Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Haha morsom tråd!

Jeg hadde en hund som alltid lå under bordet når jeg spiste. Derfor når jeg mister mat på gulvet mens jeg spiser ved et bord plukker jeg det ikke opp!! Verken hjemme eller hos venner, tar meg selv på det flere ganger!

Du tuller litt med oss nå, ikke sant? Du mener ikke dette helt bokstavelig. :x:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en skikkelig sær og rar uvane. Gjett hvem som kun går inn i buret om jeg står på høyre side av bilen. Står jeg på venstre, blir det nesten umulig å hoppe inn. Jepp, Asti, lille store rare Astimannen min. Jeg aner virkelig ikke hvordan han har fått deg for seg. Han kommer å gir meg matskåla ca kl 22 hver kveld. Reagerer jeg ikke, får jeg den i hodet, reagerer jeg ikke da heller buser han på meg. Jeg har sluttet å ikke reagere etter å fått den pent i fanget. For å matskål i hodet er vondt...

Nix stamper med foten ved verandadøra når hun må ut. Boffer hun ute så kommer hun ilende til døren rett etterpå *ler* "Ups jeg glemte meg, forte meg inn før jeg blir ropt på"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje!:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje! :P

Aska gjør det også! Men bare hjemme i stuen hos mamma og pappa, da dytter hun under sofaen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde tidvis en del diva-nykker. Hun kunne klage høylytt hvis det lå en ball/leke på sengen hennes oppe i stuen og hun var der alene (hvis vi f.eks var nede). Vi måtte da forstå at hun ikke kunne legge seg der, så lenge det lå noe i sengen hennes. Det falt henne ikke inn at hun kunne ta vekk leken selv, hun ville at VI skulle gjøre det.... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt.

Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... :P

Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset. :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammelt hus og bad med badedør uten lås og bo alene.

Jentene mine dytter opp badedøren for man får aldri kneppet den helt igjen siste hakket. Blaze hun liker ha kontroll på hvor jeg er så hun bare MÅ åpne den og titte inn for å se at jeg faktisk er på do også går hun å legger seg igjen. Jeg bryr meg ikke, men det er gjester som ikke har syntes det er like kult at Blaze skal sjekke om de er på do eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine kommet løpende hver gang han hører posen til hvitosten blir raslet med. Ikke når kjøleskapet blir åpnet eller andre ting taes ut, kun når hvitosten taes ut. Da kommer også katta løpende også får de hver sin bit hvitost :ahappy:

Ellers har Eine lært oss til å åpne badedøra for ham. Han mener det er hans rom og elsker å ligge der inne. Er døra lukket, står han utenfor og piper eller sukker til vi åpner den. Han kan også stille seg stor og brei midt i gangen sånn at det ikke går an å gå forbi ham og han flytter seg meeeget langsomt om vi prøver å komme forbi. Vil jo inn på badet, nemlig! Når han går ut derfra, dytter han opp døra sånn at den blir stående på vidt gap. Så badedøra står bestandig halvåpen eller på vidt gap hos oss. Vi bor i ei lita leilighet, så ser rett inn på badet fra stua. Skikkelig trivelig...

JA, og de gangene jeg går langs veien bortenfor oss, så går vi forbi der hvor Aymee bor og da skal Eine bestandig over veien og dit. Jeg godsnakker med ham og "trøster" ham for at han ikke får hilse på sin kjære Delta akkurat nå, noe som nok ikke akkurat gjør forventningene til stedet mindre.

EDIT: La til noe.

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)
:wub:
Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Det har vi seriøst vurdert her også. Felix (whippeten) er en frysepinn og skal ha det varmest mulig. Han har enda ikke greid å lære seg å få dyna/teppet over seg selv, så her vekkes vi av sutring når teppet har sklidd av...

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Nirm drakk kun av vasken på badet. Han kunne ikke drikke av koppen overhode. Veldig praktisk da vi skulle måle vanninntaket hans, og måtte komme dagen etter og si til dyrlegen at det var umulig... Han hadde jo drukket når han ble ekstremt tørst, men det var jo ikke det vi var ute etter å finne ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Haha, de er så rare, men så sjarmerende disse hundene :wub:

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Hehe, Lily forstår ikke hva som foregår, men løper etter Micro bare for gøy :P Savner dere også gitt, og jeg tror Lily savner bestekompisen Leja også. Hun er hjemme hos mor og far for tiden, og der har hun ingen å leke med :P hehe

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Hehe, kom på noe lignende med Micro :P Han drakk lite vann fra vannskålen, så vi var litt redde for at han fikk i seg for lite væske. Vi begynte derfor å tilby han vann fra glass. Han drakk mye mer da, så han fikk sitt eget glass som stod inne på bordet i stuen. Etter dette så nektet han å drikke fra vannskål, og han ville helst ha helt "ferskt" vann. Dersom noen av de andre hundene hadde drukket av glasset, så ville ikke han drikke av det :P Kan jo ikke drikke andre sitt "bunnsikkel"" må vite :P Det er litt forskjellsbehandling av hundene i hjemmet da. Nå har også Lily vannglass som hun drikker fra, men buhundene må bruke vannskål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De store forventningene til at hunden får dessert etter middagen sin klarer jeg absolutt ikke å skuffe. Straks matskåla er tømt, viser hunden at den virkelig gleder seg til desserten sin på de skjønneste vis :wub: Jeg har ikke hjerte til å slutte med det, og hunden har derfor sikret seg de deiligste hunde-desserter for resten av sitt liv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

:lol: Alt jeg har glemt... Kahlo var også slik, men hun tok saken i egne labber hun da hun var på sitt mest tenåringsdrittbikkjestadie og tok løpefart og støta i laptoplokket så det smalt igjen over fingra mine. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frysne hunder = dekken/genser/dress e.l. som ikke kan dette av :) Varga får også på seg dekken på soverommet om vinteren, når det er kaldt, ellers fryser hun på morgenen (om hun ikke ligger i sengen).

Ingen teite vaner her, tror jeg.. Sånt synes jeg er utrolig irriterende og det er vell derfor det ikke blir noen heller. Jeg kan godt skjemme bort, men faste vaner/uvaner, nei det gidder jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...