delta akkurat nå, noe som nok ikke akkurat gjør forventningene til stedet mindre.

EDIT: La til noe.

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)
:wub:
Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Det har vi seriøst vurdert her også. Felix (whippeten) er en frysepinn og skal ha det varmest mulig. Han har enda ikke greid å lære seg å få dyna/teppet over seg selv, så her vekkes vi av sutring når teppet har sklidd av...

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Nirm drakk kun av vasken på badet. Han kunne ikke drikke av koppen overhode. Veldig praktisk da vi skulle måle vanninntaket hans, og måtte komme dagen etter og si til dyrlegen at det var umulig... Han hadde jo drukket når han ble ekstremt tørst, men det var jo ikke det vi var ute etter å finne ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Haha, de er så rare, men så sjarmerende disse hundene :wub:

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Hehe, Lily forstår ikke hva som foregår, men løper etter Micro bare for gøy :P Savner dere også gitt, og jeg tror Lily savner bestekompisen Leja også. Hun er hjemme hos mor og far for tiden, og der har hun ingen å leke med :P hehe

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Hehe, kom på noe lignende med Micro :P Han drakk lite vann fra vannskålen, så vi var litt redde for at han fikk i seg for lite væske. Vi begynte derfor å tilby han vann fra glass. Han drakk mye mer da, så han fikk sitt eget glass som stod inne på bordet i stuen. Etter dette så nektet han å drikke fra vannskål, og han ville helst ha helt "ferskt" vann. Dersom noen av de andre hundene hadde drukket av glasset, så ville ikke han drikke av det :P Kan jo ikke drikke andre sitt "bunnsikkel"" må vite :P Det er litt forskjellsbehandling av hundene i hjemmet da. Nå har også Lily vannglass som hun drikker fra, men buhundene må bruke vannskål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De store forventningene til at hunden får dessert etter middagen sin klarer jeg absolutt ikke å skuffe. Straks matskåla er tømt, viser hunden at den virkelig gleder seg til desserten sin på de skjønneste vis :wub: Jeg har ikke hjerte til å slutte med det, og hunden har derfor sikret seg de deiligste hunde-desserter for resten av sitt liv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

:lol: Alt jeg har glemt... Kahlo var også slik, men hun tok saken i egne labber hun da hun var på sitt mest tenåringsdrittbikkjestadie og tok løpefart og støta i laptoplokket så det smalt igjen over fingra mine. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frysne hunder = dekken/genser/dress e.l. som ikke kan dette av :) Varga får også på seg dekken på soverommet om vinteren, når det er kaldt, ellers fryser hun på morgenen (om hun ikke ligger i sengen).

Ingen teite vaner her, tror jeg.. Sånt synes jeg er utrolig irriterende og det er vell derfor det ikke blir noen heller. Jeg kan godt skjemme bort, men faste vaner/uvaner, nei det gidder jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...